Nasjonalt risikobilde nye utfordringer



Like dokumenter
Nasjonalt risikobilde og øvelser

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Å planlegge for beredskap

Sårbarhet og forebygging

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Revisjon av FylkesROS Nordland

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Brannvesenkonferansen

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Enda bedre brannsamarbeid

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Nasjonalt risikobilde

Den kommunale beredskapenfungerer

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

TEMA NasjoNalt risikobilde 2012

Risikoanalyse av skoleskyting

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Nasjonalt risikobilde

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått

RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2011

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Risikostyring på nasjonalt nivå

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Analyser av krisescenarioer

Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

Nasjonalt risikobilde

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Helhetlig ROS i kommunene

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Bortfall av elektrisk kraft

Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011

Utarbeidelse av ny helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

ROS og håndtering av klimarisiko

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

ROS Trøndelag Varmar våtar villar eller tørrar?

Sikkerhetslov og kommuner

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

hvor står vi og hvor går vi?

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Transkript:

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1

Forebygge Redusere sårbarhet Beredskap Håndtere 2

Nasjonalt risikobilde Nasjonalt risikobilde - en systematisering Tenkelige verstefallsscenarioer (lav sannsynlighet høy konsekvens) Sektormyndigheter med fagkompetanse DSB som prosesseier En løpende prosess nasjonalt risikobilde skal utvides og videreutvikles 3

Hensikt Grunnlag for vurderinger av behov for kompetanse og kapasitet i sektorene og på tvers av sektorene Grunnlag for beredskaps- og kontinuitetsplanlegging Grunnlag for øvelser Grunnlag for tilsyn 4

Prosessen i fire trinn Samfunnsverdier Nasjonale og internasjonale utredninger etc. Samfunnsverdier Konsekvenskriterium Trussel- og fareidentifikasjon Møter m/etater, ROS-analyser, tilsyn etc. Liv og helse Natur og miljø 1.1 Dødsfall 1.2 Skader og sykdom 1.3 Fysiske påkjenninger 2.1 Langtidsskader på natur og miljø Risikoanalyser Arbeidsseminar m/ekspertgrupper Økonomi Samfunnsstabilitet 3.1 Finansielle og materielle tap 4.1 Sosial uro 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet Nasjonalt risikobilde DSB Styringsevne og territoriell kontroll 5.1 Svekket nasjonalt styringsevne 5.2 Svekket kontroll over territorium 5

Risikoområder i Nasjonalt risikobilde publisert mars 2011 Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Pandemi Tørke/ energikrise Store ulykker Atomulykke Skipsulykke Farlige stoffer Tilsiktede handlinger Terrorisme Cyberangrep Sikkerhetspolitisk krise 6

Sikkerhetspolitisk krise Pandemi Cyberangrep (finans) Atomulykke Skipskollisjon Terrorangrep Orkan Strømrasjonering Fjellskred Gassutslipp 7

Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise Influensapandemi Atomulykke Storm Cyberangrep - finans Fjellskred Skipskollisjon Terrorangrep Energiknapphet Gassutslipp Sannsynlighet 8

Scenarioer - høsten 2011 Solstorm Vulkanutbrudd askesky/askenedfall Stor ulykke offshore Transportulykke farlige stoffer Stor skogbrann Oppdatert risikobilde vil foreligge 15. mars 2012 9

Scenario/risikoområde Mulig effekt for transportsektoren Atom Terror Skipskollisjon Skred Flom Cyberangrep Industriulykke Pandemi Strømutfall Ekstremvær Solstorm Vulkanutbrudd (Island) Offshoreulykke Ulykke transport farlige stoffer Brann 10 Eventuelt lokale forstyrrelser i fremkommelighet Skader på mennesker og infrastruktur, forstyrrelser i fremkommelighet Skader på mennesker, akutt forurensing, lokale forstyrrelser Skader på mennesker og infrastruktur. Redusert fremkommelighet. Skader på mennesker og infrastruktur. Redusert fremkommelighet. Kan ramme trafikkstyringssystemer, logistikksystemer, internettbaserte tjenester Lokale forstyrrelser i fremkommeligheten Mangel på arbeidskraft både i egen sektor og i sektorer man er avhengig av Kan ramme jernbanen direkte; dessuten trafikkstyringssystemer, logistikksystemer, EKOM, spesielle installasjoner, drivstoffmangel Omfattende skader på infrastruktur, strømutfall, svikt i EKOM Skader på jernbanens infrastruktur, strømutfall, forstyrrelser i satellittbaserte tjenester (navigasjon) og kommunikasjon Forstyrrelser (stopp) i flytrafikken, økt trafikk på vei og jernbane Lokale forstyrrelser Skader på mennesker og infrastruktur, lokale forstyrrelser Skader på mennesker og infrastruktur, lokale forstyrrelser

Trender hva kan vi vente oss mer av? Klimautfordringen (varmere, våtere og kanskje også villere) Sårbarhetsutfordringen Økt avhengighet av EKOM Økt avhengighet av IKT Økt avhengighet av kraftforsyning Just in time: økt avhengighet av forutsigbar transport Mindre grad av aksept for svikt i kritiske samfunnsfunksjoner 11

Klimautfordringen Mer nedbør Varmere Vind? Større og hyppigere lokale regnflommer Økt skredfare Mer snø i høyfjellet Kilde: NOU 2010:10 12

Mer robust kraftforsyning mindre robust samfunn Forsyningssikkerheten er 99,99% og har blitt stadig bedre Likevel ikke mulig å garantere mot langvarige strømbrudd NVE: De som er kritisk avhengig av strøm må sikre seg gjennom alternative løsninger Det som er vunnet gjennom bedre forsyningssikkerhet oppveies av at samfunnet har gjort seg mindre i stand til å klare seg uten strøm EKOM- og IKT særlig problematisk 13

Mobilnettene er ikke beredskapsnett Mobilnettene er bygd ut og designet ut fra kommersielle hensyn Beredskap er i utgangspunktet ikke lønnsomt Mobilnettene er i stor grad avhengig av at kraftnettet fungerer Økende strømavhengighet også for andre typer teletjenester Problemene i Telenors nett i mai/juni 2011 skyldes andre forhold enn svikt i kraftforsyningen 14

IKT de verdier vi ønsker å beskytte, øker [ ] i takt med samfunnsutviklingen og den økende produksjonen av informasjon [ ] truslene mot sikkerhetsgradert og annen skjermingsverdig informasjon er i sterk økning; særlig akselererer [ ] oppfinnsomheten med hensyn til at utvikling av skadevare på IKT-systemer sårbarheter knyttet til IKT-systemer og -prosesser øker, noe som igjen øker mulighetene for at uvedkommende får tilgang til skjermingsverdig informasjon. tiltak for å redusere sårbarheter utvikles ikke i samme takt som utfordringene Kilde NSM 15

IKT-sårbarhet IKT-systemer er i seg selv sårbare. De fleste IKTproblemer skyldes menneskelige og tekniske feil Svikt i kraftforsyningen rammer også IKT Viktig at den enkelte virksomhet jobber systematisk for å redusere sårbarheten og planlegger for å sikre kontinuitet i driften også om primærløsningene svikter 16

Just in time Kostnadspress medfører behov for å redusere lagerhold Lageret befinner seg under veis Utviklingen medfører at sårbarheten i samfunnet øker Brudd i logistikkjedene kan medføre mangel på viktige varer og reservedeler Økte krav til infrastruktureiere Må planlegges for at avbrudd like fullt kan skje 17

Oppsummering Nasjonalt risikobilde felles planleggingsgrunnlag Naturulykker er den største utfordringen Klimaendringer kan forsterke dette ytterligere Viktigste utviklingstrekk for øvrig: Økt avhengighet av kraft, EKOM,IKT og transportinfrastrukturen medfører at samfunnet er mer sårbart enn tidligere Må medføre tydeligere forventninger til infrastrukturetatene Men også tiltak for å styrke redundansen hos de som er avhengig av leveranser 18