Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem



Like dokumenter
Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Legemiddelsamstemming

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Feil i legemiddellister inn og ut av sykehus fører til alvorlige misforståelser

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Legemiddelsamstemming

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge

Sømløs legemiddelhandtering HMR. Fagavdelingen Helse Møre og Romsdal HF

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Prosess for klinisk farmasi

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»

Legemiddelsamstemming. Trine Aag Sykehusfarmasøyt

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge

Prosedyre for legemiddelintervju

Statusrapport Samstemming av legemiddellister

Legemiddelsamstemming mellom fastlege og sykehus

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten

Legemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt

Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

Legemiddelsamstemming Eit tilbakevendande problem i helsetenesta

Englevakt eller trygge hender? - sikker legemiddelbruk i kommunehelsetjenesten

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Englevakt eller trygge hender?

Indikatorer på legemiddelområdet

Revidert tiltakspakke for samstemming av legemiddellister

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019

Englevakt eller trygge hender? - samhandling om sikker legemiddelbehandling

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Samhandling og brukermedvirkning - veien til sikker legemiddelbruk

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger, andre kommunale leger og Akershus universitetssykehus

Mål. Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader. Rett medisin, til rett pasient, til rett tid KORREKT LEGEMIDDELLISTE

Legemiddelsamstemning

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Den kliniske farmasøytens rolle

Tiltak og oppfølging Legemiddelsamstemming ved Sykehuset i Vestfold» Pasientsikkerhetskampanjen november 2011 mai

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN.

Vet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker?

Status pasientsikkerhetsprogrammet

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Rekvirering av legemidler i institusjon

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Farmasøyter i tverrfaglig team - et pasientsikkerhetstiltak- Kristine Lundereng, Klinisk farmasøyt, Sykehusapoteket i Levanger/ Sykehuset Levanger

Englevakt eller trygge hender? - samhandling om legemidler er pasientsikkerhet

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Bruk av kjernejournal ved legemiddelsamstemming ved innkomst i sykehus

Legemiddelhåndtering Hvordan sikre riktig legemiddelbruk? Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. God samhandling mellom leger er avgjørende for trygg pasientbehandling.

Samarbeid for pasienter med Multidose i Hovedstadsområdet

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Epikrise med farmasøytnotat fra St. Olavs Hospital

MEDISINLISTER. Fra PKO prosjekt - - til nasjonal kampanje. Sentral kvalitetsutvalg Vestre Viken HF

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Lukket legemiddelsløyfe

Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

Utvikling gjennom kunnskap

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Multidose -nasjonale faglige råd

Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling?

Fører bruk av en ny prosedyre for legemiddelsamstemming i sykehus til mer nøyaktige legemiddellister?

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Uønskete hendelser ved legemidler til barn Prosjekt i samarbeid med Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus. God samhandling mellom leger er avgjørende for trygg pasientbehandling.

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

E-resept og legemiddelsamstemming - forbedring eller forbannelse?

PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

Transkript:

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid med pasientenskal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk Norsk definisjon - Pasientsikkerhetsprogrammet

Vi snubler i vekslinga.

Vi snubler i vekslinga. Manglende eller uriktig informasjon ved overføring til annet behandlingsledd kan Påføre pasienten unødvendig skade Forsinke riktig diagnostisering og behandling Gi dårligere behandlingsutfall Forlenge opphold i sykehus Gi dårligere oppfølging etter opphold i sykehus

Risiko knyttet til bruk av legemidler

Uoverenstemmelser i legemiddellister, funn i nord. 60 80 % av legemiddellistene inneholdt minst 1 utilsiktet uoverenstemmelse Hyppige uoverenstemmelser: Bruker andre legemidler i tillegg Legemiddel ikke lenger i bruk Feil legemiddelform, dose, styrke

Eksempel Aktuelt: PCI etter hjerteinfarkt På kurve v/innkomst Pasient oppgir Legekontor oppgir ASA 75 mg x1 Pantoprazol 40 mg x1 ASA75 mg x1 Simvastatin 40 mg x 1 Simvastatin 20 mgx 1 Finasterid5 mg x1 Finasterid5 mg x1 Finasterid5 mg x 1 Metoprololdepot 25 mg x 1 Pasienten oppgir «lite behov» som grunn for autoseponering

«Heismirakelet» En usikker legemiddelliste i mottaket er blitt sann i heisen opp til sengeposten.

«Taxi-mirakelet» En usikker legemiddelliste fra sykehuset er blitt sann i taxien hjem

1. Utarbeide og følge opp legemiddelanamnese ved innleggelse i sykehus/polikliniske behandlinger 2. Alle pasienter skal ha en samstemt og oppdatert legemiddelliste 3. Oppdatert og samstemt legemiddelliste i epikrisen. 4. Oppdatert og samstemt legemiddelliste i hånda ved utskrivning og etter poliklinisk konsultasjon hvor legemiddelbehandlingen har blitt endret. INN MELLOM UT

SamStem - regional innføring av legemiddelsamstemming Sykehusapotek Nord koordinerer og tilrettelegger Nettverkverksbygging Erfaringsutveksling Utveksler materiale og resultater Tverrfaglig Sykepleiere, leger, farmasøyter og merkantilt personale IMM (integrated medicine managment) evidence-basert metode Måle effekt av innføringen av tiltaket Innspill til tilgrensende prosjekter og tiltak

Mål -SamStem Regional standard og felles prosedyreverk Varig forbedring som gir økt kvalitet og pasientsikkerhet ved overføring av legemiddelinformasjon

Standardisere og forbedre Hvordan? a) Prosedyre og opplæringen i opptak av legemiddelanamnese Inkludere samstemming mellom minst 2 kilder innen 24 timer og dokumentere dette. b) Prosedyre for legemiddelinformasjon til pasient ved utskrivning. c) Forbedre standard for legemiddellista i epikrise (legemiddelepikrisen)

Legemiddellistesamstemming ved HLSH Adekvate pasienter som selv håndterer deres legemidler Snakke med pasienten, utføre et systematisk legemiddelintervju Be pasienten om å vise frem legemidlene sine, resepter, lister el. lign. og fortelle hva han/hun tar og hvorfor Hjemmeboendepasienter som ikkeer i stand til å gjennomføre et intervju Pårørende Legemiddelliste fra praktiserende lege Apotek Pasienter med multidose Ordinasjonskort Pasienter med bistand fra kommunehelsetjenesten (KHT) Legemiddelkurve (ofte fra Profil) fra hjemmesykepleie / sykehjem

Medikamentavsnitt i epikrisen Legemiddellisten ved innleggelsen bygger på bekreftet liste fra fastlegenog samtale med pasient. Begrunnelse for endringer under oppholdet: Warfariner innført pga. kronisk atrieflimmer med CHA2DS2VASc: 3 Kilder for samstemming Simvastatinøkt fra 20 til 40mg pga. LDL>2,0 og kjent koronarsykdom. Furosemider seponert pga. usikker indikasjon. SNEKS Legemiddelnavn Legemidler i bruk ved utskrivelse: Faste legemidler Cozaar(Losartan) 50mg. Generisk 1 tablett morgen. navn Blodtrykksmedisin. SOM FØR Selo-Zok(Metoprololdepot) 100mg. 1 tablett morgen. Hjertemedisin. SOM FØR Marevan(Warfarin) Legemiddelform 2,5mg. Følg eget dosekort. Forebygger blodpropp. NY Simvastatin40mg. 1 tablett kveld. Kolesterolsenkende. ENDRET Styrke Dosering Indikasjon Legemidler til særlig oppføling Legemidler ved behov Imovane(Zopiclone) 5mg. 1 tablett kveld ved behov. Sovemedisin. SOM FØR Avsluttede legemidler Furix(Furosemid) 20mg. 1 tablett morgen. Vanndrivende. SLUTT Oppfølging av legemidler: Marevandoseres i hhtinr-verdi(mål 2,5 (2,0-3,0)).

Innføre SNEKS som standard i legemiddelepikrisen S = SOM FØR N = NY E = ENDRET K = KUR S = SLUTT

Grønn huskeliste

HUSK å spørre pasienten etter legemiddelliste!

Å rydde i informasjonsfloka.. Generisk ordinering E-resept Elektroniske meldinger medisinkort E-kurve En pasient en journal Tjenesteavtaler

Orden i sysakene

Erfaringer fra SamStem Tverrfaglig samarbeid gir merverdi til tiltaket Gevinst med regionalt samarbeid -Like prosedyrer -Bruker hverandres erfaringer -Felles kultur og forståelse for problematikken -Samlet innspill til andre tilgrensende tiltak.

Identifiserte risikoer 1. Manglende lederforankring Ikke sette av ressurser Fravær av varig kulturendring 2. Manglende tverrfaglig samarbeid 3. Manglende systemer for overføring av informasjon 4. Manglende oppfølging av tiltaket i kommunene

Identifiserte risikoer

Oppsummert

Oppsummert