GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1
Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som viser hvordan kommunene kan oppfylle kravene i Sivilbeskyttelsesloven og forskriften om kommunal beredskapsplikt. Det er ganske detaljerte krav og vil kreve en annen måte å jobbe med analysen enn tidligere. DSB: Kommuneundersøkelsen 2014 2
Forskriftens minimumskrav Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter hendelsen har inntruffet Behovet for befolkningsvarsling og evakuering Dessuten skal analysen være forankret i kommunestyret, og relevante offentlige og private aktører skal være invitert med i arbeidet. Det er også krav vedr oppfølgingstiltak. 3
Kommunens overordnete ROS har sett slik ut i mange kommuner: 4
Helhetlig ROS har fokus på hendelser - store hendelser Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser Uønskede hendelser som berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Hensikten er at kommunen skal se på: Klarer vi å håndtere dette? Hva kan vi gjøre for hindre at det skjer, eller redusere konsekvensene hvis det skjer? 5
Og komplekse hendelser Det er de komplekse hendelsene som setter kommunen på de største prøvene. En del av hendelsene som analyseres, bør derfor omfatte kjeder av hendelser. Storm Svikt i renseanlegg Utbrudd av sykdom Utfall av strømforsyning Forurenset drikkevann 6
Vi anbefaler at man blir ganske konkret Hvis man skal analysere kvikkleireskred, så bør man se på hvor i kommunen vil et kvikkleireskred ha store konsekvenser og lage en beskrivelse ut fra dette. For eksempel: Et boligområde Om natta, folk er hjemme og blir tatt av raset, flere omkomne Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette. (Man kan også gjøre analysen på kvikkleireskred generelt) 7
Konsekvensvurderinger (Mat, vann, varme, trygghet) 8
9
Når man blir så konkret, blir GIS et viktig hjelpemiddel Både til å velge hendelse og til å analysere hendelsen. I eksemplet foran: Hvor har kommunen fareområder for kvikkleireskred? Hvor går viktig infrastruktur gjennom eller nedenfor disse fareområdene? Flere eksempler: Tankbil med farlige stoffer velter og det skjer utslipp. Se på temakart trafikkulykker: Hvor er det ofte ulykker, altså økt sannsynlighet for at dette kan skje? Hvor kan det få særlig store konsekvenser? Drikkevannskilder, overflatevann eller brønner? Vassdrag? Spesielle naturmiljøer? Storbrann konsekvenser for kulturminner, viktige samfunnsfunksjoner, befolkning som rammes 10
GIS og temakart kan bidra med: Årsak 1 Sannsynlighetsreduserende barrierer Velge hendelser Konsekvensreduserende barrierer Vurdere konsekvenser Konsekvens 1 Årsak 2 Årsak 3 Uønsket hendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Årsak 4 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Konsekvens 4 Dessuten: Sannsynlighet for hendelsen Usikkerhet 11
Viktige kartdata Naturfarer Aktsomhetskart og faresonekart for skred og flom Kvartærgeologiske kart, marin grense Terrengmodeller Faresonekartene inneholder sannsynlighet 12
Viktige kartdata 2 Anlegg med farlig stoff (fare) Trafikkulykkesdata (fare, sannsynlighet) Data om infrastruktur (strøm, vann følgehendelser, blir kritiske samfunnsfunksjoner berørt) 13
Viktige kartdata 3 konsekvenser Befolkningsdata (SSB) Fredete og verneverdige kulturminner (Riksantikvaren) Fredet og verdifull natur (Miljødirektoratet) 14
Kommunebeskrivelse DSB anbefaler at i tillegg til analysene av hendelser, bør prosjekt ROS-analyse lage en kommunebeskrivelse som gir en oversikt over kjent risiko og sårbarhet i kommunen og andre forhold som er viktige i forhold til samfunnssikkerhet. Temakart vil være en viktig kilde til kommunebeskrivelsen, og det er naturlig å illustrere kommunebeskrivelsen med temakart, evt. henvise til kart på internett. 15
Forholdet til ROS i arealplanlegging Kommunebeskrivelsen vil være interessant også i forhold til arealplanleggingen. Analysene av hendelsene vil trolig vise behov for tiltak som må følges opp i prosesser etter PBL. 16