FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018
Program: 09.00 09.10 Åpning v/ Lisbeth Bakkevig, leder NordR 09.10 11.30 Fra data om skolen til pedagogisk praksis v/ Lars Myhr - Forståelse av data om skolens virksomhet - Forutsetninger for bruk av kartleggingsresultater 11.30 12.30 Lunsj 12.30-13.30 Fra data om skolen. fortsetter - Pedagogisk analyse 13.30 14.30 Arbeid kommune- og skolevis - oppgave med pedagogisk analyse 14.30 15.00 Oppsummering og avslutning
Learning & motivation (Niemiec & Ryan, 2009) Autonomy & effort Relatedness & engagement Competence
Raise the bars, close the gaps? Hva skal til for at den lærende reduserer gapet? (Sadler 1989, Bærenholdt & Christensen 2018) Han må kjenne målet Han må kunne vurdere sitt nåværende nivå i forhold til målet Han må ha en vilje og evne til å velge en handling som bringer ham nærmere målet
Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Kultur for læring i Hedmark - overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns- og arbeidsliv. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater og andre data skal brukes aktivt for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner har et nærmere og mer forpliktende samarbeid. SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)
Koherens i forbedringsarbeid Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning
BEGREPET DATA
To nødvendige typer av data Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand. Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i skolen.
Data = systematisert informasjon om skolens virksomhet Gjennomføring i vgo, grunnskolepoeng Kartleggingsresultater som nasjonale prøver, elevundersøkelsen Tester tilknyttet språkutvikling, sosiale ferdigheter, lesing, skriving, regning osv.. Spørreskjema innenfor aktuelle områder Fraværsprotokoll Observasjon og bruk av video Vurderingsarbeid i skolen Samtale med ansatte, elever og foreldre Ulike nivå av data for ulike nivå (kommune, skole, individ)
Gjennomføringsgrad vgo 74 72 70 68 66 Landet Hedmark 64 62 2001 kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull 2010 kull
Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Bruk av data (Bernhardt 2013) Målsetting Datainnsamling Kunnskapsinformerte beslutninger Analyse av data
Sektormålene Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring
Refleksjonsoppgave Hvilke data har dere knyttet til de sentrale målsettingene for skolen? Hvordan vil fagfornyelsen påvirke skolens behov for data?
TOLKNING OG FORSTÅELSE AV KVANTITATIVE DATA
Forskjeller mellom elever, klasser, skoler, kommuner osv. Forskjeller uttrykt i standardavvik er: Gjennomsnitt gruppe A gjennomsnitt gruppe B Gjennomsnittlig standardavvik (vektet) Ved å uttrykke forskjeller uttrykt i standardavvik får vi et standardisert uttrykt for den reelle forskjellen mellom to grupper eller to målinger Vi kan også bruke andre typer skalaer for å uttrykke dette. I PISA beregnes snittet alltid til 500 poeng og ett standardavvik er lik 100 poeng.
4,1-4,2 = - 0,12 SD 0,8
PISA / KFL: Nasjonale prøver: 400 500 600 40 50 60
PISA 2015 Land Naturfag Matematikk Lesing Finland 531 511 526 Danmark 502 511 500 Norge 498 502 513 Sverige 493 494 500 Norge 498 Finland 531= -33 (-0,33 SD)
Norge og Finland, naturfag
44à54=10 10 = 1 SD 10
Samme kommune, to årskull
Hva er en stor og liten forskjell? Kravene til størrelsen på en forskjell eller endring er av avhengig av hva vi måler, hvor stort utvalget er og hva slag type intervensjon vi snakker. Dette gjør at innenfor noen områder er selv små forskjeller er viktig og betydelige for de det angår. I læring i skolefag utgjør en framgang på ca. 0,4 standardavvik ett skoleår.
Skolefaglige prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå Utd. nivå Snitt skolefag Cohens d mor Grunnskole 3,49 * Yrkesfag 3,83 Allmennfag 3,93 1 3 år høyere utd. 4,16 Mer enn 3 år høyere utd. 4,36 * Sum 4,12 0,82
Elever av foreldre med lav og høy utdanning
Progresjon mellom to prøvetidspunkt
FORUTSETNINGER FOR BRUK AV KARTLEGGINGSRESULTATER
Accountability (regnskapsplikt) bidrar positivt eller negativt regulert av skolens kapasitet til forbedring. (Hargreaves & Fullan 2012)
Organisasjonslæring Organisatorisk læring oppstår når individer i en organisasjon møter en problematisk situasjon - og utforsker den på vegne av organisasjonen Bente Elkjær (2012) Eksempelet er ikke bare det viktigste, når man skal påvirke andre, det er det eneste - som virker. DuFour m.fl (2016, s. 253)
Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)
Lav psykologisk trygghet i teamene, mye overflateprat Lærerne har ikke kompetanse på anvendelse av elevresultater To trinnteam driver lite systematisk oppfølging av elevresultater Lærerne erfarer at elevresultater kobles til straff/belønning Ledelsen modellerer ikke oppfølging av elevresultater Ikke klare eksplisitte forventninger fra ledelsen
Refleksjonsoppgave Ta utgangspunkt i situasjoner hvor dere møtes som ledere og drøfter / reflekterer over kvaliteten i skolen. 1. I hvilken grad snakker dere om deres egen lederpraksis? 2. Hvilke faktorer hjelper dere til å fokusere på egen lederpraksis? Det kan være lurt å se etter forskjeller mellom ulike situasjoner
Dårlig forberedt prøvesituasjon Utfordrende skoleår for skolens administrasjon X skole har svak utvikling NP regning fra 8. til 9. trinn Elevene yter lite fordi de opplever at prøven ikke teller i vurdering Ustabil lærersituasjon Liten sammenheng mellom temaer/emner i undervisningen og NP
Forskningsbasert kunnskap og data om skolen Forskningsbasert kunnskap Sterk Ideelt for endring og forbedring Data om egen skole Svak Sterk Svak
Elevinvolveri ng krever tid Manglende kunnskap hos lærerne om formelle krav til vurderingsarbeidet Dokumentasjonskrav Vanskelig å endre gamle tradisjoner vedr. elevinvolvering U-skolene har lav score på elevdeltakelse i vurderingsarbeidet? Liten variasjon i vurderingsfor mer Manglende strategier hos læreren
STRATEGI OG TILTAKSDEL 5. Utvikling av strategier og tiltak Opprettholdende faktorer Manglende strategier hos læreren Liten variasjon i vurderingsformer Pedagogiske tiltak/strategier Kompetanseheving på vurderingsarbeid og læringsstrategier Forskningsmessig grunnlag Timperley & Hattie, «The power of feedback» (2007) Manglende kunnskap hos lærerne om formelle krav til vurderingsarbeidet Opplæring på regelverket Lærere oppfyller formelle krav som ikke finnes (NTNU 2016) Elevinvolvering krever tid Drøfte behov for felles VFL- plan med barneskolene Allen & Pianta, lærere bør i større grad jobbe med felles strategier (2008)
6. Implementering av valgte tiltak Tiltak Strategi for implementering Kompetanseheving på vurderingsarbeid og læringsstrategier Profesjonelle læringsfellesskap - fagtekst med refleksjonsoppgaver - krav til utprøving - kollegaobservasjoner Drøfte behov for felles VFL- plan med barneskolene Vi melder inn felles VFL-plan som faglig tema i ledernettverket i kretsen. Opplæring på regelverket 2 faglige økter i fellestid med repetisjon fra tidligere opplæring. Gi drøftingsoppgaver som retter seg mot hva vi faktisk gjør, for eksempel hva vi bør slutte med.
Problemformulering Hvordan henger det sammen at det er relativt høy score på sentrale læringsmiljøfaktorer og relativt dårlige skoleresultater (nasjonale prøver og grunnskolepoeng)? Hvilke opprettholdende faktorer hemmer en god utvikling?
Pedagogisk samarbeid fungerer ikke godt nok (dårlig score på kartlegging KFL og ståstedsanalyse) Foreldrenes rolle i barnas læring? Høy score på læringsmiljø og dårlige resultater Fragmentert / ikke helhetlig og forpliktende leseopplæring Uklare rolleforventninge r for det pedagogiske samarbeidet. Mistillit til ledelsen?
Opprettholdende faktorer Pedagogiske tiltak/strategier Forskningsmessig grunnlag Uklare rolleforventninger; (skoleledelse trinnledelse - lærer) for det pedagogiske samarbeidet. Mistillit til ledelsen? Pedagogisk samarbeid og utviklingsarbeid fungerer ikke godt nok (dårlig score på kartlegging KFL og ståstedsanalyse) Fragmentert / ikke helhetlig og forpliktende leseopplæring Foreldrenes rolle i barnas læring? Holdning til skolearbeid ikke bestandig første prioritet? Evaluere skolens organisering ansvar og oppgaver i det pedagogiske samarbeidet - observasjon, - veiledning - utvikling Evaluere og vurdere de ulike faste møtefora for pedagogisk samarbeid og effekten av dette -Trinnmøter -Stortrinnsmøter -Fellesmøter (alle) -Fagseksjoner Starte opp arbeid med å utvikle en helhetlig leseplan for alle elever (fra barnehage - >10. trinn) Øke engasjementet gjennom å styrke relasjoner mellom lærerne og foreldrene Reflektere sammen om hvordan skole og hjem kan styrke lesing V. Robinson (Elevsentrert ledelse) Heargreaves (balkanisering) Fullan Robinson Robinson / Pianta Nordahl: Skole-hjem
Pedagogisk analyse R Overordnede målsettinger E Innhenting av data/informasjon V Problemformulering I Analyse av opprettholdende faktorer ----------------------------------------------------- D Utvikling av strategier og tiltak E Gjennomføring av valgte tiltak R Evaluering E
Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Organisasjon Utfordring Ledelse Pedagogisk praksis
Oppgave pedagogisk analyse (Skolevis) Oppgaven løses skolevis Ta utgangspunkt i skolens datagrunnlag (elevundersøkelsen / nasjonale prøver / medarbeidersamtaler...) Lag en problemformulering Lag en analyse av problemformuleringen med opprettholdende faktorer. Bruk perspektivene ledelse, organisasjon og læringsmiljø/læringsledelse. En faktor i hvert perspektiv Lag ett tiltak for hver opprettholdende faktor Begrunn både analysen og tiltakene i «krysset»
Datainformerte samtaler (Earl & Timperley, 2009) Relasjoner basert på respekt og utfordringer Bruk av relevante data En undersøkende innstilling
Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap (DuFour 2016) Felles og delte visjoner og verdier - en retning Gjensidig støtte og tillitt mellom lærere En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap Fokus på lærernes vekst og profesjonelle utvikling Fokus på å forbedre elevers læring og utvikling En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon og der det er avsatt tid