Gjennomføringsmodeller i områder med flere utbyggere/grunneiere. Drammen

Like dokumenter
SAMSPILL OG UTVIKLING

Hvordan få det til? Jan Willy Føreland

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

Praktisk bruk av utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtale felt B5 og B6.5. Formannskapet

OMRÅDEUTVIKLING OG SAMARBEID. Jan Willy Føreland Husbanken

Utbyggingsmodeller og eiendomsstruktur

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

Utvikling av Levanger havn. Jan Willy Føreland Levanger

SAKSFRAMLEGG. Sigdal kommune gjør vedtak etter plan og bygningslovens 17-2 om innføring av utbyggingsavtaler for områder og formål angitt nedenfor.

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN

Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

DEN GODE PLANPROSESSEN. (med et par eksempler)

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim

Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samplan for rådmenn Gardermoen

Grunnleggende om utbyggingsavtaler

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 15/1908 UTBYGGINGSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samplan for rådmenn , Oslo

Bruk av utbyggingsavtaler som verktøy

Gjennomføringsmodellen agenda

Utbyggingsavtaler sett fra utbyggers ståsted

Arild Øien, Oppegård kommune - Jeg er leder av en tverrfaglig planavdeling i Oppegård som heter samfunnsutvikling. Jeg har blant annet jobbet med

Føyka Elvely og Drengsrud idrettspark Formannskapet 6. februar 2018

PARTER. Denne utbyggingsavtalen gjelder mellom Mandal kommune, org nr (heretter kommunen)

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert ) XX

Hvilke tiltak reiser spørsmål om fordeling i forhold til utbyggingsavtaler

Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER

Tor Harald Tusvik

Fana, gnr. 13 m.fl.. Områdeplan Paradis, arealplan-id Mindre endring vedrørende rekkefølgebestemmelsene

SAKSFRAMLEGG. Vedlegg i saken: Utbyggingsavtale Vedlegg 1 kart som viser område som inngår i utbyggingsavtalen Opsjonsavtale Blåfjell boligfelt

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: RAMMER FOR UTBYGGINGSAVTALER 1. GANGS BEHANDLING

Byutvikling gjennomføring og grunneiersamarbeid

Verdipotensialet i den kommunale boligmassen. hva gjør vi med det?

Utbyggingsavtaler. Trondheim 7. Februar 2017

Utbyggingsavtale Vikersund sentrum nord

Utbyggingsavtaler. Plankonferansen i Troms 27. april Fredrik Holth

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert ) FURUÅSEN, GNR. 10, BNR. 4 OG 28 Plan kl

Hvordan er Oslo kommunes praksis for utbyggingsavtaler? Frokostmøte Tekna Eiendoms- og byfornyelsesetaten v/ Margrethe Pran

Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: RAMMER FOR UTBYGGINGSAVTALER SLUTTBEHANDLING

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER.

Arthur Wøhni er utdannet jordskiftekandidat/arealplanlegger fra NLH-Ås (nå NMBU) i Har arbeidet som arealplanlegger i Nordland fylkes og Bodø

Gjennomføring av byutvikling i områder med mange grunneiere erfaringer fra Oslo

Ståle Øvrebø rådgiver/jurist

Utbyggingsavtaler. Hva kan avtales og hvordan fungerer dette i større utbyggingsområder? Lagdommer Irene Sogn

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009)

Utbyggingsavtale Vikersund sentrum nord Utkast, datert

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Forutsigbarhetsvedtak i Tydal kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 15/1909 SELSKAPSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD UTVIKLING AS

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune

Utvalg for tekniske saker sak 2/09 Formannskapet sak 20/09

Reglene om utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner/advokat Geir Frøholm og senioradvokat Eirik

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget /15 Kommunestyret /15

UTBYGGINGSAVTALE Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen.

Utbyggingsavtale Rollag kommune Reguleringsplan.

Planlegging og gjennomføring

Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler

UTBYGGINGSAVTALE FOR TRØYM SENTRUM

UTBYGGINGSAVTALEFOR FRITIDSBEBEBYGGELSE. ReguleringsplanSinnesliateigl. Floen Sandne ole»bakke@yahoo.com

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Ståle Undheim Rådgiver innen regionalplanlegging Rogaland fylkeskommune Leder i NKF plansak

Områdemodeller Del I. hensikt, bruk og erfaringer

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

16/15 Regnskap T1 og prognose 2015

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 220 L80 Arkivsaksnr.: 16/321-1 Klageadgang: Nei

11. MARS 2019 BESKRIVELSE AV TILTAK OG BEREGING AV KOSTNADER VEDLEGG 2

UTBYGGINGSAVTALE. for FJELLSTUA PÅ LØVE I TJØLLING

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Arbeidsutvalget Moss og Rygge /19 Fellesnemnd Moss og Rygge /19

Områdemodeller og praktisk gjennomføring.

SAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret

Hvordan henger utbyggingsavtale, plan og planprosess sammen?

Forslag til utbyggingsavtale for Frogner Sentrum

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/1037

Områdemodeller for finansiering av felles infrastruktur

Utbyggingsavtaler i. Lørenskog kommune. Lørenskog kommune. Isabel Arntzen DATO

Utbyggingsavtaler mellom Skedsmo kommune og utbyggere

Fortetting og transformasjon muligheter og utfordringer med bakgrunn i EVA-plan

Utbyggingsavtaler. muligheter og utfordringer for privat part Heimdal Eiendom AS

Utbyggingsavtale for Nedre Malmø Informasjon for bystyret Nils Olav Berge

UTBYGGINGSAVTA LE FOR NYTT KJØPESENTER - ØRNES SENTRUM. mellom. Ørnes Handelseiendom (Utbygger) og. Meløy kommune (Kommunen)

OVERORDNET UTBYGGINGSAVTALE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN GYSTADMARKA- OFFENTLIG HØRING

Fagerstrand. Områdeplan. Gisle R. Totland, Fagsjef plan og miljø

Hva er en utbyggingsavtale?

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Planlegging og gjennomføring

UTBYGGINGSAVTALE. 1 PARTER Mellom Gjerdrum kommune Org.nr Postboks Gjerdrum

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunalutvalg for næringsutvikling, teknikk og miljø /07 Kommunestyret /07

LINDESNES KOMMUNE UTBYGGINGSAVTALE FOR HØLLEBUKTA VEST GNR 152, BNR 83

UTBYGGINGSAVTALE. 1.2 Geografisk avgrensing Avtala omfattar areal vist på vedlagt kart, datert , ihht. vedlegg 2.

Utbyggingsavtale som strategisk virkemiddel

Transkript:

Gjennomføringsmodeller i områder med flere utbyggere/grunneiere Drammen 11.09.06

Praktiske eksempler: Tangen Kr.sand kommune Sørbø Hove Sandnes kommune Reiselivs- /Skiheisområdet Hemsedal kommune

Generelt utgangspunkt Rekkefølgebestemmelser, koblet til krav om utbyggingsavtale, stiller ofte krav om vesentlige infrastrukturtiltak som den enkelte ikke kan bære alene (planene må være gjennomførbare) Ofte utbyggere med ulike interesser og ulike økonomiske forutsetninger

TANGEN KRISTIANSAND

Tangen kort om prosjektet Opprinnelig kommunale arealer med vesentlige verdi og stor politisk fokus Krevende prosjektøkonomi Gjennomføringen er avgjørende Utgjør en hel bydel

Tangen kort om prosjektet 98 daa sentralt og attraktivt beliggende ca 90% av tomtegrunnen eid av kommunen Ønskelig transformasjon fra slitent næringsareal til moderne bydel med bolig/næring Kommunalt initiativ i 1994 overfor eiere, festere og leietakere om å organisere seg for å utarbeide felles reguleringsplan samt finne frem en gjennomføringsmodell for området Reguleringsplan vedtatt 2004

Tangen forutsetninger i planen Totalt 135.000 m² BRA hvorav 71.500 m² til bolig (ca. 750 boliger) og resten til næring og offentlige formål, bl.a en videregående skole Vesentlig infrastruktur, bl.a. ny adkomst og strandpromenade, regulert i detaljerte rekkefølgebestemmelser knyttet til oppstart av det enkelte delfelt og definerte volumer

Tangen prosess/organisering Eiere, festere og leietakere stiftet Tangen Utviklingsselskap AS (TUAS) i 1998 med formål om å utarbeide felles reguleringsplan for hele området p.t 12 aksjonærer Aksjesits med utgangspunkt i eksisterende rettigheter i området (m² grunnareal som omforent fellesnevner) Aksjekapital ved etableringen fastsatt ihht. budsjettert andel (50%) av planleggingskostnadene Kr. 1 mill senere økt til Kr. 2 mill og deretter til 6 mill

Tangen prosess/organisering Parallellt med oppstart reg.plan startet prosessen med utarbeidelse av gjennomføringsmodell og samarbeidsavtale TUAS/KK TUAS ble gitt en sentral rolle i den fremtidige gjennomføringen av planen Kommunen klar på at man ikke ønsket å delta i selskapet kun kostnadsfordeling på planarbeidet 50/50 med TUAS Kommunen tok tidlig et valg om at man ønsket å realisere verdiene og ikke delta i den senere utbyggingen

Tangen prosess/organisering Risikoen i planfasen begrenset gjennom klausul om refusjon av plankostnadene TUAS ble på gitte betingelser gitt rett til kjøp av kommunens eiendommer til markedspris. Offentlig takst basert på vedtatt plan, ref. reglene om salg av offentlig eiendom (statstøtte) Forutsetning om parallell salgsavtale og utbyggingsavtale TUAS etablerte avtaler om bidrag til infrastruktur fra private

Tangen prosess/organisering Vurdering gjennomfmod. Avklaring samarb. avtale Avtaleutkast Takst Aksjefordeling i TUAS Avklaring av heftelser og festeavtaler Endelig beslutning om gj.førings. mod Politisk behandling av gjennomføringsmodell og forutsetninger Endelig Reg.plan Off. takst Salgsavt. Utbygg. avtale Avtaler bidrag Infrastr.

Tangen status september 2006 Samtlige kommunale eiendommer kjøpt til takst 185 MNOK Salgsavtale og utbyggingsavtale inngått/vedtatt TUAS har alt ansvar for den videre realisering og gjennomføring, dvs. infrastruktur, bebyggelsesplaner, utvikling og salg Risikoavlastning skjedd gjennom salg av delfelt, bla også til offentlige formål Selskap med stort potensiale attraktive eiendommer Privat delfelt utviklet og solgt - byggestart juli 06

Tangen status september 2006 Første delprosjekt til realisering Bystranda Aveny:

Sørbø Hove - Sandnes

Sørbø Hove kort om prosjektet Ca 700 daa tradisjonelt utbyggingsområde like utenfor Sandnes Forutsatt volum i størrelsesorden 900 boliger Reguleringsplan (flateplan) for søndre del klar høsten 2006 Privat initiativ til regulering og arbeidsfellesskap Utbyggingsfellesskap kommunen/private for gjennomføring av hovedanlegg/fellesanlegg Vesentlige infrastrukturtiltak og krav om utbyggingsavtale Opsjonsavtaler på grunnen

Sørbø Hove prosess/organisering Partene: Sandnes tomteselskap AS (heleid kommunalt selskap) 36% Block Watne 16% Klepphus 16% Kruse Smith 16% Optimera 16% Arbeider ihht. en samarbeidsavtale med fordeling/refusjon av direkte kostnader frem til endelige forutsetninger og risiko (i hovedsak reguleringsplan og utbyggingsavtale) er avdekket og grunnerverv skjer.

Sørbø Hove prosess/organisering Fase/ aktivitet Samarbeidsavt. mellom utbyggerne opsjonsavtaler grunn Regulering flateplan Etablering av selskapet Forhandling utbyggingsavt Binding av Partene Samarbeidsavtale Aksjonæravt. Utførende enhet Styringsgruppe (prosjektgruppe) Styret

Sørbø Hove prosess/organisering Tomteselskapet invitert inn for å ha en sterkere link til kommunen og et bedre samarbeid Tomteselskapet ivaretar kommunens boligpolitikk ihht vedtektene for selskapet (men har som AS selvsagt også et kommersielt motiv) Arbeidsfellesskapet fremforhandler utbyggingsavtale med Sandnes kommune som kommune (ryddig forhold utb.avt/reg.myndighet)

Sørbø Hove prosess/organisering Utbyggingsselskapet skal stå for gjennomføring av hovedanlegg/fellesanlegg og selger deretter delfelt til egne aksjonærer (fordeling av risiko). Den enkelte aksjonær står for bebyggelsesplan og utbygging av det enkelte delfelt Modellen benyttet med suksé i flere større prosjekter i regionen

Reiselivs-/skiheisområdet i Hemsedal

Hemsedal kort om prosjektet Flere grunneiere og utbyggere innenfor et avgrenset geografisk område Til dels svært ulike interesser blant utbyggerne/grunneierne Vesentlige infrastrukturtiltak nødvendig for gjennomføringen Reguleringsplaner i området i ulike faser Rekkefølgebestemmelser forankret i kommuneplanen Totalt potensiale i området i størrelsesorden 100.000 m²

Avgrensning av området/utb.avtale

Formelle rammer for utbyggingen av reiselivsområdet - rekkefølgebest. Tiltak Kryss Skiheisveien og RV 52 Gangvei fra Trøim til Hemsedal Skisenter Hjemmel Kommuneplanen vedtatt 11.09.03 Reg.plan for Totten Utvikling I, 06.05.04 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Kommuneplanen vedtatt 11.09.03 Reg.plan for Totten Utvikling I, 06.05.04 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Kriterie/Innslagspunkt Tiltaket utført før utbygging av nye reiselivsområder Utbedret før tiltak i området B6 (tomtene 9 13) ihht. PBL 93 første ledd bokstav a og h. 60.000 m ² BRA Tiltaket utført før utbygging av nye reiselivsområder Opparbeides før tiltak i området B6 (tomtene 9 13) ihht. PBL 93 første leidd bokstav a og h. 30.000 m ² BRA

Formelle rammer for utbyggingen av reiselivsområdet - rekkefølgebest. Tiltak Tilkomst fra Rv 52 til området FR8 og P1 (parkering i sentrum) Gangvei Trøim til ny nedfart/dalstasjon Nytt vannverk TUV Vann og avløpsledning fra TUV Hjemmel Kommuneplanen vedtatt 11.09.03 Reg.plan for Totten Utvikling I, 06.05.04 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Kommuneplanen vedtatt 11.09.03 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Kriterie/Innslagspunkt Utbygging av nye reiselivsområder Opparbeides før tiltak i området B6 (tomtene 9-13) ihht. PBL 93 første leidd bokstav a og h. 85.000 m ² BRA Etablert før utbygging av ny nedfart 67

Formelle rammer for utbyggingen av reiselivsområdet - rekkefølgebest. Tiltak Omlegging kraftledning Hjemmel Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Kriterie/ Innslagspunkt Kraftledningen skal være lagt om før det kan gis løyve ihht. 93 Trafikkanalyse Vegutredning Avbøtende tiltak og avviklingsmessige tiltak Trøim sentrum og strekningen Trøim sentrum kryss fjellandsbyen Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 Reg.plan Hemsedal Fjellandsby, 06.02.03 3000 senger 3000 senger 3000 senger

Oversikt over tiltak omfattet av utb.avtale

Hvordan sikre gjennomføring av tiltakene? Utbyggerne organiserer seg som en part - HIAS Utbyggingsavtale mellom kommunen og HIAS HIAS ansvarlig for bakenforliggende avtaler med den enkelte utbygger/grunneier Forutsigbarhet, godt samarbeid og felles forståelse med kommunen nødvendig

Forslag til organisering av HIAS Utbygger/grunneier Utbygger/grunneier Utbygger/grunneier Utbygger/grunneier kun som bidragsyter Hemsedal Infrastruktur AS (HIAS) Utbyggingsavtale med Hemsedal kommune

Forholdet HIAS - utbyggerne Bidrag til HIAS fra utbyggerne fastsettes ut fra T- BRA med forfall ved godkjent igangsettingstillatelse (dette for å sikre at avtaler inngås) Avtaler basert på frivillighet (de største deltar allerede) HIAS står for gjennomføring ihht. fastsatt fremdrift og betalingsplan i utbyggingsavtalen (herunder rekkefølgebest.) HIAS finansiering basert kun på sikre kvadratmeter de første årene fokus på kontantstrøm

Forslag fordeling tiltak/bidrag Bidrag til kommunen fra HIAS til (ikke avklart): Hovedanlegg vann og avløp, veikryss, bro, avlastningsvei til Trøim Parkering i sentrum Øvrige anlegg/tiltak gjennomføres av HIAS (jfr. rekkefølgebest.) Kostnader i størrelsesorden 30-40 MNOK Interne anlegg bekostes av den enkelte utbygger men koordineres av HIAS

Kritiske milepæler nå 1. Avklaring av ny korridor Rv 52 revisjon av kommuneplan mht. ny Rv 52 2. Utbyggingsavtale økonomiske forutsetninger/bidrag 3. Avklaring av begrepet sikret gjennomført i rekkefølgebestemmelser Avklaring av ovennevnte er avgjørende for å skape nødvendig sikkerhet for etablering av selskapet Selskapet etableres først når alle avtaler og rammebetingelser er på plass

Hemsedal hva skal til for å lykkes Forutsigbarhet for utbyggerne/hias og kommunen Rimelighet i krav og ytelser Godt samarbeid mellom kommunen og HIAS over tid ihht. utbyggingsavtalens rammebetingelser Mulighet for at HIAS etter hvert kan bli instrument for andre tiltak som styrker reiselivsområdet/fellesskapet i området

Oppsummering - suksékriterier Én utbyggerinteresse og ett gjennomføringsorgan for alle viktige deler av utbyggingsprosjektet Frivillige avtaler som sikrer at alle viktige særinteresser forenes i et felles gjennomføringsorgan Fokus på økonomi og mekanismer for gjennomføring helt i starten av planprosessen Likhetsprinsipp mellom grunneiere - En meter er en meter