Årdal kommune.. Sakspapir Saksnr Utval Møtedato 073/11 Formannskapet 10.05.2011 045/11 Kommunestyret 26.05.2011 Sakshandsamar: Johannes Henrik Myrmel Arkiv: K1-142 Arkivsaksnr. 10/1182 Kommuneplan for Årdal - arealdelen Fastsetting av planprogram Kort samandrag Saka gjeld fastsetting av framlegg til planprogram. Kommunen har motteke mange nyttige merknader. Gjennom merknadene er det sett fram både ønskje om konkrete arealbruksendringar, gjeve faglege råd og klargjort forventningar om kva som vert synt på plankartet og styrt i planføresegnene. Det ligg ikkje føre merknader som inneber at planprogrammet må endrast på vesentlege punkt. I høve risiko- og sårbarheit er det sett fram forventningar om at kommunen bør gjere denne delen av arbeidet noko meir omfattande enn det som går fram av framlegget til planprogram. I utgangspunktet finn ikkje rådmannen grunn til å tilrå endring. Behov for tilpassingar kan vurderast etter møtet i planforum den 22.06.2011. Kor vidt kommunen skal vurdere andre arealbruksendringar eller arealbruksstrategiar, enn dei som låg i utkastet til planprogram, er eit politisk prioriteringsspørsmål. Rådmannen har difor ikkje valt å gå inn på dei spørsmåla i saka. Spørsmål om omdisponering av Gartneritomta i Øvre Årdal vart vurdert av kommunen etter at planprogrammet vart lagt ut til offentleg ettersyn. Med utgangspunkt i prosessvedtaket som vart gjort, rår rådmann til at denne tomta Rådmannen si tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret fastset med heimel 11-13 i plan- og bygningsloven og 7 i forskrift om konsekvensutgreiingar, planprogram for arealdelen av kommuneplanen, med følgjande endringar: Gartneritomta i Øvre Årdal vert vist som eit mogleg utviklingsareal i kap. 3 i planprogrammet
Rådmannen tilpassar opplegget for risiko- og sårbarheitsanalysen dersom det viser seg naudsynt etter møtet i planforum den 22.06.2011. 10.05.2011 FORMANNSKAPET Rådmannen si tilråding vart teke opp til røysting. Røysting: Rådmannen si tilråding vart tilrådd vedteken samrøystes. FS-073/11 VEDTAK: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret fastset med heimel 11-13 i plan- og bygningsloven og 7 i forskrift om konsekvensutgreiingar, planprogram for arealdelen av kommuneplanen, med følgjande endringar: Gartneritomta i Øvre Årdal vert vist som eit mogleg utviklingsareal i kap. 3 i planprogrammet Rådmannen tilpassar opplegget for risiko- og sårbarheitsanalysen dersom det viser seg naudsynt etter møtet i planforum den 22.06.2011.. 26.05.2011 KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart teke opp til røysting. Røysting: Formannskapet si tilråding vart tilrådd vedteken samrøystes. KS-045/11 VEDTAK: Kommunestyret fastset med heimel 11-13 i plan- og bygningsloven og 7 i forskrift om konsekvensutgreiingar, planprogram for arealdelen av kommuneplanen, med følgjande endringar: Gartneritomta i Øvre Årdal vert vist som eit mogleg utviklingsareal i kap. 3 i planprogrammet Rådmannen tilpassar opplegget for risiko- og sårbarheitsanalysen dersom det viser seg naudsynt etter møtet i planforum den 22.06.2011.. Vedlegg:
Dok.dato Tittel Grad Dok.ID 03.05.2011 Kommuneplan sin arealdel. Planprogram, 112513 handsama av kommunestyrer den 17.02.2011..pdf Ikkje utskrivne vedlegg: Mottekne merknader. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Kap 4 i plan- og bygningsloven om generelle utredningskrav Kap 11 i plan- og bygningsloven om kommuneplan Forskrift om konsekvensutgreiingar Saksutgreiing Saka gjeld fastsetting av framlegg til planprogram i samsvar med 4-2 og 11-13 i plan- og bygningsloven, jf. 7 i forskrift om konsekvensutgreiingar av 26.06.2009 nr 855. Av 7, 5. ledd i forskrifta om konsekvensutgreiingar går det fram: Ansvarlig mynde fastsetter planprogrammet for plan- eller utredningsarbeidet. Det skal redegjøres for innkomne høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsett planprogram. Ved fastsetting skal ansvarlig mynde i nødvendig grad gi retningslinjer for plan- eller utredningsarbeidet, herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativ. Hovudfokuset for planarbeidet er knytt til: Avgrensing av sentrums- og tettstadområda samt sikring av areal til privat og offentleg service samt tenesteyting Næringsutvikling som omfattar vidare industriutvikling/utnytting av kraftressursane Bustadbygging med spesiell vekt på tilbod for unge i etableringsfasen Utvikling utanfor tettstadene Tilpassing av planføresegnene For nærmare gjennomgang av formålet med planarbeidet, alternativ og utgreiingsbehov, vert det vist til framlegg til planprogram. Framlegg til planprogram låg ute til offentleg ettersyn i perioden 23.02.2011 15.04.2011 på bakgrunn av vedtak gjort av Årdal kommunestyre den 17.02.2011 i sak 013/11. Gjennom høyringa har kommunen motteke 9 merknader til framlegget til planprogram. Merknadene er oppsummert nedanfor, medan vurdering går fram av punktet vurdering. For nærmare gjennomgang av sjølve merknaden, vert det vist til dokumenta i saka. Nye merknader som ikkje er oppsummert nedanfor vert lagt direkte fram i møte. Mottekne merknader vart gjennomgått og drøfta i formannskapet den 26.04.2011. Det er avtalt med fylkeskommune at planutkast skal leggjast fram og drøftast i planforum med regionale- og statlege styresmakteter den 22.06.2011. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen reviderer arealdelen av kommuneplanen. Gjennom planprogrammet har kommunen på ein tydeleg måte skildra og avgrensa planarbeidet, aktuelle alternativ og metode. Oppsummering av manglar og faglege tilrådingar: Naturmiljø og naturressursar; saknar naturmangfaldslova under tilrådd metode. Det vert vist til prinsippa i 8 og 12 i naturmangfaldslova. Prinsippa og måla i lova føreset dei vert lagt til grunn for planarbeidet. St.meld. nr. 29 (2000-2001) Friluftsliv Det vert vist til registreringar som bør vere utgangspunktet for vurderingane. Tettstadutvikling; Omsynet til grøntstruktur, barn og unge samt støy må ivaretakast Hyttebygging; Strategien om fortetting og utfylling av ledig areal støttar fylkesmannen, men viser samtidig til at det er viktig at ein tek omsyn til viktige kvalitetar og omsyn innanfor desse områda. Bustadbygging; Strategien om fortetting og utbygging innanfor sentrumsområda støttar fylkesmannen. Strategien vil kunne avgrense bruken av privatbil. Tilgjenge til gang- og sykkelveg (sikker skuleveg) må vektleggjast. Byggeforbodet langs vassdrag; Omsynet til utbygging i strandsona må avklarast gjennom kommuneplanen, og i den grad det skal leggjast til rette for slik utbygging, må dette avklarast i kommuneplanen. Det vert spesielt minna om at konsekvensutgreiinga skal klargjere verknadene i høve endra arealbruk, utbyggingsstrategiar samt samla konsekvensar av planen. Konsekvensutgreiinga skal vere ei rein fagleg vurdering. Fylkesmannen har ikkje vesentlege merknader til temaet folkehelse og universell utforming. Kommentarane i uttala er generelle og støttar opp om prinsippa som er lagt til grunn i planprogrammet. Det vert vist til at bustadpolitikken kan vere ein viktig faktor for å jamne ut sosiale skilnader i befolkninga. Beredskap og samfunnstryggleik må utvidast frå vurdering av sårbarheit til ei vurdering av kva type hending som kan inntreffe og kor sannsynleg det er at hendinga vil inntreffe. I tillegg må det takast omsyn til venta klimaendringar. Dyrka og dyrkbar jord har eit sterkt vern slik det er formulert i 9 i jordloven. I nyleg vedteken jordvernstrategi for Sogn og Fjordane er eit av dei overordna mål at omdisponeringa av jordbruksareal vert halvert frå om lag 500 daa pr år til 250 daa pr år. Landbruk rår til at kommunen prioriterer utnytting av eksisterande areal før nytt areal vert omdisponert. Kommuneplanen må følgje dei krava til innhald og utforming som følgjer av plan- og bygningslova med tilhøyrande forskrifter. I tillegg rår dei kommunen til å gjennomføre ein brei og open prosess der aktuell interessegrupper vert trekt aktivt med i utforminga av planen. Dei rår til at planframlegget vert presentert i planforum før det vert lagt ut til offentleg ettersyn. Noregs vassdrags- og energidirektorat
NVE presiserer at dei rår til at ein tek inn ras/skred som eit ROS-tema. Kommunen må etter NVE sitt syn vurdere alle potensielle naturfarar i heile kommunen generelt og i eksisterande og planlagde byggeområde spesielt som eit ROS-tema. Ved sida av ras og skred er NVE opptekne av flaumfare. Dei syner i den samanheng til at det er utarbeidd flaumsonekart. I tillegg vert det vist til at areal langs elvar og bekkar kan vere flaumutsette eller utsette for erosjon. Dette er areal som må settast av som omsynssone slik at den konkrete faren vert nærmare vurdert ved utarbeiding av reguleringsplan. Vidare vert det gjeve råd om korleis: Elvar med årsikker vassføring bør synast på plankartet Verna vassdrag bør handterast i samsvar med retningslinene for desse. Større energianlegg skal visast på plankartet Eksisterande anlegg som har fått konsesjon etter vassressurslova og/eller energilova bør visast på plankartet. Den Norske Kyrkja, Årdal kyrkjelege fellesråd Det må sikrast tilstrekkeleg med areal til gravplassar både i Øvre Årdal og for Nedre Årdal. Situasjonen er mest utfordrande i Øvre Årdal der det innan ein 10 årsperiode vert behov for utviding. Årdal Næringssamskipnad Det vert vist til at Årdal har vore gjennom ei omstilling dei seinare åra som framleis pågår. Omstillinga har ein lykkast med. Samtidig er det mange uløyste utfordringar. Tilgang til og bruk av areal er viktige virkemiddel for å få til utvikling. I tillegg er attraktive bustadområde viktige. Utviklinga i detaljhandelen er avhengig av parkering og lett tilgjengelege parkeringsplassar i sentrum. Dette gjeld både på Årdalstangen og i Øvre Årdal. I Øvre Årdal er aktuelle alternativ under bakken, i fjell og på Jotunplassen. På Tangen bør ein vurdere kaiområdet til parkering både for handel, men og for industri og næring. Dette må sjåast saman med planar for utnytting av areala langs sjøen. Dei er positiv til planane om utnytting av strandlina/sjøfronten både i Øvre Årdal og på Årdalstangen. For desse viktige utviklingsareala bør det jobbast med heilskaplege utviklingsplanar. I tillegg bør det sjåast på bruken av areala i Saltvikaområdet. Dei saknar ei nærmare omtale av samferdsel og sikring av areal til vegliner mellom Bergen og Trondheim gjennom Årdal. Nedre Årdal Arbeiderpartilag Dei ber om at det spesielt vert sett på arealet ved gamle festplassen på Tangen. Alternativ arealbruk bør vurderast nærmare. Arbeiderpartilaget meiner kommunen på dette konkrete arealet bør prioritere bustader for unge og andre med særskilde behov. Bruken av arealet til sosial bustadbygging må sjåast opp mot og i samanheng med andre planer. Kai ved Hydro bør vurderast som framtidig parkeringsareal. I sentrum bør ein vurdere å innføre avgiftsparkering. Lag og organisasjonar i Årdal
(Årdal Turlag, Årdal Jeger og Fiske foreining, Stiftinga Utladalen Naturhus, Stiftinga Avdal Gard, Stiftinga Nundalen, Årdal Sogelag) Betydinga av samfunnslivet vert understreka i merknaden. Visjonane om korleis natur, kultur og friluftsliv skal ivaretakast i planen burde vore meir konkrete, og dei har følgjande innspel: Kulturminne; Det bør gjennomførast ny registrering og vurdering av kulturminna i Årdal. Det vert spesielt vist til Indre Offerdalen og behov for plan for vidare restaurering/skjøtsel. Område 9 på figur 3.2 der det er planar om oppføringa av kopi av vikinggard. Kva er planane for dette området? Mansberg; Det vert vist til utfordringa som er knytt til drifta i steinbrotet ved Mansberg og utmarksinteressene som gjer seg gjeldande. Vasskraftutbygging; Dei fleste delane av kommunen er prega av vasskraftutbygging. Gjennom konsekvensutgreiing bør småkraftprosjekt vurderast. Viktige utgreiingstema er naturmiljø og landskap. I tillegg vert det peikt på behov for betring av parkeringstilhøva på Hjelle, rasteplassane ved Årdalstangen og Øvre Årdal samt vegen til 1000 meteren. IL Jotun Fotball I Årdal er det om lag 450 aktive fotballspelarar fordel på 55 lag, og det er trong for betring av anleggstilbodet. I merknaden er det sett fram ønskje om areal til fleirbrukshall mellom Jotun stadion si kunstgrasbane og Øvre Årdal Ungdomsskule. I tillegg ønskjer dei ny kunstgrasbane på Grandane. Ønskte anlegg er nærmare omtalt i merknaden, samt moglegheitene for delfinansiering gjennom tippemidlar. Seimsdalen Ungdomslag Det bør settast av areal til fleire parkeringsplassar ved haldeplassen på Seim. Ungdomsrådet Ungdomsrådet har følgjande innspel til planarbeidet: 1. Det bør settast av areal til hyblar/bustader for unge i etableringsfasen 2. Det må settast av areal til parkanlegg i sentrum for ulike aktivitetar 3. Leikeplassane må vidareutviklast (t.d. tennisbane og sandvolleybane) og vedlikehaldast Økonomiske konsekvensar Er ikkje vurdert. Vurdering Kommunen har motteke mange nyttige merknader til planprogrammet. Gjennomgangen av merknadene syner at framlegget til planprogram er dekkande for utfordringane i kommunen. I vurderinga av trong for endringar av planprogrammet er det lagt vekt på at planen skal vere overordna og strategisk. I tillegg er det lagt til grunn at fokuset er knytt til avgrensing av områder og strategiar for vidare utvikling. Det inneber at planen ikkje kjem til å klargjere den konkrete lokaliseringa av funksjonar. På den andre sida vil merknadane som er direkte knytt
til avgrensa areal vere nytting for kommunen i arbeidet med vurdering av endringar og utvikling av løysingar i planen. Merknadene er i vurderinga sortert slik: 1. Faglege råd knytt til planarbeidet frå fylkesmannen og NVE om metode og omfanget av dei einskilde utgreiingane, samt faglege råd i høve hovudgrep i planen. 2. Spørsmål knytt til nye problemstillingar som t.d. veglinje for ny veg mellom Bergen og Trondheim gjennom Årdal og tilbakeføring av areal til LNF-område (Mansberg) 3. Utfordringar som er knytt til konkret og handfast bruk av areal i regulerte områder eller område med trong for område- eller detaljreguleringsplan. Faglege råd Fylkesmannen har i uttala vist både til statlege skriv, naturmangfaldslova og ei rekkje databasar med informasjon om kvalitetar. Dei statlege føringane som er nedfelt i ulike rundskriv må kommunen vektlegge ved utarbeiding av planen. I oppramsinga er dei viktigaste teke med. Supplering av vedlegget er utan tyding i høve innhaldet i planprogrammet. Naturmangfaldslova er eit rammeverk som trekkjer opp miljørettslege prinsipp og krev på same måte som føresegnene om konsekvensutgreiingar at ein legg til grunn metode ved vurdering av konsekvensar. Naturmangfaldslova er ikkje ein metode. Gjennom planprogrammet er dei aktuelle områda der kommunen vurderer endringar konkretisert. Fokus for utgreiingane og kva metode som skal leggast til grunn ved vurdering av konsekvensar er konkretisert. Dette gjev høyringsinstansane eit svært godt grunnlag for å vurdere metodevalet som er lagt til grunn. Uttala frå fylkesmannen i høve metodeval er ikkje konkret nok til at det gjev grunnlag for ei nærmare vurdering av om valt metode i planprogram er dekkande for utfordringane. Det vert difor lagt til grunn at den er dekkande. Fylkesmannen ramsar opp kjelder som dei meinar må leggast til grunn for utgreiingane. Desse er innarbeidd i framlegget til planprogram. Det kjem ikkje fram vesentlege supplerande kjelder i merknaden. I høve risiko- og sårbarheit har både fylkesmannen og NVE merknader. I samband med utarbeiding av framlegget til planprogram var det ein dialog med NVE spesielt i høve ras/skred. Valt framgangsmåte er i samsvar med løysinga som vart drøfta. Gjennom uttalene synest det som både fylkesmannen og NVE ønskjer at kommunen skal utarbeide ei samla risiko- og sårbarheitsanalyse for arealbruken i kommune, dvs. kommuneros. Kravet i forskrifta om konsekvensutgreiingar avgrensar vurderinga til endra arealbruk. Dette avgrensar utgreiingstrongen. Andre vurderingar må gjerast gjennom det øvrige ROS-arbeidet til kommune. I framlegget til planprogram har ein søkt å legge opp eit situasjonstilpassa ROS-arbeid i høve den framtidige arealbruken. Prinsippet er basert på at alternativa var klarlagt i planprogrammet. Fareidentifikasjonen var gjort gjennom arbeidet med planprogrammet. Basert på fareidentifikasjonen er det valt ut vedtaksrelevante basishendingar som er knytt til arealbruken. Det er ikkje teke med hendingar som er direkte knytt til tiltak. Gjennom planen skal det gjerast ei sårbarheitsvurdering for å vurdere alternativ opp mot kvarandre, samt klargjer kva hendingar det må fokuserast på i det vidare arbeidet ved utarbeiding av områdeog detaljreguleringsplan. Tiltaksspesifikke hendingar er det ikkje grunnlag for å gå nærmare
inn på gjennom arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalysen som følgjer framlegget til kommuneplan. Nye problemstillingar Avsetting av areal til ny veg mellom Bergen og Trondheim gjennom Årdal er eit nytt plantema. Dette er eit overordna strategisk val. Merknaden vart spesielt drøfta i formannskapet den 26. april. Temaet er omfattande og verkar inn på strategiske val i nabokommunane. Realistisk tilnærming er drøfting av utfordringa med vegstyresmaktene og innarbeiding av temaet som ein framtidig utviklingsstrategi i planomtalen, utan av veglinje vert gjeven juridisk verknad. Mansberg er sett av til råstoffutvinning i kommuneplanen. Gjennom kommuneplanen vert arealbruk vurdert. Den konkrete bruken og avgrensingar i bruk må avklarast i gjennomføringsplan og driftsplan. Dette er ikkje ei utfordring som ein går nærmare inn på i kommuneplanen. Utviding eller tilbakeøring av arealet er kommuneplanspørsmål. Vasskraftutbygging og spesielt småkraft er ikkje letta fram som ei utfordring tidlegare. Kor vidt spørsmålet skal nærmare vurderast, er eit politisk prioriteringsspørsmål. Det er ikkje sett fram ønskje om nye anlegg i merknader til planprogrammet. Spørsmål knytt til bruk av omdisponert areal Dei fleste merknadene er knytt til bruk av omdisponert areal eller areal som vert liggande innfor sentrums/tettstadområda. Dette gjeld bl.a. merknaden frå Ungdomsrådet, Seimsdalen ungdomslag, IL Jotun Fotball, Årdal kyrkjelege fellesråd og Nedre Årdal Arbeiderpartilag, samt dei fleste punkta som er påpeikt av Årdal Næringssamskipnad og merknaden som er motteken som felles merknad frå fleire lag. Sjølv om merknadene ikkje er direkte knytt til dei overordna strategiske vala som skal gjerast gjennom kommuneplanen, er merknadene viktige å ta med seg i drøftingane om arealbruk og arealbruksstrategiane. I tillegg vil merknadene vere viktige i det framtidige arbeidet med både kommunal planstrategi, økonomiplanen til kommunen og kommunal prioritering av arbeid med område- og detaljreguleringsplaner.