Læring og mestring i et helsefremmende perspektiv Deg De andre Og Bjørnar Allgot Bjørnar Allgot 1
Litt om meg selv Utdannet lærer Videreutdanning i personaladministrasjon og organisasjonsutvikling Undervist i skolen Generalsekretær i Diabetesforbundet Initiativtaker til Lærings og mestringssentra i Norge Leder av referansegruppe for nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Leder av kontaktforum for brukere av spesialisthelsetjenesten (Nasjonalt utvalg oppnevnt av Helse og omsorgsdepartementet) Aktiv i internasjonalt arbeid Bjørnar Allgot 2
Innhold og metoder Behov for læring Helse og læring Læringsmetoder Mestring Motivasjon Deltakelse Interaktivitet Øvelser Artikulering Refleksjon Visualisering Variasjon Bjørnar Allgot 3
Fårebygging Bjørnar Allgot 4
Pasienter? Både pasient og behandler har holdninger og forventninger til rollefordelingen. Forventningene er ofte at pasienten skal få behandling av behandleren. Pasienten kan fort bli passiv, motta beskjeder og regne med at oppgaven går ut på å gjøre som legen sier. Det er et problem at personer som har sykdommer blir sett på som pasienter og oppfører seg som det. Begrepet pasient forstås ofte som en som mottar medisinsk behandling (er lidende), er passiv selv og overlater behandlingen av sykdommen til eksperter. For personer med kronisk sykdom er det nettopp et mål å ikke bli pasient (i betydningen hjelpetrengende og passiv), men å få veiledning og opplæring slik at man selv kan overta store deler av ansvaret og behandlingen.
Ulike sykdommer ulike pasienter ulike behov Akutt Planlagt behandling Kronisk sykdom Psykiske lidelser Rus Overvekt Rehabilitering Bjørnar Allgot 6
HVOR ER RESSURSENE? Bjørnar Allgot 7
Bjørnar Allgot 8
Endringer i helseutfordringer Kø Akutt Operasjoner Kapasitet Akutt Kronisk Elektiv Psykiatri Rus Rehabilitering Differensiering? Egenmestring Bjørnar Allgot 9
Kulturendring? Helsetjenesten tar ansvar for deg Undersøker, behandler og opplyser deg Din oppgave (plikt?) er å følge de instrukser du får Fokus på å få behandling Du har ansvaret for ditt liv og din helse Helsetjenesten undersøker og behandler deg (så langt du ønsker), informerer deg og gir opplæring Helsetjenesten gir råd, men det er opptil deg hvor langt du vil følge dem Du kan selv velge behandlingssted Fokus på kvalitet
Utfordringer Mer makt til pasientene Demokratisering Mer innflytelse for brukerorganisasjonene Mer behov for differensiering Pasientene: Fra problem til ressurs Pasientene vil stille krav til kvalitet Store muligheter for en bedre helsetjeneste dersom man tar brukerne med Bjørnar Allgot 11
Akutt sykdom Kronisk sykdom Mål: Å bli frisk Går over Stor oppmerksomhet fra omgivelsene Kortvarig situasjon/smerte/behandling Sykdommen bekjempes Kan overlate ansvaret og behandlingen til helsepersonell Livsstilsendring som regel ikke nødvendig Kortvarig informasjonsbehov Mål: Å ikke bli syk(ere) Varer resten av livet Stor oppmerksomhet i starten (avtar) Mestring av livet med sykdommen Må akseptere sykdommen Må lære seg å ta ansvaret selv og «behandle» seg selv Livsstilsendring ofte nødvendig Livslangt behov for opplæring og informasjon Bjørnar Allgot 12
Bjørnar Allgot 13
Læring Formålet med behandlingen og opplæringen er å gjøre elevene uavhengig av læreren
Læring Hvis du gir en person fisk, blir hun/han kanskje mett Hvis du lærer henne/han å fiske...
Tilpassede helsetjenester Den viktigste delen av helsetjenesten er hjemme hos folk!
Opplæring Lov om spesialisthelsetjenesten gir sykehusene i oppgave å drive opplæring av personer med kroniske sykdommer og deres nære Samhandlingsreformen og utvikling av kommunhelsetjenesten
Bjørnar Allgot 18
Hva er helsepedagogikk? Bjørnar Allgot 19
Bjørnar Allgot 20
Bjørnar Allgot 21
Alternativ tilnærming til medisinens sykdoms- og risikofokusering Radikale strøminger på 70-tallet: Økende kritikk mot medisinens ensidige risikofokusering (patogensen) Ivan Illich: Risikofokusering skaper uhelse Medisinen gjør folk hjelpeløs og avhengig Aron Antonovsky: Salutogenese Bjørnar Allgot 22
Aron Antonovsky Salutogenese: Salut = sunnhet Genesis = opprinnelse Fokus på muligheter og mestringsressurser Fokus på forhold som fremmer helse og velvære Bjørnar Allgot 23
Sykdom/helse - dikotomi eller kontinium? Kontinium (Antonovsky) x Uhelse/sykdom Helse Bjørnar Allgot 24
Mestring Forståelse Hånterbarhet Mening Ref: Aaron Antonovsky (1987). Helbredets mysterium, Hans Reitzels Forlag, København Bjørnar Allgot 25
Utvikling Patogenese Lydighet Sykdomsfokus Risikofokus Styring og kontroll Objekt Pasient Brikke Salutogenese Selvstendighet Helsefokus Mestringsfokus Empowerment Subjekt Person Aktør Bjørnar Allgot 26
Læring Læring Formålet med læringen er å gjøre personene med sykdom mindre avhengige av helsetjenesten og mer selvstendige Bjørnar Allgot 27
Bjørnar Allgot 28
Tilpassede helsetjenester Den viktigste delen av helsetjenesten er hjemme hos folk! Bjørnar Allgot 29
Læringmetodikk Bjørnar Allgot 30
Spørsmål Hva tror du selv at du lærer av? Hva hindrer (kan hindre) læring? Bjørnar Allgot 31
Læring? Undervisning = Læring
Knowledge-Attitude- Practise Bjørnar Allgot 33
Practise-Attitude- Knowledge Bjørnar Allgot 34
Metoder - fra KAP til PAK Fra K(nowledge) A(ttitudes) P(ractise) Til P(ractise) A(ttitudes) K(nowledge) Bjørnar Allgot 35
En god start? Erfaringsløs? Skyld/skam? Emosjonell? Individuelle ulikheter Bjørnar Allgot 36
I samme båt? Å treffe andre i samme situasjon er viktig: Lyttende og empatisk Ikke-autoritet Erfaringsutveksling Men kan gjerne seile sin egen sjø..hvis man vil! men gjerne i samme båt! Bjørnar Allgot 37
Fra start til mål? Ansvar /Mestring Bjørnar Allgot Tid 38
Spørsmål Hva tror du selv at du lærer av? Hva hindrer (kan hindre) læring?
Helse?
Ulik kunnskap Personer: Hverdagskunnskap Kunnskap om seg selv Behandlerne: Teoretisk/medisinsk kunnskap
Helse!
Læringsmetoder Tradisjonell opplæring med aktiv lærer og passive elever fører ofte til at elevene lærer passivitet. Aktiv læring med basis i eleven - stimulerer til aktivitet og selvstendighet gjennom deltakelse.
Metoder Læring Formålet med læringen er å gjøre personene med sykdom mindre avhengige av helsetjenesten og mer selvstendige
Metoder Undervisning og opplæring
Metoder Instruksjon og informasjon
Metoder Veiledning
Metoder Mestring
Metoder Mestring Bjørnar Allgot 49
Sviktende mestring Å ikke mestre ( mislykkes ) kan føre til Inaktivitet Isolasjon Forsinkende initiativ Passivt offer Bjørnar Allgot 50
Mestring Mestring forbindes ofte med seier og overvinnelse Mestring er å gjøre seg til mester, å beherske, greie, få til Mestring er handle klokt å vinne Bjørnar Allgot 51
Mestring Et relativt begrep? Står i relasjon til et mål eller en forventning (eget eller andres) Objektivt: At andre ser, mener og bekrefter at man mestrer Subjektivt: At man selv erfarer og opplever at man mestrer Man vet ikke at man mestrer før man gjør det og opplever det Bjørnar Allgot 52
Mestring Mestring er å få det til å føle at man får det til å vite at man får det til å lykkes? Bjørnar Allgot 53
Mestring Mestring (er også - i forsvar ) Avledning Bagatellisering Sammenlikning Unngåelse Ønsketenkning Redefinisjon Bjørnar Allgot 54
Mestringsmetoder Gi mulige oppgaver Rask tilbakemelding, nye oppgaver Korte og individuelle mål Variasjon i metodene Bjørnar Allgot 55
Mestringsmetoder Avklare forventninger Avtale kortsiktige og oppnåelige mål 1,2 mange - 1,2 vane Dyrke mestringsfølelsen Erfaring overvinner som regel overbevisning Bjørnar Allgot 56
Mestringsmetoder Fra prøving og feiling til prøving og mestring Bjørnar Allgot 57
Læring og mestring Mestring kan føre til Mestring Lyst Motivasjon Økt selvfølelse Økt kontroll over eget liv Bjørnar Allgot 58
Læring og mestring Ikke alle tåler å feile men alle tåler å mestre! Bjørnar Allgot 59
Metoder Learning by doing Modell-læring Prøving og feiling
Læringsnøkler Refleksjon Fra erfaring til læring
Læringsnøkler Aktivitet og deltakelse
Læringsnøkler Relevans
Læringsnøkler Medeierskap/medansvar/medinnflytelse
Læringsnøkler Artikulering (formulere skriftlig og muntlig)
Læringsnøkler Feedback - feedforward
Læringsnøkler Variasjon
Læringsnøkler Læring er en individuell prosess som foregår i hvert enkelt menneskes hode. Læring foregår i en interaksjon mellom egne erfaringer og ny kunnskap. I dette ligger at ingen kan lære for oss. Vi må gjøre det selv.
Læringsnøkler Den beste og mest vedvarende læring finner sted når man står overfor et problem som må løses, når man er aktiv i situasjonen, tar medansvar og opplever at læringsstoffet er relevant i forhold til en selv og egne behov
Kunnskap Vi får ikke kunnskap. Kunnskap må vi oppdage på en reise som ingen kan gjøre for oss og ingen kan spare oss for
Eksempler Deltakerne lager programmet Spørsmål framfor svar Individuelt Grupper- Plenum Hverdagskunnskap og medisinsk kunnskap møtes Refleksjon, muntlig, skriftlig Rollespill Oppfølging i grupper
Erfaringer fra Norge Lærings og mestringssentra et opplærings- samarbeidsverksted for brukere, helsepersonell og helsemyndighetene Et helsepedagogisk verksted
Aktiviteter Kurs for spesielle målgrupper Åpent senter hver dag (gyldne øyeblikk) Plakater med OSS Interaktive metoder Internett Fokus på mestring
Metodevalg Bøker Teori Teoretisk/medisinsk kunnskap Samme pensum for alle Person Praksis Mestring av hverdagen/livet Livet som pensum
Hva fremmer læring? Gjøre deltakerne til lærere Is-smelting, trygghet Sensibilisering Medvirkning/deltakelse/ aktivitet Artikulering Relevans Refleksjon Interaktivitet Individuelt => Grupper Problematisering Variasjon Tilbakemelding/ feedback
Litteratur Hiim og Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling; Universitetsforlaget 1998 Ålvik: Undervisningslære; Gyldendal 1972 Manen: Pedagogisk takt; Caspar forlag 2001 Christensen og Jensen: Pedagogikk og pasientutdanning; Akribe 2003 Fra lydighet til selvstendighet, Norges Diabetesforbund 2000 Barra: Vektøy og teknikker i resultatrettet teamarbeid, Resultatgruppen 1988 Evenshaug og Hallen: Barne og ungdomspsykologi Gyldendal 2001 Allgot:Personer med diabetes - fra brikker til aktører? Tidsskriftet 22/2000 Bjørnar Allgot 76