PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Like dokumenter
PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud)

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Nygård skole, grunnskolen

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Minoritetsspråkliges rettigheter. UiS

KASUSUNDERSØKELSE INNFØRINGSTILBUD FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER. Utdanningsdirektoratet. Sluttrapport. 21. oktober Beregnet til.

Rettigheter for minoritetsspråklige

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Utvidet grunnskoleopplæring

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Regelverksamling

Larvik læringssenter

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen

Margareth Halle

Felles nasjonalt tilsyn

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Opplæringsloven tilsynet et nyttig verktøy for skolen og skoleeier

Minoritetsspråklige elever

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Endelig tilsynsrapport

Endringer i regelverket rundt innføringstilbud. Bergen Dag Fjæstad NAFO

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

Inntak og overgang til videregående skole

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

FOU-PROSJEKT NR : Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS2213

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

Felles nasjonalt tilsyn

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo

Buskerud fylkeskommune

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Regelverksamling Alstor - Stavanger

Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Overordnet del og fagfornyelsen

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Vadsø kommune

HØRING AV NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET.

Regelverk og føringer

Barn og unge som søker asyl skal ha skolegang

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Skolesystemet i Norge

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Integrering gjennom kunnskap

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Minoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud. Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8.

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

Intern korrespondanse

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Målet for opplæringen i et innføringstilbud er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk og bli i stand til å:

Transkript:

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om særskilt språkopplæring og innføringstilbud i grunnskole og videregående opplæring Beskrive i dybden organisering av særskilt språkopplæring Beskrive hva som kjennetegner innholdet og progresjon i tilbudene Hvordan tilbud om særskilt opplæring henger sammen med øvrig opplæring og elevenes helhetlige opplæringsløp Målet er å identifisere god praksis

SENTRALE PROBLEMSTILLINGER I hvilken grad bidrar organisering og innholdet i tilbud om særskilt språkopplæring til god progresjon i norsk og kvalifiserer elever for videre skolegang slik at elevene består opplæringen? I hvilken grad har endringer i opplæringsloven om innføringstilbud bidratt til en praksisendring i utforming og organisering av innføringstilbud? I hvilken grad vurderes lovverk og veiledningsmateriell som hensiktsmessig og tilstrekkelig i utvikling av tilbud om særskilt språkopplæring i grunnskoleog videregående opplæring? Hva er årsaker til nedgangen i GSI knyttet til særskilt språkopplæring, målt som antall læretimer per elev som allokeres til særskilt språkopplæring?

OM DATAINNSAMLINGEN Surveyundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere Svarprosent 110 av 220 skoleeiere, dvs 50 prosent 395 av 1203 skoleledere, dvs 33 proseny Surveyundersøkelse blant lærere og elever Fem kasusstudier i to runder Intervjuer med et bredt spekter av aktører på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå, herunder skoleeiere, skoleledere, lærere og elever Intervjuer med alle fylkeskommunale skoleeiere Dokumentanalyser av enkeltvedtak Analyse av GSI-tall

KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNERS ERFARING MED INNFØRINGSTILBUD Kommuner har lang erfaring å bygge på Fylkeskommuner i mindre grad Lovendringen av 2012 har hatt betydning for etablering av nye innføringstilbud i fylkeskommuner Bidratt til legitimitet og bevisstgjøring Vårt utvalg av kommuner/fylkeskommuner har i stor grad etablerte strukturer for innføringstilbud og særskilt språkopplæring En sentral utfordring er overganger mellom nivåer og fra særskilt tilbud til ordinært tilbud

SENT ANKOMNE ELEVER ER SÆRLIG UTFORDRENDE Hvilke grupper er særlig utfordrende? Sent ankomne i videregående alder med mangelfull skolebakgrunn Hastverk Mangler tilpassede læremidler Utfordrende å etablere et faglig tilbud til elevene Manglende strukturer og samarbeid mellom kommune og fylkeskommune når det gjelder denne gruppen Rett til VGS men store mangler i kompetanse frafall (?)

INNFØRINGSTILBUD I FYLKESKOMMUNER 17 av 19 fylkeskommuner av varianter av innføringstilbud 12 fylkeskommuner har innføringstilbud som år 0 Tar ikke av retten til videregående opplæring 5 fylkeskommuner har varianter av innføringstilbud/introtilbud Ikke organisert som egne klasser Tar av retten til videregående opplæring Tilbud blir gitt etter behov blant elevgruppen Krav i alle tilbud: eleven må oppfylle rett til videregående opplæring

ELEVENE OPPLEVER OPPLEVER TRYGGHET I INNFØRINGSTILBUD Sosial trygghet Overfor lærere Overfor andre elever Innføringstilbud viktig for sosiale relasjoner og vennskap Motivasjon for læring og skolegang Rom for prøving og feiling Språk Uttale Faglig kompetanse Elevene opplever lærerne som en viktig motivator og rollemodell

TIDBEGRENSNING I INNFØRINGSTILBUD- ET GODE ELLER ET ONDE? Innføringstilbud skal gi elevene tilstrekkelige norskferdigheter til at de kan følge ordinær undervisning Det stilles spørsmålstegn et tidsbegrenset innføringstilbud gir tilstrekkelige norskferdigheter Ett år i et innføringstilbud vurderes i visse tilfeller som for kort Særlig for nyankomne minoritetsspråklige elever med begrenset skolebakgrunn Integrering fremheves som viktigste argument for et tidsbegrenset tilbud, og ikke nødvendigvis faglige årsaker Likhetsprinsippet i norsk utdanningssektor Økonomi, ressurser og tilgang på kompetanse har også betydning

OVERGANGER OG RUTINER På grunnskolenivå har flertallet etablert rutiner for overgang mellom innføringstilbud og ordinært tilbud I mindre grad etablert rutiner for hvordan overgang mellom særskilt språkopplæring og ordinært tilbud Det samme gjelder i videregående opplæring Varierende grad av rutiner og overgangsplaner/dialog mellom grunnskoler og videregående skoler I mindre grad samarbeid mellom forvaltningsnivå om tilbud til minoritetsspråklige elever på skoleeiernivå

FØRINGER OG RUTINER Skoleeier har delegert ansvaret for kartlegging av elever til skoleleder Føringene er først og fremst knyttet til hvilket kartleggingsverktøy som skal anvendes, når og hva som skal kartlegges I mindre grad føringer for hvordan lærerne skal samarbeide og for hvilke kriterier som må oppfylles for å avvike fra læreplanverket Skoleleder delegert ansvar for valg av læreplan Et mindretall fylkeskommuner har utviklet egne lokale læreplaner

KARTLEGGING AV ELEVENES KOMPETANSE ER UTFORDRENDE Skoler benytter ulike kartleggingsverktøy Flertallet benytter seg av Udirs kartleggingsverktøy Språkkompetanse i grunnleggende norsk Ingen informanter oppgir at elevens kompetanse kartlegges på elevens morsmål Det etterspørres både mer treffende og spesifikke kartleggingsverktøy Enkelte kartleggingsmateriell oppleves som for omfattende Flere kommuner har utviklet egne lokale kartleggingsmateriell

Skoleeier (n = 88) Skoleleder (n =345) ENKELTVEDTAK SOM VERKTØY? Er enkeltvedtaket kun en juridisk formalitet eller brukes det også som et pedagogiske verktøy? Enkeltvedtakene brukes som pedagogisk verktøy 12% 19% 17% 35% 17% 66 prosent av skolelederne og 63 prosent av skoleeierne er helt eller delvis enig i at enkeltvedtakene først og fremst er en juridisk formalitet 52% av skolelederne og 62% av skoleeierne er helt eller delvis enig i at enkeltvedtakene brukes som et pedagogisk verktøy Enkeltvedtakene er først og fremst en juridisk formalitet Enkeltvedtakene brukes som pedagogisk verktøy Enkeltvedtakene er først og fremst en juridisk formalitet 11% 12% 11% 8% 16% 14% 11% 14% 11% 40% 45% 40% 26% 17% 23% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis enig Verken eller Delvis enig Helt enig

ANALYSE AV ENKELTVEDTAK (FORELØPIG)* Bakgrunn Udir har utformet retningslinjer for hva enkeltvedtakene skal inneholde. Disse danner utgangspunkt for analysen av enkeltvedtakene Overordnet sett skal vedtakene inneholde: 1) beskrivelse av hva det fattes vedtak om, 2) beskrivelse av hvorfor det fattes vedtak (begrunnelse), 3) vedtakets varighet 4) informasjon om klageadgang Funn Ingen av enkeltvedtakene tilsvarer Udirs mal når det gjelder omfang og detaljnivå Ingen av enkeltvedtakene oppfyller alle kriteriene i Udirs retningslinjer for hva enkeltvedtakene skal inneholde Enkeltvedtakene har i all hovedsak status som en juridisk formalitet

UTFORDRINGER- INNFØRINGSTILBUD Begrensninger i lovverket oppleves som et hinder for å etablere gode tilbud til minoritetsspråklige elever Normer/kriterier for kompetansekrav elever skal oppnå Insentiver overfor elevene Økonomi og kompetanse har betydning for tilbud til elevene Og spesielt særskilt språkopplæring Fylkeskommunal skoleeier vurderer at kommunal skoleeier ikke benytter seg av sin mulighet til å la minoritetsspråklige elever ta ett år om igjen Kommunalt og fylkeskommunalt nivå etterspør normer/kriterier for hva som defineres som tilstrekkelige ferdigheter i norsk Behov for kompetansekrav i overgang mellom grunnskole og videregående skole Manglende samarbeid om sent ankomne minoritetsspråklige elever som har rett til videregående opplæring

HVA FORKLARER INNFØRINGSTILBUDS SUKSESS? Prioritering av tilbud til minoritetsspråklige elever hos skoleeier og skoleledelse Rutiner for samarbeid mellom skoler, og mellom lærere, og i overgang mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal skoleeier og fylkeskommunal skoleeier Elevenes behov bestemmer tilbudet innenfor innføringstilbud og tospråklig fagopplæring Lærernes faglige kompetanse

REFLEKSJONER OG INNSPILL Hvilke refleksjoner gjør dere rundt det som er blitt presentert? Hva må til for å lykkes i overgangen fra innføringstilbud til ordinære tilbud? Hva må til for å lykkes i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring for sent ankomne minoritetsspråklige elever?

SPØRSMÅL? TA KONTAKT MED MARIANNE HOLMESLAND E-POST: MNEH@RAMBOLL.COM

[ADD HEADLINE] [Add text] [Add text]

[ADD HEADLINE] [Add text]

[ADD HEADLINE] [Add text]

[ADD HEADLINE] [Add text] [Add text]

ADD TEXT 01 [Add text] ADD TEXT 01 [Add text]

1 2 3 4 5 6 7

[ADD TEXT] [Add text] [ADD TEXT] [Add text]

[ADD TEXT] [Add text] [ADD TEXT] [Add text]

01 05 04 06 03 02 Add Headline 01 Add text 02 Add text 03 Add text 04 Add text 05 Add text 06 Add text

[Add text]

[Add text]

[Add text]

[Add text]

[Add text]