Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB



Like dokumenter
Enkel oversikt-smertefysiologi

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Smerte. Arne Tjølsen

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger Petter Bogsti Manuellterapeut

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Leve med kroniske smerter

Symptomet stemmer. Kenneth Hugdahl. Forklaringsnivåer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

Last ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Ryggsmerter et nødvendig onde?

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Introduksjon til Friskhjulet

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Klinisk kommunikasjon

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Begreper i smertemedisin

Evaluering av smerte hos barn

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

SMERTESYNDROMER

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Vi gir deg en sunnere kropp!

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Smertestillende, en pille for alt som er ille?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE?

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

«Når sjela plager kroppen»

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Stressmestring for person og organisasjon

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

har Sartre rett? Vi flykter derfor fra angsten ved å å gripe oss selv utenfra som en annen eller som en ting (B&Ns.133) Smerte

Skadeforebyggende trening. DLK september 2018 Av: Magnus Midtvedt

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Transkript:

Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter Samtalen med pasienter

Perifer og sentral sensitivisering Perifer: Sensitivisering av nociceptorer Sentral: Sensitivisering i ryggmargen

Perifere mekanismer Nociceptorer som utsettes for inflammasjon endrer sin eksitabilitet gjennom intracellulære mekanismer TPRV1 reseptoren og Nakanaler/kaliumkanaler moduleres Spontanaktivitet i A-fiber og C-fiber oppstår

Sentral sensitivisering Langvarig stimulus perifert bidrar til en sensitivisering via DRG og bakhornet. Long term potentiation (LTP) oppstår Balansen mellom eksitatorisk (glutamat) og inhibitorisk (GABA) tilførsel i bakhornet endres. Glutamatreseptorer og GABAreseptorer påvirkes. Glutamat frigjør Ca+ i bakhornet og apoptose dreper GABA systemet

Inhiberende baner i CNS De inhiberende baner kommer i hovedsak fra periaqueductal gray matter (PAG) og nucleus raphe magnus Pågående inflammasjon synes å aktivere de inhiberende baner

Funksjonell skisse

Tidligere erfaringer, kunnskap Oppmerksomhet, Forventning Grunnstemning, for eksempel frykt/angst, nedtrykthet Smerte- opplevelse Neurokjemiske og strukturelle endringer Familie 16. århundre Nedadgående, smerteopplevelse Grad av sensitisering Oppadgående, Informasjon om skade av vev Smerte- stimulus 21. århundre

Begrepet sentral sensitivisering Smerten er ikke lenger i hovedsak lokalisert i vev, men i sentralnervesystemet(ryggmarg og hjerne) Smerten forverres ved psykiske belastninger Smertene forverres dersom den får mye oppmerksomhet Smerten kan gjerne flytte på seg Smerten opprettholdes av langvarig stress

Lager «stier» i ryggmargen og hjernen

Genetic variation in the beta-2 adrenergic receptor is associated with chronic musculoskeletal complaints in adolescents. Skouen JS, Smith AJ, Warrington NM, O' Sullivan PB, McKenzie L, Pennell CE, Straker LM. Eur J Pain. 2012 Oct;16(9):1232-42. doi: 10.1002/j.1532-2149.2012.00131.x. Epub 2012 Mar 13.

Bakgrunn Langvarige lokaliserte ryggsmerter kan ofte utvikle seg til å bli generaliserte muskelplager Forseth 1996 Pasienter med generaliserte muskelplager har mer psykiske plager enn de med lokaliserte Kvåle 2001 Studier har vist at genetiske faktorer er assosiert med generaliserte muskelsmerter Kato 2006

Bakgrunn Under langvarig stress kan HPA aksen og det sympatiske nervesystem indusere hypersensitivitet av det nevromuskulære system Tsigos and Chrousos 2002

Formålet med studien Formålet med denne populasjonsstudien var å finne ut om det var mulig i finne en relasjon mellom medfødt variasjon eller polymorfisme av adrenerge kontrollgener og langvarig generaliserte muskelsmerter hos ungdom i Australia

Haplotypes combination of alleles SNP1 SNP2 SNP3 SNP4 SNP5 CG AA TT GG TA Haplotype1 C A T G T Haplotype2 C A T G A Haplotype3 G A T G T Haplotype4 G A T G A 1 2 3 4 C C G G A A A A T C T T G C C G T A T A

Materialer og Metoder 1307 ungdommer fylte ut følgende kovariater: kjønn, alder, BMI, psykososiale faktorer (SF-36, SEIFA index) Kovariater som var statistisk signifikante prediktorer var kun kjønn og mental helse (SF-36) Definerte fenotyper ved hjelp av Standard Nordisk smertespørreskjema: smerter i nakken og ryggen i mer enn 3 måneder, pluss å ha utfylt minst 2 av 5 definerte tilleggsspørsmål av betydning for smertene (Chronic disabling c-morbid neck and low back pain-cdcp) Smertefigur benyttet hvor minst 3 av 4 kvadranter skulle være fylt ut (Number of pain areas-3to4pa) Smerter siste måneden Man sammenlignet med smertefrie kontroller Det ble gjort DNA analyser (kartlegge polymorfisme)

Resultater Av 1004 inkluderte 17 åringer (52% kvinner), var kvinner og økte mentale helseplager relatert til CDCP og 3to4PA SNPs hadde ingen assosiasjon med mental helse. Når korrigert for multippel testing av 14 SNPs, var ADRB2 (SNP rs2053044) statistisk assosiert (OR=2.49, P= 0.010) med CDCP

Betydning/relevans Medfødt variasjon i de adrenerge kontrollgener kan være nøkkelen til forståelsen for hvorfor noen mennesker utvikler muskelsmerter under lengre psykiske belastninger Funnene kan bidra til ny kunnskap om smertemekanismer i muskler