Ny landbruksplitikk med fkus på økt arealavkastning g økte avlinger Hvrdan skal vi praktisk tilpasse ss fr å sikre ss økt arealavkastning g økte avlinger? Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning 1
Faktrer vi styrer I drifta er det mange faktrer vi sm gårdbrukere styrer g sm påvirker resultatet. Viktige faktrer er: Kalking Grøfting Engalder Intensiteten i grvfôrprduksjn Næringsstfftilgang Ugrastilstand Nydyrking Mekanisering 2
Uansett hva vi gjør av innsatser Det er minimumslva sm gjelder: Det betyr at den faktr sm er tilstede i minst mfang er bestemmende fr det ttale mfang Fr eksempel: Hjelper ikke med ny eng hvis ph er lav Hjelper ikke med kalking hvis jrda er vassjuk 3
Grøfting Kalking Engalder Næringsstfftilgang Ugras Mekanisering Justus vn Liebigs, Minimumslva 4
Hvilken effekt har kalking? Et frsømt mråde hs mange Mye sur jrd ph under 5 ikke uvanlig å se På meget sur myrjrd har man i frsøk fått avlingsøkning på 60% Avlingsøkning på 10% i snitt fr flere felt 5
0 300 600 900 300 600 60*5 år 120*5 år Effekt av kalking på grasavling Kg kalksteinsmjøl Nedmldet Overfl. Avling kg ts/daa, snitt av 3 felt i Nrdland Kilde: Frsøksmelding 1994, Frsøksringene i Nrdland 6
Samspilleffekt mellm gjødsling g kalking Avling kg ts/daa, snitt 3 felt i Nrdland Kilde: Frsøksmelding 1994, Frsøksringene i Nrdland 7
Viktige knklusjner Kalking viktig. Gd avlingseffekt hvis ph ikke er ptimal Ikke avgjørende når man kalker, men at man kalker Har du sur jrd, pririter å kjøp kalk i stedet fr gjødsel hvis du må velge. Priseksempel: Pris 9 kg nitrgen: Pris 228 kg kalk: 88 kr 88 kr (ferdig spredd) 8
Grøfting Vassjuk jrd gir dårlig avling Vanskelige høstefrhld Tap av nitrgen sm lystgass Gjennmsnittlig levealder fr grøfter, ca 30 år. Grøfter utført før 1980 trenger å frnyes Hvr mye har du grøftet etter 1980? 9
Kstnader ved grøfting Kstnad fr grøfting Variere fra ca 2.500-ca kr 10.000,-. Årlig kstnad ved 30 års varighet, 5% rente 146 kr 583 kr i årlige kstnader pr daa Hvr strt avlingsøkning trengs fr at denne investeringen skal være lønnsm? Settes verdi av grvfôr til kr 2,00 pr FEm Trengs en avlingsøkning på 73 FEm 291 Fem Er denne avlingsøkningen ppnåelig? 10
Engalder Hva er gjennmsnittelig engalder hs den enkelte? Min påstand: Høy alder g svekket avlingsnivå hs mange Hvrfr har vi en høy engalder? Stre kstnader i fm gjenlegg Mange har mye areal mindre krav til avling Gir ny eng str nk avlingsøkning til å betale kstnadene? Er det alder eller tilstand sm teller? 11
Avling i eng etter alder Alder på eng, år 1-3 4-6 7-12 13-20 >20 Antall felt 30 74 147 110 119 Kg ts/daa 491 454 465 411 442 Snitt av 480 enger i Nrdland, Nesheim (1983) 12
Kstnader frnying av eng, kr/daa Kstnader såfrø 3 kg a 60,-/kg 180,- Maskinkstnader Pløying, 0,5 t/daa 225,- Harving, 0,15 t/daa 100,- Såing, 0,15 t/daa 65,- Trmling 0,15 t/daa 60,- Steinrydding, 0,25 t/daa 200,- Sum 650 Ttalsum 830,- Kstnad pr år ved 5 års vekstskifte 166,- Verdi av grvfôr, 2 kr/fem Trenger en årlig avlingsøkning på 83 FEm/daa 13
Intensiteten i grvfôrprduksjn Kmmune Antall daa pr gjødseldyrenhet Variasjn Øklgisk Bindal 14,43 8-50 13 Brønnøy 10,85 3-66 19 Sømna 8,78 4-76 9 Vega 9,55 5-34 7 Vevelstad 14,22 7-94 Grane 12,22 4-36 Hattfjelldal 12,09 4-32 Vefsn 14,28 6-62 Hemnes 11,87 6-47 Rana 13,19 5-53 Kilde: Søknad m prduksjnstilskudd aug. 2009. 14
Næringsstfftilgang Rett gjødsling viktig Fr lite g ubalansert næring Ikke tatt ut avlingsptensialet Uheldig mineralsammensetning Fr mye næring Inntektene dekker ikke inn kstnadene. Lven m det avtagende merutbytte. Avlingsnedgang 15
Gjødsling med nitrgen g kalium Kg K/daa Kg N/daa 12 18 24 0 682 516 585 594 9 898 973 859 910 18 895 965 953 937 27 910 912 936 919 Virkning av N 846 841 833 Virkning av K Resultat av et felt på Vevelstad 1980-1983, snitt av 4 år 16
Gjødsling med nitrgen g kalium Kg K/daa Kg N/daa 12 18 24 0 496 527 550 524 9 469 600 606 558 18 485 574 647 568 27 463 543 638 548 Virkning av N 478 561 610 Virkning av K Resultat av et felt på Vega 1980-1983, snitt av 4 år 17
Knklusjn av næringsstfftilgang Næringsstfftilgangen må tilpasses behvet Ta utgangspunkt i jrdas innhld Utnytte husdyrgjødsla ptimalt Supplere med handelsgjødsel slik at næringstilgangen blir balansert fr å sikre ptimale avlinger Dette er GJØDSELPLANLEGGING i praksis 18
Ugrastilstand Mye ugras hs mange Viktig spørsmål: Hva er årsaken til ugraset? Hlder det bare å sprøyte? Frsøk viser: Reduksjn i avling i sprøyteåret Bedre avling året etter sprøyting Avling avhenger av engas evne til å tett å utnytte ledig plass Sprøyting i gjenlegg mer lønnsmt enn i eng. Minimal avlingsnedgang Sikrer etablering av et gdt plantedekke 19
Hvr lønnsmt er ugrassprøyting Kstnader: Plantevernmiddel, pris pr daa Kstnad sprøyting Sum kstnad 50 kr/daa 25 kr/daa 75 kr/daa Inntjening av kstnaden. Verdien av fôret settes til kr 2 pr FEm Sprøytingen hvert 5 år - krav avlingsøkning på 7,5 FEm Sprøytingen hvert 3 år krav avlingsøkning på 12,5 Fem 20
Nydyrking Aktuelt fr de sm har nydyrkingsreserver Før nydyrking viktig å stille seg følgende spørsmål? Er avlingsptensialet tatt ut på den jrda sm drives? Årlig kstnad ved nydyrking Pris fr nydyrking kr 10000 pr dekar Årlig kstnad ved 30 års avskrivning, 5% rente: 583,- Økt inntekt sm tilskudd: 241, Årlige nett kstnad sm skal dekkes: 342,- Skal jeg legge denne kstnaden inn i ny jrd eller bruke den på den jrda jeg har Hvr str avling trengs på den nydyrka jrda fr at dette skal være lønnsmt Rekker til ca 1 tnn kalk eller 130 kg Opti KAS 27 21
Mekanisering Større areal krever mer effektive maskiner Mer effektive maskiner gir mer vekt Mer vekt gir mer pakking av jrda Mer pakking av jrd gir mindre igjen fr innsatsfaktrene sm settes inn Mekaniseringen kan frt bli en nd spiral Viktige frhld å ta hensyn til Mekanisering bør stå i frhld til jrda man driver Dekkutrustning fr å minimalisere jrdpakking Ta hensyn til jrdas beskaffenhet før man kjører utpå 22
Hva bør pririteres?? Næringsstfftilgangen tilpasset behvet Dette er det sm er mest lønnsmt Umiddelbar effekt Kalking gir veldig gd effekt på sur jrd Ugrassprøyting, krever liten avlingsøkning fr å betales Frnying av eng hvis dårlig avling g mye ugras Grøfting g nydyrking Dette krever stre investeringer Ikke alltid lønnsmt å gjennmføre Aktuelt med mindre tiltak Jevnlig vedlikehld av grøftene viktig, varer lenger. 23