Foto: Siri Merete Alfheim Helse skapes ikke først og fremst på legekontor, men på alle arenaer hvor menneskene lever og virker Orientering om folkehelsearbeidet og handlingsplan for 2013
Innhold Del 1: Folkehelse en innføring i lover, organisering m.m... 3 1. Innledning...3 1.1 Hva er folkehelse?...3 1.2 Hvordan flytte fokus fra reparasjon til forebygging?...4 1.3 Generelt om situasjonen i Karmøy kommune...4 2. Nytt lovverk...6 2.1 Folkehelseloven...6 2.2 Folkehelsehjulet det systematiske arbeidet...6 2.2 Tilpasset plan og bygningsloven...6 2.3 Oversiktsdokument...6 3. Mål for folkehelsearbeidet...7 3.1 Internasjonale mål...7 3.2 Nasjonale mål...8 3.3 Regionale mål...8 3.4 Lokale mål...9 4. Partnerskap for folkehelse Rogaland...10 4.1 Hva er partnerskap?...10 4.2 Hovedmålene for partnerskapet...10 4.3 Rogaland fylkeskommunes forpliktelser...10 4.4. Karmøy kommunes forpliktelser...10 4.4 Økonomiske konsekvenser for Karmøy kommune...11 5. Organisering av folkehelsearbeidet...12 5.1 Rådmannens ledergruppe...12 5.2 Folkehelseforum...12 5.3 Prosjektgrupper...12 Del 2: Foreløpig handlingsplan for folkehelse... 13 6. Foreløpig handlingsplan 2013...13 6.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk...14 6.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse...16 6.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre...17 6.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse...21 6.5 Oversikt over budsjett folkehelsearbeid 2013...22 6.6 Stimuleringsmidler fra Rogaland fylkeskommune?...23 7. Handlingsplan 2012...24 7.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk...24 7.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse...25 7.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre...26 7.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse...28 7.5. Oversikt over bruk av stimuleringsmidler 2012...28 Kilder...29 Folkehelsebarometer...30 2
Godt tilrettelagt område (Foto: Øyvind Flatebø) Dokumentet er todelt. Del en tar for seg folkehelseloven, mål for folkehelse arbeidet, partnerskapsavtalen med Roga land fylkeskommune samt organisering av arbeidet i Karmøy kommune. Del to er handlingsplan for folkehelse 2013 og 2012. Handlingsplanen illustrerer konkrete tiltak som er eller skal iverksettes. 1. Innledning Del 1: Folkehelse en innføring i lover, organisering m.m Innledningen går inn på hva folkehelse er, utfordringer med flytting av fokuset fra reparasjon til forebygging samt generelt om helsetilstanden i Karmøy kommune basert på folkehelseprofilene utgitt av folkehelseinstituttet. at personer fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Følgelig er det slik at de som kommer dårligst ut når det gjelder utdanning, inntekt og arbeid ofte har den dårligste helse (Gradientutfordringen, 2005). 1.1 Hva er folkehelse? Definisjonen påpeker at folkehelse er mye mer enn fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Folkehelse er en bred tilnærming til samfunnet og god samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling er viktig. Dette innebærer blant annet å tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne ta sunne og beviste valg i det lokal området hvor de bor og oppholder seg. Godt universelt tilrettelagte områder slik at alle har muligheten til å delta er viktig. Folkehelse er med andre ord samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller (LOV-2011-06-24-29). Folkehelse blir definert som den totale helsetilstanden i befolkningen og hvordan den fordeler seg mellom innbyggerne. Faktorer som påvirker er alt fra opp vekst, levekårsforhold som bolig, utdanning, skole, arbeid, inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader, ulykker, tobakk og rusmidler (Jfr. IS -1/2011 Rundskriv: Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011). Innen folkehelsearbeidet er det særlig viktig å utjevne sosiale ulikheter innen helse. Med sosial ulikhet innen helse menes de systematiske forskjellene i helsetilstanden som følge av sosiale og økonomiske kategorier, særlig utdanning, yrke og inntekt (Sosial ulikhet i helse en gjennomgang 2012). Forskning slår fast 3 Hva kommer ikke inn under definisjonen? Folkehelse er ikke kurative tjenester, behandling, pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering og rehabilitering til utsatte grupper.
1.2 Hvordan flytte fokus fra reparasjon til forebygging? Det viser seg ofte å være vanskelig å flytte ressurser fra behandling til forebygging og helsefremming. I behandling står en ovenfor enkeltindividers faktiske behov for hjelp. I forebygging og helsefremming kan man i liten grad identifisere hvem som blir spart for fremtidige problemer. Sammenhengen mellom tiltak og effekt kan ikke måles i korte tidsløp når en snakker om folkehelsearbeid. For at kommunene skal kunne drive et kostnadseffektivt folkehelsearbeid er det viktig at arbeidet drives systematisk og kunnskaps basert og at kommunene vet hvor skoen trykker. Det forskes blant annet på hvilke tiltak som har best samfunnsøkonomisk effekt. Den sunneste og mest kostnadseffektive veien å gå hva gjelder de fleste livsstilssykdommer, er å forebygge og sette inn tiltak for å forhindre at sykdom oppstår. Dersom det ønskes en friskere befolkning må årsakene til dårlig helse og hvordan den skal bedres gis økt oppmerksomhet. Tiltakene finnes stort sett andre steder enn i helsesektoren. Oppmerksomheten må rettes mot sosiale levekår, sosialt nettverk, bomiljø, arbeid, skole og utdanning, familie og fritid (www.sunnekommuner.no). 1.3 Generelt om situasjonen i Karmøy kommune Kommunene er pålagt å utarbeide en oversikt over helsetilstanden i befolkningen (jf. lov om folkehelsearbeid LOV-2011-06-24-29). Oversikten skal peke ut retning for folkehelsearbeidet i kommunen basert på et utfordringsbilde. (For mer informasjon, se kapittel 2.3). Her vil en si hva som synes å være kommunens situasjon basert på folkehelseprofilen for 2012 og 2013. Men først vil en komme kort inn på hvordan folkehelseprofilen skal leses og påvirkningsfaktorer for helse. 1.3.1 Påvirkningsfaktorer for helsen Folkehelseprofilen legger opp til at kommunene skal kunne lese sykdoms mønsteret i kommunen og således få indirekte kunnskap om levevaner. Med levevaner mener folkehelseinstituttet kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert adferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg, men også av miljø og levekår. I følge Whitehead og Dahlgren (2011) spenner faktorer som påvirker helse fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, nærmiljø, boforhold, utdanning og sosiale nettverk. Figuren viser hvordan menneskets helse påvirkes av faktorer som sosiale nettverk, helseatferd og sosiale strukturer. Dvs. at vår helse påvirkes av omgivelsene rundt oss (Sosial ulikhet i helse en gjennomgang 2012). 1.3.2 Mulige trender Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelseprofiler for kommunene i landet. Disse folkehelseprofilene skal hjelpe kommunene i arbeidet med å utarbeide et oversiktsbilde over utfordringene i samfunnet. Folkehelsebarometeret, som er en del av folkehelseprofilen, ligger som vedlegg på side 30. Det vil bli en kort gjennomgang av trender i Karmøy kommune. I Karmøy kommune har flere personer grunnskole som høyeste utdanning enn gjennomsnittet for landet. Samtidig viser statistikken at flere innbyggere i Karmøy kommune tar videregående skole enn landsgjennomsnittet. Men andelen som tar utdanning ut over videregående skole er lavere enn landsgjennomsnittet. Folkehelseprofilen for 2013 viser at andelen med videregående skole eller høyere utdanning ikke er entydig forskjellig fra landsnivået. Dette er trolig fordi folkehelseinstituttet summerer høyere utdanning og videregående skole og ser på de under ett. Det er likevel positivt å merke seg at andel som tar universitets eller høyskoleutdanning øker. Forskingsresultater viser at utdanning er viktig fordi den bidrar til å fremme helse blant annet i form av arbeid og deltakelse i samfunnet. Trivsel i skolen og undervisningen er viktige faktorer for motivasjon til læring. Trivsel i grunnskolen kan påvirke mulighet til å fullføre videregående opplæring. Folkehelseprofilen for 2013 sier at trivselen målt blant 7. og 10. klassingene er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig sier statistikken at det mobbes mer i Karmøy skolene enn landsgjennomsnittet. Slike undersøkelser kan være subjektive og bør sees i sammenheng med ytterligere kvalitative og kvantitativ informasjon. Videre kan det synes som om andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig. Lange sykemeldinger øker risikoen for senere uførepensjon og aldri å komme seg tilbake i arbeidslivet igjen. 4
Grunnene til sykefravær og uførepensjon kan være sammensatte. Men forskning viser at det å stå utenfor arbeidslivet muligens kan medføre dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner sammenlignet med det å være i jobb. Det er viktig å merke seg at dette ikke er absolutte sannheter, men snarere snakk om trender. Røyking er trolig den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsen. Selv om andelen røykere har gått ned, er det fortsatt 17% som røyker daglig. Hos eldre ser en at mange har fått røykrelaterte sykdommer som kols, lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Det synes å være sosiale forskjeller i røykeadferden. SSB hadde en landsomfattende levekårsundersøkelse i 2008, hvor de fant ut at andelen røykere i grupper med kortere utdanning er høyere enn i gruppene med høyere utdanning. Disse forskjellene kan forklare mulige sosiale forskjeller i sykelighet og dødelighet. En del av de som bruker tobakk i voksen alder ble avhengig i ung alder. Derfor er det viktig å forebygge både snus og tobakksbruk blant ungdom (SSB, 2008). Statistikk innhentet fra folkehelseinstituttet sier at andel med overvekt målt etter andel menn med KMI (kroppsmasseindeks) 25kg/m2 på sesjon er høyere enn i landet for øvrig. Legges nasjonale tall for vekt til grunn, er økende forekomst av overvekt og fedme et problem i samfunnet. Halvparten av alle norske 40-45 åringer overvektige når en legger WHOs (Verdens Helseorganisasjon) definisjon til grunn. En av fem åtte åringer lider av enten overvekt eller fedme. Fra 2008 2010 økte andelen åtte åringer med overvekt og fedme fra 16% til 19% (Folkehelseinstituttet, 2013). Langtidsvirkninger med hensyn til sykelighet og dødelighet som følge av overvekt og fedme blant barn og unge er ikke godt nok kartlagt, men mye tyder på at vekten i ung alder påvirker dødeligheten senere. De viktigste risikofaktorene for å utvikle fedme er inaktivitet og feilernæring (Pulsen opp for bedre helse, 2012). På landsbasis tilfredsstiller rundt 25% av den voksne delen av befolkningen minimumskravet om fysisk aktivitet når en legger nasjonale anbefalinger om 30 minutter fysisk aktivitet om dagen for voksne og 60 minutter om dagen for barn. De med høy utdannelse og høy inntekt synes å være overrepresentert 5 blant de aktive og det er egenorganisert trening som frilufts aktiviteter, utholdenhets- og styrketrening som er mest populære. Igjen ser en hvor viktig det er med godt tilrettelagte nærområder hvor folk enkelt kan ta sunne valg, være fysisk aktive og trives i nærområdet. For barn og unge viser det seg at ni åringene beveger seg nok men at aktivitetsnivået faller med alderen (Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, 2012). Sykdommer som hjerte- og karsykdommer, slag, diabetes, KOLS, høyt blodtrykk og kreft kan fore bygge vha. blant annet å endre levevaner. (Pulsen opp for bedre helse, 2012). Karmøy kommune ser ut til å ligge høyere enn landsgjennomsnittet mht. legemiddelbruk mot psykiske lidelser, høyt blodtrykk og kolesterolsenkende legemidler, samtidig er det flere nye krefttilfeller enn landsgjennomsnittet. For legemiddelbruk mot kols og astma ser kommunen ut til å ligge bedre an enn landsgjennomsnittet. Legemiddelbruk mot type 2-diabetes er ikke ensbetydende forskjellig fra resten av landet (Folkehelseinstituttet, 2013). 1.3.3 Hva kan kommunen gjøre? Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan kommunen bidra til bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen. Grunnlaget for gode vaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet legges tidlig i livet. Utviklingen av bl.a. overvekt og fedme kan bremses ved å legge til rette for tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Kommunene kan som eiere av barnehager og skoler legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet. Helsestasjoner er en annen arena der kommunen kan påvirke gjennom kontakt med barn og deres familier. Ifølge Folkehelseinstituttet, kan tiltak for grupper med særlig høy risiko være virkningsfulle. Men tiltak som rettes mot hele befolkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst totalt sett. Grunnen er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen på sikt vil oppstå flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko fordi gruppen er større (Folkehelseinstituttet, 2013).
2. Nytt lovverk Her vil en først se på folkehelseloven og hvordan en kan arbeide systematisk med folkehelse før en ser folkehelseloven i forhold til plan og bygningsloven. Avslutningsvis vil en se på oversiktsdokumentet og hvordan dette skal danne grunnlag for en endelig kunnskapsbasert handlingsplan og benyttes i kommuneplanprosessen. 2.1 Folkehelseloven Folkehelsearbeidet har fått styrket fokusområde da den nye folkehelseloven (LOV-2011-06-24-29) trådde i kraft. Folkehelseloven gir kommunen ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelser, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen ( 4). Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal støtte kommunene med de oppgaver og de virkemidler de er tillagt. Det skal skje gjennom regional utvikling, planlegging, forvaltning og gjennom tiltak som kan møte fylkets utfordringer. Fylkeskommunen skal videre være en pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket (for eksempel gjennom partnerskap). Fylkesmannen har fått kontrollfunksjon Fylkesmannen skal bidra til å iverksette folkehelsepolitikken og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Det vil si at Fylkesmannen har fått kontrollfunksjon både ovenfor kommuner og fylkeskommuner ved å påse at bestemmelsene i folkehelseloven følges opp. 2.2 Folkehelsehjulet det systematiske arbeidet Den nye folkehelseloven regulerer forhold knyttet til det systematisk helsefremmende og forebyggende arbeidet som kommunene har plikt til å drive. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i befolkningen (for mer informasjon, se kap. 2.3). Kommunen skal videre i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte de utfordringene kommunen står ovenfor. Kommunen har videre plikt til å iversksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringer med de virkemidlene kommunen har. Dette kan bla. omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold, forhold som bolig, utdanning, fysiske og sosiale miljøer, arbeid og inntekt, ernæring, skader og ulykker, tobakkbruk, alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal videre medvirke til at helsehensyn blir tatt av alle enheter og avdelinger. Medvirking kan bla. skje gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal videre legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Folkehelse skal gjennomsyre alt du gjør. Prinsippet om å fremme folkehelse i alle etater i kommunen, helse i alt du gjør gjelder for kommune, fylke og stat. Det vil si at det totale helsehensynet skal integreres i beslutningsprosesser. 2.2 Tilpasset plan og bygningsloven Det er viktig å merke seg at bestemmelsene i det nye lovverket er tilpasset plan og bygningsloven. Årsaken er at plan og bygningsloven legger klare føringer for forhold nettopp der menneskene lever og bor. Eller sagt på en annen måte plan og bygningsloven legger føringer som får innvirkning på hvilken helse som skapes og om innbyggerne har mulighet for å ta sunne og gode helsemessige valg. 2.3 Oversiktsdokument For å kunne drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, krever folkehelseloven og forskrift om oversikt over helsetilstanden (FOR-2012-06-28-692) at kommunene utarbeider et oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen. Oversikt over helsetilstanden skal peke på utfordringene i samfunnet og stake ut en retning for folkehelsearbeidet. Dokumentet skal inneholde informasjon om bl.a. befolkningssammensetning, oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk og kjemisk miljø, helserelatert adferd og helsetilstand. En intern analysegruppe vil velge ut noen målbare helsedeterminanter som vil brukes for å danne en oversikt over helsetilstanden i Karmøy kommune. Oversikten vil være ferdig i løpet av høsten 2013. Oversiktsdokumentet skal brukes i Det systematiske folkehelsearbeidet arbeidet med kommuneplanen og til å drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid vil si at handlings planen er basert på oversiktsdokumentet og faktiske dokumenterte utfordringer. Figuren på neste side illustrerer gangen i arbeidet. 6
Oversikt over helsetilstanden «Endelig» kunnskapsbasert handlingsplan Kommuneplaner Figuren nedenfor illustrerer gangen i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet. I fremtiden skal oversikten over helsetilstanden foreligge før oppstart av kommunens planstrategi og planprogram. Dvs. at oversikt over helsetilstanden skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi og planprogram. Kommunens planstrategi og planprogram skal ta utgangspunkt i helsetilstanden i kommunen og fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Det er viktig å merke seg at folkehelsearbeid skal drives i alle kommunale enheter ved å få helse i alt vi gjør integrert i kommunal beslutningsprosesser med bakgrunn i de ressursene kommunen besitter. Folkehelseutfordringene skal drøftes allerede i planstrategien. Mål og styringsstrategier for folkehelsearbeidet skal deretter inngå i kommuneplanarbeidet som en rød tråd i samfunnsdel, arealdel, øvrige kommunedelplaner og temaplaner (www.kommunetorget.no) Fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Mål og styringsstrategier skal inngå i kommuneplanen etter plan- og bygningsloven. 3. Mål for folkehelsearbeidet For å sette folkehelse inn i videre perspektiv vil en gjennomgå internasjonale, nasjonale, regionale og lokale målsetninger for folkehelsearbeidet. 3.1 Internasjonale mål Ottawa-charteret ble utarbeidet og godkjent på den første Internasjonale konferanse i 1986 om helsefremming i Ottawa Canada. Her understrekes det at helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk i alle samfunnsnivåer og lokalmiljøet rundt oss. Charteret består av fem hovedstolper og brukes ofte internasjonalt når en snakker om folkehelsearbeid : Å bygge opp en sunn helsepolitikk det vil si plassere helse på sakslisten til de bestemmende organene på alle nivåer og områder. Å skape et støttende miljø helsefremmende arbeid skaper leve og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstilende og trivelige. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse Å utvikle personlige ferdigheter helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker Å tilpasse helsetjenesten helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte klinisk og kurative tjenester (Helsefremmende lokalsamfunn, 2012) 7
3.2 Nasjonale mål St.meld.nr.16: Resept for et sunnere Norge omtales ofte som folkehelsemeldingen. Meldingen peker på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar og muligheter for å påvirke helsesituasjonen. Hovedtrekkene i meldingen er at det skal tilretteleggest for tiltak som skal bidra til flere leveår med god helse for den enkelte. Det skal også arbeides for å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Meldingen viser til følgende strategier: Utvikle ny kunnskap Det skal bli lettere å ta vare på egen helse Forebygge mer for å reparere mindre Bygge allianser for folkehelse 1. Å utvikle ny kunnskap om hva folkehelsebegrepet inneholder, er viktig for å lykkes med arbeidet slik at det ikke bare blir prøving og feiling. Mer kompetanse og en systematisk oppbygning av kunnskap skal sikre at tingene gjøres riktig på rett måte. 4. Å bygge allianser for folkehelse er nødvendig for å løfte arbeidet og bygge opp et systematisk, forpliktende og helhetlig folkehelsearbeid (Stortingsmelding nr.16: Resept for et sunnere Norge). 3.3 Regionale mål (jf. Regionalplan for folkehelse 2013-2017) Regionalplan for folkehelse har følgende hovedmålsetninger for folkehelsearbeidet i Rogaland: Fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller Sikre god politisk og administrativ forankring av folkehelsearbeidet Drive kunnskapsbasert folkehelsearbeid De tre satsingsområdene i Regionalplan for folkehelse er: 2. Å skape gode forutsetninger for å ta vare på egen helse handler om å rette søkelyset mot sammenhengene mellom livsstil og helse, vår psykiske helse og å redusere sosialt betingende helseforskjeller. Aktive og trygge lokalsamfunn samfunns- og arealplanlegging 3. Å forebygge mer for å reparere mindre handler om påvirkning av levesett og livsstil samt styrking av forebyggende helsetjenester for barn, unge og familier. Sunne levevaner Støttende miljø for psykisk helse Kolnes/Eike/Skre området. En samfunnsplanlegging som gjør det enkelt å ta sunne valg i lokalområdet er viktig (Foto: Håkon Nordvik) 8
3.4 Lokale mål I Karmøy kommunes kommuneplan 2008-2019 i samfunnsdelen er det et eget kapittel om folkehelse hvor Karmøy kommune kommer inn på målsetning, utfordringer og hva de kan gjøre. Det vil nå refereres til punktene i kommuneplanen: Målsetning: Det skal arbeides for å oppnå best mulig fysisk og psykisk helse og god livskvalitet i befolkningen. Arbeidet må omfatte alle grupper men særlig de som er definert under risiko- og utsatte grupper. Utfordringer: Kosthold, fysisk aktivitet og økende fedme Skape positive holdninger til egen helse og gjøre befolkningen oppmerksom på muligheter for å påvirke egen helse. Å få inaktive, psykisk syke og andre i risiko- og utsatte grupper i aktivitet, både i forhold til arbeid, sosialt og fysisk. Å ha tilstrekkelig og tilgjengelig areal for fysisk aktivitet og rekreasjon i tilknytning til skoler, barnehager og ute miljøer. Å redusere bruk av rusmidler. Dette kan vi gjøre: Med utgangspunkt i eksisterende idrettsanlegg, friluftsområder og nærmiljøanlegg legge til rette for at flest mulig har tilgang til områder for lek, idrett og friluftsliv. Få økt fokus på hverdagsaktiviteten slik som gå og sykle til jobb og skole. Benytte naturlige kanaler som helsestasjoner, barnehager og skoler for å gi foreldre og barn motivasjon til et bevisst forhold til hva kosthold, fysisk aktivitet og rus kan bety for helsen på kort og lang sikt. Videreutvikle lavterskeltilbudene, gjerne i samarbeid med andre offentlige organer eller private organi sasjoner, slik at det er enkelt også for de i risiko- og utsatte grupper å påvirke egen helse. Øke kunnskapen om hva kosthold og fysisk aktivitet betyr for å motivere og informere befolkningen om å ta vare på egen helse. Påse at universell utforming og folkehelse er grunnleggende elementer ved utarbeiding av planer og tiltak. Sette i gang et folkehelseprosjekt med vekt på forebyggende tiltak innen kosthold, fysisk aktivitet og rusmidler i løpet av neste 4 års periode. I forbindelse med rullering av kommuneplan vil målene, utfordringene og dette kan vi gjøre evalueres og fastsettes i tråd med gjeldende lovverk, nasjonale og regionale mål samt utfordringsbildet i følge oversiktsdokumentet. Fornøyde vinnere av Beintøft-konkurransen høsten 2012, Veavågen skole, får diplom av rådmann Arnt Mogstad (Foto: Siri Merete Alfheim) 9
4. Partnerskap for folkehelse Rogaland Her vil en gå inn på hva partnerskap er, hovedmålene for arbeidet, Rogaland fylkeskommune og Karmøy kommune sine forpliktelser samt økonomiske konsekvenser. 4.1 Hva er partnerskap? Partnerskapet for folkehelse i Rogaland består av kommuner, frivillige aktører og regionale aktører som har faste nettverksmøter med Rogaland fylkeskommune i spissen. Hovedformålet med partnerskap for folkehelse er å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Det skal videre bidra til å oppfylle hovedmålet i den nasjonale folkehelsepolitikken å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Karmøy formannskap gav enstemmig innstilling til inngåelse av partnerskap i folkehelse 21. januar 2013. 4.2 Hovedmålene for partnerskapet Hovedmålene for partnerskapet oppsummeres som følger (jf. brev datert 19.12.2012 hvor Rogaland fylkeskommune inviterer til å delta i partnerskapet): 1. Drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid Partnerskapet består av kommuner, frivillige aktører og regionale aktører som har faste nettverksmøter. Det systematiske folkehelsearbeidet (jf.figur 2.1) vil ha fokus. 2. Fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller Partnerskapet skal i større grad konkretisere kommunens og fylkeskommunens lovpålagte oppgaver i folkehelseloven og sikre at en sammen kan fremme folkehelsearbeidet og arbeide for å utjevne sosiale ulikheter i helse. 3. Sikre god politisk og administrativ forankring av folkehelsearbeidet Helsedirektoratet: Spis minst fem porsjoner av grønnsaker, frukt og bær daglig! 4.3 Rogaland fylkeskommunes forpliktelser (Jf. avtale for partnerskap for folkehelse i Rogaland kommuner pkt. 6.1) 1. Samordne og understøtte kommunenes folkehelsearbeid gjennom å ha ledelsen i partnerskapet og utvikle dette videre. 2. Legge til rette for nettverksbygging, erfaringsutveksling og faglig styrking blant partene gjennom å arrangere årlige nettverkssamlinger og regionale møter. 3. Følge opp Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 2017. 4. Bevilge årlige midler til aktørene i partnerskapet. Nivået på tildelingene vil være avhengig av politiske prioriteringer. 5. Formidle kunnskap og erfaringer om modeller og metoder innen folkehelsearbeid. 6. Bidra med statistikk og veiledning mht. hvordan kommunene kan utforme presise behovs- og tiltaksanalyser for folkehelsearbeidet. 7. Bidra med informasjon om aktuelle regionale og statlige tilskuddsordninger og tilby veiledning mht. søknadsprosess. 8. Gjennomføre en evalueringsundersøkelse av partnerskapet for å sikre at utviklingen i partnerskapet er i tråd med partenes behov. 9. Videreutvikle en elektronisk plattform med relevant informasjon om folkehelsearbeidet i Rogaland. 4.4. Karmøy kommunes forpliktelser (jf. avtale for partnerskap for folkehelse i Rogaland kommuner pkt. 6.2) 1. Forankre deltakelse i partnerskapet med politisk vedtak i kommunen. 2. Forankre folkehelsearbeidet i kommuneplanen og i alle sektorer i egen organisasjon. 3. Etablere en folkehelsekoordinatorstilling. Det anbefales at det settes av minimum 50 % stillingsstørrelse for å drive arbeidet. 4. Yte en årlig kommunal egenandel tilsvarende det fylkeskommunale tilskuddet. De fylkeskommunale midlene kan ikke finansiere drift i form av lønn til folkehelsekoordinator stillinger eller av personell i frisklivsentraler, men må i hovedsak benyttes til gjennomføring av kunnskapsbaserte aktiviteter eller evaluering av prosjekter som er konkretisert i en årlig handlingsplan. 10
Friluftsområdet ved Fotvatnet (Foto: Karmøy kommune) 5. Opprette et kommunalt sektordeltakende folkehelseforum som skal ha jevnlige møter gjennom året. 6. Formidle kunnskap og erfaringer om modeller og metoder innen folkehelsearbeid. Dette er et felles ansvar for alle aktører i partnerskapet. 7. Ha løpende oversikt over helsetilstanden og sentrale påvirkningsfaktorer for helse i kommunen og identifisere lokale helseutfordringer (Jmf. 5 i ny folkehelselov). 8. Utarbeide et utfordringsdokument, som gjøres kjent og drøftes med egne politikere, i alle sektorer i kommunen og blant frivillige aktører i lokalsamfunnet. 9. Årlig utarbeide en handlingsplan i form av en oversikt over hvilke konkrete kunnskapsbaserte tiltak kommunen vil prioritere for å løse lokale folkehelse utfordringer beskrevet i punkt 2. (Jmf. ny folkehelselov 7) Handlingsplanen bør behandles politisk og beskrive planlagte aktiviteter, ansvarsfordeling, tidsplan, opplegg for evaluering og budsjett for gjennomføring. 10. Utarbeide en egen frivillighetspolitikk og invitere lokale frivillige organisasjoner til å inngå formelle partnerskapsavtaler for å løse lokale folkehelseutfordringer. Dette kan også gjelde lokalt næringsliv. 11. Ta initiativ til å samle informasjon om lokale 11 helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud og gjøre dette lett tilgjengelig for innbyggerne, f.eks. via kommunens nettsider. 12. Invitere til samarbeid og bidra med å formidle forskningsbehov til lokale utdannings- og forskningsinstitusjoner i den grad det vurderes som nødvendig. 4.4 Økonomiske konsekvenser for Karmøy kommune Karmøy kommune forplikter seg til å yte et økonomisk tilskudd lik det fylkeskommunale tilskuddet. I 2013 er det satt av kr. 100.000 til folkehelsearbeidet i Karmøy kommune. I tillegg kommer folkehelsetiltak som fremmes gjennom andre kommunale sektorer som eksempelvis oppvekst og kultur, helse og omsorg og SLT (se kapittel 9).
5. Organisering av folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er organisert slik: Organisasjonskart folkehelsearbeidet Rådmannens ledergruppe Folkehelseforum Prosjektgruppe Prosjektgruppe 5.1 Rådmannens ledergruppe Den overordnede styringen av folkehelsearbeidet er forankret gjennom rådmannens ledergruppe. Denne består av rådmann, personalsjef, økonomisjef, oppvekst- og kultursjef, helse- og omsorgssjef og teknisk sjef. Ledergruppens oppgave er å etablere overordnede rammer for kommunens innsats i folkehelsearbeidet samt drøfting av målsetning og evaluering. Aktuelle saker som skal til politisk behandling skal på forhånd drøftes i rådmannens ledergruppe. 5.2 Folkehelseforum Anbefalinger både regionalt og nasjonalt, viser at tverrsektorielt arbeid er avgjørende for å lykkes med folkehelsearbeidet. Folkehelseforumet skal være et rådgivende organ for folkehelsearbeidet i kommunen. Deltakerne i gruppen er sentralt representert i forhold til sine etater slik at de kan rapportere om status i sin sektor og fatte beslutninger innen gitte rammer. Folkehelseforumet består av: Kommuneoverlege Avdelingssjef skole Idrettskonsulent Avdelingssjef barnehage Avdelingssjef teknisk Leder for helsesøstertjenesten Folkehelseforumet møtes jevnlig for å koordinere folkehelsearbeidet. Deltakerne i folkehelseforumet skal videre gi anbefalinger om hva hver etat skal iverksette av tiltak av kortsiktig og langsiktig art knyttet til områder innen folkehelsearbeid. Videre skal gruppen evaluere konkrete tiltak. Folkehelseforumet skal videre ha fokus på kompetansehevende tiltak internt i kommunen. Folkehelseforumet skal også fungere som et bindeledd mellom de ulike nivåene i kommunen og det politiske miljøet. Det er videre viktig at folkehelseforumet har en aktiv rolle ovenfor frivillige lag og foreninger. Kun ved å trekke i samme retning kan en møte folkehelseutfordringene på en effektiv måte. Næringslivet bør også være en viktig aktør innen folkehelsearbeidet. 5.3 Prosjektgrupper Prosjektgruppene vil få ansvar for gjennomføring av diverse prosjekter og tiltak som igangsettes. Møtene vil bli arrangert ved behov. Ledergruppen og folkehelseforumet må ha foretatt konkrete vedtak og prioriteringer før arbeidet igangsettes. Det må være en godt og tydelig kommunikasjon mellom henholdsvis ledergruppen, folkehelseforumet og de utførende gruppene. SLT koordinator Seniorrådgiver (kommuneplan) Prosjektleder samhandlingsreformen Tillitsvalgt fra Fagforbundet Tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet Folkehelsekoordinator (sekretariatsfunksjon / koordinator) 12
Kursing av kroppsøvingslærere i grunnskolen (foto Siri Merete Alfheim Denne delen viser foreløpig handlings plan for folkehelse basert på midler avsatt til folkehelsearbeid for 2013. Planen er foreløpig fordi planen ikke er basert på et oversiktsdokumentet. Likevel gjøres det oppmerksom på at igangsatte tiltak er ba sert på utfordringer i samfunnet. Del 2: Foreløpig handlingsplan for folkehelse 6. Foreløpig handlingsplan 2013 Innsatsområdene til folkehelsearbeidet i Karmøy kommune er som følger (jfr. folkehelsemeldingen kapittel 3.2): 1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse 13
6.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 6.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 6.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 6.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Kontinuitet i møtene folkehelseforum Kommunal koordineringsgruppe samhandlingsreformen Vurdering av reguleringsplaner mht folkehelse Utarbeide oversiktsdokument over helsetilstanden til befolkningen Fokusområde våren 2013! Innhenting av informasjon og intervjuing ved behov. Møte annenhver måned Drøftingsmøter med hensyn til innspill. Oppstart 2013 - hvert 4. år i forkant av planstrategi/program Rådgivende organ mht. handlingsplan/ tiltak og oversiktsdokum. Koordinere og samordne det kommunale arbeidet Innspill i kommunens planarbeid på systemnivå. Økt fokus på folkehelse ved vurdering av reguleringsplaner. Økt kunnskap om utfordringer lokalt og imøtekomme nye lovkrav. Velge ut målbare helse determinanter, hvor effekten av noen tiltak på sikt kan måles. Folkehelsekoord. har ansvaret, kommuneoverlege skal bistå i arbeidet. Prosjektleder samhandlingsref. har ansvaret, folkehelsekoord. bistår Folkehelseforum og intern analysegruppe (samfunnsplanl., budsjettsjef, SLT-koord., kommuneoverlege og folkehelsekoord., idrettskonsulent) 0.- 0.- Kommuneoverlege, seniorrådgiver helse og omsorg, idrettskonsulent og folkehelsekoordinator 12.00 til trykking av nødvendig materiell Mulig denne kostnaden må økes. Utarbeide handlingsplan for folkehelse i Karmøy kommune 2013 2013 Temaplanen skal rulleres årlig. Fra 2014 skal den være basert på oversiktsdok. Sikre at prosjekt/tiltak blir drevet på en systematisk måte. Folkehelseforum, og særlig folkehelsekoord. og kommuneoverlege Årlig Holde seg oppdatert faglig, knytte kontakter Folkehelsekoord. Deltakelse folkehelsekonferanse Kommuneoverlege spille inn til de som deltar i folkehelseforumet 8.00 Intern kompetanseheving i Karmøy kommune Div. presentasjoner Økt kunnskap rundt folkehelseloven Folkehelsekoord. og kommuneoverlege Konferanse hvordan skape helsefremmende lokalsamfunn i Karmøy? Høsten 2013 Opplæring av politikere og administrasjon, og frivillige. Prosjektleder samhandlingsreformen, kommuneoverlege og folkehelsekoord. 30.00 (Kurs midler Karmøy kommune 2013, går fra et annet budsjett og tas derfor ikke med i summen) 14
Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Abonnement tidsskriftet Helserådet Omsorg i de frivilliges hender Delta i planleggingsgruppe for samlinger i folkehelsearbeidet. 2013 Faglig oppdatering og kunnskaps heving Forskningsint. Ploytec har fått midler til forprosjekt i 2013. Utnyttes samarbeidspotensialet med Haugalandets frivillige organisasjoner? 2013 Øke samarbeidet og samkjøre folkehelsearbeidet Folkehelseform 1.00 Polytec, Bokn, Haugesund og Karmøy kommune ved folkehelsekoord. og avdelingssjef omsorg. Rogaland fylkeskommune, Friluftsrådet Vest, folkehelsekoordinator i Karmøy og Tysvær Eksterne midler Sum 21.00 Prosjektet Sunn og aktiv fokus på gode matvaner og fysisk aktivitet sammen med ansatte som gir tjenester til utviklings hemmede. (Foto: Siri Merete Alfheim) 15
6.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 6.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 6.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 6.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse 6.2.1. Tiltak for økt bruk av naturen - alle aldersgrupper Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Nye turmål på Frisk i friluft www.friskifriluft.no Økt synlighet rundt turmålene på kommunens hjemmeside og i lokalavisen Øke kunnskap og synlighet om aktuelle turmål på Haugalandet Øke kunnskapen og aktuelle turmål på Haugalandet Idrettskonsulent Idrettskonsulent Sum Frisk i friluftmidler *) Frisk i friluftmidler *) *) Frisk i friluft-midlene skal fra 2013 inngå i stimuleringsmidlene som Rogaland fylkeskommune fordeler til partnerskap i folkehelse. Folkehelseforumet vil sammen med Idrettskonsulent fordele evt. stimuleringsmidler fra Rogaland fylkeskommune. så idrettskonsulenten kan fortsette det gode arbeidet. På www.haugalandet.friskifriluft.no finner en turforslag fra kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord med kart og turbeskrivelse på norsk, engelsk og tysk! 6.2.2. Bedre informasjon ut mot innbyggerne Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Foreningsregister på Karmøy kommunes hjemmesider egen kolonne med lavterskeltiltak Opprette eller videreutvikle facebook profil mht. folkehelse Registreres 2013 Økt synlighet av aktivitetstilbud i Karmøy kommune 2013 Små drypp av informasjon ut mot innbyggerne Folkehelsekoordinator og SLT-koordinator Kulturavdelingen og folkehelsekoordinator Oppdatere informasjon på kommunens nettsider om folkehelse Fortsette samarbeid med media og synlighet rundt folkehelsebudskapet 2013 Økt synlighet omkring folkehelse beintøft, turgrupper osv. Mulig samarbeid med Åkra medielinje VGS? Folkehelsekoordinator og SLT koordinator 2013 Folkehelseforum Sum 16
6.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 6.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 6.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 6.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse 6.3.1 Systematisering og arbeid med miljørettet helsevern (MHV) Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Register over tilsynsobjekter i Karmøy kommune (MHV) Deltakelse i Haugaland Folkehelseforum (HFHF) Elektroniske skjema for ny søknadsrunde skolene i Karmøy kommune Søknad om godkjenning for skoler MHV Informasjon på internett om søknadsprosedyrer skoler Utarbeide internkontrollsystem for hvordan kommunen skal ivareta sine oppgaver innen MHV Søknadsskjema områder innen Miljørettet helsevern Karmøy kommune 2013 Legge bedre grunnlag for et systematisk arbeid 2013 Øke samarbeidet mellom kommunene på Haugalandet innen MHV 2013 Arbeidsgruppe MVH 2013 Kommuneoverlege, IT ansvarlig 2013 Økt synlighet og lettere å søke om godkjenning Arbeidsgruppe MHV Arbeidsgruppe MHV Kommuneoverlege og folkehelsekoord. Kommuneoverlege og folkehelsekoord. 2013 Kommuneoverlege og IT-ansvarlig 15.00 (oppvekst og kultur) Sum 17 Skateanlegg på Norheim (Foto: Øyvind Flatebø)
6.3.2 Tiltak rettet mot barn og unge Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Hvordan fremme mer fysisk aktivitet i grunnskolen uten ekstra midler? 23. september 2013 Økt kunnskap og fokus på bevegelsesglede og enkle tips for å øke aktiviteten Friluftsliv i skolen 23. september 2013 Få skoler til å bruke naturen og fysisk aktivitet som del av undervisningen. Beintøft gå til skolenkampanje (www.beintøft.no ) 8. uker høsten - årlig happening hver høst På sikt bør det vurderes i samarbeid med helsesøstertjenesten bør det drives informasjonsarbeid mot foreldre. Mer fysisk aktivitet i hverdagen i form av daglig å gå til skolen. Mulighet for holdningsendrende arbeid. Arrangementet når alle uavhengig av sosial status. Grønn hverdag og trygg trafikk har hovedansvaret. Landslaget for fysisk fostring avd. Rogaland, pps, avdelingssjef skole og folkehelsekoord. 8.00 Haugesund turistforening, pps, avdelingssjef skole og folkehelsekoord. 8.00 Eksterne midler Premie til beste klasse ved hver skole under beintøft i fomr av konkurranse ved hver skole! 22. april for 5-7 klasse 29. april for 1-4. klasse Livet i fjæra, frisbee, volleball, Aktivitetsdag i friluft på Lindøy Skape økt entusiasme om beintøft arrangementet blant elevene og få flere deltakere fremover. Aktiviteter som for eksempel. kanopadling, livet i fjæra, frisbee, volleyball, blindlek, sunn og god mat o.l som er knyttet opp mot læringsmål. Opp og frem Høsten 2012 2013 Fokus på livsstilsendring hos 12 overvektige barn og deres familier. Anti-doping arbeid i Karmøy 2013 Folkehelseforum vurderer tiltak i samarbeid med frivillige lag og foreninger og treningsstudioer. Folkehelsekoord. i arb.gruppe ved fysisk aktivitet. Økt fokus på doping i Karmøy kommune. Dialog med idrettslag og treningsstudioer for å få de til å bli ren idrett /rent senter. Helsesøstertj. har prosjektansvar, folkehelsekoord. og kommuneoverlege i styrings gruppe. Grønn hverdag, Friluftsrådet Vest, Karmøy folkehøgskole, avdelingssjef skole, idrettskon., kulturskon., kommuneoverlege, skogbruksansvarlig og helsesøstre ved de aktuelle skolene og folkehelsekoordinator. 35.00 Eksterne midler (helsedirekt.) Idrettskonsulent, SLT-koordinator, folkehelsekoordinator. 18
Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Teambuildingaktivitet ungdomsskole Trygge foreldre i sin rolle Kurs i fiskesprell for barnehageansatte Arrangere Aktiv fritid Opptur alle elever i 8. klasse i Karmøy kommune Utprøving høsten 2013 hvis midler April 2013 Teambuildingsdag med fokus på økt samhold, trivsel og fysisk aktivitet hos halvparten av 8.-klassene i Karmøy kommune. Økt informasjon og trygge foreldrene i sin rolle 22. og 26. april 2013 Fokus sunne matgleder i barnehagene Utprøving ved 8. klasse i Skudenes 13. september 2013 Synliggjøre aktivitetes tilbud i kommunen for 8. klassingene. Få flest mulig engasjert i en fritidsaktivitet. *) 2013 Dagstur i regi av Haugesund turistforening Haugesund turistforening, SLT-koordinator, avdelingssjef skole og folkehelsekoordinator Avd.sjef barnehage og pps Rogaland fylkeskommune, PPS, avdelingssjef for barnehage Folkehelseforum, intern arbeidsgruppe (idrettskons., kulturkonsulent, kulturhusleder, Skudenes ungdomsskole, SLT-koord., prosjektleder samhandlingsreformen, skolesjef og folkehelsekoord.) Skolesjef, idrettskonsulent Søkt om midler fra Rogland fylkeskommune. 10.000-, (går fra barnehages budsjett) Eksterne midler 12.00 10.00 (går fra oppvekst og kulturs budsjett) Bevegelsesglede i barnehagene i Karmøy **) Ungdomsundersøkelse 2013 - Barnehagene har lenge hatt fokus på matglede og ser behov for økt fokus på bevegelsesglede Hvert annet år Kartlegge ungdoms levekår mv. gjennom UngData -undersøkelsen og i neste omgang presentere resultatene for elevene. Barnehagesjef, pps og folkehelsekoord. utarbeider og skriver prosjektsøknad. SLT-koordinator, folkehelsekoordinator og avdelingssjef kultur Søke på eksterne midler og ansette egen prosjektleder. SLT-midler Sum 63.00 *) Meningsfull og engasjert fritid kan virke forebyggende. Mange ungdommer slutter med aktiviteter i denne alderen. **) I 2012 ble det i samråd med avdelingssjef for barnehagene, utarbeidet en prosjektbeskrivelse for bevegelsesglede i barnehagene. Barnehagene har lenge hatt fokus på kosthold og ønsket å fokusere på hva en kan gjøre av fysisk aktivitet med ungene i barnehagene. Det ble søkt om statlige midler men søknaden ble ikke innvilget i 2012. Det vil bli fremmet en ny søknad ved anledning. 19
6.3.3 Tiltak rettet mot voksne Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Bli med på tur på dagtid Kurs i Danse Lars for ansatte ved hjemmene i Karmøy kommune. Videreføring av prosjektet Mer fysisk aktivitet og livsglede med fokus på psykisk helse 6. februar 2013 Få innført sittedans ved kommunale eldresentre, frivillige lag og foreninger. Sunn og aktiv 2013-2015 Økt engasjement og kunnskap omkring kosthold og fysisk aktivitet for ansatte i varig tilrettelagt arbeid med Karmøymarsjen 25 år 9. juni 2013 Skudenes fjellag organiserer, kommunen bidrar med informasjon Haugesund turistforening, dagsentrene, adføringskon., IT og inform.kon. helse og omsorg og folkehelsekoord. Avdelingsleder KoT er prosjektleder, samarbeid med Solstein, Haugesund kommune og folkehelskord. Videreføring av prosjektet Lett på jobb. Skudenes fjellag, idrettskonsulent, folkehelsekoordinator og rådgiver personal. 15.00 Nasjonalforeningen for folkehelse, avdelingssjef omsorg og folkehelsekoordinator Søkt om eksterne prosjektmidler bla. RUP midler Sum 15.00 Kurs fra Nasjonalforeningen i Folkehelse i sittedans for ansatte i helse og omsorg og frivillige. (Foto: Siri Merete Alfheim) 20
6.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 6.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 6.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 6.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Innlegg og informasjon på diverse møter i frivillig sektor og næringsliv. Videreutvikle kontakt flaten ut mot frivillige lag og foreninger 2013 Bedre kontakten med frivillige lag og foreninger 2013 Skape allianser som grobunn for videre samarbeid og bevisstgjøring Folkehelsekoordinator og kommuneoverlege Folkehelsekoord. Sum Åkrasanden (Foto: Turid Sønstabø) 21
6.5 Oversikt over budsjett folkehelsearbeid 2013 Rogaland fylkeskommune krever at Karmøy kommunene skal benytte like mye midler på folkehelsearbeid som det de får tildelt i stimuleringsmidler gjennom partnerskapsavtalen. Folkehelsearbeidet i kommunen har kr. 100.000 på budsjettet for 2013. I tillegg kommer midlene som brukes av andre enheter i kommunen innen folkehelsearbeid. Stimulerings midler partnerskap Rogaland fylkesskommune = Sum budsjett folkehelse + tiltak «andre» enheter Karmøy kommune 6.5.1 Budsjett folkehelsearbeid Tiltak 2.1.1. Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk Tiltak 2.3.2 Forebygges mer repareres mindre Kostnad Tiltak barn & unge (beintøft premie uteskole/fysisk aktivitet og liknende) Tiltak 2.3.3 Forebygges mer repareres mindre Tiltak voksne (ulykkesforebygging/ lavterskel-tilbud og liknende) Kursing, intern kompetanseheving 21.00 63.00 16.00 Sum 100.00 6.5.2 Budsjett folkehelsearbeid andre enheter Tiltak 2.1.1 Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk Tiltak 2.3.1 Forebygges mer repareres mindre Fast stilling folkehelsekoordiantor og kommuneoverlege, SLT-koordinator Kostnad Holdes utenfor Tiltak 2.3.1 Forebygges mer repareres mindre Miljørettet helsevern informasjon kommunens sider Stimuleringsmidler til nye aktiviteter i Karmøy kommune 35.00 15.00 Tiltak 2.3.2 Forebygges mer repareres mindre Opptur kommunens 8.-klassinger 10.00 Tiltak 2.1.1. Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk Intern kursing 30.00 Sum 100.00 *) *) Dette er kun et utvalg av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Karmøy kommune. 22
6.6 Stimuleringsmidler fra Rogaland fylkeskommune? Det er ikke avklart hvor mye stimuleringsmidler Karmøy kommune kan forvente til folkehelsearbeidet i 2013. Karmøy kommune fikk i 2012 kr 100.000, mens andre kommuner fikk kr 200.000. Avhengig av størrelsen på midlene vil det i 2013 settes i gang tiltak i samråd med folkehelseforumet. Listen under er forslag på mulige tiltak som kan igangsettes. Folkehelseforumet vil evaluere tiltak og komme med anbefalinger for det videre folkehelsearbeidet. Igjen vil en poengtere at hovedfokuset i 2013 vil være å få oversiktsdokumentet på plass slik at en kan drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Tiltak Fremdrift Målsetning Ansvar Kostnad Fallforebygging rundt juletider og informasjon besøkstjenesten til Røde Kors Lavterskeltilbud i idrettslagene / frivillige lag og foreninger sosial utjevning Samarbeid med frivillige om mulige opplevelser i lokalområdene Prosjekter rettet mot sårbare grupper via skolehelsetjenesten Styrking av arbeidet med oversiktsdokumentet (ekstern kompetanse og layout) Enkeltarrangement for alle eksempelvis matlagingskurs Aktivitet/kulturelle tilbud for asylsøkere/ innvandrere Prosjekter i barnehagene Prosjekter i skolene Vannkampanje Forebygge fallulykker og ensomhet blant eldre i Karmøy kommune Øke lavterskeltilbudet i lokalsamfunnet Synliggjøre hva som finnes av kultur, turer i nærområdene Bruke midler mot individer som sliter i hverdagen Kvalitetssikring av arbeidet Drypp og fokus på å ta sunne valg Bevegelsesglede/ matglede Økt fokus på at vann fra springen er best Karmøy Røde Kors, helse- og omsorgsetaten og folkehelsekoordinatoren Folkehelseforum og idrettslag Folkehelseforum Folkehelseforum og skolehelsetjenesten. Folkehelseforum og intern analysegruppe Folkehelseforum Folkehelseforum, ressursgruppe flyktninger Folkehelseforum, avdelingssjef barnehage/ pps og folkehelsekoordinator Folkehelseforum, avdelingssjef skole/ SLT og folkehelsekoordinator, VARavdeling Folkehelseforum, VAR-avdelingen Sum 23
7. Handlingsplan 2012 Tiltakene i tabellen under viser hvordan stimuleringsmidlene fra Rogaland fylkeskommune på kr. 100.00 ble benyttet i 2012. 7.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 7.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 7.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 7.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Egen kompetanseheving i folkehelselov / forskrift om oversikt over folkehelse 2012 - kontinuerlig prosess Være oppdatert på fagfeltet delta på relevante kurs. Kommuneoverlege og folkehelsekoord. 8.00 til innkjøp faglitteratur, lovsamlinger, kurs m.m. Etablering av folkehelseforum Kommunal koordineringsgruppe samhandlingsref. Tverretatlig rådgivende organ Folkehelsekoord. Koordinere og samordne det kommunale arbeidet i forumet Prosjektleder samhandlingsref. og folkehelsekoord. Vurdering av reguleringsplaner mht folkehelse Deltakelse kurs i folkehelseprofil folkehelseinstituttet / helsedirektoratat Koordineringsgruppe for partnerskap i regi av Rogaland fylkeskommune November 2012 kontinuerlig prosess Mai 2012 Innspill i kommunens planarbeid på systemnivå Økt kunnskap om hvordan bruke statistikkbanken til helsedirektoratet 2012 Bistå i utarbeidelse av partnerskapsavt. Kommuneoverlege, seniorrådgiver helse og omsorg, idrettskonsulent og folkehelsekoord. Folkehelsekoord. 4000,- Folkehelsekoor. deltar i gruppe pva kommuner i Rogaland og komme med innspill til nettverksmøter 100 Deltakelse folkehelsekonferanse i Oslo 2012 - hvert år Holde seg oppdatert faglig, knytte kontakter Folkehelsekoordinator, kommuneoverlege 7.00 Intern kompetanseheving Folkehelse koord. og kommuneoverlege 20.00 24
7.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 7.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 7.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 7.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Foreningsregister på Karmøy kommune sine hjemmesider egen kolonne med lavterskel tiltak for å bedre folkehelsen Skape samarbeid med media og utvikle en strategi for å spre folkehelsebudskapet Datautstyr til bruk i presentasjoner, informasjonsarbeid, og foredrag og møtenotater. Bestilles 2012 Økt synlighet av aktivitetstilbud i Karmøy kommune Kulturav delingen, (folkehelsekoordinator) 20.00 2012 Folkehelsekoord. 12.00 2012 Folkehelseforum, kommuneoverlege og folkehelsekoord. Sum 32.00 7.2.1 Systematisering og arbeid med miljørettet helsevern (MHV) Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Opprettelse av tverrfaglig arbeidsgruppe i Miljørettet helsevern Utvikle et system for MHV i skoler og barnehager 2012 - Økt fokus på miljørettet helsevern særlig på skole og i barnehager 2012-2013 Arbeidsgruppe MVH Kommuneoverlege Sum 25 Sunne kommuner er den norske grenen av WHOs Healthy Cities Movement, et nettverk av kommuner som har fokus på folkehelse i det kommunale arbeidet. Les mer på www.sunnekommuner.no
7.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 7.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 7.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 7.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse 7.3.1 Tiltak mot barn og unge Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Hvordan fremme mer fysisk aktivitet i grunnskolen uten ekstra midler? Friluftsliv i skolen Diverse kostnader i forbindelse med kursene Beintøft gå til skolen kampanje (www.beintøft.no ) 16. november 2012 for kroppsøvingslærere i grunnskolen 16. november 2012 for lærere og sfo ansatte i grunnskolen 8. uker høsten 2012 - årlig happening hver høst Økt kunnskap og fokus på bevegelsesglede og enkle tips for å øke aktivitetet Få skoler til å bruke naturen og fysisk aktivitet som del av undervisningen. Mer fysisk aktivitet i hverdagen ved hjelp av daglig å gå til skolen. Grønn hverdag og trygg trafikk har hovedansvaret. Landslaget for fysisk fostring avd. Rogaland, pps, avdelingssjef skole og folkehelsekoord. 8.00 Haugesund turistforening, pps, avdelingssjef skole og folkehelsekoord. 8.00 2.00 Eksterne midler Anti-doping konferanse i Haugesund sept. 2012 Aktiv ute med barn idebank utviklet i samarbeid med foreldre, barn og lærere ved Ådland skole. 2012 ( http://adland.karmoyskolen.no) Økt fokus på enkle og kjekke aktiviteter som kan gjøres i nærområdet. Ideebanken er spredt til skolene. Rektor og personalet ved ved Ådland skole (grønt flagg) 2012 (sept.) Antidoping Norge, Hgsd. og Karmøy kommune ved folkehelsekoord. 2.00 Naturopplevelser i Karmøybarne hagene Høsten 2012 Informasjon og økt fokus på hva barn bør få oppleve i naturen Avd. sjef barnehage og pps Trygge foreldre i rollen sin Våren 2012 Økt inform. / trygge foreldrene i sin rolle. Avd.sjef barnehage og pps 10.00 (oppvekst og kultur) Opptur for alle elever i 8. klasse i Karmøy kommune 2012 Dagstur i regi av Haugesund turistforening Skolesjef, idrettskon. 10.000 (oppvekst og kultur ) Sum 20.00 26
7.3.2 Tiltak mot voksne Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Bli med på tur på dagtid Fallforebygging rundt juletider og informasjon besøkstjenesten til Røde Kors Oppstart høsten 2012 Kampanje i uke 48 og 49 2012 Årlig happening? Mer fysisk aktivitet og livsglede med fokus på psykisk helse Forebygge fallulykker og ensomhet blant brukerne av hjemmetjenestene i Karmøy kommune Haugesund turistforening, adføringskon., IT og inform.kon. helse og omsorg og folkehelsekoord. Karmøy Røde kors er prosjektansvarlig. Porsjektet er et samarbeid med avdelingssjef omsorg, IT og inform.kon. helse og omsorg og folkehelsekoord. 15.00 10.00. Sum 25.00 Juleavslutning i Bli med på tur på dagtid (Foto: Siri Merete Alfheim) 27
7.1 Det skal utarbeides en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk 7.2 Det skal bli lettere å ta vare på egen helse 7.3 Det skal forebygges mer for å repareres mindre 7.4 Det skal dannes breie allianser for folkehelse Tiltak Fremdrift / utført Målsetning Ansvar Kostnad Innlegg og deltakelse på regional samling til Nasjonal foreningen for folkehelse på Torve stad Innlegg og informasjon på diverse møter i frivillig sektor og næringsliv. Besøksrunde med idrettslag og Karmøy idrettsråd 25. september Skape allianser som grobunn for videre samarbeid og bevisstgjøring rundt folkehelse 2012 Skape allianser som grobunn for videre samarbeid 2012 Folkehelsekoordinator og idrettskonsulent Kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator 1.00 Besøk fra Norges Idrettsforbund (v. visepresident) 2012 Ha fokus på idrettsforbundets folkehelsesatsing Karmøy Idrettsråd, Haugesund Idrettsråd, Tysvær Idrettsråd, Varaordfører, idrettskonsulent og folkehelsekoord. 2.00 Etablere kontaktflate ut mot frivillige lag og foreninger 2012 Bedre kontakten med frivillige lag og foreninger Folkehelsekoord. Sum 3.00 7.5. Oversikt over bruk av stimuleringsmidler 2012 Tiltak 2.1.1. Tiltak 2.2.2 Kunnskapsbasert folkehelsepol. Lettere å ta vare på egen helse Kostnad Kursing, reiser, internkurs 20.00 Foreningsregister, informasjonsutstyr 32.00 Tiltak 2.3.2 Forebygges mer repareres mindre Tiltak 2.3.3 Forebygges mer repareres mindre Tiltak barn & unge 20.00 Tiltak 2.4 Brede allianser for folkehelse Tiltak voksne 25.00 3.00 Sum 100.00 28
Kilder Skriftlige kilder Kommuneplan, 2008-2019, Samfunnsdel (2007) Karmøy kommune Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 2017 (2013), Rogaland Fylkeskommune Helsefremmende lokalsamfunn (2012), Nina Sletteland og Ruth Marie Donovan Pulsen opp for bedre helse, ( 2012), forebyggende og helsefremmende arbeid, Den norsk legeforening Folkehelse og kommuneplanlegging, (2011), Helsedirektoratet St. meld.nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, Det kongelige helsedepartementet Avtale partnerskap for folkehelse, (2013) Rogaland Fylkeskommune Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet, (2012) Breivik, Sand, Rafoss, Tangen, Thoren, Bergaust, Stokke m.fl) Norges Idrettshøyskole, Høgskolen i Telemark, Universitetet for miljø og biovitenskap, og nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Folkehelse på tvers, (2012) Folkehelseforeningen og Sunne kommuner. Sosial ulikhet i helse en gjennomgang, (2012), Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, (2010) Utviklingsrapporten Helsedirektoratet Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer, (2005) Elstad John Ivar, Helsedirektoratet Internettkilder www.lovdata.no /Norsk lovverk i elektronisk form) - Plan og bygningsloven - Lov om folkehelsearbeid Sunne kommuner, www.sunnekommuner.no www.kommunetorget.no - folkehelse og kommunal planlegging www.folkehelseinstituttet.no - folkehelseprofil 2012 - folkehelseprofil 2013 www.friskifriluft.no 29
Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetning som avviker fra landsgjennomsnittet. Dette kan ha betydning for statistikken, og det tas det hensyn til i figuren og i tallkolonnene. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/folkehelseprofiler Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på www.fhi.no/folkehelseprofiler og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Karmøy Om befolkningen 1 Befolkningsvekst 1,2 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning over 80 år 3,6 3,6 4,4 prosent 3 Forventet levealder, menn 76,9 77,8 77,2 år 4 Forventet levealder, kvinner 82,7 82,7 82,2 år 5 Én-personhusholdninger 12 15 18 prosent 6 Innvandrere og norskf. med innv.foreldre 7,6 13 13 prosent 7 Vgs eller høyere utdanning, 30-39 år 82 85 83 prosent 8 Lavinntekt 8 7,5 9,4 prosent Levekår 9 Inntektsulikhet, P90/P10 2,4 2,7 2,6-10 Arbeidsledige 2,7 2 2,7 prosent 11 Uføretrygdede, 18-44 år 3 2,1 2,3 prosent (a,k*) 12 Barn av enslige forsørgere 14 13 16 prosent Miljø 13 Drikkevann, analyser mht. E.coli 100 97 94 prosent 14 Personskader, behandlet i sykehus 12 12 13 per 1000 (a,k*) 15 Trives på skolen, 10. klasse 75 81 84 prosent (k*) Skole 16 Mobbes på skolen, 10. klasse 12 8,7 8,9 prosent (k*) 17 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 32 26 26 prosent (k*) 18 Frafall i videregående skole 20 23 25 prosent (k*) Levevaner 19 Røyking, kvinner 23 19 20 prosent (a*) 20 Overvekt inkl. fedme, menn 30 25 25 prosent 21 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj. 117 127 135 per 1000 (a,k*) 22 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere 140 131 131 per 1000 (a,k*) 23 Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten 71 67 65 per 1000 (a,k*) 24 Kolesterolsenkende legemidler, brukere 87 73 77 per 1000 (a,k*) Helse og sykdom 25 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus 20 18 18 per 1000 (a,k*) 26 KOLS og astma, legemiddelbrukere 92 84 97 per 1000 (a,k*) 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere 32 29 32 per 1000 (a,k*) 28 Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten 39 39 39 per 1000 (a,k*) 29 Kreft totalt, nye tilfeller 568 587 554 per 100 000 (a,k*) 30 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller 84 84 76 per 100 000 (a,k*) 31 Lungekreft og KOLS, dødelighet 37 38 38 per 100 000 (a,k*) 32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 2,1 2 2,2 per 1000 (a,k*) 33 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten 232 232 254 per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 6-åringer 96,4 94,6 94,1 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert 1. 2011. 2. 2012. 3/4. 1997-2011, beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt. 5. 2011, i prosent av befolkningen. 6. 2012. 7. 2011, høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning). 8. 2010, personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median. 9. 2010, forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen. 10. 2011, av personer i arbeidsstyrken. 11. 2008-2010. 12. 2009-2011, 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for. 13. 2011, andel personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk. Minst 12 prøver må være analysert. For mer data, se khs.fhi.no. 14. 2009-2011. 15. 2008-2012. 16. 2008-2012. 17. 2010-2011. 18. 2009-2011. 19. 2002-2011, av kvinner på første svangerskapskontroll. 20. 2003-2009, KMI over 25 kg/m², av menn på sesjon. 21. 2010-2011, 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt. 22. 2009-2011, 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler. 23. 2010-2011, 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt. 24. 2009-2011, 0-74 år. 25. 2009-2011. 26. 2009-2011, 45-74 år. 27. 2009-2011, 30-74 år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner. 28. 2010-2011, 30-74 år, ikke-insulinavhengig diabetes, brukere av fastlege og legevakt. 29. 2001-2010. 30. 2001-2010. 31. 2002-2011, 0-74 år. 32. 2009-2011. 33. 2010-2011, 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt. 34. 2007-2011, vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon om indikatorene, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 1149 Karmøy, januar 2013. Befolkningsstørrelse per 1. januar 2012: 40536 4 30