TEMA ARBEIDSMILJØ 1 2013 Nyåpning av Hvor mange ganger Sola tannlegesenter kan jeg bruke fil side 6-7 side 24 Incredible India side 19-20 Fokus på nærværsarbeid side 22-23 Kundemagasin fra Norsk Dental Depot NDD - en del av Plandent
Planmeca Compact i - brukervennlighet satt i system Planmeca Compact i Touch har en integrert berørings- skjerm med klare symboler og tekst på den store skjermen, noe som oppleves svært brukervennlig og gir god arbeidsflyt. Både tannlegen og tannhelsesekretæren har god tilgang til panelet med alle dets fordeler fra alle mulige vinkler. Løsninger for rengjøringssykluser og smittevernskontroll oppleves enkle å bruke takket være det intuitive brukergrensesnittet. Det gjør det lett å gjennomføre et godt hygieneregime. Valget er ditt:
Innhold #1-2013 Innhold, Nytt om navn 3 Leder 4 Tema ARBEIDSMILJØ Nyåpning av Sola tannlegesenter 6-7 Motiverte medarbeidere gir godt arbeidsmiljø 9-10 Hvordan forebygge stress og muskelspenninger? 12-13 Tegning og prosjektering av tannklinikker og tanntekniske laboratorier 14 Strålevern 16-17 Incredible India 19-20 Det hele starter med et godt avtrykk, 21 Fokus på nærværsarbeid 22-23 Tema Planmeca Promax 3D-familien 25 Tekniske tips; Roterende instrumenter 26 Kurs og konferanser 28-31 Nytt om navn Edith Jacobsen-Engh (34) er ansatt som kundeansvarlig i Rogaland og omegn. Hun overtar etter Jan Edvardsen som går av med pensjon våren 2013. Edith er sertifisert legemiddelkonsulent og har jobbet med salg av legemidler i mange år. Hun har en bachelor i biologi fra universitetet i Delaware, USA. Edith er bosatt i Skudeneshavn. Beate Sætran (37) er ansatt som kundeansvarlig i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Kundene i Nord-Trøndelag overtar Beate etter Merethe Draget som har fått nye utfordringer som leder for de kundeansvarlige. Beate har en bachelor i markedsføring og har flere års erfaring som tannhelsesekretær. Beate er bosatt i Bodø. Kai-Sindre Solheim (32) er ansatt som servicetekniker i Hordaland og omegn. Kai-Sindre har tatt sin utdannelse ved Bergen Tekniske Fagskole, innen elektronikk med fordypning i datateknikk og har fagbrev som Serviceelektroniker. Nils Erik Falck (45) er ansatt som servicetekniker i Trøndelag. Nils Erik har fagbrev TV og radio og har drevet sitt eget firma, Serik Elektronikk. OD #1-2013 - 3
leder Miljøhensyn formaliteter eller praktisk nytte på klinikken? I Norsk Dental Depot svarer vi ofte på anbud til den offentlige tannhelsetjenesten. I et nylig anbud hadde en fylkeskommune fortalt at tildelingskriteriene var; pris 70%, logistikk 15% og miljø 15%. Som eneste konkrete miljøkriterium har fylkeskommunen oppgitt at leverandøren skal svare om det enkelte dentale produktet er svanemerkede eller ikke. Når flere depoter forteller at svanemerking eller annen miljømerking ikke er vanlig for odontologiske produkter og ber om at også andre miljøtiltak blir vurdert, er svaret at «Oppdragsgiver har en innkjøpspolitikk som slår fast at miljøhensyn skal tas. Muligens finnes det ikke produkter som oppfyller offentlige miljømerkekrav innenfor dette varespekteret. Oppdragsgiver er imidlertid av den oppfatning at i en markedsøkonomi, så har kunden mulighet til å etterspørre produkter med positive miljøegenskaper selv om disse ikke er tilgjengelig i markedet.» I likhet med andre seriøse leverandører til tannhelsetjenesten oversetter NDD alle HMS-datablad til norsk og legger dem tilgjengelige på en felles database for våre kunder. NDD bruker i tillegg store ressurser på en systematisk gjennomgang av produktenes innhold for å se om de har komponenter som står på Kandidatlisten/ECHA og Prioriteringslisten fra Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Det er lister over lovlige stoffer hvor norske myndigheter ønsker å redusere bruken, da man ikke utelukker at de kan være skadelige for mennesker og miljø. Dette kan være spesielt viktig for behandlere og personale som eksponeres for disse stoffene over lang tid. Den offentlige tannhelsetjenesten gir sjelden poeng for dette ved valg av leverandør, blant annet fordi et fokus på en særnorsk kjemikalieliste fra KLIF vil kunne oppfattes som handelshinder, som er diskriminerende for utenlandske tilbydere. reduseres både miljøbelastningen og kostnadene med å forsyne de offentlige klinikkene med dentale forbruksvarer. Når vi spør om slike tiltak vil bli tillagt verdi når anbudet skal vurderes, blir svaret at «Oppdragsgiver forventer at tilbyderne har oversikt over hva som er norske «gjeldende lover og forskrifter» og norske myndigheters krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet for egne produkter. Det forventes også at HMS-datablad settes opp i henhold til gjeldende standarder. Utover dette har ikke oppdragsgiver noen krav.» Hardt pressende innkjøpsavdelinger har neppe muligheten til å tilpasse konkurransegrunnlaget til mange ulike bransjer og deres spesialiteter, og det er ikke god praksis å gjøre store endringer i kriteriene underveis i anbudsprosessen. Det betyr at man ofte står igjen med miljømerkede produkter som tildelingskriterier og miljøsertifisering av leverandøren, som avtalevilkår. Det finnes altså svært få miljømerkede produkter for tannhelsetjenesten per i dag, mens de fleste seriøse leverandørene er miljøsertifiserte. Dermed blir leverandørene svært like på papiret. Krav som virkelig skiller leverandørene og som har mer direkte betydning for miljøet vi lever i og arbeidsmiljøet for ansatte og pasientene, blir ikke tatt med. Hva slags samfunnsansvar har en leverandør? Skal alt kunne måles i kroner og øre eller bør vi forvente mer integritet enn som så? Når tildelingskriteriene i anbud settes til 70% pris og 15% miljø, blir vi tvunget til å vurdere om vi kanskje har vært litt for ordentlige og brukt unødvendige ressurser på HMS-databladene våre. Denne utgaven av Oppriktig dentalt tar for seg arbeidsmiljøet på klinikken. Jeg håper du finner matnyttige og interessante artikler her og at de kan bidra til et godt arbeidsmiljø på din arbeidsplass. Med vennlig hilsen, NDD har i flere anbud foreslått mer velegnede kriterier for å ivareta miljøhensyn ved offentlige innkjøp til tannhelsetjenesten. Vi kan blant annet samarbeide med klinikkene for å øke oversikten på lageret på klinikken og redusere lagernivået og transportbehovet. Dermed God lesing! Ragnar Pettersson administrerende direktør Norsk Dental Depot Østensjøveien 40 Postboks 6082 Etterstad 0601 Oslo T: 22 07 27 27 F: 22 07 27 97 www.ndd.no Ansvarlig redaktør: Ragnar Pettersson - ragnar.pettersson@ndd.no Redaksjon: Aina Eliassen - aina.eliassen@ndd.no Forslag til innhold og forbedringer mottas med takk! Design og produksjon: Strong Design, www.strongdesign.no Trykkes og distribueres i 3.500 eks. Oppriktig dentalt er et kundemagasin for kunder av Norsk Dental Depot. Magasinets formål er å formidle kompetanse om produkter, tjenester og løsninger som kan være til nytte for tannhelsesektoren i Norge. Oppriktig dentalt kommer ut 4 ganger per år. NDD - en del av Plandent 4 - OD #1-2013
TRYKLUFT SUG BILDEGJENGIVELSE TANNVEDLIKEHOLD HYGIENE DET BESTE er perfekt tilpasset hygiene System hygiene fra Dürr Dental En perfekt systemløsning basert på mer enn 40 års erfaring Maksimal sikkerhet med bredt virkningsspekter Skånsom mot hud, instrumenter og flater Enkel og rask i bruk ved hjelp av logisk fargekoding Mer informasjon på www.duerr.de
TEMA ARBEIDSMILJØ Nyåpning av Sola tannlegesenter 1. Tannlegekontoret på Sola ble etablert i 1952 som en enmannspraksis av tannlege Magne Klepp. I dag huser klinikken med to etasjer hele 25 medarbeidere; 12 tannhelsesekretærer, 6 tannpleiere og 7 tannleger. Klinikken er nylig oppusset, utvidet og er en topp moderne praksis med oppdatert utstyr som tilbyr vanlig tannbehandling, spesialistbehandling og tannpleie. Av Hilde Weiby, salgssjef Planlegging og utvidelse av klinikken Morten Klepp (eier) forteller at det har vært langdrygt, men morsomt å planlegge utvidelse og oppgradering av klinikken. Mest krevende var selve byggeprosessen, fra søknader til endelig godkjenning av påbygg av en hel etasje midt i Sola sentrum. Deretter fulgte en intens og spennende byggeperiode. Tannlegesenteret klarte å opprettholde normal aktivitet gjennom hele denne tiden, takket være god planlegging og tilpasningsdyktige medarbeidere, og ikke minst stor samarbeidsvilje fra entreprenør og leverandører. Norsk Dental Depot deltok i planleggingen helt fra oppstart av prosjektet, og dette var til stor nytte. Planene ble godkjent sommeren 2011 og klinikken stod ferdig i april 2012. Klinikken disponerer til sammen 650 kvm i 2. og 3. etasje, og har også fått installert heis. Spesialister og allmennpraksis på klinikken Morten Klepp er spesialist i periodonti. Han var utdannet tannlege i Oslo i 1982, samtidig med Erland Eggum (eier), utdannet i Bergen. Eggum er spesialist i oral protetikk. Liv Skartveit, spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi arbeider også på klinikken. En dag i uken er satt av til implantatkirurgi. Fra april 2013 vil det i tillegg være spesialist i oral kirurgi og oral medisin ved Sola Tannlegesenter. Tannlege Jo Sæther Mæhle (eier) er utdannet i Bergen i 2001 og driver allmennpraksis sammen med tre kolleger. 2. 3. Arbeidsmiljø i fokus På klinikken er de opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø og trivsel for de ansatte. Spiserommet er stort med et langt bord som har plass til alle. På veggen henger en 80 TV-skjerm slik at alt ligger til rette for fag- og personalmøter. Det er også vektlagt gode garderobeforhold. Klinikken har en administrativ leder, Signe Nedrebø, som har ansvar for personaladministrasjon, regnskap og HMS. Torsdag morgen setter tannlegene av tid til diskusjon av kasus, med gjennomgang av diagnoser og behandlingsplaner, deling av kompetanse, erfaringer, kalibrering av røntgenbilder etc. Klinikken legger også til rette for interne kurs, og personalmøter holdes en gang i måneden. 6 - OD #1-2013
7. 1. Stor skjerm og langt bord med plass til alle. Gruppebilde fra åpningsdagen, alle er dog ikke tilstede. 4. 5. 2. Korridor med halvvegger mot sentralt plassert sterilrom gir god oversikt. Glass i vegger og dører gir mest mulig dagslys. Veggbildet er hentet fra SS White sin varekatalog fra 1949. 3. Behandlingsrom med innredning tilpasset tannpleierfunksjon med unit fra Planmeca, operasjonslampe fra Dr. Mach, lyse vegger og stoltrekk som passer til gulvet. 4. Behandlingsrom inneholder skrivepult med pasientstol. Informasjon før og etter behandling foregår med pasient ute av behandlingsstolen, med behandler og pasient i likeverdig posisjon. 5 Bilder på behandlingsrom er kopiert på plexiplater. 6 Stativ med autoklaver er egen design, og produsert i rustfritt stål på mekanisk verksted på Jæren. Instrumentbilder er fra 1949, og kopiert på plexiglass. 6. 7. Betalingsstasjon er trukket på innsiden av dør mot venterom, nær resepsjon. Her foretas kun betaling og utlevering av kvittering. OD #1-2013 - 7
KONSTEN ATT SKAPA ESTETIK MED FLYTBAR KOMPOSIT Från den minsta Klass V till den största Klass II G-ænial Universal Flo från GC En världsledande flytbar komposit med exceptionell styrka, putsbarhet, och användbarhet. Kan därför användas till alla kompositarbeten. ESTETIKEN BLIR ENKLARE MED GC G-ænial Universal Flo adapterar perfekt till djupa och trånga kaviteter, men är samtidigt starkt nog till att användas på ocklusalytor. Tack vare materialets flytbarhet och unika tixotropa egenskaper så blir G-ænial Universal Flo valet vid alla svårare fall där du inte vill kompromissa mellan hanterbarhet och styrka. www.gceurope.com GC NORDIC AB Tel. +46 8 555 793 12 info@nordic.gceurope.com http://nordic.gceurope.com
TEMA ARBEIDSMILJØ Motiverte medarbeiderenøkkelen til et godt arbeidsmiljø Av Titti Imshaug, bedriftssykepleier Motiverte medarbeidere jobber bedre, er mer lojale og tar i et ekstra tak når det trengs. Det er mulig å legge til rette for økt motivasjon blant medarbeidere når grunnleggende faktorer i arbeidsmiljøet er tilstede. Ved å ha kontinuerlig fokus på utvikling av medarbeidere og muligheter for en viss grad av kontroll og selvbestemmelse av egen arbeidssituasjon, øker motivasjonen blant ansatte. Dette er et gjensidig ansvar både for ledere og medarbeidere. Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø? Det er vanlig å skille mellom det fysiske arbeidsmiljøet og det psykososiale arbeidsmiljøet. Tradisjonelt har en assosiert fysisk arbeidsmiljø med fysisk tungt arbeid i industri og skogbruk. Psykososialt arbeidsmiljø omfatter faktorer som arbeidspress, kontroll over arbeidssituasjon og mellommenneskelige relasjoner på arbeidsplassen. Etter at arbeidsmiljøloven i 1977 la større vekt på organisatoriske forhold, har fokuset endret seg fra å være vern mot ulykker og skader til å omhandle kunnskap om arbeidsmiljøets belastende virkning på menneskers helse. Oppmerksomheten ble rettet mot forhold som er mindre målbare og mindre knyttet til de mer tradisjonelle arbeidsmiljøproblemene. Einar Thorsrud, norsk psykolog (1923-1985) utførte et pionerarbeid rundt arbeidsmiljø og arbeidsorganisering på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Sentralt i dette var nye former for organisering og etablering av selvstyrte grupper. Resultatet av dette forskningsarbeidet endte opp med de psykologiske jobbkrav som er en av grunnpilarene for hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø. Arbeidstakere skulle få muligheter til et rimelig variert arbeid, muligheter for læring og utvikling, mulighet for å treffe avgjørelser om arbeidet, mulighet for samarbeid og kontakt med andre, og at arbeidet skulle være en verdifull del av et større hele. I 1990 kom Karaseks/Thoerells Krav-kontroll modell. Sammen med Thorsrud er denne modellen sentral for hva som ligger til grunn for et godt arbeidsmiljø. Modellen fokuserer på to dimensjoner: på den ene siden graden av stressfylte hendelser og deres helsemessige effekter, på den andre siden grad av selvstendighet eller autonomi i arbeidssituasjonen. I følge modellen vil kombinasjonen av høye krav og mangel på egen kontroll i arbeidssituasjonen føre til dårlig helse og høyt sykefravær. Kombinasjonen av høye krav og stor grad av kontroll kan på den annen side vise seg å være positivt for den ansattes oppfattelse av arbeidsmiljøet og som igjen vil føre til økt motivasjon. En levekårsundersøkelse på psykososialt arbeidsmiljø som er gjort av Statistisk sentralbyrå viser at yrkesgrupper som leger, tannleger servicepersonell, lærere og sykepleiere ofte opplever høye krav og liten kontroll over egen arbeidssituasjon. De samme yrkesgruppene opplever i tillegg liten grad av sosial støtte. Sosial støtte har vist seg å være den viktigste faktoren som kan reduserer belastningen ved høye krav og lav egenkontroll på arbeidssituasjonen. Eksempler på sosial støtte er positive sosiale relasjoner blant kollegaer og ledere og tilbakemeldinger på utført jobb. Engasjerte medarbeidere Det har blitt sagt at å utvikle og gjøre medarbeidere dyktigere uten samtidig å motivere dem kan sammenliknes med en bil uten motor kjekt å ha, men går dessverre ingen steder av seg selv. Å holde medarbeiderne engasjert, inspirert og motivert er en viktig lederoppgave. Når de grunnleggende faktorer i arbeidsmiljøet er tilstede som nevnt tidligere, ligger det godt til rette for å oppnå engasjerte medarbeidere. The Economist refererte i 2011 til at 87 % av toppledere erkjenner at uengasjerte medarbeidere er en av de største trusler mot virksomheten eller formulert positivt engasjerte medarbeidere er en av bedriftens største muligheter. Det betyr at det ligger en økonomisk gevinst i å utvikle engasjerte medarbeidere, og da får man også ledere til å lytte oppmerksomt. Så hvordan gjør vi dette i praksis? Ledere bør begynne med seg selv, eller for å si det på en annen måte: trappevasken bør begynne øverst. OD #1-2013 - 9
TEMA ARBEIDSMILJØ Her er noen enkle tips til ledere: Vær motivert selv! Genuin entusiasme og engasjement er smittende. Har du vanskelig for å motivere andre, sjekk at ikke problemet ligger i din egen mangel på motivasjon. For hvis ikke du har lyst til å gjøre noe, hvorfor skal noen andre gjøre det? Behandle med respekt Alle mennesker har behov for omtanke, oppmerksomhet og respekt. Vis at du liker dine medarbeidere, fortelle dem at du er interessert i deres hverdag og verdsetter deres tid og arbeidsinnsats. Dette er grunnleggende motivasjonsfaktorer. Når du har etablert et godt forhold til dine medarbeidere kan du motivere dem til å oppnå det meste. Gi medarbeidere utfordringer Utfordringer motiverer på flere måter. Først og fremst er selve prosessen med å få ting til en motivasjonsfaktor, dernest resultatet ved å ha klart en utfordring og utført en oppgave. Derfor gjelder det å gi oppgaver som er utfordrende men samtidig gjennomførbare og motiverende. Anerkjennelse Den viktigste formen for belønning er anerkjennelse. Skryt og takk når andre hører på er verdt mer i motivasjonsøyemed enn en pengebonus. Til sammenlikning kan mangel på takk og anerkjennelse av en medarbeiders innsats være mer ødeleggende enn å gi konstruktiv kritikk. Ledere som gir dårlige eller ingen tilbakemeldinger, undergraver sin egen posisjon og intensjon om å skape gode resultater. Medarbeidere gjør en dårligere jobb, blir usikre og utrygge, noe som skaper dårlig arbeidsmiljø og en uheldig bedriftskultur. I verste fall mister bedriften de beste medarbeiderne. Ledere som gir gode tilbakemeldinger bidrar til et godt arbeidsmiljø hvor det er høyt under taket med mulighet for å innrømme feil. Det skaper trygghet og mulighet til ny læring. Å gi rom for å innrømme feil, ansvarliggjør den enkelte. Fokuset blir ansvar for egne handlinger, å lære av det og gi rom for forbedringer. I motsatt tilfelle, som dessverre skjer altfor ofte, blir medarbeideren mer opptatt av å unngå å utfordre egne grenser og skjule feil i frykt for negative konsekvenser. Medarbeiders ansvar for egen motivasjon Så hva med medarbeidernes ansvar for eget engasjement og motivasjon? Motivasjon er ikke bare en lederoppgave, men like mye medarbeiders eget ansvar. Medarbeiderskap er like viktig som lederskap og handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgaver, arbeidskollegaer og arbeidsgiver. Det finnes godt og dårlig medarbeiderskap på samme måte som det finnes godt og dårlig lederskap. Ansvar er et sentralt tema i medarbeiderskap. Gjennom å ta ansvar for sitt eget arbeid, for arbeidsmiljøet og for sin egen relasjon til arbeidsgiveren blir medarbeideren en konstruktiv medspiller både for lederen og for sine kollegaer. På samme måte som ledere ønsker å utvise godt lederskap, ønsker medarbeidere å utvise et godt medarbeiderskap. Til slutt Ledere og medarbeidere som sammen kan skape et arbeidsmiljø hvor man opplever motivasjon og engasjement, er en av bedriftens viktigste ressurser og som vi vet har direkte påvirkning på det økonomiske resultatet. Men skippertak duger ikke, dette er en kontinuerlig prosess. Her er noen enkle tips for å ta vare på din egen motivasjon: Ikke skyld ensidig på lederen din, men ta din del av ansvaret. Begynner du å peke på syndebukker har du havnet i en negativ spiral. Mangler du motivasjon på jobben bør du ta initiativ til å snakke med lederen din om problemet og jobbe med egenmotivasjon. Få opp energinivået! Begynn med det grunnleggende, sørg for at du får nok mat, søvn og trening. Definer målbare resultat sammen med lederen din. Start gjerne med konkrete oppgaver som er enkle å måle, og hold fokus på det du faktisk har fått til. Hva brenner du for? I stedet for å legge ansvaret for hva du skal gjøre på lederen, hva kan du bidra med av nye ideer og leveranser? Mangel på utfordringer kan drepe motivasjon, men du må også vise deg verdig til dette. Vær positiv. Prøv å omgi deg med mennesker som gir energi og forsøk å finne ut hva som driver dem. Det er utrolig hva man kan lære av sine kollegaer. Tro på deg selv! Lag en liste over dine sterke sider. Mange av oss bruker mye tid på å fokusere på egne feil og hva andre tenker og tror. Hvorfor skal andre tro på deg hvis du ikke gjør det selv? Bli bevisst dine fordeler og hvorfor nettopp du er best til din rolle i bedriften. 10 - OD #1-2013
NYHET! Det mykere alternativet! Venus Pearl Heraeus lanserer nå en ny modelleringsvennlig og myk nanokompositt - Venus Pearl - et materiale som gir holdbare og naturlige restaureringer. Venus Pearl har en bekvem soft konsistens, som gjør den lett å modellere og polere. Venus Pearl har suverene fysiske egenskaper takket være den unike polyurethanmonomeren, som gir lavt krympningstress og høy bruddstyrke. Venus Pearl har en fremragende fargetilpasning og et enkelt sjiktkonsept. Tilbud! Kjøp 4 refills Få 1 ekstra refill med i kjøpet! SATISFIED CUSTOMER Gjelder t o m 31.12.2013 G UA R A NT EE + Kontakt Heraeus Kulzer eller ditt dentaldepot for info og prøver. Heraeus Kulzer Nordic AB Ruth-L. Dalbo, +47 94 87 73 94 ruth.dalbo@heraeus.com
TEMA ARBEIDSMILJØ Hvordan forebygge stress og muskelspenninger? Forskning viser at muskel- og skjelettplager er svært vanlig på tannklinikken. Her kommer vi med noen enkle råd om hvordan du kan forebygge smerter, stivhet og stress hos deg selv og dine medarbeidere. Av Martin Herneblad-Due, kiropraktor Foto: Øystein Holm Haagensen Gjennom årene har jeg som kiropraktor hatt mange tannleger og tannpleiere som pasienter. Det er ikke rart, statisk jobbing over pasienter, med ansiktet ned, armene fremover og krum rygg. Fullt fokus, og intens jobbing dagen lang. Kildene til smerter kommer på løpende bånd. Dette er ikke unikt for denne pasientgruppen. Muskelskjelettplager er vanlig. I Norge har 80 % av befolkningen smerter et eller annet sted i muskler eller ledd hver måned!(1) Nerve-, muskel- og skjelettplager utgjør 40 % av sykefraværet og 30 % av uførepensjonen. Dette representerer den klart største diagnosegruppen i helsevesenet. Riktignok kan det se ut som om yrkesgrupper som involverer arbeid med hodet bøyd fremover og stadig gjentatte oppgaver, har oftere smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen enn i andre yrker (41 % mot 25 % av alle yrkesaktive)(2). Utenlandske tall viser at så mange som 60 % av tannleger opplever smerter i muskler og ledd (3). Negativ sirkel Det er mange årsaker til muskelskjelettplager på en tannklinikk. Statisk jobbing og ugunstig holdning er mest åpenbart. I en optimal holdning, vil de naturlige kurvene i nakke, midtrygg og korsrygg (svai-krumningsvai) begrense belastningen på strukturene. Man balanserer hodet oppå nakken, skuldre oppå ryggen og så videre, uten at musklene blir overaktive. Fremoverbøyd nakke og rygg derimot setter virvlene i en ugunstig posisjon. Leddbånd blir overbelastet, og muskulaturen spennes kontinuerlig for å holde hodet og rygg oppe. I tillegg fører krumningen av bryst og mage til dårlig respirasjon, i verste fall dårlig fordøyelse. Stress er også en viktig kilde til fysiske plager. Det vil si negativt stress. Fulle lister og en hektisk hverdag kan være motiverende og lystbetont, således kan det virke avspennende. Da er det positivt stress. Mister man kontrollen, opplever man negativt stress. F.eks så vil tidspress og forsinkelser redusere opplevelsen av kontroll (4). Andre kilder til stress kan være liten innflytelse og støtte fra leder (5). Dette setter i gang en hormonell og kjemisk reaksjon i kroppen som endrer pustemønsteret og øker spenningsnivået. STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) er ledende på forskning innen arbeidsrelaterte plager i Norge. De har laget en oversikt over de vanligste årsakene til nakke-, skulder- og armplager (4). De følgende risikofaktorene er aktuelle for tannhelseteamet: Ensidig gjentagende bevegelser; i tillegg økt risiko ved samtidig bruk av kraft. Ubekvemme og vedvarende kroppsstillinger, f.eks. fremoverbøyd nakke eller håndledd i ytterposisjoner. Uhensiktsmessig verktøy. Mangelfull kontroll over arbeidssituasjonen og organiseringen av arbeidet. Krevende arbeid, høyt tempo og tidspress. Positiv sirkel I noen bransjer klarer man å tilrettelegge arbeidet slik at det ikke belaster muskler og ledd. Det er en utfordring på tannklinikken. Riktignok har det skjedd mye for å begrense belastningen, både med hev-senk stol, prismebriller og ergonomisk tilpasset verktøy. Likevel vil store deler av dagen involvere fremoverbying av hodet og ikke minst statisk belastning av skuldre, armer og hender. Jobben må gjøres! Derfor bør forebyggende tiltak finne sted både på arbeidsplassen og på fritiden. Det blir som å trene seg opp til en idrettskonkurranse. Man må være fysisk utrustet til å gjøre oppgavene. Skal man sitte fremoverbøyd med statisk belastning mesteparten av arbeidsdagen, må man trene opp de aktuelle områdene, slik at de tåler påkjenningen. Muskulaturen vil bli mer utholdende, det blir lettere å opprettholde en så god holdning som mulig og det skal mer til før smertene melder seg. De viktigste rådene for å forebygge muskel- og skjelettplager for tannleger og tannpleiere er: Sitt nærme pasienten. Hev pasienten til en behagelig posisjon for din nakke og skuldre. Begrens fremoverbøy av hodet og fremskutte skuldre. Sitt med svai i ryggen og lårene nedover for å begrense belastningen på korsryggen. Sadelstol kan være en god løsning her. Velg riktig verktøy og håndholdt utstyr som er ergonomisk tilpasset deg. Ha alt nødvendig utstyr nærme, så du slipper å strekke deg. Varier arbeidsstilling så mye som mulig. Ta mange korte pauser, med bevegelse, for å få i gang blodsirkulasjon. Tren rygg og området mellom skulderbladene. Gjerne ro-type øvelser og nedtrekk. En strikk kan fungere for hjemmebruk. (Rådene er basert på (4) og tilpasset til en hverdag på en tannklinikk) 12 - OD #1-2013
Riktig behandling gir mer effektiv forebygging Har du et pågående eller tilbakevendende problem, er det lurt å bli undersøkt av en fagperson, f.eks. kiropraktor eller fysioterapeut. Smerter viser seg å endre normal muskelaktivitet (6, 7). Derfor erfarer vi at pasientene får bedre effekt av forebyggende tiltak, om smertene er redusert først. Muskulaturen responderer bedre (8), man er mindre stiv og det er lettere å opprettholde en god holdning. Behandlingen tar sikte på å gjenopprette en normal funksjon i bevegelsesapparatet og redusere smerte, gjennom tilpassete manuelle teknikker og forebyggende råd. Rådene inkluderer bla. ergonomisk veiledning og spesifikke styrkeøvelser. Nakkemanipulasjon og hjemmeøvelser har bedre effekt enn medisinering for akutte og subakutte nakkesmerter (9). Har du langvarige nakkesmerter vil veiledet trening ha bedre effekt enn hjemmeøvelser (10). Avspenningsøvelser Dersom stress er en viktig årsak til plagene, må man først forsøke å gjøre noe med årsaken. Er man ikke klar over årsaken, eller ikke har overskudd til å sette i gang en endringsprosess, kan oppmerksomhetstrening (Mindfullness) være svært nyttig. Oppmerksomhetstrening (OT) er en sterkt voksende trenings- og behandlingsform blant psykologer og psykiatere, og er spesielt effektivt mot spenninger og stress. I OT skal man ikke henge seg opp i bekymringer om verken fortid eller fremtid. Tankene skal flyte forbi; se, aksepter og la gå. Man skal tenke på nuet! For å hjelpe med det, skal man fokusere på pusten. Pust med magen. Med pusten stimuleres den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, som bla. reduserer blodtrykk og som er aktivt når man sover (11). Øvelsene kan gjerne gjøres i lunsjen for å stresse ned, og før man skal sove, så oppnås kanskje en dypere søvn og bedret søvnkvalitet. For å lære mer om OT, anbefales det å gå kurs. Det finnes også mye god litteratur på området. Forebygging Forebygging er lettere sagt enn gjort. Tiden strekker kanskje ikke til, og rutinene er for innarbeidet. Man skjønner ofte ikke at man må forebygge, før smertene påvirker arbeidsevnen og fritiden. Forebygging trenger motivasjon. Dette er individuelt, men et spørsmål man kan stille seg er: Hvor frisk ønsker jeg å være? Vil du delta på Birken, eller holder det å fungere på jobben uten smerter? Ønsker du å leke med barnebarna når du er 75? Tenk også på fysisk aktivitet som en del av jobben. Det er nødvendig for å fungere år etter år med belastende arbeidsoppgaver. Sett deg et kortsiktig og et langsiktig mål, så finnes det mange metoder for å nå målene. Ønsker du veiledning hvordan du eller dine kolleger kan forebygge stress og muskelskjelettplager? NEMUS har klinikker i de største byene og flere tettsteder i hele Norge. Se nemus.no/klinikker for å finne din klinikk. Kurs 7. mars på Telenor Arena Martin Herneblad-Due er kiropraktor og daglig leder i Helsegruppen NEMUS. Han har i flere år hatt kjeveplager som interesseområde i sin praksis. Han og kiropraktor Mats Klemsdal skal holde foredrag på Telenor Arena med tittelen Hva gjør kjeven til kroppens mest kompliserte ledd? Her vil du også få mer tips om forebyggende tiltak, særlig med tanke på TMD og assosierte plager. Referanser: 1) Ihlebæk C, Lærum E. (2004). Plager flest koster mest muskel og skjelettlidelser i Norge. Rapport nr. 1/sept 2004, Nasjonalt Ryggnettverk, Oslo. Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser. 2) Levekårsundersøkelsen 2006. SSB og STAMI. 3) Alexopulos E, Stathi I, Charizani F. (2004). Prevalence of muscoloskeletal disorders in dentists. BMC Mosculosceletal Disorders 2004; 5: 16. 4) Statens Arbeidsmiljøinstitutt (2007). Fakta om arbeid og helse. Arbeidsrelaterte nakke- og skulderplager. 02/2007 5) Foss L, Skyberg K. (2006). Utvikling i sykefravær og andre helsedata før og etter avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA): hvordan samspiller individuelle faktorer med forhold ved bedriften? STAMI rapport. Vol. 7 (1) 6) Koppenhaver SL, Fritz JM, Hebert JJ, Kawchuk GN, Childs JD, Parent EC, Gill NW, Teyhen DS. (2011). Association between changes in abdominal and lumbar multifidus muscle thickness and clinical improvement after spinal manipulation. J. Orthop. Sports Phys. Jun; 41(6): 389-99. 7) Muth S, Barbe MF, Lauer R, McClure PW. ( 2012). The effects of thoracic spine manipulation in subjects with signs of rotator cuff tendinopathy. J. Orthop. Sports Phys. Ter. 42 (12): 1005-16. 8) Haavik, H, Murphy, B. (2012). The role of spinal manipulation in addressing disordered sernosrimotor integration and altered control. Jorunal of Electromyography and Kinesiology. 22 (2012) 768-776. 9) Bronfort G. et al. (2012). Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine. January 3, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10. 10) Evans R. et al. (2012). Supervised exercise with and without spinal manipulation performs similarly and better than home exercise for chronic neck pain: a randomized controlled trial. Spine. 15;37(11):903-14. 11) Kroese, A. J. (2011). Stress. Meditasjon, Yoga og Avspenningsteknikker. Aschehoug forlag. ISBN: 978-82-03-22868-1 OD #1-2013 - 13
TEMA ARBEIDSMILJØ Tegning og prosjektering av tannklinikker og tanntekniske laboratorier Av Hilde Weiby, salgssjef og Amarilda Lopes, produktsjef utstyr Det er mange hensyn å ta når en står med den spennende utfordringen det er å utforme nye lokaler, og jo tidligere i prosessen du tar disse hensynene, desto større blir tilfredsheten med det endelige og gjennomtenkte resultatet. Typiske overveielser i forhold til arbeidsflyt er at innredningen skal kunne fungere i sitte- og ståhøyde, overskap plasseres innen rekkevidde og ikke minst at både høyre og venstrehendte behandlere får en optimal arbeidsflyt. Hos NDD kan vi hjelpe deg gjennom alle de hensyn og sørge for at sluttresultatet blir mye mer enn tilfredsstillende. Skal du åpne tannklinikk eller tannteknisk laboratorium, endre, utvide eller pusse opp? NDD har lang erfaring med tegning og planlegging av klinikker. Vi hjelper deg med å utarbeide planleggings- og innredningsforslag samt arbeidstegninger, instrukser for tilrettelegging og utførelse av tekniske installasjoner (rør- og elektrikerarbeid). Vi leverer innredning som sikrer rammene for et godt arbeidsmiljø Danske inform er totalleverandør av løsninger for behandlingsrom, steril, laboratorium, pauserom/kjøkken og resepsjon. inform har fokus på godt design, funksjonalitet og ergonomiske egenskaper. Målet har alltid vært å utvikle funksjonelle arbeidsplasser med utgangspunkt i brukerens arbeidsmetode og den estetiske opplevelse av arbeidsmiljøet, uten å gå på kompromiss med kvalitet eller ergonomi. Rogalandsbaserte Medequip leverer kvalitetsinnredninger for tannklinikker til en gunstig pris takket være kostnadsbevisst design og rasjonell produksjon. Medequip tilpasser dine behov for arbeidsflater og oppbevaring. Innredningen er funksjonell, hygienisk, ergonomisk riktig og fleksibel. Ta kontakt med våre prosjekteringsansvarlige og de vil hjelpe deg å utnytte arealet på en hensiktsmessig måte i forhold til behov og samtidig ivareta klinikkens HMS-krav. Prosjekteringsansvarlige: Lena Reppe tlf 22 07 27 83 e-post: lena.reppe@ndd.no Bjørn Waage tlf 22 07 27 56 e-post: bjorn.waage@ndd.no 14 - OD #1-2013
PERFEKT HYGIENE I DIN PRAKSIS! Med DAC Universal kan du og dine pasienter kjenne dere trygge! Så enkelt er det: Monter instrumentene på magasinet og trykk på knappen etter ca. 15 minutter er instrumentene vasket, smurte og steriliserte. 6 roterende-instrumenter er nå klare til bruk på neste pasient. Med NitraDem vannrenseanlegg, fylles maskinen automatisk med vann. WA-56 LT WA-99 LT TA-98 CLED TA-97 CLM Ta vare på dine instrumenter på best mulig måte, så økes levetiden betraktelig! For mere informasjon, kontakt AS Norsk Dental Depot eller W&H Nordic AB. t: 32853380, e: office@whnordic.no, wh.com
TEMA ARBEIDSMILJØ Strålevern Av Ove Skare, prosjektselger utstyr og digitalrøntgen I den siste tiden har det blant norske tannleger blitt et sterkere fokus på strålevern. Mye av grunnen til dette skyldes nok innføringen av Conebeam-/3D røntgen. Disse røntgenapparatene er i stand til å gi pasientene mye større stråledoser enn konvensjonell intraoral røntgen. All bruk av røntgenstråling på tannklinikkene reguleres i dag av Strålevernsforskrift 1380 av 29.10.2010. Dette er en generell forskrift som dekker mye mer enn bare røntgenstråling hos tannleger og er derfor ikke alltid så lett å tolke. Vi vil derfor gjennomgå de kravene som kanskje ikke er så godt kjent blant tannlegene. Denne gjennomgangen vil ikke dekke 3D-røntgen. Her henviser vi til NDD sin Prosjektsalg-avdeling. Virksomhetens plikter ifølge strålevernsforskriften Alle virksomheter som anskaffer, bruker eller håndterer røntgenapparater, skal gi melding til Statens strålevern. Denne meldingen skal så langt som mulig gis i elektronisk form via Statens Stråleverns hjemmeside www.nrpa.no. Det er ikke tillatt å ta i bruk strålekilden før virksomheten har fått bekreftelse på at meldingen er mottatt. På samme måte skal man også melde en eventuell avhending av en strålekilde. Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter forskriften, gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer. Virksomheten skal utpeke en strålevernkoordinator som skal kunne veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- og måleutstyr. Strålevernkoordinator skal arbeide for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Virksomheten har skriftlig varslingsplikt til Statens Strålevern ved ulykker og unormale hendelser. Med slike hendelser menes først og fremst situasjoner som forårsaker eller kunne ha forårsaket utilsiktet eksponering, av arbeidstakere, pasient eller andre personer, vesentlig utover normalnivåene. Virksomheten plikter å ha skriftlig oversikt og kontroll over sine røntgenapparater. Denne plikten innebærer bl.a. at opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger skal registreres. For hvert enkelt røntgenapparat skal det foreligge teknisk måleprotokoll med resultater fra ferdigstilling, mottakskontroll og periodiske kontroller av utstyret, samt vedlikeholds- og servicerapporter. På anmodning fra Statens strålevern skal virksomheten kunne fremlegge dette. På tannklinikken skal det finnes teknisk dokumentasjon på strålekildens ytelse, bruksanvisning, vedlikeholds-beskrivelser, samt beskrivelser av strålevern og sikkerhet på norsk eller engelsk. Personell og kompetanse Det er kun ansatte som arbeider inne på røntgenrommene under røntgeneksponering som trenger å bruke dosimeter for avlesing av mottatte stråledoser. Ved bruk av intraoral røntgen skal det inngå personell med medisinsk kompetanse som tannlege eller tannpleier. Ved ekstraoral røntgen (OPG/panorama) er kravet medisinsk kompetanse som tannlege. Virksomheten skal for begge kategoriene utpeke en faglig ansvarlig. Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i forhold til arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver. Alt berørt personell skal ha apparatspesifikk opplæring som inkluderer forhold som påvirker stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller nye metoder tas i klinisk bruk. All opplæring skal være dokumenterbar i forhold til omfang og innhold for den enkelte arbeidstaker. Kontroll All apparatur skal vedlikeholdes og kontrolleres på en planlagt, systematisk og dokumenterbar måte. Kontrollen skal minimum omfatte parametere som påvirker stråledoser/avsatt energi og bildekvalitet. 16 - OD #1-2013
Årlig kontroll av røntgenapparater inkludert kontrollmålinger utføres av NDDs serviceapparat. Ta kontakt med teknisk avdeling for tegning av serviceabonnement. NDD kan også bidra med kurs som dekker kravet i forhold til årlig relevant opplæring av personalet. Stråledoser For enklere å kunne forstå hvor stor en stråledose er bruker vi gjerne å sammenligne med bakgrunnsstrålingen vi har her i Norge. Bakgrunnsstrålingen inkluderer all kosmisk stråling, radonstråling, radiostråling etc. Bakgrunnsstråling per dag her i Norge er i gjennomsnitt ca. 10 µsv. Intraorale bilder: 5 µsv Cephalography: 5 µsv OPG/panorama: 10 µsv CBCT/Conebeam/dental 3D 45-600 µsv ++ Medisinsk CT (maxillofacial): 1300-2100 µsv CT-skanning helkropp: 10 000 µsv CT-hjerteundersøkelse: 12 000 µsv Mammografi: 700 µsv Vanlig brystrøntgen: 20 µsv Flytur 5 timer: 30 µsv (Kabinansatte USA-Asia får ca. 9 000 µsv per år) Risiko: Økt kreftfare: Dødelig kreft (5 av 100) Dødelig engangsdose minimum 100 000 µsv per år minimum 1 000 000 µsv per år 4 000 000 µsv = 50 % sjanse NDD holder stråleverneskurs på klinikkene. Kontakt oss dersom du ønsker en gjennomgang på din klinikk. Godt arbeidsmiljø for øynene En skjerm med optimale egenskaper for diagnostisering av røntgenbilder er et viktig hjelpemiddel. Ikke bare for å få et best mulig grunnlag for å tyde bildene, men også for å være mest mulig behagelig for øynene. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på våre DICOM* monitorer fra Fujitsu. Disse skjermene er spesielt beregnet på å fremvise gråtoner fra røntgenbilder i samsvar med DICOM*-standarden. Det gir brukeren betydelig bedre grunnlag for diagnostisering av røntgenbilder enn ved bruk av vanlige skjermer. Skjermen leveres i størrelse 24 til en svært gunstig pris. Ta kontakt med Dental-It for mer informasjon; Henning Steinbakk 917 67 216 eller Terje Aasgaard tlf 918 86 856 *Dicom= Digital Imaging Communications in Medicine OD #1-2013 - 17
Tetric Bulk-kompositten EvoCeram BulkFill & Bluephase Style Herdelampe For enda mer effektive posteriore restaurasjoner Fyll opp intill 4 mm takket være den patenterne initiatoren Ivocerin Modellere med enkelhet konsistensen er smidig Polymerisere i ti sekunder med Bluephase Styles 10 mm lysleder Din estetiske restaurasjon er ferdig Advarsel: Avhengighetsskapende Last ned pdf på Special Edition Dr. Markus Lenhard! www.ivoclarvivadent.se/sv/norge www.ivoclarvivadent.se Ivoclar Vivadent AB Sales Representative Norge: Flemming Nielsen, Tlf.: 95 16 39 00
TEMA Arbeidsmiljø under åpen himmel Incredible India Tannlege Svein Aanestad og hans kone Anne-Grethe, bioingeniør, men også med fartstid som tannhelsesekretær, tilbrakte november måned 2012 i Chennai, Sør-Øst-India med frivillig arbeid for det Rotarystøttede Kottivakkam Dental Centre (KDC). Programmet, som nylig feiret 10-årsjubileum, ble startet og administreres av den norske tannlegen Nayeem Syed fra Fjellhamar. Her følger noen dagboksnotater fra oppholdet: Vi kan ikke si annet enn at vi har det bra her. Særlig siden temperaturene er helt annerledes enn da vi tjenestegjorde her for over åtte år siden. Da vi slet med temperaturer rundt 43 grader og fuktig luft. Med 25-26 grader er det absolutt levelig. Og vi merker det på det vi kan yte rent jobbmessig. Når svetten renner nedover i øynene, mens man sitter og konsentrerer seg for å få preparasjonen av tanna perfekt før fylling, ja, da er det ofte tungt. Nå går det (nesten) som en lek! Dr Svein og Anne-Grethe sammen med pasienter fra Paradise Home, hjem for Mentally Challenged Ekstra utfordringer Selv om vi for det aller meste besøker skoler, har vi allerede vært på en helt annen type institusjon, ikke bare én, men to ganger. «Paradise Home» er et hjem for mentally challenged, som de kaller det her. Utrolig hvordan vi ble tatt i mot med bokstavelig talt åpne armer. Og hvor fint, rent og ordentlig man klarte å holde det på et slikt sted. Første gangen var vi overrasket - nærmest forbløffet, over hvor samarbeidsvillige pasientene var. Det gikk som en drøm å behandle de aller fleste. Så vi gledet oss veldig til å skulle komme tilbake. Men vi skulle nok ha ant det. De hadde tydeligvis plukket ut de mest samarbeidsvillige til å være først. Det ble tyngre dag to, men likevel var vi godt fornøyd med dagen. Vi klarte å jobbe oss gjennom alle 75 beboerne + 4-5 av betjeningen, så ingen grunn til å deppe! Chennai OD #1-2013 - 19
TEMA Arbeidsmiljø under åpen himmel Vår unge indiske kollega Rakesh i ferd med å skifte pære i operasjonslampa Organisering av arbeidet Vi er i gang med siste uka som frivillige tannhelsearbeidere for Rotary i Chennai, India. Det er den 13. gangen vi gjør tjeneste på denne måten, og Anne-Grethe har vært med samtlige ganger. Dette er noe av det fine med det - at vi har kunnet gjøre det sammen. Tjenestetiden har for det aller meste vært 4 uker, og siden dette er ulønnet arbeid, har vi for en stor del brukt feriene våre til å utføre noe vi ser på som meningsfullt, samtidig som vi opplever fjerne land og kulturer på en måte som knapt blir den vanlige turist til del. Fire av ukens fem arbeidsdager drar vi, i prosjektets bil, ut til såkalte dental camps, der vi stort sett tilbyr våre tjenester på skoler og institusjoner. Vi har med mobilt tannlegeutstyr og forbruksartikler for én dags arbeid. Teamet består av, foruten meg selv, en sjåfør, en tannlegeassistent og en ung innfødt tannlege, pluss Anne-Grethe, som har et spesielt øye på hygiene samt vedlikehold av utstyr. Bidrag fra flere kanter Tannlegen heter Rakesh og er en veldig fin kar. Det er en sann fryd å samarbeide med ham. Man har valgt å ansette en lokal tannlege fordi det etter at Rotary Foundation sluttet å dekke reise- og oppholdsutgifter for de frivillige tannlegene, har vist seg umulig å opprettholde kontinuiteten med kun såkalte Rotary Volunteers. Dermed hadde man valget mellom å lukke programmet eller å gjøre noen grep. Her har man løst det på denne måten. Situasjonen for nyutdannede tannleger i India er slett ikke lett. Det virker som det utdannes altfor mange; bare i Chennai skal det være hele 16 Dental Colleges! Selv om Dr Rakesh tjener 20000 rupees (ca 2000 kr) i måneden, er det å leve med for KDC. For vår egen del har Notodden Rotaryklubb bevilget kr 5000,- til dekning av noen av våre utgifter. Dessuten har NDD nok en gang vært sjenerøse og donert utstyr og forbruksartikler. Dette har vært til god hjelp, men det er ikke til å legge skjul på at vi har gravd ganske dypt i egne lommer. Likevel synes vi det gir oss så mye, både av opplevelser og følelsen av å være til nytte, at det er vel verdt det vi ofrer både av tid og penger. Dr Svein i full gang med en pasient på jenteskolen. En håndfull jenter hadde meldt seg som frivillige hjelpere, noe som viste seg å ha en beroligende effekt på de som var i stolen. Denne dagen var det bare den ene operasjonslampa som lyste. Derfor måtte en av oss ty til hodelykt Anne-Grethe har et våkent øye for tiltak som kan forbedre hygiene eller vedlikehold. Her viser hun sjåfør/assistent Murali hvordan håndinstrumentene rengjøres før sterilisering Siden det er Dental Camp i klasserommet, må elevene på jenteskolen flytte ut i friluft. Utfordringen er ikke kulde, men heller å finne skygge i skolegården. Varierte oppgaver Når vi drar ut på camps, så har vi med to sett med tannlegeutstyr, med muligheter for maksimal effektivitet. Vi skiftes på å ta oss av fyllinger, uttrekninger eller tannsteinsrens ved hjelp av ultralyd. Tydeligvis er det bra for min unge venn Rakesh å ha en mer erfaren kollega å rådføre seg med. Til gjengjeld er det utrolig positivt for meg å ha en som både forstår og også snakker et forståelig engelsk, som kan forklare ting for pasientene på deres språk (tamil), og som kjenner kulturen til bunns. En kjempeforbedring i forhold til hva vi opplevde sist vi var her for mer enn 8 år siden! I dag var vi av gårde til en helt ny skole, dvs en som ikke prosjektet har besøkt før. En ren jenteskole med hele 3300 elever! Hvor finner man like mange tenåringsjenter samlet på ett sted? Kanskje på en Justin Bieberkonsert? Men for oss, som aldri har opplevd den type samlinger, var det en spesiell opplevelse. Jentene var alle sammen fra de laveste sosiale lag, og i det store og hele var de greie og samarbeidsvillige. Mange med feilfrie tenner, men en hel del av dem vi undersøkte trengte fyllinger, og forbausende mange trengte sårt til tannsteinsrens. Mange ble ferdigbehandlet, men vi har nok å henge fingrene i, også i morgen. Det er ikke så mange dagene før vi må pakke snippesken, som det heter. Det er alltid vemodig, men det skal bli godt å komme hjem igjen til snø og vinter. Mange kvier seg for å dra til India. Den utrolige folkevrimmelen skremmer nok mange, samt støvet, skitten, fattigdommen og elendigheten. Men det er noe spesielt med India, noe som fascinerer oss. Incredible India heter det i reklamen på Travel Channel, og det kan være en treffende betegnelse. Sant nok, India er vel knapt noe for folk med støv på hjernen i alt for stor grad. Om man ikke reiser på første klasse, beskyttet på alle kanter og kun anbrakt på 5-stjerners etablissementer, så må man også svelge noen kameler som det sies. Men kan man heve seg over engstelse og verstefallstenkning, så er India stedet! 20 - OD #1-2013