3. Om aks g aksefiske Innedning Laksen (Sam saar L.) finnes bare i den nrdige de av Atanderhavet g kaes derfr atantisk aks fr å atskie den fra de seks artene av aks i Stiehavet. Den er det pp i atskite grupper sm gyter i egne gytemråder. En sik gruppe kaes en bestand g det er antatt at det finnes minst en bestand (ppuasjn) av atantisk aks i hver nrsk akseførende ev g at større vassdrag kan ha fere. I Nrge finnes det frdet angs hee kystinjen minst 400 aksebestander. Bestanden bir såedes den bigiske enhet. Kunnskapen m denne g frhdet ti mijøet må derfr danne det bigiske grunnag fr aksefrvatningen. Beskatningsberegninger g utarbeidese av prgnser fr ptima høsting har derfr bare mening når den enkete bestand behandes fr seg. Under sjøpphdet bandes aks fra de frskjeige bestander g fisket i sjøen fregår derfr på bandede aksebestander hvr det med nåværende bigisk kunnskap ikke er muig å si frdeingen på hver enket bestand. Hensynet ti de svake aksebestander krever en beskatningsfrm sm gir et akseptabet risiknivå mt verbeskatning. Laksestatistikken I midten av 1870-årene fantes det ikke nen samet statistisk versikt sm kunne vise utvikingen av aksefisket. I sine innberetninger fr 1856 g 1857 hadde Hetting et ansag ver utbyttet av aksefisket i fere av de beste akseever i andet. Han antk at utbyttet da bare var 10-25% av hva det hadde vært tidigere. Innsaming av fangststatistikk ver det nrske aksefisket be satt i gang av fiskeriinspektør Landmark i 1876, g be pubisert i fiskeriinspektørens årsmedinger (innberetninger) innti Statistisk Sentrabyrå tk ver i 1963. Aerede i den første ffentiggjrte statistikken (Fiskeriinspektørens indberetning m ferskvandsfiskeriene fr årene 1876-1879) påpekte A. Landmark de stre vanskeighetene sm igger i å få påiteige ta fr aksefisket. Han mente ikeve at hvedtrekkene i statistikken ga et krrekt bide av frhdene. Undersøkeser sm er fretatt i de senere år har vist at det frtsatt er prbemer med å få samet inn påiteige fangstppgaver. Dette fører ti at fangsttaene i statistikken er betydeig avere enn den reee fangsten. Det har ikeve vært en vanig ppfatning at statistikken kan benyttes ti å beskrive utvikingen i fisket. Dette synspunktet bygger på den antakesen at "feien" i statistikken varierer mindre enn fangsten i enkete år. Det er mye sm tyder på at denne antakesen i stre trekk er riktig. Hvis en sammenigner fangststatistikken fr ev g sjø, finner en at det er i høy grad en samvariasjn fra år ti år. I ca. 80% av tifeene er det en økning i ev når det er økning i sjø g mvendt (variasjner under 5% er ikke tatt med). Denne sanvariasjnen viser at statistikken fr ev g sjø påvirkes av en fees faktr. Denne faktren kan ikke være nen annen enn størresen på det årige akseinnsiget sm er den viktigste faktren fr fisket. (DNutredning 1989). Gjennm årene har det skjedd en stadig frbedring av statistikkgrunnaget. Særig i 1970-årene har det vært stre frbedringer i innrapprteringen, g dette har knsekvenser fr hvrdan man vurderer fangsttaene. Når det gjeder sjøstatistikken så skjedde den største frbedringen i frbindese med innføring av knsesjnspikt fr drivgarnsfiske i 1979. Fiskerne be da påagt å føre fangstdagbk, g dette førte ti at statistikken fr sjøfisket be hevet pp på et nytt nivå. Fangsttaene fr sjøfisket før g etter 1979 er derfr ikke sammenignbare. Også i evestatistikken skjedde det stre frbedringer i 1970- årene. Fiskerettighetshaverne fikk da økt interesse av å rapprtere fangsten. Dette hadde sammenheng både med mfattende kraftutbyggingspaner g sviktende fiske i mange ever. Fr Tana be det f..m. 1974 tatt i bruk beregninger sm grunnag fr fangsttaene, g dette har gså bidratt ti å heve statistikken fr evene ttat sett. 28
Den sikreste knkusjnen sm kan trekkes ut fra aksestatistikken er at fangsten har gått sterkt tibake de siste 20 årene etter 1970, g at dette fr en str de må ha hatt sammenheng med en nedgang i aksebestandene. (DNutredning 1989). Fangsutviking g redskapsutviking Laksen har utvismt vært beskattet ike enge sm fk har ferdes ved akseevene, d.v.s. siden en gang i edre steinader. Evefisket var det edste fisket etter aks, g det utviket seg en rekke frskjeige fangstredskaper i evene, b.a. fiskespyd g yster - sm er urgame redskaper - aksekjer g teiner. Nen av disse game redskapene er så spesiaisert g tipasset vannføringer, tpgrafi g aksens ppførse at de kun kan brukes på et bestemt sted i en bestemt ev. Laksen er gså ett å ta på garn g kastent i eer nær evemunningen, g gså sikt aksefiske er gammet i Nrge. Fra første havde av det 19 århundre utviket sprtsfisket etter aks seg i nrske ever - det var engeske sprtsfiskere sm "ppdaget" g eiet eer kjøpte rettigheter. Etter hvert km gså nrske sprtsfiskere ti. Figur 1 (Vedegg 1) viser fangstutvikingen av aksefisket i sjøen i periden 1876 ti 1983. Figuren viser gså utvikingen i antaet kienøter g fangst pr. kient fram ti 1967, samt det internasjnae fisket med ine i Nrskehavet i periden 1967-1983. Kienter be tatt i bruk i Nrge ca. 1820 (Jensen s. 10), g gjrde det muig med en mere effektiv beskatning enn tidigere. I periden 1875-1905 økte antaet kienøter meget sterkt ne føgende ta kan iustrere: år 1820: 810 nøter i bruk " 1826: 1750 " " " 1880: 2002 " " " 1900: 7518 " " Den sterke økningen i anta nøter førte i første mgang gså ti en sterk økning i fangsten. Kienøtene var bitt de viktigste fangstredskapene. I 1890-årene var det punktet nådd hvr en ikke enger kunne øke fangstene ved å øke antaet nøter. Økningen i anta kienøter frtsatte ikeve ti rundt århundreskiftet, men nå begynte fangstene å avta. Det sm ti sutt stppet utvikingen i kientfisket var øknmien i fisket. I begynnesen av dette århundre var utbyttet sunket ti under ønnsmhetsgrensen mange steder. Dette førte ti at stadig fere nøter be tatt ut av bruk. Fra 1903 ti 1918 sank antaet kienøter med 3.700. Med kienøtene fyttet aksefisket seg enger vekk fra evemunningene, g etter hvert fyttet tyngden av kientfisket seg utver fjrden g ut på kysten. Da akseinnsiget er begrenset, utknkurrerte de ytterste nøtene sm først km i kntakt med innsiget, en de av de nøtene sm st enger inne. Kienøtene var dengang hvedredskapen i sjøen, g ne aksefiske utenfr de ytterste kienøtene frekm praktisk tat ikke. Det er naturig å sutte at det var den kraftige økningen i kienttaet sm etter hvert førte ti at fr få aks fikk gyte g at dette så ga nedgang i bestandene av aks (Jensen 1983, s. 10). Både i 30-årene g etter krigen fikk en fangsøkninger sm ikke synes å ha nen sammenheng med fisket. Særig i periden 1950-1964 skjedde det en sterk økning i ttafangsten g fangst pr. kient. Da kientantaet hdt seg temmeig knstant i denne periden, må dette ha sammenheng med en økning i aksebestandene (DN - 1989). Økningen fat sammen med sterkt økt kuturarbeid i evene med trappebygging, yngeutsettinger g fram fr at bedre ppsyn med kienøtene ved fypatrujering. Da fyppsynet begynte i sutten av 1940- årene viste det seg at et meget strt anta nøter st åpne i ukefredningen. Fyppsynet endret dette på nen få sesnger, g fere aks enn før nådde fram ti gytepassene. Et påfaende trekk i bidet etter 1965 er framveksten av drivgarnfisket, av internasjnat fiske i Nrskehavet g tibakegang i kientfisket. Drivgarnfiske etter aks var frsåvidt ikke ne nytt. Aerede i 1906 var dette fisket i fu utviking i Trndheimsfjrden. I 1908 var 200 båter i drift i fjrdene het nrd ti 29
Varangeren. Fisket be så frbudt i de viktigste fjrdene g frsvant mtrent. I midten av 1950-årene da nyngarna var utviket, tk så dette fisket seg pp igjen. Nå detk gså danske drivere. Disse måtte hde seg utenfr 12-migrensen, mens nrdmennene fte fisket kss i and g km i knfikt med kienøtene. Året 1967 representerte et vendepunkt i nrsk aksefiske. Det var det siste året i en 6-årsperide med gdt fiske. I enkete år i denne periden var statistikken ppe i ver 2.000 tnn i ttafangst. Deretter fugte en rask nedgang i fangsten sm med små avbrudd har vart het fram ti i dag. Denne utvikingen er vist i fig. 1. Taene etter 1979 er ikke sammenignbare med periden før, g det er derfr gjrt et brudd i kurven på dette tidspunktet. Årsaken er at det be innført dagbkpikt fr drivgarnsfiskere dette året. Dette førte ti en økning av innrapprtert fangst pr. drivgarn på hee 130%. Sm det framgår av fig. 2 har det adri vært en sik endring i fangst pr. drivgarn i hee periden. Nærmest kmmer 1983 da økningen var på 45% i frhd ti året før. Fig. 1 viser at økningen i 1979 har øftet hee sjøstatistikken pp på et høyere nivå i frhd ti årene før. Fr å vise angtidstrenden er det i fig. 1 agt inn regressjnsinjer. Linjene viser at det er en sterkt signifikant nedgang i sjøfangstene både før 1979 g i periden etter. Fig. 3 viser den dramatiske nedgangen i anta kienøter siden siste havde av 60-taet. Når kientantaet går tibake skjer dette ved at de nøtene sm fanger dårigst bir tatt ut av fisket først. En reduksjn fra 7.000 ti 1.400 kienøter innebærer at bare de mest høytytende kienøtene bir stående tibake. På trss av dette har det vært en signifikant nedgang i fangst pr. kient i øpet av periden (se fig. 4). Dette kan ikke skydes annet enn at den mengden aks sm kmmer inn mt evene må ha avtatt vesentig (DN - 1989). Statistikken fr evefisket fram t..m. 1988 (fig. 5) viser imidertid ingen nedgang i ppfisket kvantum. Dette må tiskrives det frhd at innrapprteringen av fangst har bedret seg suksessivt gjennm hee periden. Av fig. 6 framgår det at antaet ever sm er ntert i statistikken har økt betydeig. På grunn av denne bedringen i innrapprteringen, er det vanskeig å vurdere utvikingen i evene på basis av fangsppgaver, unntatt i de evene hvr man har hatt dramatiske økninger eer reduksjner i bestanden f.eks. sm føge av kutiveringstitak eer Gyrdactyusangrep g frsuring (DN - 1989). Nedgangen i fangstene faer sammen med en sterk frskyvning av fisket fra fjrd- g kystnære farvann ti åpent hav. I sutten av 60-årene utviket det seg et mfattende inefiske i internasjnat farvann i Nrskehavet. Dette fisket sm hvedsakeig beskattet nrsk aks, var i 1969 g 1970 kmmet pp i ver 900 tnn, (jf Fig. 2, Vedegg 1). 30
2.2 2.0 1.8 1.6 1.4 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0-64 68 72 76 80 84 88 Fig. 1. 'Fangstutvikingen i sjøen i periden frå 1966-1987. ' ENDRING FANGST PR DRIVGARN ui tn O :. 64 Fig. 2. Prsentvis årig endring i fangst pr. drivgarn i frhd ti fregående år.
Kg 1000 KILENOTER p> b vj b c b H H 0) 3 U3 Wft d n H- M (O 3 O rt en, 4» O _J _1 u> 3- rt- P H M X 1 H- M r 3 «rt r p. «n 00 VI t p b N b U 4» b i i U b i r ^ H- & «D 3 r Q- r 3 c» a\ a\ H VO 00 s- VO \ a\ H VD 00 _ 00 _. 00 CD
800 \ ELVEFISKE 12 700-600 - 500-400 - 300-200 - 100-64 68 72 76 80 84 Fig. 5. Fangsten av aks i evene i periden 1966-1987. 88 300 290-280 - 270 - V. 260-250 - 240-230 - 220-210 - 200 64 T 68 72 76 i 80 r 84 88 Fig. 6. Anta ever i den ffisiee statistikken i periden 1966-1987. antaet ever sm er ntert i statistikken har økt betydeig.
Fig 7. Prsentvis frdeing av fangsten i sjøen på frskjeige redskaper i periden 1967-1987 Figur 8. Anta drivgarn, kienøter g krkgarn rapprtert i bruk i periden 1980-1992 34
I 1971 be havfisket reguert, ne sm førte ti at fangsten be nesten havert. Den sterke nedgangen i fangstene innenfr fiskerigrensen stppet da pp, g i 1972 fikk man en midertidig økning både i fangst g i fangst pr. innsats, (jf Fig. 2 g Fig. 4, Vedegg 1). Utver i 70-årene fikk man ytterigere restriksjner på fisket i Nrskehavet, g 1982 underskrev ae aksenasjnene rundt Atanterhavet en knvensjn sm frbyr fiske etter aks i internasjnat farvann. Denne knvensjnen fikk fu virkning fra g med sesngen 1983/84. Fra 1980 be det etabert et nytt strt inefiske i havet innenfr Færøyenes øknmiske sne. Dette fisket beskattet aks fra fere nasjner, g gjenfangster av merket fisk antyder at 1/3 av dette er nrsk aks. Gjennm internasjnae avtaer er nå dette fisket kvtereguert. Også i nrsk farvann fikk man i 1970-årene en intensivering av havfisket, g med det fugte stre frandringer i redskapsbruken g fangstfrdeingen (fig. 7). Fra 1971 ti 1977 økte antaet drivgarn med det tredbbete, (jf Fig. 5, Vedegg 1). Samtidig gikk kientantaet sterkt tibake. Nedgangen i kienøtene skydtes fr en str de at drivgarna vertk så mye av fangsten at nøtene etter hvert be uønnsmme. En str de av kientfiskerne gikk da ver ti å bruke krkgarn sm er mindre arbeidskrevende g biigere i innkjøp. Overgangen ti krkgarn kmpenserte imidertid ikke fr nedgangen i kienøter. Da et krkgarn fanger mindre enn en kient (gjennmsnittig 42% i periden 1967-83), gikk innsatsen med faststående redskap i reaiteten sterkt tibake (DN - 1989). I periden 1980-88 be både antaet drivgarn g kienøter i aksefiskeriene redusert med ca. 40%, mens antaet krkgarn økte med ca. 25%. I sutten av denne periden var det i bruk ca. fem ganger fere krkgarn enn det var kienøter i aksefiskeriene i Nrge (fig. 8). I sum var imidertid antaet av faststående redskap reativt knstant gjennm periden Med de nye regueringene av sjøaksefisket i 1989 frsvant drivgarna, g antaet krkgarn be sterkt redusert. I 1992 var brtimt havparten av mengden krkgarn fra sutten av 80- årene tatt ut av fisket. Fisket med kient fikk derimt en umiddebar økning fra g med 1989 sik at antaet nøter i 1992 var ca. 70% fere enn i 1988. I sum var det imidertid betydeig færre (20%) faststående redskap i bruk i 1992 (ca. 5.600 enheter) enn i 1988 (ca. 7.000 enheter) (NINA - 1994). Regueringer av aksefisket 1969-1992 Opp gjennm årene har det vært nødvendig med mange regueringer i aksefisket. Nen av disse er nevnt i frbindese med gjennmgangen av aksevgivningen. I peridene 1969-1989 hadde vi en rekke regueringer. En versikt er gitt i vedegg 2. En de av disse hører med bant de aer viktigste i vår aksefrvatning. År sm en i den frbindese spesiet ska merke seg er 1979-80 g 1989. I 1979-80 be det innført betydeige begrensninger i drivgarnsfisket, piktig føring av fangstdagbk g frbud mt kastent g settegarn i sjøen. Videre be fredningstiden i sjøfisket, med unntak av kient g akseverp, utvidet fra 1. ti 31. mai. Nå be gså vårfredningen i evene utvidet ti å gjede i de feste andsdeer fram ti 1. juni. Samtidig be det innført frbud mt ae andre redskaper enn stang g håndsnøre fr vassdragene på strekningen Rgaand - Russegrensen, unntatt Ataeva g grensevassdragene. Den negative utvikingen i avkastningen av aksefisket i 1980-årene førte ti de mfattende begrensningene i sjøaksefisket fra g med 1989-sesngen. Det be da innført mfattende begrensninger i utøvesen av krkgarnfisket, mens fisket med drivgarn be frbudt. I tiegg be fisketiden m høsten innkrtet med 14 dager g fisket i en rekke ever be frbudt med den begrunnese at gytebestanden var truet. Bant viktige regueringer ska det gså nevnes at fisketiden med kient g akseverp fikk sine begrensninger i 1981 g 1987. Vårfredningen med disse redskapene be da utvidet ti henhdsvis 14. mai g 31. mai i disse årene. Unntatt er Finnmark hvr dette fisket frtsatt kan starte den 15. mai. Sm en vi se har regueringene pp gjennm årene vært mange. Regueringen sm b.a. har ført ti sterke innskrenkninger både i redskapsbruk g fisketid. 35
I krte trekk var de viktigste fiskereger fr fiske, etter aks, sjøaure g sjørøye i 1994 føgende. 36
Om aks g aksefiske - Innedning - Laksestatistikken - Fangstutviking g redskapsutviking - Regueringer av aksefisket 1969-1992 VEDLEGG: 1. Laksefiskets utviking fra 1876-1983 2. Oversikt ver regueringer av aksefisket 1969-1993 3. Oversikt ver andsmfattende frskrifter etter den nye akseven 37
OVERSIKT OVER LANDSOMFATTENDE FORSKRIFTER ETTER DEN NYE LAKSELOVEN 1 Kg.res av 27. nvember 1992 m åpning av fiske etter anadrme aksefisk 2 Frskrift av 18.desember 1992 m utvidese av vens virkemråde 3 Frskrift av 18. desember 1992 m tekniske fiskekutiveringstitak g inngrep i vassdrag 4 Frskrift av 18. desember 1992 m imprt av akvarierganismer 5 Frskrift av 18. desember 1992 m fiskefrvatning på statsgrunn 6 Frskrift av 30. desember 1992 m ppgavepikt g registrering av redskap 7 Frskrift av 30. desember 1992 m fangst av eveperemusing 8 Frskrift av 30. desember 1992 m reguering av barns fiske 9 Frskrift av 30. desember 1992 m etabering g drift av kutiveringsanegg fr fisk g kreps 10 Frskrift av 15. februar 1993 m bruk g merking av faststående redskap ti fangst av anadrme aksefisk 11 Frskrift av 15. februar 1993 m definisjn, utfrming g bruk av redskap ti fangst av anadrme aksefisk 12 Frskrift av 15. juni 1993 m fiskeravgift 13 Frskrift m frameie av fiskerett av 25. juni 1993 14 Frskrift m utsetting av fisk g andre ferskvannsrganismer av 11. nvember 1993 38
Vedegg 1 Figur 1-5 Figur 1. Laksefiske utviking fra 1876 ti 1983 Ttafangst: Fangst i sjø: Fangst i ev:---- 39
Figur 2. Fangstutvikingen i sjøen fra 1876 ti 1983 Innenfr fiskerigrensen: I Nrskehavet: ---- Anta kienøter: ---- Fangst pr. kient: 40
Figur 3. Fangsten på frskjeige redskaper i periden 1967-1983. Kient: Krkgarn:----- Drivgarn: Figur 4. Fangst pr. redskapenhet i periden 1967-1983. Kient: Krkgarn:----- Drivgarn: 41
Figur 5. Anta redskaper i periden 1967-1983. Kient: Krkgarn:----- Drivgarn: 42
Vedegg 2: OVERSIKT OVER REGULERINGER AV LAKSEFISKET i periden 1969-1993 1969: Drivgarnsfisket frbudt innenfr grunninjen. Drivgarnsfisket gitt dispensasjn ti å fiske innenfr grunninjen i Lften. 1970: Drivgarnsfisket gitt dispensasjn ti å fiske innenfr grunninjen i Trøndeag. 1971: Innskrenkninger av aksefisket i internasjnat farvann, frbudssner utenfr Nrge, fisketid 6. mai - 30. juni, minstemå 60 cm mm. 1976: Ae and rundt Nrd-Atanteren unntatt Danmark avst fra å fiske etter aks i internasjnat farvann. Årsfredningen i evene i Nrdand g Trms unntatt Vefsna utvides ti g med 31. mai. Årsfredningen fr stangfiske i sjøen inntrer 31. august i Nrdand g Trms. 1977: Årsfredningen i evene i Finnmark unntatt grensevassdrag g Ataeva utvides ti g med 31. mai. Maksima engde på drivgarnsenkene definert. Fastsatt maksimumsta på 25-50-60 g 70 drivgarn fr henhdsvis 1-2-3 g fermannsbåter. 1978: Frbud mt ae andre redskaper enn stang g håndsnøre i vassdrag i Finnmark unntatt Ataeva g grensevassdrag. 1979: Knsesjnsrdning fr drivgarnsfiske, 708 knsesjner. Maksimumsta på 20-40-60 drivgarn fr henhdsvis 1-2 g fermannsbåter. Frbudssner fr drivgarnsfiske Lista-Svenskegrensen g Nrdkapp-Russegrensen. Ttafrbud mt kastent g settegarn i sjøen. 1980: Årsfredningen i sjøen utvides ti g med 31. mai unntatt kient g akseverp sm starter 1. mai g drg i Finnmark sm starter 5. mai. Frbud mt mnfi i edegarn g krav m tråd nr. 8 eer tykkere. Årstredningen i vassdrag på strekningen Rgaand-Russegrensen utvides ti 31. mai. Unntak fr 10 ever g grensevassdragene. Frbud mt ae andre redskaper enn stang g håndsnøre fr vassdrag på strekningen Rgaand-Russegrensen, unntak fr Ataeva g grensevassdragene. Årsfredningen fr stangfiske i vassdrag i Jæren g Daane inntrer 21. september. 1981: Årsfredningen fr kient g akseverp utvides ti g med 14. mai. Maksimumsta på 20-35-50 drivgarn fr henhdsvis 1-2 g fermannsbåter. Ny knsejnsrunde drivgarnsfiske, tak fr anta knsesjner på 708. 1982: Tiatt med mnfi i edegarn dersm maskvidden er minst 18 cm. 1983: Ny knsesjnsrunde drivgarnsfiske, 633 knsesjner. Drivgarnsfiske gitt dispensasjns ti å fiske innenfr grunninjen i Sgn g Fjrdane, Nrd- Trøndeag g Nrdand. Internasjna aksevernknvensjn vedtatt, frbud mt aksefiske utenfr 12-misgrensen, unntak ved Grønand g Færøyene. 1986: Drivgarnsfrbudet vedtatt, i kraft fra 1989-sesngen. Gjedende knsesjner frenges ti g med 1988. 43
1987: Årsfredningen fr kient g akseverp utvides ti g med 31. mai unntatt i Finmnark. 1988: Fisketiden i evene innkrtes med 14 dager m høsten. 1989: Frbudet mt drivgarnsfiske trer i kraft. 23 ever ttafredes mt at fiske, frbud mt fiske etter aks i ytterigere i 51 ever. Frbud mt reke sm agn ved fiske i vassdrag. Stangfiske i sjøen tiatt hee året. Krkgarnfiske bare tiatt 2 døgn pr uke. Restriksjner på sjøfiske i Møre g Rmsda, indre Trndheimsfjrd g søndre de av Nrdand. Krav m neddykking av garn ti satvannsfiske i smmerhavåret fr sprtsfiskere. 1990: Bestemmese m trådtype i krkgarn g kient. Redskapsdefinisjn fastsatt. Frbud mt mnfi i fangstde ti krkgarn g kient. Justering av isten med frbudte vassdrag. 1991: Frbud mt mnfi i edegarn g fangstde krkgarn g kient unntatt mutimn i fangstde krkgarn. Justering av isten ver fredede vassdrag g vassdrag med restriksjner. 1992: Fredningssne utenfr Vssvassdraget. Restriksjnene sm gjeder i b.a. Møre g Rmsda utvides ti å mfatte Sgnefjrden g et mråde innenfr Osterøya i Hrdaand. 1993: Ny aksev med fredningsprinsippet trer i kraft. Nye bestemmeser m definisjn g utfrming av redskap. 44
OVERSIKT OVER LANDSOMFATTENDE FORSKRIFTER ETTER DEN NYE LAKSELOVEN 1 Kg.res av 27. nvember 1992 m åpning av fiske etter anadrme aksefisk 2 Frskrift av 18.desember 1992 m utvidese av vens virkemråde 3 Frskrift av 18. desember 1992 m tekniske fiskekutiveringstitak g inngrep i vassdrag 4 Frskrift av 18. desember 1992 m imprt av akvarierganismer 5 Frskrift av 18. desember 1992 m fiskefrvatning på statsgrunn 6 Frskrift av 30. desember 1992 m ppgavepikt g registrering av redskap 7 Frskrift av 30. desember 1992 m fangst av eveperemusing 8 Frskrift av 30. desember 1992 m reguering av barns fiske 9 Frskrift av 30. desember 1992 m etabering g drift av kutiveringsanegg fr fisk g kreps 10 Frskrift av 15. februar 1993 m bruk g merking av faststående redskap ti fangst av anadrme aksefisk 11 Frskrift av 15. februar 1993 m definisjn, utfrming g bruk av redskap ti fangst av anadrme aksefisk 12 Frskrift av 15. juni 1993 m fiskeravgift 13 Frskrift m frameie av fiskerett av 25. juni 1993 14 Frskrift m utsetting av fisk g andre ferskvannsrganismer av 11. nvember 1993 45