Rapport Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat

Transkript

1 Rapprt Naturfagige undersøkeser i Øra na.turreservat

2 Fykesmannen i Østfd Mj,ivernavdeingen POSTADRESSE: POSTBOKS 325, 1502 MOSS KONTORADRESSE: STATENS HUS, VOGTSGT. 17, MOSS TLF: Dat: Rapprt nr: 4/2001 ISBN nr: Rapprtens titte: Naturfagige undersøkeser i Øra naturreservat 2001 Frfattere: J. Ingar I. Båtvik, Per Pethn, Åge Sten Fredriksen, Per-Ame Jhansen, Mrten Viker Oppdragsgiver: Fykesmannen i Østfd, mijøvernavdeingen Ekstrakt: Smmeren 2001 be det gjennmført frskjeige naturfagige undersøkeser i Øra naturreservat i Fredrikstad kmmune. Disse mfattet vannprøver, hjertetjønnaks g andre akvatiske panter, bunndyr, samt hekkefug i takrør- g sumpmråder g på Hesthmen. Emnerd: Øra naturreservat, Ramsarmråder, Fredrikstad

3

4 Frrd Øra-mrådet ved Fredrikstad preges av at her møter Nrges største ev fjrden. Fere tusen år med tiførse av evesam har skapt et strt gruntvannsmråde. Veksende vannføring i Gmma gjennm året påvirker sammen med andre faktrer sathdighet g "kvaitet" på vannet i mrådet. Dette påvirker igjen på uike måter ae de rganismene sm finnes i mrådet, både mikrrganismer, panter g dyr. Øra utgjør et kmpisert økgisk system sm det ikke er enket å få fu versikt ver. De stre naturverdiene er imidertid udiskutabe. I årene be det utført mfattende naturundersøkeser i mrådet ("Øraundersøkesene"). Det be b.a. nedagt et strt arbeid fr å kartegge hvrdan vannføring, tidevann, vind g strømninger påvirker brakkvannet g naturmijøet. Også panteiv, bunndyrfauna, fisk g fugeiv be grundig dkumentert. Disse undersøkesene var et viktig grunnag fr fredningen av mrådet i Øraundersøkesene dkumenterte gså den negative effekten utfyingen på Øra hadde fr brakkvannsmijøet, g edet ti byggingen av en kana sm skue gjenpprette ne av ferskvannstiførseen fra eva ti gruntvannsmrådet. Også på 80- g 90-taet be det gjennmført visse naturundersøkeser i mrådet, dg ikke ike systematisk. Det be fretatt fere undersøkeser av bestanden av hjertetjønnaks, en pante sm tidigere frekm i stre mengder, g sm b.a. var en viktig beitepante fr stre svanefkker. Tjønnaksfrekmsten be etter hvert kraftig redusert, ne sm be tatt sm en indikasjn på at byggingen av kanaen ikke fut ut hadde "restaurert" brakkvannsmijøet etter utfyingen. En ny undersøkese av sathdigheten i brakkvannet g av bunndyrfaunaen antydet det samme. Sm frvatningsmyndighet fr Øra naturreservat mente fykesmannens mijøvernavdeing etter hvert at det var behv fr en mer systematisk sjekk av nen viktige sider av naturmijøet på Øra. Man kntaktet derfr persner sm hadde spisskmpetanse på frskjeige fagmråder, g sm dessuten kjente mrådet gdt fra tidigere. Etter et møte med disse be det satt pp et undersøkesesprgram sm be gjennmført smmeren Det panegges ppføgende undersøkeser hvert tredje år. Vannprøver be tatt på utvagte stasjner gjennm hee smmeren. Ansvarig fr dette var Anders Fingtrp. Assistenter var Lars A. Fingtrp g Gunnar Bjar. Bunndyrfaunaen be gså undersøkt på utvagte stasjner. Ansvarig fr dette var Per Pethn ved Zgisk Museum g assistent Anders P. Pethn. Frekmsten av hjertetjønnaks g andre akvatiske panter be undersøkt av J. Ingar L Båtvik. Hekkefug i utvagte takrør- g sumpmråder be registrert av Åge Sten Fredriksen g Per-Ame Jhansen. Hekkefug på engene på Hesthmen be registrert av Mrten Viker. Fykesmannens mijøvernavdeing har finansiert undersøkesene. Krdinatr fr undersøkesene har vært Gunnar Bjar ved mijøvernavdeingen. Ae invverte takkes med dette fr sine bidrag. 1 ""'IV. 9tfLtr- rd Wj Ottar KJ:h~ fykesmijøvernsjef

5

6 Innhd J. Ingar L Båtvik: Utvikingen av hjertetjønnaks-bestanden Ptamgetn perfiatus L. i Øra naturreservat de siste 30 år s. 1 Per Pethn: Bunndyr Åge Sten Fredriksen g Per-Ame Jhansen: Registrering av hekkefug i takrør g sumpmråder Mrten Viker: Kvantitative fugetakseringer på Hesthmen s. 13 s. 25 s. 47 Vedegg Vannprøvedata 2001 Vannføring Gmma (Sbergfss) Utbredesen av hjertetjønnaks i Øra naturreservat 1985, bestandsutviking, samt frsøk på enkete årsakssammenhenger Av J. Ingar Iversen Bestanden av hjertetjønnaks i Øra naturreservat 1986 Av J. Ingar Iversen Utbredesen av hjertetjønnaks i Øra naturreservat høsten 1994 Av J. Ingar L Båtvik Utbredesen av hjertejønnaks i Øra naturreservat 1996 Av J. Ingar I. Båtvik s. 52 s. 61 s. 62 s. 74 s. 80 s. 88

7

8 UTVIKLINGEN AV HJERTETJØNN AKS-BESTANDEN Ptamgetn perfiatus L. I ØRA NATURRESERVAT DE SISTE 30 ÅR, FREDRIKSTAD KOMMUNE Rapprt ti Fykesmannen i Østfd, Mijøvernavdeingen J.Ingar. Båtvik Carex- Biprint Desember 200

9 INNLEDNING Oppdraget er gitt av Fykesmannen i Østfd ved Gunnar Bjar i Mijøvernavdeingen. Han takkes herved fr ppdraget. Han takkes gså fr å ha stit mijøvernavdeingens båt med mtr ti min rådighet ved smmerens fetarbeid. Hjertetjønnaks har vært betraktet sm en nøkkeart i Øra naturreservat. Stre bestander av denne arten ga vervintrende ender g svaner gd næringstigang, vannet var reativt kart g friskt med gd ksygenprduksjn fra pantene samtidig sm de stre bestandene ga gde ppvekstvikår fr smådyr g fisk i unge stadier sm trengte skju g næring. Tidigere hadde stre deer av Gansrødbukta samt andre gruntvannsmråder ut ti mkring Hesthmen stre g dminerende bestander av denne nøkkearten. I dag er situasjnen het anneredes i Øra-mrådet. Utvikingen med utfyinger utver industrimrådet ga fr dårige ferskvannsfrhd i Gansrødbukta. På trss av kanagraving g etabering av uike mer, titak fr å bedre bant annet bestanden av hjertetjønnaks, har vi i dag fått et gruntvanns-mråde med ite hjertetjønnaks. Det finnes neppe nen enke frkaring på denne drastiske endringen, men enkete faktrer synes åpenbare. BESTANDSUTVIKLING AV HJERTETJØNNAKS Det finnes en reativt gd dkumentasjn på utvikingen av hjertetjønnaks-bestanden på Øra. Mye av det er ppsummert hs Iversen (1985, 1986) g Båtvik (1994, 1996a). En krtfattet sammenstiing gis her. Før 1970 er det ite å finne m bestanden av hjertetjønnaks på Øra. Rørsett (1975:71) antar at hjertetjønnaks var den vanigste arten i undervannsvegetasjnen før At bestandene var stre i det tidigere "upåvirkete" estuaret, fremgår gså av Bakke m.f. (1974) g Hvde (1975). Aneggsarbeidene sør fr Øratangen be avsuttet dette år (Krhn 1982:14). Man hadde da fyttet Gmmas munning ca,5 km sørver, g det naturige ferskvannstiøp sør g østver fra evemunningen be endret. Evemunningen be trangere, evevannet fikk større fart g ferskvannet be fraktet enger utver g be bandet med satvann på dypere vann. Det be derfr fraktet angt mindre ferskvann inn i Gansrødbukta. Det vie være rimeig å anta at ferskvanns- g brakkvannsarter vie få større prbemer nå sm sainiteten økte. Bestanden var i tydeig tibakegang sm en føge av antatt endret sathdighet i mrådet. Tiveksten var reativt gd på frsmmeren, men veksten stagnerte g bestanden viste en markert tibakegang på ettersmmeren (Rørsett 1976:7). Et utbredeseskart fra sesngen viser at tjønnakset fantes syd fr Gumen g fere steder vest fr Hesthmen. Arten pptrådte her i nær renbestand. Eers fantes spredte frekmster nrd 2

10 fr Hesthmen, i Gansrødbukta g på nrdsiden av øyene Tambem, Gåseskjær, Løvø g Tvise samt ppver Gmma (Risa 1975:42). Sammenignet med sesngen 1972 var bestanden jevnt iten i hee vekstperiden (Rørsett 1974:7). Det finnes fyft ver uike deer av gruntvannsmrådet, inkudert Gansrødbukta, sm tydeig dkumenterer en iten bestand av hjertetjønnaks dette året Qfr. fig. 2A hs Rørsett 1975:77-79, Rørsett i Krhn 1981:28). Arten frekm spredt i Gansrødbukta, nrd fr Hesthmen g rundt Gumen. Frekmstene vekset meget i frdighet g tetthet. På stre feter i Gansrødbukta fantes fr eksempe bare enketskudd av arten. Nærmere Gmmas utøp i vest, fantes større bestander av tjønnakset, men ikeve be bestanden karakterisert sm en ppuasjn i en nedbrytningsfase (Rørsett 1976:10,16). Rørsett (1974:47) knkuderer på dette tidspunkt med at arten er bant de sm er i ferd med å frsvinne fra Øras gruntvannsmråder. Hvde & Pethn (1975:24) angir at 1974 var det mest kritiske året fr hjertetjønnakset. Rør sett ( 97 5: 16) betegner vekstsesngen sm ytterst ugunstig fr arten. De største bestandene rundt Gumen g Hesthmen var sterkt redusert. Frekmstene var hvedsakeig i frm av småfane enketpanter, g de msaikkpregede kniene ut mt Gmma fra 1973 var strt sett frsvunnet. En undersøkese av spredningsenhetene (diasprene) fra hjertetjønnaks viste at disse var i meget dårig frfatning. Samtidig viste de mer satterante artene havgras Ruppia spp. g åegras Zstera marina en betydeig nyknisering innen mrådet (Rørsett 1975:17-18). Man begynte nå fr avr å innse at mrådet var i ferd med å endre karakter sm en føge av aneggsarbeidene tidigere på 70- taet. Fr å bedre ferskvannstistrømmingen ti de østige deer av Øramrådet, samt Gansrødbukta, be en kana gravd gjennm men. Frandringene etter dette inngrepet var betydeige. Frsmmeren viste iten endring fra frhdene i Brtsett fra en de spredte individer fantes arten i en iten bestand rundt Gssane g østver. Sist i august be mrådet igjen gjennmsøkt, g et større anta panter be ntert. Den samme psitive tendens fikk man ved et besøk midt i ktber (Hvde & Pethn 1975:24). Dette viser fr øvrig at fetarbeid så sent sm i ktber kan gi brukbare resutater. Det be tatt fy bider av mrådet i Sammenignes disse med bidene fra 1973, er framgangen fr arten meget str. Særig var tiveksten av hjertetjønnaks angs vestsiden av Gansrødbukta påfaende. (Rørsett 1975:18, Rørsett i Krhn 1981 :28). En vesentig frskje fra tistanden i 1973 var at nå dminerte enketindivider g ufustendige knier. Rundt Hesthmen har tjønnakset titatt i utbredese, men de tette bestandene mem Hesthmen g Gumen fra smmeren 1973 kan ikke spres på bidene fra Likeedes har tiveksten ut mt Gmma vært meget beskjeden (Rørsett 1976:6). Sev m dminansfrhd g frekmst innen mrådet har endret seg, har hjertetjønnakset gitt en psitiv respns på kanabyggingen, g Rørsett (1976:22) knkuderer med at det er grunn ti en behersket ptimisme fr artens utviking. 3

11 Indikasjnene på at hjerte~ønnakset var i ferd med å ta seg pp, be bekreftet i Det synes hvedsakeig sm en videreutviking av de etaberte knier fra Særig str var bestanden nrd fr Hesthmen g mem Hesthmen g Gssane. Men bare i disse mrådene var bestanden så str sm før aneggsarbeidene tidig på 70-taet (Pethn 1976:30). Ti frskje fra 1975 viser kartet en bemerkesesverdig mange på arten i Gansrødbukta g ut mt Gmma. Pethn (1976:32) antyder en muig sammenheng med en dårigere knkurranseevne hs hjertetjønnaks i frhd ti havgras g tettvkste grønnagebestander i brakkvannsmijø. Det er gså ukart hvr effektiv hjertetjønnaks er ti å reknisere saint pregede sedimentag Ingen tigjengeige skriftige kider freigger, men persnige meddeeser fra naturinteresserte g fiskere antyder en jevn tibakegang fr hjertetjønnaks disse åra. Mistanken m reduksjn i bestanden be bekreftet av Pethn (1984). Tettheten var nå meget av i tidigere knier. Friske panter med ange skudd be i juni bare bservert øst fr Gssane g angs grøften sørver, øst fr kanaen. Øvrige bservasjner dette året viste bare små g ite frdige tuer her g der. Disse pantene var i tidig nedvisningsfase aerede i august. Eers er det ppsiktsvekkende at panten ikke be funnet verken ved Tarnbem eer Hesthmens syd- g østside. Igjen synes hjertetjønnakset å ha stre prbemer med å etabere ivskraftige bestander i reservatet. Hee mrådet, inkudert Gansrødbukta, be undersøkt reativt nøye, men fetarbeidet be fretatt ganske sent i vekstsesngen (september/ktber) (Iversen 1985). Letingen be særig knsentrert m bunnrester g fytende pantedeer. Fytende pantedeer kan frtee ne m bestandens størrese g tistand, men i iten grad hvr kniene finnes. Undersøkesen dette året knkuderte med at det var ytterst få ivskraftige individer å finne (Iversen 1985). I grøfta fra kanaens østende mt Gumen fantes enkete spredte individer uten at det var grunnag fr å karakterisere frekmstene sm brukbare sik de var i Nrd fr Hesthmen be det ntert 5-6 enketeksemparer, g angs nrdvestsiden mt Gssane be det funnet bare få panter. Sammenignet med 1984 synes det gså her sm en ytterigere tibakegang. Det fantes heer ikke i 1985 hjertetjønnaks av betydning i Gansrødbukta, ut mt Gmma eer på Hesthmens sør eer sørvestside. Skjønt frhdene het inne ved and i Gansrød be dårig undersøkt da det var fr grunt ti at båten tk seg fram samtidig sm det var i dypeste aget å vasse med støver. Det var reativt ite av fytende panterester å finne. Det ie materiaet tyder på at bestanden generet var iten innen mrådet. Materiaet viste framskreden nedvisningsgrad, g da strøm g vind kan ha ført mye brt fra mrådet, ga ikke fytende panterester grunnag fr videre knkusjner. Interessant å merke seg var de få enketfrekmstene angs Hesthmens 4

12 østside, samt en fastsittende pante nrd fr Tambem sm kanskje kunne tyde på en reknisering av disse mrådene. Sammenfatningsvis så det ut sm en ytterigere tibakegang fr hjertetjønnaks-bestanden på Øra. Sammenignet med situasjnen tidig på 70-taet, så det ut sm man var nede på et minimumsnivå igjen. Sm et yspunkt kunne bservasjnene gi frhåpning m frsøk på reetabering av Hesthmens østside g kanskje gså ved Tambem. Igjen et dårig år fr hjertetjønnaks i Øra neturreservat. Arten har sin største utbredese angs and i Gansrødbukta vest fr båtbrygga. Her trivdes den gdt dette år, men ingen fertie skudd be bservert (Iversen 1986). Det er trig den her har hatt gde bestander het inne ved and tidigere år gså, men frdi det er så grunt her har det vært vanskeig å drive gdt fetarbeid. Så nær and er det fr grunt fr båt g fr dypt ti å vasse med støver på grunn av gjørmebunn. I det øvrige gruntvannsmrådet var hjertetjønnaks så gdt sm utgått med unntak av 0-15 meterange skudd het sørvest i Gansrødbukta øst fr Ørakanaen. V ed Gumen, Gssane g mkring Hesthmen be arten ikke bservert dette året. Det be gjrt mer systematiske bservasjner av øvrig vannvegetasjn i Fr eksempe be det gjrt særige undersøkeser fr å gjenftnne granntjønnaks Ptamgetn pusius da den tidigere be antatt å ha sin største utbredese i Nrge på Øra. Den be regnet sm akutt truet i Nrge (Havrsen 1980:3) I dag betraktes den på den nrske rødisten sm sårbar (V) (DN 1999). Granntjønnaks regnes sm føsm verfr sat (må ha under 9 / NaC iføge Rørsett 1974:36-37) g det var ve ikke uventet at den ikke be gjenfunnet. Havgras sm dminerte mange steder (Rørsett 197 5: 17-18) g åegras sm begynte å dminere mer g mer tidig på 1970-taet før kanaen be bygd, be begge knstatert i små g tisyneatende avtagende bestander. Deres reduserte bestander be satt i sammenheng med dårig sikt i vannet samt et brunt partikkeregn sm egger seg på pantene g frmdentig hemmer deres ft syntese. Et annet trekk var at frekmsten av kransager Chara sp. var økende. Særig ike øst fr avfasdepniet nær and g utver ti en drøy meters dybde kunne burmvegetasjnen dmineres av kransager. Svenske undersøkeser kan tyde på at kransager kan etabere seg i et stadig mer frurenset mijø (Iversen 1986) Ingen systematiske undersøkeser er kjent. Hee Øra naturreservat be undersøkt dette år (Båtvik 1994). Ingen psitive endringer i den dkumenterte tibakegangen fra de drøyt 20 siste år be påvist. Hjertetjønnaks finnes bare spredt g tifedig i estuaret. Nrd fr Hesthmen fantes nen use eksemparer på under en desimeters engde. Arten be ikke påvist vest fr Hesthmen, mkring Gssane eer i Ørakanaen. I den tynne bekken mt Gumen be hjertetjønnaks registrert, men i svært dårig frfatning. Der arten var hyppigst frekmmende var angs mudderbankene rett øst fr Ørakanaen g angs and i Gansrødbukta, men ti sammen be det funnet kanskje pp mt 00 individer. De reativt tette bestandene innerst i Gansrødbukta fra 1986, fantes nå bare 5

13 spredt g dannet intet sammenhengende vegetasjnsbete under vann. De engste bserverte eksemparene var mkring en hav meter, mens arten ett kan kmme pp i 2,5 m under gunstige frhd. Ved den nyanagte men, sm en frengese av båthavna, fantes svært få eksemparer av hjertetjønnaks, g ingen av disse var ver 20 cm. Overat hvr arten be registrert var eksemparene ite frdige g med krt avstand mem badfestene (krte intemdier). Stabit krte intemdier viser dårig kndisjn g mangende trivse. Bestanden av hjertetjønnaks be ansett å være på et histrisk avmå. Bunnvegetasjnen dmineres i større grad av havgras, men ikke dannende undervanns-enger sm en kan finne under gunstige frhd. Sammenignet med frhdene midt på 1980-taet trivdes ikke havgraset særig gdt da ingen fertie skudd be sett uten at dette be spesiet etterstrebet. Av annen påvist vegetasjn be det registrert avrevne eksemparer av tusenbad Myriphy/um aternifrum g hmbad Ceratphyum demersum drivende med Gmmavannet. Begge er rene ferskvannsarter sm nk ikke karer å etabere seg i reservatet. En titagende vekst av sagtang Fucus serratus kan vanskeig tkes anneredes enn at frhdene er fr sate fr hjertetjønnaks. Andre prbemer sm nevnes er det økte partikkeregn sm ser ut ti å dekke pantene med et brunt beegg med påføgende ftsynteseprbemer. Ytterigere en faktr er muige uhedige virkninger isen utøver vinterstid. I 1995 be ingen kjente undersøkeser fretatt, mens i 1996 be det igjen gjrt en inventering av Øras vannpanter med hvedvekt på hjertetjønnaks (Båtvik 1996a). Man hadde nå anagt en krum, frittiggende m ute i Gmma fr å ede enda mer ferskvann inn i Gansrødbukta. Ae mråder med tidigere vekst av hjertejønnaks be undersøkt. Tendensen :fra 1994 med bare enketindivider av krte g dårig utvikete eksemparer er ppretthdt. Hjertetjønnaks be bare påvist i Gansrødbukta. T fastsittende individer, begge under 20 cm, be registrert sør i bukta mt den stadig ekspanderende mudderbanken. De største frekmstene fantes nrdøst i bukta, men bare spredte saminger på 4-7 eks. på 2-3m 2 I 1994 fantes fere eksemparer av sagtang. Denne tendensen synes ikke videreutviket idet sagtang knapt be påvist i Gansrødbukta dette år. Om det er ferskvannets påvirkning eer sedimentasjn fra evevannet sm har hindret dens ekspansjn, er ukart, men trig er begge faktrer av betydning. En annen viktig faktr fr mangende etabering av sagtang er at det knapt finnes hardbunn sm brunagen kan finne feste på. Tidigere vkste den på enketsteiner strødd rundt på mudderbunnen, men i dag er de feste steinene nedsammet av partiker fra evevannet. Langs and har neppe bestanden av takrør Phragmites austrais, havsivaks Schenpectus maritimus g psivaks S. tabernaemntani ekspandert særig sammenignet med frhdene i På mudderfatene be både småhavgras Ruppia maritima g skruehavgras R. cirrhsa påvist sammen med busttjønnaks Ptamgetn pectinatus, men verat bare små bestander eer spredte enketindivider. Det meste av Gansrødbukta framstår nå strt sett bare sm nakne mudderfater med øse sedimenter. Sm nytt av året be det funnet reativt mye av en ftest frittfytende grønnage. Denne be samet inn g freagt Jan Rueness ved Inst. fr marin bigi g imngi ved Universitetet i Os. Han mente dette var Cadphra gmerata, en trig ny art på Øra sm tidigere er ppgitt sm usikkert frekmmende i Nrge (Rueness 1977:239). Rueness (pers. medd.) 6

14 ppyste at denne arten hadde hatt en masseppbmstring i Stckhms skjærgård dette år uten at en kjenner hva dette indikerer. Fr øvrig regnes denne agen sm en ferskvannsage, men med evner ti å kare seg i brakkvann innti5 / NaC (Rueness 1977:238). Det knkuderes med at bestanden av hjertetjønnaks er nede på et bunn-nivå. En hvedårsak synes å være dårig vannkvaitet hvr partikkeregnet fra evevannet egger seg sm et brunt beegg verat i reservatet g sm stadig bygger pp mudderbankene med øse sedimenter sm vannpanter vanskeig kan ta rtfeste i Ingen undersøkeser av vegetasjnen er kjent herfra i denne periden. Fetarbeidet be fretatt fra 28. jui ti112. september med fere hedagsturer i gdt vær. Hee reservatet be gjennmsøkt fr vannvegetasjn, men med hvedvekt på hjertetjønnaks. Men, sm var påbegynt nrd fr båthavna i 1996, går nå het ti and vest i Gansrødbukta g avgrenser en at inn mt avfaspassen. Aten be ikke undersøkt da en inventering her krever umtrisert ettbåt, ne jeg ikke hadde tigang på i smmer, da vassing med støver ikke går på grunn av øse bunnsedimenter. Vannet her var mer gubrunt enn på utsiden av men, muigens sm et resutat av rusting av jern i eer ved vannet eer annen avrenning fra avfasdepniet. I smmer var aten hyppig besøkt av ender g svaner sm tydeigvis beitet på ne, g sm i tiegg ga dem den skju de søkte. Omtrent der men går i dag, var det betydeig med kransager tidigere, mest mtat fra Det er muig disse dannet hvedgrunnaget fr gress-spiseme i aten. Gansrødbukta synes grunnere nå enn fr få år tibake. Sedimenteringen fra evevannet bygger stadig pp mudderfatene g skaper ustabie frhd med prbemer fr rtfestet vegetasjn. Det er derfr frtsatt mest nakne mudderfater å finne. I Gansrødbukta finnes hjertetjønnaks spredt fra and g ti ca 150m ut i vannet på innti 50 cm dyp. Utenfr her kan enketindivider påvises, gså på ne dypere vann, men de er ta. Ingen steder danner arten undervanns-enger sik den gjrde fr 30 år siden. Øst fr kanaen, mt mudderbanken i frengesen av sørsiden av kanaen, finnes gså spredte individer av hjertetjønnaks, ca 40 krte g ftest vantriveige eksemparer i at. Likeve synes det sm m arten har titatt ne i frekmst de siste O år. Ingen steder be den bservert ferti, g sm tidigere beskrevet, er ae individene krtvkste g med krte intemdier. Overvintringsrganer, sm kjennetegner mange vannpanter, be knapt påvist. Hav gras be påvist reativt rikeig i det nrdvestre hjørnet av Gansrødbukta ikke angt fra den nyetaberte men. Det var bare småhavgras sm be funnet i smmer, gså rikt ferti. Skruehavgras krever ne bedre siktedyp da den gjeme går dypere enn sin sektning. Vannkvaiteten er ti tider svært dårig i Gansrødbukta, g dette kan være frkaringen på at skruehavgras ikke be påvist. Småhavgras fantes gså angs mudderbanken øst fr kanaen, best utviket i østkant der vannstrømmen ikke er så hard. Sammen med havgras, fantes gså ne vasskrans Zannicheia paustris var. paustris, spredte eksemparer av busttjønnaks g enkete dårig utvikete kransager sm freøpig ikke er nærmere bestemt. Det kan atså se ut sm m havgraset har ekspandert ne i sin utbredese. Nrdøst g øst i Gansrødbukta hvr havgras tidigere var så vanig, frekmmer den nå bare sm spredte individer. I dag er både 7

15 havgras g hjertetjønnaks vanigst der vannstrømmen synes sm avest. Dette er sm frventet i et mråde med mye øsbunn. Av andre interessante arter fra årets inventering bør nevnes den samme grønnagen sm be påvist i 1996, bestemt ti Cadphra gmerata. Den fantes frittfytende i smmer både angs and g angs mudderbankene sør i Gansrødbukta, øst fr kanaen, men nødvendigvis bare der det er iten vannstrøm. Det er frtsatt ukart hva denne arten indikerer, men sm ferskvannsage med teranse ut i brakkvann, må vi ve anta ferskvannspåvirkningen i Gansrødbukta er gunstig. En annen interessant pante sm vkser mer eer mindre på and, eer på ta cm dyp, er dvergsivaks Eecharis parvua. Denne ie vannpanten be bare funnet steri, men påvist både angs mudderbanken sør i Gansrødbukta g nær and inne i seve bukta. Dvergsivaks er en sjeden pante med sine siste funn i fyket fra Haden g Hvaer i 1953 (Løfa12001). Arten er rødistet i Nrge sm hensynskrevende (DN 1999). Fra Øra er arten kjent fra funn i 1924 g 1926 iføge beegg på Btanisk Museum på Tøyen i Os (Båtvik 1996b). Arten er ett å verse g kan derfr ha stått her i fere år, men i dag ser det i ae fa ut sm den har et gdt ftfeste på enkete av mudderbankene innenfr reservatet. En ytterigere spennende art, g sm har hatt et gdt år på Øra i smmer, er satseie Ranuncuus cymbaaria. Denne seien spredte seg raskt etter sin første ppdagese i Nrge på Hvaeri 1916 (Nrdhagen 1917, Båtvik 1996c:131). Den er i Nrge i dag kjent spredt fra Østfd g ned ti Manda (Lid & Lid 1994:174), men med et markert tyngdepunkt i ytre Østfd. Det finnes 97 beegg av satseie fra Østfd på Btanisk Museum i Os frdet på ca 60 kaiteter. Fra Øra be den ppdaget i 1936 g har hatt varierende bestander her fram ti vår tid. I smmer be den funnet rikeig både bmstrende g i frukt på nakne mudderfater i Gansrødbukta g mem havsivaks i Gansrød g på mudderbanken sørøst fr kanaen. Sammenfatningsvis synes det ikke sm m hjertetjønnakset har gått ytterigere tibake i reservatet. Individene er frtsatt små g i dårig hd, g eksemparene står mer enketvis enn i bestander. Hjertetjønnaks er såedes ingen vesentig primærprdusent i Øra naturreservat enger. Smmerens fetarbeid viste fr øvrig interessante funn av dvergsivaks g satseie i større bestander enn hva vi ve var kar ver fantes her ute. DISKUSJON A V ÅRSAKSSAMMENHENGER Krhn (1982) har gitt retningsinjer fr frvatning av reservatet hvr det påpekes nødvendigheten av årige ppføginger av ae økgiske aspekter. Her er det særig vektagt å sikre en stabiitet fr primærprdusentene innen reservatet med tanke på den grunneggende betydning disse har fr at dyreiv (fisk, musker, fug mv.). Vesentig i denne sammenheng er hjertetjønnaks. Det meste sm er skrevet m hjertetjønnaksppuasjnens variasjn i Øra naturreservat er satt i nøye sammenheng med sainiteten i vannet. Det er angitt et teranseinterva på 0-7 / (Risa 1974:44). Labratriefrsøk har vist en øvre teransegrense på ppti 12 / sathdighet, men bare i få timer. Teransegrensen synker ti under 9 / fr en peride på en uke (Rørsett 1974:34-37, Rørsett i Krhn 1981:26). 8

16 Teransenivået er her funnet i abratriet g beskriver pantens muighet ti å vereve et sainitetsstress. Ute i naturen vi mange stressfaktrer påvirke pantens vitaitet, g ti sammen utgjøre det mijøstress en pante må vervinne fr å vereve. Av betydning her er ysfrhd, vanntemperatur, bimassens utvikingsgrad, årstid, frurensninger av uike sag g ikke minst strøm g parikkesedimentering fra evevannet. I tiegg kmmer isens betydning vinterstid. Det økte stresset pantene utsettes fr gir nedsatt fertiitet sm bidrar ytterigere ti desimering av bestanden. De sm har mtat fertiiteten, angir at arten hvedsakeig er steri i estuaret (Risa 1975:44, Rørsett 1974:41). Dette passer gså bra med mine bservasjner hvr jeg ikke kan huske å ha sett ferti hjertetjønnaks siden ett eer t eksemparer i Sathdigheten i Øras vannmasser varierer etter vannføringen i Gmma, årstid, strøm, f g fjære g vindfrhd. Tidigere er det i Gansrødbukta registrert en peridevis sainitet på 20 0 / vinterstid (Hvde 1975:42). Videre er det angitt at bare juni nrmat har en midere sainitet på under 7 / på samme sted. Disse måingene er gjrt før kanaen be anagt, g frkarer at hjertetjønnakset utgjrde et meget ustabit eement i reservatet. Etter at kanaen be anagt be ferskvann edet inn i Gansrødbukta g bedret brakkvannsmijøet der. Effekten kunne registreres ved bant annet en bedret vitaitet g frdeing av virveøse dyr g fiskeppuasjner i mrådet samtidig sm hjertetjønnaks-bestanden tk seg ne pp. Man knkuderte med at aneggsarbeidene fut ut ga tifredsstiende resutater med tanke på restaureringen av mrådet (Krhn 1982:14). Senere skue det vise seg at inngrepene i mrådet har gitt varige negative knsekvenser. Hjertetjønnaks har igjen hatt en sterk tibakegang, g dette kan bety at mrådet har bitt gjennmgående mer saint enn tidigere. Denne antakesen støttes gså av frdeingen av uike fiskearter innen mrådet, samt utbredesen av den typiske brakkvannssnegen Ptampyrgusjenkinsi (Pethn 1984). Det synes derfr sm m kanaen ikke bidrar i tistrekkeig grad med ferskvannstistrømningen verken ti Gansrødbukta eer ti reservatet fr øvrig. Andre virkninger av kanaen vi være endrete strømnings- g dermed sedimenteringsfrhd i mrådet. A vsetningshastigheten henger sammen med vindretning, vannføring, strømfrhd g partikkeinnhd i Gmma. De få undersøkeser sm er gjrt viser at betydeig tisig av øsmasser går gjennm kanaen. Dette ser ut ti å være mest fremtredende i Gansrødbukta tidig på året (Mthe & Nrdseth i Krhn 1981 :20-23). Dette samsvarer med spiringsfasen fr mange vannpanter, inkudert hjertetjønnaks. Det freigger ikke tigjengeig kjennskap ti måinger av sedimentavsetninger før kanaen be bygd, men kanaen har trig bidratt ti økt tigang på øsmasser i Gansrødbukta. Dette har en åpenbar hemmende effekt på utvikingen av hjertetjønnaks. Mange panter er svært beastet med grums på badene sm ppagt hemmer ftsyntesen ved siden av at sedimenteringen gir øse bunnfrhd hvr det er vanskeig å finne rtfeste. Oksygenfrhdene spier en vesentig re fr at iv i mrådet. I dypbassengene på hver side av reservatet er det knstatert synkende ksygeninnhd utver smmeren g høsten. I 1974 be det påvist minkende ksygenknsentrasjn i Gansrødbukta aerede i mai, g det varte ti ktber-nvember da høstmrøringen av vannmassene km (Pethn i Krhn 1981:10-12). 9

17 Under ksygenfattige tider vi hydrgensufid ett utvikes i bunnsammet. Denne giftige gassen virker hemmende på ae høyere rganismers utviking. Øker tigangen på dødt rganisk materiae; vi knsentrasjnen av hydrgensufid øke ved dårig ksygentigang. Det er trig at avfaspassen - hvr bant annet septikinnhd sames - har ne avrenning ti estuaret utenfr, g sm igjen kan føre ti økt prduksjn av hydrgensufid da ksygenet frbrukes under nedbrytingen av det rganiske materiaet. Det synes kart at hjertetjønnaks g andre vannpanter i reservatet har så beskjedne frekmster at de evner i iten grad å bøte på det ave ksygennivået. Gmma fører gså med seg betydeige mengder rganisk materiae fra utaige kakkutøp, men trig i særig grad avrenningen fra kutivert mark. I tiegg kmmer frurensning fra bedrifter angs Gmmas ytre øp sm vi påvirke mrådets vannkvaitet. Det er tegn sm tyder på at økt frurensning av mrådet spier en vesentig re fr tibakegangen gså av satterante arter sm åegras g brunager Fucus spp., en tendens sm fiskere i mrådet mener å ha påvist (Bugge & Utgård 1985). Smmeren 2001 fantes knapt brunager eer åegras i reservatet, i ae fa ikke i de vestre, nrdvestre eer sentrae deer. Pethn (1984) antyder at versmrede svaner i mrådet kan spie en re fr utbredesen av hjertetjønnaks. Det er vist at en vksen svane trenger 4-5 kg grønt pantemateriae per døgn. Det er derfr rimeig å anta at svanene innen reservatet frsyner seg i str grad av bad g stengedeer sm eers kunne bidratt ti å spre arten. Hvis svanene i tiegg beiter på jrdstengene i vintre med iten isegging; ska en ikke se brt fra at beitetrykket de representerer, har betydeig innfytese på tjønnaksbestanden på Øra. Imidertid har tjønnakset tåt intensiv svanebeiting i de gde årene fram mt Frskjeen var at Gansrødbukta å isagt stre deer av vintrene g skjermet vinterknppene av hjertetjønnaks verfr beitende fuger. Mange kan frtee m hundrevis av svaner, hest sangsvaner på Øra på 1960 g 70-taet. De fant tydeigvis mat her ute. De siste decenniers mangende isegging kan ha skapt verbeiting av hjertetjønnaks fra svanene. Frtsatt finnes mange svaner g gressender i øpet av året på Øra, men det er angt fra sik sm det var. Et viktig frhd i denne sammenheng er at knppsvanen er bitt angt vanigere i fyket de siste 30 år. Disse beiter året rundt, ikke bare vinterstid sik trekkende sangsvaner gjrde. Bestanden av hjertetjønnaks bir derfr beitet hee året nær sagt uansett hvr ferskt vannet bir g hvr gunstig frhdene fr øvrig tiretteegges. Kanskje kan det ikke bi særig større bestand av hjertetjønnaks eer andre angskuddspanter på Øra så enge beitetrykket er så strt. Smmeren 2001 be ppti40 svaner bservert samtidig beitende på de rester av hjertetjønnaks sm ennå finnes i Gansrødbukta. Det manger nærmere undersøkeser mkring disse frhdene, men det er åpenbart at særig svanene bidrar aktivt ti å hde bestanden av hjertetjønnaks på et avnivå. SAMMENFATNING Det ser ut ti at hjertetjønnaks ikke enger kan betraktes sm en dminerende primærprdusent i Øra naturreservat enger. Stre deer av areaene under vann har iten eer ingen vegetasjn. Det ppstår derfr ett ksygensvikt med påføgende prbemer verfr dyreivet. Årsaken ti denne tistanden skydes i hvedsak tre frhd: 10

18 Øra er bitt permanent fr ustabi verfr satinnhdet i vannet. Kstbare antrengeser fr å bedre på dette har bare devis yktes. Det er ppagt sainiteten er gått ned etter at kana g m be etabert, men dette har ikke resutert i frhåpninger m stre bestander av hjertetjønnaks igjen. Dårig vannkvaitet både i evevannet fra Gmma g trig gså ne ekkasje fra avfaspassen. Frhdene synes dårig undersøkt, men en kan bservere betydeige sammengder sm egger seg på pantene g skaper åpenbare ftsynteseprbemer. Pantene sm etaberes her er brune av grumsete partiker. Hjertetjønnakset framtrer derfr bare med krte intemdier, g bare sterie skudd er sett de siste 15 år. Vegetasjnen er hee året utsatt fr et betydeig beitepress fra ender g svaner. Tidigere var det trekkende sangsvaner sm m vinteren å på Øra g beitet hjertetjønnaks sm i tiegg devis be beskyttet av iseggingen ved and. De siste 30 år har knppsvanen tatt ver mer g mer samtidig sm det er ite is vinterstid. Da svanene beiter hee året, får vegetasjnen peridevis ingen r ti å etabere egne bestander. Den beiter hee året på Øra, g de gir ikke vegetasjnen peridevis r ti å etabere egne bestander. Så enge gress-etende fuger beiter hee året i så stre frekmster sm nå, g så enge vintrene ikke gir isbeskyttese ti vegetasjnen, kan det være at vi adri f'ar ppeve stre bestander av ne pante på Øras mudderbanker enger. Et fjerde frhd kan være at evevannet eer sig fra mkringiggende mråder innehder mijøgifter sm virker særig negativt på vegetasjnen her. Dette er i utgangspunktet gjetning, men en ska ikke ferdes mye innenfr reservatet før en bserverer utfeinger sm gir andre farger med fustendig mange på vegetasjn nær ved, gummidekk g trepater med uik maing, etc g sm ikke brytes ned så ett eer sm kan hemme viktige bigiske prsesser. Tankene går derfr ett i retning av at sike frhd, i ae fa kat, bidrar negativt fr å gjenskape en mer varig undervannsvegetasjn. LITTERATUR Bakke, R. A., Gjean, A., Hvde, H. R. & Petbn, P Øraundersøkesene. Årsrapprt Z. Mus., Os. Båtvik, J. I. I Utbredesen av hjertctjønnaks (Ptamgetn perfiatus L.) i Øra naturreservat, Fredrikstad kcmmune, Høsten Rapp. ti Fykesmannen i Østfd, mijøvemavd. Carex-Biprint, september s.+ 2 kart. (Ved. i denne samerapprt) Båtvik, J. I. I. 1996a. Utbredesen av hjertetjønnaks (Ptamgetn perfiatus L.) i Øra naturreservat, Fredrikstad kmmune, Rapp. ti Fykesmannen i Østfd, mijøvemavd. Carex-Biprint, ktber s. (Ved. i denne samerapprt) Båtvik, J. I. I. 1996b. Status g utbredese av rødistete karpanter i Fredrikstad kmmune, samt en artsiste ver registrerte karpanter i kmmunen. - Rapp. ti Fredrikstad kmmune. Carex-Biprint, desember s. Upub. Båtvik, J. I. I. 1996c. Verdifue kuturandskap i Østfd.- Fykesmannen i Østfd, Mijøvemavd. g Landbruksavd. rapp. 9/ s. (Carex-Biprint, august I 996.) Bugge, P. & Utgård, H. H Intervju g spørreundersøkese bant fiskere i Hvaer/ Singefjrdbassenget.- Rapprt ti SFT. DN (Direktratet fr Naturfrvatning) Nasjna rødiste fr truete arter i Nrge Nrwegian Red List I DN-rapp. 1999/ s. Trndheim. 11

19 Havrsen, R Truete g sårbare pantearter i Sør-Nrge. De I, spesie de.- Rapp. ti Mijøverndep. utarbeidet på grunnag av fetundersøkeser 1978 g Btanisk Hage g Mus., Univ. i Os. 140 s. Hvde, H. R Øraundersøkesene. Årsrapprt 1974, s Z. Mus., Os, Inst. fr marin bi., Univ. i Os. 111 s. Hvde, H. R. & Pethn, P Øraundersøkesene. Årsrapprt 1975, s Z. Mus., Os. 37 s. Iversen, J. I Utbredesen av hjertetjønnaks Ptamgetn perfiatus L. i Øra naturreservat 198 5, bestandsutviking, samt frsøk på enkete årsakssammenhenger. -Rapp. ti Fykesmannen i Østfd, mijøvernavd. 14 s. (Ved. i denne samerapprt) Iversen, J. I Bestanden av hjertetjønnaks (Ptamgetn perfiatus L.) i Øra naturreservat Rapp. ti Fykesmannen i Østfd, mijøvemavd. 5 s.+ kart. (Ved. i denne samerapprt) Krhn, O Øra naturreservat.- Østandske naturvernfrening g Østfd naturvern. Ås. 60s. Krhn, O Utkast ti skjøtsespan fr Øra naturreservat. -Rapprt ti fykesmannen i Østfd. 44 s. Lid, J. & Lid, D. Tande Nrsk Fra, 6. utgave ved Reidar Even.- Det Nrske Samaget, Os. O 14 s. Løfa, B. P Truete karpanter i Østfd, frvatningspan.- Løfa Naturkartegging, Rakkestad 10. juni s. Upub. Nrdhagen, R Ranuncuus cymbaaria Pursh. fundet i Nrge.- Nyt mag. f. naturv. 55: Kristiania. Pethn, P Øraundersøkesene. Årsrapprt 1976, s ZL Mus., Os. 43 s. Pethn, P Ntat- Befaringer på Øra naturreservat Z. Mus., Os. Upag. Risa, L. H Strandvegetasjnen i Øramrådet ved Fredrikstad. En pantessigisk undersøkese med regina versikt g kart ver de nrdigste øyer.- Hvedfagsppgave i btanikk ved Univ. i Os. Upub. Rueness, J Nrsk Agefra. - Universitetsfraget. 266 s. Rørsett, B Hydrbtaniske frhd i Øramrådet ved Fredrikstad.- NIVA-rapprt nr s. Rørsett, B Ptamgetn perfiatus i Øra, et brakkvannsmråde ved Fredrikstad. - Byttia 33: Rørsett, B Hjertetjønnaks (Ptamgetn perf/iatus L.) i Ørarnrådet NIVA-rapprt B s. 12

20 NOTAT; Øra naturreservat 2001; bunndyr ved: Per Pethn dat: UNIVERSITETET I OSLO ZOOLOGISK MUSEUM Sars gate 0562 OSLO 13

21 Mijøvernavdeingen hs Fykesmannen i Østfd ønsket en ny gjennmgang av naturfrhdene i Øra naturreservat g b ant andre titak be det på et møte 16. februar 2001 be kart at en mindre undersøkese av bunndyrfaunaen i reservatet var ønskeig. Etter avtae med avdeingen be Fiskeavdeingen ved Zgisk Museum, UiO tidet ppdraget. Bunnprøver be tatt - iksm ved tidigere undersøke ser i 1970 årene g i med en Van Veen-grabb på 18 angitte stasjner (Fig. ) med ett kipp på hver stasjn henhdsvis juni, 7.-B.august g 4.-S.september. Prøvene be vasket gjennm 3 sikter med maskevidde henhdsvis 5, g O. mm. Større dyr, i. e. synig med btte øye, be pukket direkte g knservert sammen med restmateriaet fra siktene i akh. Restmateriaet be srtert fr dyr under bincuarupe. Utsrterte dyr be bestemt ti art med untak av snegen Hydrbia (tidigere påvist; H.uvae vest fr Hesth. g H.ventrsa nrd fr Hesth.-Årsrapp.973, Fig.72), g de vanskeige grupper Oigchaeta g Capit e idae {cfr. Årsrapp.1974). Disse siste er sått sammen ti en "gruppe". Måinger av sathdighet tatt v/a.fingtrp (måestats.; cfr. Fig. 1)samt vannførings-data i Gmma (Fig.2), er stiet t i rådighet av Mijøvernavdeingen. SALINITET.. En devis ppsummering av måingene av sainitet er gitt i Tabs. I, II g III. I mrådet nrd fr Hesthmen {i.e. stats. b, 2A, 4, 7 g 14A) var det i hee måeperiden fra 10.mai ti 29.aug. reativt av sainitet i verfateagene med et gjennmsnitt på 6.9 / (max.0.6 / 20.juni g min. 5.4 / 19.jui g 2.aug). På vestsiden av Hesthmen, et mråde uavhengig av tiførse fra kanaen (i.e. stats. 12, 13, 19, 22 g 27) var gjennmsnittet itt høyere med 7.2 / (max / 29.aug. g min. 3.8 / 13.jui), men ikke signifikant frskjeig fra nrd fr Hesthmen. Sainiteten {Tab. III) ved kanainnøpet (stat.a) g kanautøpet (stat.b) viste sm frventet ingen krreasjn siden vi kjenner ti at tidevannspåvirkningen enderer strømretningen i kanaen. Gjennmsnittsverdiene på henhdsvis Om (a;6.18 / g b;6.44 /), m (a;6.66 / g b; 6.69 /) g 2m (a; 7.35 / g b; 6.88 /) er det imidertid ingen signifikant frskje på. Det er heer ikke funnet nen signifikant sammenheng mem sainiteten på stats. OA g OX, OA g a, OX g a, a g gjennmsnitt fr Hesthmen nrd eer OA g Hesthmen vest. Dette skydes antageig des de varierende vannføringer i Gmma (cfr. Fig. 2), g des tidevannspåvirkningen g de turbuenser denne skaper. Det er vekjent fra Øra-undersøkesene på 1970-taet at str vannføring i Gmma endrer hakinens beiggenhet i dybde g 14

22 '.?ie ' 21 g i ' Fig.. Undersøkte stasjner på øra 2001 Vannprøvestats. = sirke. Grabbstats. ~ ' trekant '

23 (.) Q) C/.1 -('f) E 1500 j j ~ J 700 J Uke Fig.2. Vannføring (ukemidde) i Gmma v/s ber gfss.mai-.sept "C 1100 ~ c: 1000 c: tu > Regressin Fit Y= X R-Squared = % Cnfidence Sands % Predictin Sands ~ X:Om ~ Fig.3. Krreasjn mem vannføring (5 døgnsmidde før sainitetsmåing) g verfatesainitet på stat. OX. }&

24 utstrekning ppver even. I 2001 å hakinen på frsmmeren me m g 2 m g gikk etter "fmmen" ned ti mem 3 g 4 m f ørst i jui. Frem ti sist i august å den vesentig mem 2 g 3m dyp (se Tab.II,OA). Ikke på nen stats./mråder be det imidertid funnet signifikant sammenheng mem vannføring g sainitet. Beste sammenheng be smmeren 2001 funnet mem vannføring (5 dagers-snitt) g sainitet i verfaten på stat. 10X (Fig. 3) - sm er viktig fr vanntransprten i kana en - g svakt indikerer at vannføringer på ~ 1000 m3/ sec må ti fr å hde sa1initeten på under 5 / på Øra. Uansett fysiske frhd har imidertid sainiteten i Øramrådet smmeren 2001 vært både rimeig av g stabi, g indikerer at kanaen p.t. fungerer tifredsstiende g dessuten at frhdene ikke har endrer seg nevneverdig i negativ retning hva angår mrådets sainitetsfrhd. Tab.I. Overfatesainiteter =prøve manger. Data stats. 2A g 4 den 20.6 er justert (På måeskjema = 0.2 g O.) Stat. OA OX a b 2A A Tab. II. Sainitet Vertikaserier STATS. OA g OX. Røde ta angir sainitet på OX høyere enn på OA. - = prøve ikke tatt. Dyp B ).

25 Tab. III. Sainitet Vertika serier stats. a. g b Dyp Om m m m BUNNDYR Ttat be det i juni funnet 1403 individer, i august 1461 individer g i september 1542 individer hviket i gjennmsnitt tisvarer itt ver individer pr. m 2 på de undersøkte stasjner. T arter, i.e. børstemarken Nereis diversicr g tangppen Crphium vutatr, er dminerende faunainnsag g utgjør henhdvis 27.3 % g 29.4 % av det samede indi vidta. Anta arter ("grupper") på de frskjeige grabbstasjner varierte ver tid g mem stasjner. Størst individrikdm be funnet på stat.34 i sept. med 13 "arter" g på stat. C i aug. (12) g stat. A i juni (12). Færrest "arter" g med minst variasjn var det på stats. 8, 9 g 9C (3-6). En versikt grabbfangstene på de frskjeige stasjner frdet på hvedgrupper er gitt i Tab.IV g en afabetisk artsiste med funnstasjner i Tab.VI. Oigchaeta (Tab.IV) Dette er en gruppe dyr meget vanskeige å bestemme g dessuten er Pychaet-famiien Capiteidae så atypiske at de gså vanskeig ar seg skie fra Oigchaetene. De er derfr sm i Øra-rapprtene fra 1970-årene sått sammen. Gruppen er påvist på ae stats. untatt stat.26. På ttabasis utgjør de 13.2 % av det ttae individta g er dermed et viktig faunaeernent på Øra. Fra juni ti sept. viste fangstene en nedadgående trend, hviket muigens skydes at sesngens nye individer er så små i størrese at de passerer gjennm den fineste sikten. Antasmessig viser de en frdeing på stasjnene sm avviker ite fra data gitt i Årsrapprt 1974, Fig.51. Pychaeta (Tab.IV) Børstemarken Nereis diversicr er sm nevnt tidigere et dminerende eement på Øra. Den finnes reguært på ae undersøkte stasjner iksm i Gjennmsnitteig anta individer pr. kipp er ne avere enn i på mrådet vest fr Hesthmen (cfr. Fig.54,Årsrapp. 1974), men viser 18

26 eers iten endring. Strebspi shrubsi be i 1984 påvist på ae undersøkte stasjner, mens den i år ikke be funnet på stats. 8 g 14. Gjennmsnitteig fangst pr. kipp var 4 individer, mens det største anta be påvist på stat.34 i september med 30 stk. Pydra crnuta (=P.igni) be funnet i få eksemparer på nen stats. (cfr. Tab.VI) g med untak av stat.26 på andre steder enn i Akmaria rmjini - en børstemark freøpig bare påvist på Øra i Nrge - be funnet på 6 "nye" stasjner i år i frhd ti i 1984 {Tab. VI), mest med individ pr. kipp g med 7 individer sm mest (i.e. stat. 34 i sept.). Ser en på Pychaeter sm gruppe viser individtettheten en frbausende stabiitet når en på fees stasjner sammenikner årene 1973, 1976, 1984 g 2001 (Tab.V). Peycpda (Tab.IV) På de grunne g ite saine mråder på Øra sm er undersøkt i 2001 g i 1984 finner vi bare 3 arter; i.e. Mytius eduis, Mya arenaris g Macma bathica, ae spredt med strt sett ett eksempar pr. kipp (Tab. IV). Utbredesen viser i ngen særig endring i frhd ti tidigere undersøkeser. Gastrpda {Tab.IV) Individene i sekten Hydrbia er ikke artsbestemt. Tidigere påvist med 2 arter; H.uvae g H.ventrsa. Sekten har i hvedsak samme utbredese sm i 70-årene (se Fig. 72, Årsrapp.973), men be i år gså funnet på vestsiden av Hesthmen {Tab. VI). I frhd ti funnsteder i 1984 viser sekten en betydeig større utbredese. Anta individer utgjør 7.4 %av ttafangsten g viser en betydeig større tetthet i september enn i juni g august. Dette skydes nk årets reprduksjn da individene i sept. i hvedsak var meget små. Ptampyrgus jenkinsii be tidigere ansett sm en indikatrart fr Øra med sin ave sai nit etsteranse. I 1984 be den kun påvist på stat.19, mens den i år ikke be påvist. Baanus B. imprvisus er en karakterart fr Osfjrdens brakkvann g finnes fere steder på Øra, men hører ikke ti bøtbunnfaunaen. Liksm i 1984 be den funnet i enketeksemparer på Fucus-biter på stats. A g 26. Amphipda (Tab.IV) Av tangppene er det Crphium vutatr sm er den dmminerende art med sine 29.4 % av det tta e anta individer samet på Øra i Arten be funnet på ae stats. untatt 17 g 26 g viser er større utbredese enn i )~

27 1984 g i 1970-årene (Tab.VI). Det sentrae mrådet fr arten var i 70-årene fra stat. 17 g nrdver (cfr. Årsrapp.1974, s.90 g Fig. 57), i.e. hvr den utgjrde % av tangppene. Her be det gså antydet at i periden 1972 ti 1974 kunne det spres en frskyvning av arten vestver. Dette er bitt mer kart i 2001 hvr tettheten har gått ned på stasjnene nrd fr Hesthmen (Tab.V), men markert frem på stasjnene 12, 13, 19, 22 g 27 (i.e. gjennmsnitt/kipp på henhdsvis 56, 22, 110, 9 g 113 individer). Individene i sekten Gammarus er ikke artsbestemt, men dreier seg sannsynigvis m brakkvannsartene G.sainus g G.zaddachi (cfr. Årsrapp.1973, s.109). Sekten viser større utbredese i 2001 enn i 1984 (Tab.VI), men finnes i få individer pr. kipp de feste steder. Leptcheirus pisus er en ekte brakkvannsart hvr Øra ennu er eneste kjente kaitet i Nrge. Fest individer pr. kipp er fra stats. C g 17 i sept. med henhdsvis 28 g 32. Ispda (Tab.IV) Bant de 4 arter funnet på Øra i 2001 dminerer sm ved tidigere undersøkeser Cyathura carinata g utgjør 9.4 % av ttamateriaet. Arten viste en gradvis økning i individta fra juni ti september, ne sm skydes årets reprduksjn da økningen utgjøres av små individer. Arten viser gså en økning i sin utbredese på Øra (cfr. Tab. VI). Mest bemerkesesverdig i 2001 er grabbfangstene av Sphaerma rugicauda, påvist sm ny art fr Nrge på Øra i Eneste grabbfangst av arten tidigere var i 1973 med ett individ, - ingen i , mens den i år be tatt på 11 stats. g med hee 91 eksemparer på stat.2 i august. Funnene er spredt ver hee Øra-mrådet (Tab. VI), g antyder at arten er i en ekspansjnsfase. De t øvrige arter, i.e. Idtea viridis g Jaera ischisetsa, er sm før tatt i få eksemparer i østi ge de av mråde(tab VI). Tanaidacea (Tab.IV) Gruppen mfatter bare en art; Hetertanais erstedi. Disse små brakkvannsdyrene be funnet mest i østige mråder i årene g i Stat.18 - eneste påviste sted vest fr Hesthmen be ikke tatt i 1984 g i år, men i år be arten funnet på nye steder (i.e. stats. 4,13,19) i nrd g vest. Grabbfangstene var ftest små (1-3 stk.), men ppti på t stasjner. Mysidaecea Nemysis integer frekmmer sm tidigere tisyneatende ver hee Øra-mrådet. I år gså tatt i grabbprøvene på hee 12 stats., ne sm ikke har vært vanig g sm indikerer stre tettheter av denne benthpeagiske arten. 2.0

28 Insecta (Tab.IV) Fjærmygg-arver (Chirnmus sp.) be gså i år f unnet spr edt ver mrådet, g iksm tidigere i små mengder. Tab. IV. Oversikt ver grabbfangstene Taene angir anta individer/kipp (kipp= m 2 ). - angir ingen fangst, + angir døde ska. Oigchaeta BØRSTEMARK MUSLINGER SNEGL +Cap i teidae Pychaeta Peycpda Hydrbia Stat Juni Aug: Sept Juni Aug Sept Juni Aug Sept Jun i Aug Sept A c A O O C 50 O O 17 O O O O O O B TANGLOPPER TANGLUS TANAIDER INSEKTER Amphipda Ispda Tanaidacea Chir n rnidae Stat Juni Aug Sept Juni Aug Sept Juni Aug Sept Juni Aug Se p t A O 16 3 c A C B '21