FROGN OG KOMMUNEREFORMEN



Like dokumenter
Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Østre Agder Verktøykasse

Frogn kommune. MØTEPROTOKOLL Valgstyret. Møtetid: kl Sted: Rådhuset, Fraunar

MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget. Møtesekretær: Anne Lise Larsson, enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester

MØTEPROTOKOLL Formannskap

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

Kriterierfor god kommunestruktur

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 medlemmer.

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Agenda møte

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Arbeiderpartiet ,34. Sosialistisk Venstreparti 46 1,84. Rødt 19 0,76. Fremskrittspartiet ,74. Høyre ,39

Hvilke reelle valg har vi?

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Hobøl i Fremtiden Tingvoll

KS Folkevalgtprogram Asker kommunestyre november Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Digitaliseringsstrategi

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Muligheter og utfordringer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Kommunereformen. Drammen kommune

0101 HALDEN OVERSIKT ENDELIGE STEMMETALL PARTIVIS -ALLE KRETSER

Kommunestruktur i Lister

Kriterier for god kommunestruktur

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

Digitaliseringsstrategi

Gruppeoppgave 5 dag 2

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Transkript:

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden, Gunn Heidi Iversen Fra Arbeiderpartiet: Knut Erik Robertsen Fra Fremskrittspartiet: Lasse Køhler Botten Fra Venstre: Terje Johansen Fra Kristelig folkeparti: Bente Bjerknes Fra Sosialistisk venstreparti: Kjell Monsen, Sylvi Ofstad Samstag Fra Pensjonistpartiet: Børre Moe, Tom Lennart Pedersen Forfall: Fra Arbeiderpartiet: Rita Hirsum Lystad Fra Venstre: Rolf Ole Tomter Fra Fremskrittspartiet: Vivi Ann Andersen Hansen Fra Kristelig folkeparti: Tonje Marken Fra Senterpartiet: Hans Kristian Raanaas, Sonya Ayara Øvrige til stede: Fra tjenestemannsorganisasjonene: Nils Dæhlen, Siv Baltzersen Fra Administrasjonen: Rådmann Harald Karsten Hermansen, Torunn Hjorthol Sigrid Kvam Østmark Anne Lise Larsson Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i delrapport 1 (sendt ut elektronisk til arbeidsgruppen den 4. mai). Arbeidsgruppen betrakter delrapport 1 som rådmannens rapport, og arbeidsgruppen vil derfor ikke gjøre endringer i denne. Merknader og synspunkter som gruppen måtte ha om innholdet vil bli lagt frem separat. Torunn Hjorthol, Enhet for samfunnsutvikling, presenterte rapporten, og det ble deretter åpnet for å komme med kommentarer til rapporten. Behandling av SWOT-analyse: Delrapporten er delt opp i fire kapitler. Temaene for kapitlene er som følger: - Frogn kommune som samfunnsutviklinger

- Frogn kommune som tjenesteyter - Frogn kommune som myndighetsutøver - Frogn kommune som demokratisk arena Hvert kapittel/tema avsluttes med en SWOT-analyse. Det var enighet i gruppen om ikke å diskutere de delene av SWOT-analysene som omhandler «styrker» og «svakheter». Dette anses som nyttig informasjon om Frogn kommune i dag, men er av mindre betydning for diskusjonen om framtidens kommune. Gruppen var derfor enige om å konsentrere seg om «muligheter» og «trusler» ved en kommunereform. Arbeidsgruppen tok for seg alle fire temaer, og hver av deltakerne fikk i oppdrag å liste opp hvilke momenter som han eller hun mener er viktigst for hvert tema, både når det gjelder muligheter og trusler. Det var opp til medlemmene å velge fra momentene listet opp i delrapporten eller å ta med helt nye momenter. Arbeidsgruppen kom frem til følgende momenter under hvert tema (ingen vekting eller rangering er foretatt): 1) FROGN KOMMUNE SOM SAMFUNNSUTVIKLER: - Flere lokale arbeidsplasser i Folloregionen gjennom mer integrert og effektiv næringsutvikling. Vi kan få mindre hjerneflukt og mindre pendling til Oslo. - Gi mulighet for et mer effektivt virkemiddelapparat rettet mot innovasjon og vekst i næringslivet med tett kobling i annen kommunal aktivitet og planlegging. - Forenkle møtet mellom næringslivet og det offentlige gjennom å gi færre aktører og regelverk å forholde seg til. - Forbedre innbyggernes mulighet til å påvirke utnyttelsen av viktig grønnstruktur som i dag ikke ligger i egen kommune - Gjøre kommunen til en sterkere påvirkningsaktør og en mer profesjonell samarbeidspartner i forhold til Akershus fylkeskommune, andre kommuner, Ruter, Statens vegvesen og lignende for eksempel i forhold til næringsutvikling, areal- og samferdselsutvikling. - Forenkling: Forenkle egen administrasjon at man kan være levedyktig uansett, en mulighet til effektivisering på egen hånd - Gi en mer balansert befolkningsutvikling når det gjelder alder (avhengig av hvem vi slår oss sammen med). - Gjøre det lettere å tilrettelegge for rett næring på rett sted i regionalt perspektiv - sentralisere administrasjonen og føre til større avstand mellom kommunen og innbyggerne, frivilligheten og lokalt næringsliv. - svekke oppmerksomheten om de små stedene internt i det som i dag er Frogn kommune og gi dårligere oversikt. - svekke lokal identitet og føre til mindre engasjement i lokalsamfunnet

- svekke vekten på buss til fordel for bane med det resultatet at vi i en gang i framtiden kan se for oss at våre pendlere må reise til Oslo via tog fra Ås. - gjøre det vanskelig å tilpasse samfunnsutviklingen til lokale forhold fordi befolkningen blir mer mangfoldig - føre til at det blir vanskeligere å oppdage lokale forskjeller i folkehelse 2) FROGN KOMMUNE SOM TJENESTEYTER: - Gi økonomiske muskler til større og mer spesialiserte løft - Gjøre det mulig å få nye yrkesgrupper og kompetanser inn på ulike tjenesteområder og på den måten øke bredden og den tverrfaglige kapasiteten i tilbudene. - Gjøre rekruttering enklere for en del tjenesteområder særlig der mangel på fagmiljø er en grunn til ikke å jobbe i kommunen. - Øke profesjonaliteten og ambisjonene - Gi mer robuste enheter som står sterkere i møte med fravær som følge av sykdom, oppsigelser, kursing eller ferie. - Øke distansen og gi bedre habilitet og mer strategisk styring av tjenestene - Øke kapasiteten til å møte håndtere store endringer og nye oppgaver, som for eksempel samhandlingsreformen - Styrke kapasitet til å møte økende krav og forventninger til kommunale tjenester - Øke kapasiteten til å ta i bruk nye løsninger innen IKT for å effektivisere tjenestetilbudet. - Føre til bedre rutiner og maler, og mer standardisert drift hvilket på enkelte områder kan gi bedre oversikt. - Effektivisere materiellbruken fordi det blir større enheter som deler på kostbart utstyr. - Gi en mer uoversiktlig og byråkratisk organisasjon fordi den blir større - Føre til mindre mulighet for å påvirke beslutninger - Gi mindre tverrfaglighet fordi arbeidsoppgavene blir mer spesialiserte dette kan oppleves som både kjedeligere av arbeidstakerne og gi dårligere tjenester for man ikke tenker helhetlig. - Føre til mindre fleksible løsninger og mer standardiseringer som ikke kommer brukeren til gode. - Gi store kostnader til omorganisering og samordninger når ulike systemer og kulturer møtes. - Gi dårligere tilgjengelighet gjennom sentralisering. Dette kan gjelde både innbyggere og mellom enheter i kommunen. - Mindre lokal identitet og lokalkunnskap - Større enheter kan føre til mer behov for rapportering

- Gi mindre økonomisk soliditet i en overgangsfase 3) FROGN KOMMUNE SOM MYNDIGHETSUTØVER: - Større juridisk fagmiljø med mer spisskompetanse - Økt distanse og dermed bedre habilitet inkludert mindre press fra innbyggerne på den enkelte ansatte. - Føre til at økt standardisering og større fagmiljøer gir mer kapasitet og kortere saksbehandlingstid. - Gjøre det lettere for innbyggerne å orientere seg om sine rettigheter på grunn av økt kompetanse og kapasitet når det gjelder kommunikasjon og veiledning - Gi mindre fleksibilitet og lokalkunnskap og dermed dårligere rettssikkerhet for det enkelte tilfellet «forsvinner i systemet». 4) FROGN KOMMUNE SOM DEMOKRATISK ARENA: MULIGHETER VED KOMMUNERFORM: - Økt habilitet gjennom økt distanse - Færre interkommunale selskaper og dermed økt politisk styring - Mer strategisk politikerrolle og flere profesjonelle politikere - Gjøre oss mer i stand til å møte styringsutfordringer som følger av stadig flere oppgaver tilfaller kommunene. - Muligheten for lokalt engasjement vil bli styrket: Flere oppgaver og bredere tjenestespekter vil engasjere flere. - Mindre partier kommer lettere inn - Større fleksibilitet mht. valg av styringsmodeller - De mindre partiene kan falle ut - Føre til at færre kommer i kontakt med politisk arbeid, hvilket er negativt for politisk kompetanse i lokalmiljøet. - Mindre lokalpolitisk engasjement - Gi færre eller dårlige muligheter for å påvirke politikken mellom valg gjennom økt distanse - Gi dårligere muligheter til lokale tilpasninger

- Flere profesjonelle politikere vil gi mindre dialog på tvers av/mellom partiene - Mindre lokal representasjon