FFIVMf63 1/159 Godkjent Kjeer 10 oktober 1995 Per Thoresen Forskningssjef FORSVAR I KULDE SLUTTRAPPORT PROSJEKT 631 VMI59 Utviking av teovn og sovepose for Forsvaret MARTINI Svein FFIRAPPORT-95/04239 FORSVARETS FORSKNNGSINSTTIJTT Norwegian Defence Research Estabishment Postboks 25, 2007 Kjeer, Norge
2 NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABiSHMENT (NORE) FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) POST OFfICE aoj( 25 1'11-2001 KJELER, NORWAY UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THiS PAGE (wtu)1' date ant.nkf) REPORT DOCUMENTATION PAGE 'I PUBUREPORT NUMBER 21 SECURrrY CUSSIFCATION FFfRAPPORT 95/04239 UNCLASSIFED 1a PROJECT REFERENCE 2&) DECu\SSIFCATIOWOOWNGRAOING SCHEDijU 18 FFVMI631/159 3) NUMBERQF "AOES 4) m. FORSVAR I KULDE Utviking av teov og sovepose for Forsvaret (TIffi DEFENCE IN COLD Deveopment of a teo-stove and a seeping bag for the Norwegian Defenee Forces) 5) NA"es OF AITHOR(SI IN FJ ou"""", f"") MARTINI Svein i) OISTRIBIJiION STATEMENT Approved for pubic reease, Distribution unimited, (Offentig tigjengeig) 1) INDEXING TERMS IN NORWEGIAN: IN ENGUSH: o Stove, b Seeping bags a Ovner b C Cod stress c Kudestress d) Marksmanship d SkJ'teferdighet o Cothing.1 Bekedning THESAURUS REFERENCE; 8) ABSTRACT A stove and a seeping bag have been deveoped for the Norwegian Defence Forces and are now produced by the Norwegian industry. The stove is constructed for use in!q.15 m2 accomrnodation tent. Kemsene or diese are the main fueis, hut firewood rnight ba used. The stove has a gross heat capacity between 6 to 15 kw and the corresponding fue consumption is 0,6 o 1.5 itres /hour. A combusion amost without soo! a heat eve up O 15 kw has been acrueved. The stove is compact, has a ow weigh and is hased on a very simpe combusion principe. This gves a reiahe stove which is easy o ose and hande. The construeted seeping bag is primariy for the peacetime ttaining. The bag consists of an insuaton bag and a washabe combined ouer and ioner cover. The insuaion bag is made of high quaity poyester fibres covered with a poyamide fabrie. The outer part of the cover is made of fame retardant COton fabric. The weight of seeping bag is 3,6 kg incuding the cover and the soff sack. The heat oss from the bag sha not exceed 2.0 Wat per "C when measured a 15 'c. The mijitary c1othiog has been anaysed in reation to cod and we! dim.te aod the effee of cod on the marksrnanshin bv usino a simuator for the anti-armour weaoon TOW has been examined. DATE AIJTHQRIZEOBY ~ Ths paga ony ~ POSmoN 10 Ocober 1995 Chief Scientist Per Thoresen UNCLASSIFIED SECUHffV CAS5!fJCATKN OF nus PAGE (when data emsmd)
3 INNHOLD Side INNLEDNING... ",...,...,... " 4 2 TELTOVN... ""... "... "...,...,... 4 2.1 Status og bakgrunn... 4 2.2 Tekniske daa...,...,... ""... 5 2.3 Økonomi... 6 2.4 Redusere sotprobemet - den største utfordringen... 6 2.5 Konkusjon...,... 8 3 SOVEPOSE... 8 3.1 Status og bakgrunn... 8 3.2 Tekniske data...,.,...",...,... 8 3.2.1 Isoasjon...,..."... 9 3.2.2 Vekt...,... 10 3.2.3 Brannbeskyttese... 10 3.3 Økonomi...,... "... 10 3.4 Kombinert ytter og innertrekk øsning av det hygieniske probemet...,...,... "...,...,... 11 3,5 Konk}usjon..,.. "... "...,...,...,... "... 11 4 KARTLEGGING...,...,...,."...,... 11 4, I Undersøkese utført på skyttere som benytter panservåpenet TOW... 12 4.1.1 Effekt av kude på skyteferdighet ti TOW skyttere... 12 4,1.2 Betydningen av bruk av personevarrneren for de manue ferdighetene...,...,...,...,... 13 4.1.3 Betydningen av bruk av personevarmeren på skyteferdigheten ti TOW-skyttere "..."...",..."...,'...",...,... 14 4.1.4 Konkusjon... "..,.. "..."... 15 4.2 Undersøkese av fetbekedning... 15 4.2.1 Ytter- og innerbekedning... 15 4.2,2 FObekedning...,...,...,...".. 16 4.2.3 Konk}usjon,...,...,...,...,... "..."",... 17 Litteratur...,...,... 17 Fordeingsiste...,...,...,... "...,.,.. "... 18
4 FORSVAR I KULDE Utviking av tetovn og sovepose for Forsvaret INNLEDNING Et moderne forsvar er avhengig av et høyt ytesesnivå hos den enkete sodat. Dette gjeder også under vanskeige vinterforhod. Det er derfor viktig at sodatene har utstyr tipasset forhodene. Vag og utviking av godt utstyr krever kartegging av behovene og kunnskap om de muighetene moderne materiaer og teknoogi gir. Det er i dette prosjektet både utført utvikings- og karteggingsoppgaver. Utvikingsoppgavene har bestått i å utvike både en tetovn for fytende brense og en sovepose for fredsdriften. Dette arbeidet har utgjort størstedeen av prosjektet. Karteggingen har bestått i å bistå Hæren med å undersøke enkete kudeprobemer, bant annet probemet for TOW skyttere med å oppretthode de manuee ferdighetene over enger tid i kude. 2 TELTOVN 2_1 Status og bakgrunn Utvagte avdeinger i Forsvaret har både vinteren 93/94 og vinteren 94/95 hatt 100 nye tetovner ti utprøving. Dette markerer sutten på en prøveperiode som startet 1987. Forbedrede utgaver, i et ite anta har vært ti utprøving hver vinter siden 1987. Disse siste utprøvingene må betegnes som meget veykket og i desember 1994 inngikk Forsvaret en kontrakt med Vee Industri NS om produksjon av 4000 tetovner i øpet av 95, med opsjon på ytterigere 2000 enheter i 1996. Kontrakten har en samet verdi på ca 20 miioner kroner. Tetovn M94 er i sin hehet utviket og gjort kar for produksjon ved FFI. Deer av ovnen er patentert, mens hee ovnen med transportkasse er mønsterbeskyttet. Forsvaret har innti nå benyttet vedovner for oppvarming av tet. Energien i veden utnyttes dårig, veden er ofte fuktig og det bir mye synig røyk. På bakgrunn av dette, og på bakgrunn av studier utført ved FFI ønsket forsvaret å gå over fra ved ti fytende brense (I). Fytende brense har avere pris, tar mindre pass, er enkere å bruke, agre og etterforsyne. Innemijøet i tetet bir bedre, og det avgis nesten ikke synig røyk.
5 2.2 Tekniske data Ovnen er unik i sin enkehet. Brennstoffet renner via reguatoren inn i bunnen av brennkammeret. fordamper og bandes med uft som strømmer inn gjennom mange små og store hu i brennkammerveggen. Størrese, anta og utforming av disse huene er avgjørende for å oppnå en best muig forbrenning. Denne teknikken er utviket og patentert ved FFI og har resutert i et brennkammer het uten øse, iruvendig deer. Kammeret har dessuten et høyere effektvoumforhod enn andre brennkarnmertyper, svært viktige egenskaper for en tetovn som bør være enke, iten og ett. Tisvarende utenandske ovner har brennkammer med mange øse innvendige deer, og er også større i forhod ti varmeeffekt. I tiegg ti parafin, diese og forsvarets enhetsdrivstoff F34 kan den norske teitovnen også brenne ved. Ovnen er vist kar ti bruk i figur 2.1 over og i samme figur nede vises ovnen i nedpakket tistand kar ti å transporteres. Figur 2.1 Tetovn M194 oppstit kar ti bruk med drivstoffkanne montert i kannestativet (over J og sammenpakket kar titranspon (underj.
6 Ovnen forbrenner fra 0.6 ti 1.5 iter drivstoff pr time, noe som gir en brutto vanneytese fra 6 ti 15 kiowatt, Varmeytesen regueres med en enke og driftssikker reguator som også er utviket ved FFI. Innstiingen av reguatoren er trinnvis med kikkeyder som gjør at den også kan sties inn i mørket. Den har et patentert forsyningssystem som eder dri vstof[ fra kanne ti ovnen med et sevrensende dri vstoffiter. Dette forsyningssystemet forenker fying og tømming av drivstoffsangen sik at både en rask opptenning og en rask nedpack.ing av ovnen oppnås uten unødig søl Drivstoffkannen passeres i et kombinert okkkannestativ for å få tistrekkeig høyde. Ovnen er passert i en auminium gitterkasse som foruten å beskytte mot brannskader også virker som transportk:.asse, Under transport demonteres piperøret og passeres i gitterkassen sammen med at tibehør ti ovnen. Dette utgjør sammen med okkkannestativ en kompakt transportenhet. Vitae deer som brennkammer og reguator er godt beskyttet. Tetovnen har en samet vekt på 22 kg og nedpakket har den et voum som måer 40 cm i 45 cm i cm, En nærmere beskrivese av ovnens tekniske detajer, vedikehod og bruk finnes i Brukerveiedningen (2), 2.3 Økonom Prisen på en tetovn MJ94 er høyere enn den vedovnen den ska erstatte. Anskaffeseskosnadene for Forsvaret i 1995 har vært ca kr. 4000 pr ovn inkudert mva. Disse merkosnadene spares imidertid raskt inn ved reduserte driftsutgifter. Bruk av fytende brense gir en innsparing på rundt 200 kroner pr døgn og ovn i forhod ti vedfyring. Derte baserer seg på at et døgnforbruk på ca. 20 iter parafin ti 50 kr tisvarer 5 sekker ved ti 250 kr. På årsbasis bir dette store beøp i reduserte brensekostnader. Sønstevod og Se as (I) beregnet i 1986 vedforbruk ti å være ca 132.000 sekker i øpe av e år for en brigade, Med utgangspunkt i disse taene vi Forsvaret spare ca 5 miioner kroner i øpet av et år ved i erstatte ae vedovnene med tetovnen MJ94 for fytende brense. 2.4 Redusere sotprobemet den største utfordringen Tetovnen er basert på "sot-forbrenning" og ikke "adehyd-forbrenning" sik som for eksempe primusen som benyttes i Forsvaret. Det vi si a parafin forbrenner med gu famme som er e kjennetegn på at forbrenningen går via små sotpartiker som gøder ut. Primusen forbrenner parafin via adehyd og denne forbrenningen er karatterisert med en bå famme. Adehydforbrenningen gir svæn ie sot-dannese. Bakgrunnen for at vi ikeve har vagt en sot forbrenning er a konstruksjonen bir svært enke. Det er ikke nødvendig med et system som på forhånd bander uft og brennstoff sik som i primusen. Den begrensede trekken som oppnås i tetpipen gir bedre vikår for sotforbrenning enn for adehydforbrenning. Dessuten åpner denne øsningen for at både ved, diese, smøreoje o.. kan benyttes.
7 Den enkeste type ovn som baserer seg på sotforbrenning er et brennkarruner med en trekkåpning som sikrer ufttiførse og hvor parafin renner ned i bunnen av kammeret og forbrenner. Dette kaes en "pottebrenner". sik ovn soter forhodsvis mye dersom den skue ages på tradisjone måte og samtidig ha ite voum og høy effekt sik som vi ønsket del Derfor har vi arbeidet mye med i redusere sotdannesen samtidig som enkeheten ovnen ønskes ivaretatt Vi har ved i manipuere med utforming av mange sma hu i brennkarrunerveggen, hovedsakeig av tre typer, kommet fram ti en forbrenning som gir ite sotdannese. Dette gjeder både sot i avgassene og sotavsemingen i brennkammer og piperør. Figur 2.2 viser utvikingen i sotmengden i avgassen fra en tidig mode ti dagens mode. Sotmengden er vist som funksjon av ovnens effekt Denne figuren viser at det har skjedd en betydeig forbedring med hensyn på sotdannese fra den første prototypen ti den industriaiserte versjonen. Figur 2.2 sanunenigner også vår tetovn med en konkurrerende ovn av typen pottebrenner som er aget på den tradisjonee måten. Figuren viser hviken stor forskje det er i sotdannese meom en ovn konstruert på den tradisjonee måten og tetovn M94. 32 ~ 28 524 ~ 20 ~ ~ 16 Z 12 ~ ~ 8 O 4 en,... I \ \ I,, _... ~ \,.,-... p.' "" O O 5 10 15 20 VARMEEFFEKT (kyj - -Konkurrerende ovn: - Tidig vet:sjon Figur 2.2 Sammenigning av sotmengden i avgassene meom tetovn M/94, en tidigere versjon og en konkurrerende te/ovn av pottebrennertypen som er aget på den tradisjonee meten. Sotmengden er måt som mg sot pr g parafinforbrent og den er gitt somfunksjon av vanneeffektenfra Ovnene.
8 2.5 Konkusjon På bakgrunn av det forannevnte kan vi konkudere med at tetovnen vi gi sodatene en vesentig bedre komfort og det ti en betydeig avere pris, FFI ser også muighetene for en betydeig sivi anvendese av ovnen, både ti friuftsiv og i forbindese med nødhjepsaksjoner. Forsvaret har aerede merket stor interesse for tetovnen fra dette hodet. 3 SOVEPOSE 3.1 Status og bakgrunn Vinteren 93/94 hadde Forsvaret 100 nye soveposer ti utprøving, Forbedrede utgaver, i et ite anta har vært ti utprøving hver vinter siden 1991. Etter den siste utprøvingen som var meget veykket, bestemte Forsvaret seg for å gå ti innkjøp av 4000 enheter (benevnt M/94) ti en verdi av ca, 4,5 miioner kroner. Posene be produsert av Ajungiak AS og evert Hæren i desember 1994, FFI har utviket soveposen i et konttaktfestet samarbeid med Ajungiak (Konttaktnummer: FFI nr 611989), Prosjektgruppen edet av FFI, har i tiegg ti de to samarbeidspartene også hatt representanter fra Hærens forsyningskommando (HFK) og observatører fra Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) og Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK), Forsvaret ønsket en sovepose med bedre isoasjon og generet avere kostnader, herunder også reduserte vedikehodskostnader. Videre skue posen være mindre brarmfarig, mer vannavstøtende og enkere og mer hygienisk bettyggende i bruk, Det viktigste var å få en tistrekkeig varm sovepose uten at vekten be uakseptabe høy, 3.2 Tekniske data Soveposen består som tidigere aven isoasjonspose og et yrter/innertrekk, Det nye er at yttertrekket og innertrekket er en enhet som kan taes av isoasjonsposen i en operasjon, Dette nye utvikede system for feste av ytter- og innertrekk forenker renhod og bruk av posen, Det kombinerte ytter- og innertrekket (kombitrekket) med det spesiee festesystemet ti isoasjonsposen har vist seg å være veykket og er nå patentert (3), Kombitrekket har et brarmhemmet og vannavstøtende yttertrekk av bomu som er sydd fast ti et innertrekk av poyamid. I isoasjonsposen benyttes det en hufiber av poyester som har vist seg å ha gode isoasjonsegenskaper, også etter enger tids bruk, Isoasjonsposen er fortrinnsvis konstruert for sambruk med kombitrekket, men kan i nødsfa benyttes sevstendig som en fuverdig sovepose, Transport!rekket gir muighet ti å komprimere soveposen sik at voumet kan reduseres fra ca 60 ti 30 iter. Komprimert vi soveposen ha en syinderform og ikke en kueform som er det vanige for sivie kompresjonstrekk,
9 Grunnen ti dette er at soveposen ettere ska kunne festes på sodatens ryggsekk. Transporttrekket er aget av poyurethan-beagt poyamid som gjør trekket vanntett. Figur 3.1 viser soveposen utruet ti venstre og innpakket i kompresjonstrekket ti høyre. Soveposen produseres i to størreser med maksimaiggeengde på 190 cm for norma størrese og 205 cm for Stor størrese. Dataene gjengitt her er for norma størrese. Figur 3.1 Sovepose M/94 utruetti venstre og pakket i kompresjonstrekket ti høyre. 3.2.1 Isoasjon En normaperson under søvn produserer ca 80 Watt. Temperaturen i soveposen bør igge på ca. 25 C for å gi tifredsstiende hviebetingeser. Dersom soveposen ska kunne brukes ned ti -IS C bør soveposen ba en isoasjonsevne som gjør at det er tistrekkeig med 80 Watt for å oppretthode en temperaturforskje på 40 C, dvs en isoasjonsevne på 0,50 C/W. Utførte isoasjonsmåinger på FFI viser at soveposen M/94 har en isoasjonsevne på 0,53 crw, og ut i fra tisvarende resonnement skue det forventes at M/94 kunne benyttes ned ti -17 C. Det er imidertid en rekke forhod som modifiserer dette bidet; for eksempe hvor kad/våt personen er før han egge seg i posen, om soveposen er våt, og underagets isoasjonsevne. Ti sammenigning er isoasjonsevnen ti den game soveposen M77 måt ti 0,4 crw som tisvarer en nedre brukstemperatur på -7 C. Dette tisier at sovepose M/94 gir en betydeig økning av isoasjonsevnen i forhod ti M77. For å vurdere de forskjeige isoasjonsmateriaene i forhod ti hverandre er det ikke tistrekkeig bare å sammenigne isoasjonsevnen ti nye soveposer. Det er også viktig å se på hviken påvirkning bruk har på de forskjeige isoasjonsmateriaene. Derfor be måinger av isoasjonsevnen utført på 15 soveposer fordet på 3 forskjeige isoasjonsmateriaer over to vintersesonger. Resutatet fra denne undersøkesen viste at isoasjonsevnen be redusert med ca 8-10 % den første vinteren ti 3-5 % den neste. Sev om resutatene viste at forskjeen meom de tre typene materiaer ikke er stor, viste det seg
10 at isoasjonsmateriaer som i utgangspunktet hadde den beste isoasjonsevnen også var det materiaet som fikk redusert isoasjonsevnen minst ved bruk. Dette isoasjonsmateriaet er også vagt. 3.2.2 Vekt Soveposen har en totavekt på ca 3,6 kg som innbefatter et transporttrekk på 0,2 kg, isoasjonspose på 2,0 kg og et kombinert ytter- og innertrekk på 1,4 kg. Soveposen M/94 har dermed en vekt tisvarende den modeen den ska erstatte, dvs M77. Noe av årsaken ti at vi ikke har ykkes med i redusere vekten ytterigere er at yttertrekket skue være brannhemmende. Dete har ført ti at vi har måttet vege en bomusvare. Konsekvensen bir et yttertrekk med høy vekt siden det samtidig ska være forhodsvis sterkt. Det vagte tekstiet ti yttertrekket har en vekt på 239 gjm2. Innertrekket av poyamid som ikke er fammehemmet, har ti sammenigning en vekt på ca 100 gjm2 uten at trekket er særig mindre sterkt. Kravet om bruk av fammehemmet bomu i yttertrekket fører ti ca 50 % økning av det kombinerte trekkets vekt. Soveposen er imidertid konstruert sik at den kan benyttes uten det kombinerte ytter- og innertrekket. Dette vi gi en sovepose som veier bare 2 kg uten at isoasjonsevnen reduseres. Brannbeskyttese Under en krig vi brannfaren være meget stor, men også i fredstid har det vist seg at denne faren ikke er ubetydeig. Bruk av sma parafinbrennere ti koking og ovner ti oppvarming i trange tet bidrar ti dette. Behovet for å redusere denne faren ved å gjøre soveposen mindre brennbar er derfor tistede. For å imøtekomme et sikt behovet er det derfor vagt et fammehemmet yttenrekk. Yttertrekket gir en god brannbeskyttese av hee soveposen sik at det ikke har vært nødvendig å benytte brannhemmende fiber. Bruk av brannhemmende fiber øker ikke brann beskyttesen vesentig og rettferdiggjør ikke de økte kostnadene og den reduserte isoasjonsevnen den gir. 3.3 Økonomi Anskaffeseskostnad for M/94 er ca kr. 1100,- pr sovepose, et beøp Forsvaret betate ved kjøp av 4000 enheter i 1994. I 1985 kostet den game soveposen M77 ca kr. 1150, og i 1986 var prisen aerede steget ti kr 1400. Den nye soveposen vi dermed gi reduserte anskaffeseskostnader og dette må sees i sammenheng med det kombinerte ytter- og innertrekket som forenker konstruksjonen vesentig. Når det gjeder driftskostnader har HFK vurdert at disse vi reduseres med meom 20-30% i forhod ti M77 (4).
11 3.4 Kombinert ytte. og innertrekk - øsning av det hygieniske probemet Det at fere sodater vi bruke samme pose tisier at de deer av posen som kommer i direkte kontakt med kroppen, må kunne vaskes tifredsstiende, Siden de isoerende fibrene i posen ikke kan utsettes for en sik behanding uten i. ta skade, innebærer dette at soveposen må ha et innertrekk som kan tas av og vaskes separat Foruten at dette vi tiføre ekstra vekt ti posen, vi det føre ti probemer med i feste trekket på en enke måte som samtidig er hygienisk betryggende, I FFI sin sovepose er dette øst ved at innenrekket syes sammen med yttertrekket. Det kombinerte ytter- og innertrekket festes ti seve posen med en angsgående gideås på hver side av åpningen. Ved montering festes disse to gideåseoe først og deretter vrenges kombi trekket over fiberposen som et varetrekk over en dyne. Kombitrekkets innføringsåpning i hodeenden kan ukkes med en gideås og pa denne måten vi tiberposen være het inneukket i det kombinerte trekket og dermed fusteodig beskyttet mot tismussing. Innertrekket ti den game soveposen Mf77 beskyttet ikke isoasjonsposen godt nok. Både yttertrekket og innertrekket var festet ti isoasjonsposen med ti sammen 12 trykk-knapper og 30 snorer som måtte knytes angs soveposeåpningen på begge sider. Dete førte ti! at isoasjojsposen kom i komakt med den som å i soveposen fordi innertrekket hadde en tendens ti å gi ned meom festepunktene, En fikk svetterenner og behovet for hygienisk rengjøring av isoasjonsposen oppstod. Resutatet be en betydeig reduksjon av soveposens isoasjonsevne da isoasjonsposen måtte vaskes ved høy temperatur. Dette unngås ved det nye kombinerte trekket fordi isoasjonsposen nå er het inneukket. En annen forde er at monteringen av det nye trekket kan gjøres mye raskere enn det som var tifee med den game soveposen Mf77. 3.5 Konkusjon Sammenignes den nye soveposen M/94 med den tisvarende game Mf77 vi innkjøpskostnaden bi redusert med ca 25 %, mens driftsutgifter er ansått ti å igge ca. 30% avere. Isoasjonen er økt med ca. 25 % uten økning av vekten. Det nye kombinerte trekket beskytter posen angt bedre enn ytter- og innertrekket i Mf77 posen og dessuten vi monteringen og demontering av det nye trekket kunne gjøres mye raskere. 4 KARTLEGGING For Hæren er det utført en de kartegging i forbindese med kudeprobemer i fet. En de av disse undersøkesene er utført på skyttere som benytter panservåpenet TOW, som vist i figur 4.1, mens andre undersøkeser knytter seg ti forsøk utført på sodater og deres bekedning. De feste av disse undersøkesene er gjennomført ute i fet, mens noen forberedende forsøk er gjennomført i kudekammeret på FFI.
12 Figur 4.1 En sodat som skyter med panservapenet TOW 4.1 Undersøkese utført på skyttere som benytter panservåpenet TOW 4.1.1 Effekt av kude på skyteferdighet ti TOW -skyttere Effekten av kude på skyteferdigheten ti TOW (Tube-aunched, Opticay tracked, Wirecommand ink guided missie ) skyttere er undersøkt. U ndersøkejsen viste ingen kjar effekt av moderat kude på skyteferdigheten ti TOW skyttere (5). figur 4.2 er skyteferdighten uttrykt ved MEH dvs det største horisontaavviket i meter i øpe av de 5 siste sekundene av det simuerte missiets fytid. EnkJere forkjan er MEH et må på hvor stødig skytteren kan hode sikte på mået Mået er statisk og passert i en avstand på 2200 meter fra våpenet. Ved disse forsøkene be BT-52 simueringssystem fra SAAB benyttet. Figuren viser skyteferdigheten uttrykt ved MEH som funksjon av temperaturen på fingrene. Skyteferdigheten bir ikke dårigere sev ved fmgertemperaturer betydeig avere enn 15 c som regnes for grensen der de motoriske ferdigheten reduseres. Det er gjort tisvarende forsøk med bevegeig må med tisvarende resutat. KonkJusjonen må bi a nedsettese av temperaturen på hendene ikke påvirker skyteferdighetene ti TOW -skyttere. Skytteren på våpenet TOW bruker ikke fingre, men over- og underann når han siker seg inn på mået og temperaturen på denne deen av kroppen vi ikke synke under 15 C. Hadde derimot undersøkesen bitt uføn på skyttere som benytter fingrene når vedkommende sikter seg inn på mået er det angt større grunn ti å tro at skyteferdigheten hadde bitt nedsatt.
13 0,8., 0,6 :::: 0,4 '"~ 0,2 49 6 I03 0,0 5 10 15 20 25 30 35 Figur 4.2 Skyteferdigheten måt ved MEH på et statisk må som junksjon av temperatur pdjingre. 4.1.2 Betydningen av bruk av personevarmeren for de manue ferdighetene Det er konstruert et distribusjonssystem som kan monteres pa en personevanner. Dee distribusjonssystemet eder varm uft fra personevarmeren ut ti føtter og hender. Figur 4.3 viser bvordan dette monteres på en sodat under bekedningen. Sodater som er i ro og usettes for kude vi fi en betydeig høyere temperatur på fingre dersom personevanneren med dette distribusjonssystemet benynes enn uten. Figur 4.4 viser at temperamren på fingrene kan oppretthodes over grensen for hvor de manuee ferdighetene nedsettes, i over 4 timer. Uten personevarmeren vi temperaturen synke ti under 15cC etter et par timer. Dette betyr at det burde være muig å kunne oppretthode de manuee ferdighetene i kude ved bruk av persone varmer med distribusjonssystemet Ytterigere undersøkeser er imidertid nødvendig for bedre å kunne dokumentere dette. Figur 4.3 Iustrasjonen viser hvordan personeuvarmeren med distribusjonssystemet er passert i forhod ti bekedningen hos en sodat.
14 40 med vanner --c:r uten varmer 35 25!;J 30 ::' 25.. m 20 5 E ~ 10 24 6 Grense for nedsettese av de motoriske funksjonene ~ I O 2 3 4 5 Eksponeringstid (TImer) 4 8 Figur 4.4 Temperaturjorøpet på fingre med personevarmer med distribusjonssystemet og uten personevarmer. 4.1.3 Betydningen av bruk av personevarmeren på skyteferdigheten ti TOW -skyttere Siden moderat kude ikke nedsetter skyteferdigheten i denne undersøkesen er det heer ingen grunn ti å tro at personevarmeren skue bedre skyteferdigheten. Det er på den annen side av interesse å vite om personevarmeren med distribusjonssystemet er ti hinder for TOW skytteren og på den måten påvirker skyteferdigheten i negativ retning. Figur 4.5 viser at det er ingen forskje i skyteferdigheten med og uten personevarmeren. Skyteferdigheten er uttrykt ved MEH og skytteren sikter på et statisk må. Disse forsøkene er nærmere beskrevet av Martini et a.(6) og Martini og Værnes (7). 0.8 0.1 0.6 med varmer -O-uten varmer :g 0.5 a 0.4 ~ 0.3 106 45 44 9 0.2 T3~2:--~~...-11::::::::~~=:::~=~~::>~ 20 O.. 43 37 4 0.0 +---+---+-- --4 0,0 0.5 1.0.S 2.0 2.5 3.0 3.5 Eksponeringstid (Timer) 32 Figur 4.5 Skyteferdighet ( MEH) med og uten personevarmer som junksjon av f orsøkets tidsforløp.
15 4.1.4 Konkusjon På bakgrunn av disse undersøkesene bør det undersøkes om en RB 70 skytter i større grad påvirkes av kude. Disse sikter seg inn på mået ved å benytte tommeen på en styrestikke og ikke ved hjep av armene som TOW skytteren. Derfor er det grunn ti å tro at de er mer utsatt for kude. Grunnen er at temperaturen på fingrehender synker angt raskere ned på verdier som redusere de motoriske ferdighetene. enn det som er tifee for over- og underarm. En avkaring av hvor stor berydning nedkjøingen har for RB 70 skytterens skyteferdigheter vi være viktig. Dette både for å ha et grunnag for å vurdere om det er hensiktsmessige å gå ti innkjøp av sike våpensystem i fremtiden og for å vurdere om hvike ressurser det bør settes inn for å avhjepe de skytterne som benytter systemene. Personevarmeren kan i denne sammenheng være aktue for å redusere RB 70 skytterens eventuee probemer i kuda. 4.2 Undersøkese av fetbekedning 4.2.1 Ytter- og innerbekedning Det er utført fere undersøkeser på sodatens personige bekedning og de feste av disse er utført i fet. Bant annet er fuktighetsakkumueringen i ynerbekedningen undersøkt hos sodater på vakt ue i svært ugunstige værforhod. Nedbør i store mengder kom som sudd og a seg på bekedningen og smetet. Som vist i figur 4.6 kan ytterbekedningen etter 3-4 timer under sike forhod akkumuere fuktighet over 30 % av sin opprinneige vekt. Vektøkningen i ytterbekedningen kan i sike tifeer summere seg opp ti over kg. Dette er verdier som igger betydeig over det som vanigvis akkumueres i bekedningen ved for eksempe en stie vinterdag med - 6 C. Da vi akkumuerte fuktigheten igge på meom 0 2 % av bekedningens opprinneige vek"!. Disse forsøkene er mer utførig beskrevet i en FFI-rapport (6). Dersom det samtidig kreves høy aktivitet av sodaten, ved for eksempe graving av snøhue eer forfytning på ski. forsterkes probemet ytterigere. Underbekedningen kan i sike tifeer akkumuere fuktighet opp ti 100 % av den opprinneige vekten. hovedsakeig som et resutat av svette. Bekedningens økte vekt vi nedsette sodatens mobiitet og den generee komforten bir dårigere. Det avorigste er imidertid det store tørkeprobemet dette representerer og den store faren for genere nedkjøing (hypotenni) som vi oppstå ved at kærne tørker på kroppen. Dersom sodaten sanntidig bir utsatt for vind kan stridsevnen bi sterkt redusert antaet hypotennipasienter kan bi så stort at saniteten ikke kan håndtere dette. Resutatet kan bi at hee avdeinger ammes.
16.Nedbør, O G DOpphod, -6 G 500. ---------------------------------- I 400 ~ 300 +-- -- i 200 Ṣ.. ~ 100 o Feijakke Anorakk, Fetbukse Bukse, sdøkamufasje snøc.amufasje Figur 4.6 Sammenigning av fuktighet akkumulen i den miitære fetbekedningen etter 3-4 timer i sludd og etter 3-4 timer i oppholdsvær. 4.2.2 Fotbekedning Det er også utført undersøkeser der fuktighetsakkumuering i fotbekedningen og bekedningen eers er bitt kartagt over et enger tidsrom. Sodater i et anta av 12 be fugt på en fem dagers skimarsj i Nord-Norge. Disse undersøkesene viste bant annet at fotbekedningen kan, som vist i figur 4.7, akkumuere ca 500 g fuktighet aerede etter to dagers skimarsj sev under svært gunstige vinterforhod (- ti -10 e og opphodsvær). Dette på tross av at støvene var behandet etter forskriftene. Figuren viser også at tørking av støver i øpet av natten var ite veykket. 0,5 ~ C.< 0,4 ~ 0,3 c ~ ~ 0,2 ~ 0,1 o Figur 4.7 I dag dag 2 dag 3 dag 4 + -1 dag 5 StøvLenes vektforandring i Løpet av 5 dagers skimarsj under gunstige vinterforhod (- ti -10 e og oppholdsvær).
17 Konsekvensen er at sodatene vi konstant være våte på føttene, fordi fuktigheten fra støvene smitter raskt over på sokker og strømper. Foruten at dette representerer en fare for å forfryse føttene, vi mobiiteten nedsettes ved at gnagsår svær ett oppstår. 4.2.3 Konkusjon Fuktighetsgjennomgang og fuktighetsakkumuering i bekedningens materiaer er kanskje et av de største probemene med sodatens nåværende utrustning. Viktigheten av dette tisier at det bør undersøkes om utnyttese av ny materia- og bekednngsteknoogi kan redusere disse probemene. Dette probemkompekset vi gi grunnag for videre arbeid. Litteratur () Sønstevod A, Se/ås P (1986): Systemstudie: Brenseforsyning og Tetoppvarrning i Fet, FFINOT A T -86/4037, Forsvarets forskningsinstitutt (Begrenset). (2) Hasnes O, Ofteda T A (1994): Tetovn M/94 for fytende og fast brense; Brukerveiedning, FFINOT AT -941????, Forsvarets forskningsinstitutt (Offentig tigjengeig). (3) Ofteda T, Martini S (1994): Patent nr 176694 "Sovepose". (4) Forsag ti totaprosjektdokurnent for sovepose M/94. Vedegg ti brev fra HFK den IS juni 9S med referanse: HFK15 juni 95/8970-12/780. (5) Martini S (1995): Effects of cod exposure on soder rnarksmanship of anti-armour weapons (TOW) under fied conditions. In: Handbook on predieting responses to cod exposure (Ed P Tikuisis), Suttrapport fra NATO-gruppen AC/243 (Pane 8)TR/20, (5), 3341. (6) Martini S, Værnes, Rynning E (1994): The effect of auxiiary heating of hands and body during cod exposure on sodiers marksmanship of anti-armour weapons under fied conditions. In: Proceedings of the Sixth Internasjona Conferenee on Environmenta Ergonomics (Eds J Finn, MB Ducharme and P Tikuisis). Montebeo, Canada, Sept. 25-30, 1994,264-265. (7) Martini S. Værnes I (1995): Betydningen av å tiføre varme ti kroppen med en persone varmer for TOW skyttere under vinterforhod. Resutater fra fetforsøk på Temingmoen i november og desember 1993, FFI/RAPPORT-95/4xx.x (under utarbeidese), Forsvarets forskningsinstitutt (Offentig tigjengeig),
18 FORDELINGSL1STE FFIVM Dato'. 10 oktober 1995 RAPPORT TYPE (KRYSS AV) NOTAT n RR X IW'P n RAPPORTENS BESKYTTELSESGRAD UGRADERT RAPPORTENS TITTEL RAPPORT NR 95/04239 FORSVAR I KULDE Utviking av tetovn og sovepose for Forsvaret REFERANSE 6311159 ANTALL EKS UTSTEDT 37 forfa TTER{E) MAR'f',1 Svein RAPPORTENS DATO 10 oktober 1995 ANTALL SIDER 18 FORDEUNG GODKJENT A.V rorsknjngssje.f: 6 ~-c- -= - FORDELING _TJENToAcm0R EKSTERN FORDELING ANTALL I EKS NR I! I 1 I 1L FOIHSTIORG vima] Hammershaug HFK v/ob< Bjørnås NFNSP vimaosbak SVI v/maj Skogestad INTERN FORDELING ANTALL I EKS NR J I I TIL FF1-Bib! Adm dir/stabssjef FFIVM-Arkiv Frode Fonnum Bjarne Haugstad Per Thoresen Tor Ofteda Ingrid Værnes SveIn Martini I I KAVINSP vrittm Løken Ajungiak as 3501 HØNEFOSS Vee Industri as Postboks 2055 3 JO TØNSBERG HEATPACAJS Postboks 322 Økern 0511 OSLO FFJ-KI ReningsinJer for fordeing og forsendese er gitt i Oraket, Bind, Bestemmeser om pubikasjoner or Forsvarets forskningsinstitutt, pkt 2 og 5. Benytt ny side om nødvendig.