Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen
Kliniske eksempler. Litt teori. Helsepersonell og kommunikasjonsferdigheter. Hvordan forholder vi oss til behandlingsmålene? Hvem er personen bak tallene? Tallenes positive betydning. Tallenes negative betydning
Det målbare får all oppmerksomhet! Hvordan påvirkes vi av tall? Kan vi kvantifisere det kvalitative? Kan vi kvantifisere følelser og opplevelser? En matematiker er en som tror at verden kan forkortes til 2 desimaler. Tall sitter. Hjallis sin 10000 meter på Hamar i 1952, 16.32.6
Tenke, fort og langsomt. Daniel Kahneman Han snakker om to systemer i hjernen: System 1. Virker automatisk og hurtig, med liten eller ingen anstrengelse og ingen opplevelse av viljekontroll. System 2. Tildeler oppmerksomhet til de anstrengende mentale aktiviteter som krever det, inkludert f. eks. komplekse utregninger. Aktiviteten til system 2 assosieres ofte med en subjektiv opplevelse, valg og konsentrasjon.
Når vi tenker på oss selv, identifiserer vi oss med System 2, det bevisste, resonerende selvet som har overbevisninger, som treffer valg og som bestemmer hva det skal tenke og gjøre. System 2 tror at «det er i begivenhetenes sentrum», men det er System 1 som ofte ender «med å være helten».
Eksempler: System 1: Snu seg etter en plutselig lyd. Svare på 2+2. Kjøre bil på en øde landevei. Forstå enkle setninger, etc. System 2: Lete i hukommelsen for å identifisere en overraskende lyd. Passe på korrekt opptreden i en sosial sammenheng. Fylle ut selvangivelsen, etc. Tenk diabetes!!!!!!!
Det engelske uttrykket «pay attention» er treffende: Du råder over et begrenset oppmerksomhetsbudsjett som du kan fordele på aktiviteter, og hvis du overskrider budsjettet, går det galt. Anstrengende aktiviteter er kjennetegnet ved at de kommer i veien for hverandre.
Å trekke forhastede slutninger er effektivt hvis konklusjonene stort sett er riktige, kostnadene ved en og annen feilslutning er akseptable og du sparer mye tid og krefter på det. Det er imidlertid risikabelt når du ikke er fortrolig med situasjonen, innsatsen er høy og det er ikke tid å innhente mer informasjon. Det er under slike omstendigheter intuitive feil er sannsynlige og kan unngås med en bevisst inngripen fra system 2.
Når system 2 er opptatt med andre ting, tror vi nesten hva det skal være. System 1 er godtroende og har en tendens til å tro. System 2 er ansvarlig for å tvile og ikke-tro, men system 2 er iblant opptatt og ofte lat. System 1 er blitt formet av evolusjonen til å gi en kontinuerlig vurdering av hovedproblemene en organisme må løse for å overleve. Hvordan går det? Finnes det en trussel? Er alt normalt?
System 1 vinker farvel til fakta for å konstruere et avrundet bilde basert på fragmenter av informasjon. System 1 er en maskin for forhastede slutninger og vil opptre som om den trodde på de små talls lov. Apropos tidligere kliniske eksempler!
Sannsynlighetsberegning. Feilberegning. Bruk av statistikk. Statistisk viser det ingen endring, psykologisk sett skjer det en endring.
eller man kan oppnå resultater på andre måter
Barn misbrukes i voksenkonflikter
Kommunikasjonsferdigheter hos helsepersonell. I helsevesenet undervurderer vi kompleksiteten i medisinske dialoger. Vi glemmer at menneskemøtet skaper all forståelse og misforståelse.
Den nye pasientrollen krever omstilling også i legerollen/behandlerrollen med mere vekt på kommunikasjonsog samhandlingsferdigheter. Dagens sykdomsbilde med stadig flere som får kroniske sykdommer gir ikke bare pasienten, men også helsevesenet, andre utfordringer som følge av dette. Pasientens evne til å ta vare på egen helse, være sin egen behandler, er sentral for livskvalitet og for prognose. Dette innebærer at vi ikke bare kan rette oppmerksomheten mot den syke kroppen, men også mot personen som skal ta vare på den.
Kommunikasjon som verktøy i klinisk hverdag. Fire gode vaner: Investere i begynnelsen Utforske pasientperspektivet Vise empati Investere i avslutningen
4 gode vaner. 1. Invester i begynnelsen. Bygge tillit gjennom å være høflig, til stede og henvendt til pasienten, samtidig som man skaffer seg en oversikt over pasientens helseproblem. Åpne spørsmål Lage en agenda sammen med pasienten for konsultasjonen og hva som skal prioriteres. Sjekk ut pasientens egne forventninger.
4 gode vaner fortsetter: 2. Utforske pasientperspektivet. Få tak i pasientens egne forestillinger, tanker og måter å forstå helseplagene/diagnosen på. Prøve å forstå hvordan dette griper inn i hverdagslivet. Må spørre konkret om pasientens egne tanker og hvordan han/hun forstår tilstanden. Spør gjerne også om pårørendes forståelse.
4 gode vaner fortsetter: 3. Vise empati. Være følelsesmessig til stede, få tak i pasientens følelser og gjennom ord og kroppsspråk validere pasientens opplevelse. Må også lytte etter pasientens følelser eller hint som gis verbalt eller uten ord. Det fordrer øyekontakt og at man er oppmerksom på egne følelsesmessige reaksjoner.
4 gode vaner fortsetter: 4. Invester i avslutningen. Søke å gi relevant informasjon, involvere pasienten i beslutningene og sjekke ut hva som eventuelt kan hindre etterlevelse. Må sjekke ut om pasienten har forstått informasjonen, noe som er spesielt krevende ved alvorlig sykdom og dårlig prognose. Denne siste vanen innebærer å anerkjenne pasientens egne ressurser. Det er tross alt pasienten som skal etterleve behandlingen, kanskje endre vaner, holde motivasjon vedlike og mestre hverdagen.
Hvordan holde motivasjonen oppe?.
Tilbake til behandlingsmålene: Hvordan bruke måltall på en positiv måte? Hvordan bruke de negativt? Betydningen av tall på papiret? F.eks. HbA1c 9,2. «Kvalifiserer ikke til sykemelding». Du har 6,9 i HbA1c. «Det betyr at du har det bra». Avslag på sensor.
Hva gjør tallene med oss? Tall er et mål på om man treffer. Tall kan si noe om i hvilken retning vi skal bevege oss.
Tall som karakter. Lykkes-mislykkes. Konsekvenser for selvbilde/selvfølelse. Helsemoralisme. Veien kan fort gå videre til depresjon eller desperasjon.
Press og tvang fungerer ikke! Det fører til frustrasjon, irritasjon, skyld og motstand
En prøve på utholdenhet. Hva når hard innsats ikke fører til målet? Hvor lenge orker man å holde på uten synlige resultater? Hvem definerer målet/tallet? Hvem oppnår behandlingsmålene? Det kan føre til utmattelse.
Ulike varianter av samarbeid mellom pasient og helsepersonell.
Hvordan se på behandlingsmålene som en rettesnor og mulighet til god helse og et langt liv med diabetes? Hvordan unngå tallenes negative psykologi og tyranni?
Et lys for alvoret. Et lys for håpet
Visdomsord. Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål må jeg først finne det, der det er og begynne akkurat der All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet for den jeg vil hjelpe og dermed må jeg forstå at det å hjelpe ikke er å ville herske, men å ville tjene. Kan jeg ikke dette, så kan jeg heller ikke hjelpe noen. Kierkegaard, S (1851) Om min forfattervirksomhed 1: Samlede verker, bind 18
Takk for meg!