NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6 1. Innledning I forbindelse med kommunedelplan for Gautefall ønsker Drangedal kommune å legge til rette for hytteutbygging i området rundt Laukefjell og Maurlikollen sørvest i kommunen (Figur 1). Dato 2018/01/29 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Figur 1: Det aktuelle området for hytteutbygging i Drangedal kommune I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for Gautefallheia 2006-2015, fremmet fylkesmannen innsigelse for to av de foreslåtte hytteområdene. Det er derfor stilt krav om at områder som legges ut til ny fritidsbebyggelse undersøkes med tanke på naturverdier/biologisk mangfold. 2. Metode Det ble utført feltregistreringer i området tirsdag 24. oktober 2017. Feltarbeidet ble utført av naturforvalter Anna M. Næss og biolog Rambøll Norge AS 1/8 NO 915 251 293 MVA
Thor Inge Vollan. Det var tre lokaliteter som ble undersøkt; F4, F5 og F6 (Figur 2). Figur 2: Oversikt over befarte lokaliteter (f4, F5, F6) Feltregistreringene ble utført ved gjennomgang av områdene til fots, og eventuelle registreringer ble gjort med håndholdt GPS av typen Garmin GPSMAP 64st. Dette gir akseptabel nøyaktighet, men eventuelle registreringer som krever svært høy nøyaktighet bør måles inn med hjelp av mer avansert utstyr og fagperson innen landmåling. Det påpekes at foreliggende notat kun er en beskrivelse av områdene etter utført befaring. Det er ikke foretatt en vurdering av tiltakene i henhold til naturmangfoldloven 8-12, og det er ikke utført en konsekvensutredning. Det er stort utbyggingspress i området, og det anbefales at kommunen ser på dette i et større perspektiv før områder legges ut til nye utbyggingsområder, særlig med tanke på områdets samlede belastning (jfr. naturmangfoldloven 10). Det er heller ikke gjort en vurdering av hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for aktuelle myrområder, og for myr generelt sett. Dette er en viktig og truet naturtype som blant annet er viktig med tanke på lagring av CO 2. 2/8
3. Resultater fra utført feltarbeid I det følgende er resultatene fra feltundersøkelsene gjengitt. 3.1 Felt F4 F4 ligger Blåenshol, mellom enden av Vestliavegen og enden av Kittilsbuvegen. Figur 3: Felt F4 vist på kart Området er relativt skrint/artsfattig, og veksler mellom åpne områder og områder med furu og innslag av småvokst bjørk. De åpne områdene er enten myrarealer med mye rome eller tørrere områder med spredt tresetting som domineres av røsslyng og blåbær (Figur 4). Skogen består stort sett av ung furuskog. 3/8
Figur 4: Eksempelbilde fra F4 med innslag av myr med rome, og røsslyngdominerte tørre områder. Området generelt har få grove/gamle furutrær, og det ble ikke registrert områder eller elementer med spesielle naturforekomster eller spesielt verdifulle områder med tanke på biologisk mangfold. Det ble ikke utført undersøkelser av eventuelle insekter og/eller sopp knyttet til død ved. 4/8
3.2 Felt F5 Felt F5 ligger sør for Maurlikollen, og strekker seg fra Maurlimyra til Stormyrfoten. Figur 5: Felt F5 vist på kart. Området består i hovedsak av bærlyngskog/lyngskog med furu som dominerende treslag, med spredte forekomster av bjørk. Det er også noe fjell i dagen i området, samt områder med sparsomt løsmassedekke (Figur 6). På kollen helt syd i området ble det funnet rester etter en gammel gapahuk, noe som kan tyde på at det har vært orrfugl-/storfuglleik her 5/8
tidligere. Området har en utforming som kan være attraktiv for leikaktivitet, men dagens sitasjon er uviss. Figur 6: Eksempelbilde fra felt F5. Også dette området er relativt skrint med triviell vegetasjon. Det ble ikke funnet spesielt verdifulle områder med tanke på biologisk mangfold i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes likevel at utbygging i området vil (kunne) påvirke de lokale forholdene også utenfor selve utbyggingsområdet. Dette er spesielt aktuelt her fordi det er et relativt stort myrområde med et tjern som vil bli påvirket hvis utbyggingen krever omfattende grunnarbeider og/eller drenering. 6/8
3.3 Felt F6 Område F6 ligger i Skuggemyrbakkane (Figur 7). Hele området er en relativt bratt nordhelling. Vegetasjonen består av yngre furu med hovedsakelig røsslyng og blåbærlyng i undervegetasjonen, samt stedvis mer gressdominert vegetasjon. Figur 7: Felt F6 vist på kart. Dette området framstår som ganske like de andre undersøkte områdene, med relativt triviell vegetasjon og varierende løsmassedekke med innslag av fjell i dagen. De områdene som har noe tykkere løsmassedekke er i hovedsak fuktige med myr-/ fuktsigtendenser. Det ble ikke påvist spesielt verdifulle naturelementer i dette området og området framstår som «vanlig» i regionen med tanke på biologisk mangfold. 7/8
Fordi området er bratt, antas det at en eventuell utbygging vil medføre omfattende terrengbearbeiding. Det påpekes at dette vil kunne endre områdets karakter, særlig de litt mer fuktige områdene, på grunn av endret topografi og endrede (mikro)klimatiske forhold. 4. Konklusjon og anbefaling Feltarbeidet og studier av foreliggende data fra området har ikke avdekket uregistrerte forekomster av rødlistearter eller annen spesiell natur i de aktuelle utbyggingsområdene. Vegetasjonen i området anses som vanlig for regionen. Den planlagte hytteutbyggingen vil stedvis kreve relativt omfattende terrengbearbeidelse, både på grunn av myr og bratt terreng, og dette vil endre områdets karakter lokalt. Utbyggingen vil også kunne påvirke eventuelle vilt- og fuglebestander i området, men det antas at konsekvensene utover det konkrete arealtapet er små. Det er eventuelt snakk om endringer i områdebruk lokalt. Det må tas høyde for at det er uvisst om det fremdeles er orrfugl-/storfuglleik i området. Likevel påpekes det at det er stor utvikling og stort utbyggingspress i området. Det anbefales derfor at kommunen ser på dette i et større perspektiv jfr. kravet om økosystemtilnærming og samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Det er viktig å se de ulike utbyggingene i sammenheng og ikke isolert hver for seg for å unngå at den totale belastningen for naturen (inkludert leveområder for vilt og fugl) i området blir for stor. 8/8