BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Etat for plan og geodata

Like dokumenter
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Sykkelen sin plass i Bergen

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Elin Birketveit Kopi til: Etat for plan og geodata

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref 09/681- JEL

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

BELØNNINGSORDNINGA FOR BETRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDA SØKNAD FRÅ BERGENSOMRÅDET 2010

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen Statssekretær Erik Lahnstein

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Høring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE

Tidsdifferensierte bompengetakster - forslag om endringer i dagens bompengeordning

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling

Byene i lavutslippssamfunnet

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Byvekstavtale NVTF

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, Vegdirektoratet

Høring - minimum indikatorsett som grunnlag for oppfølging av bymiljøavtaler, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland

Notat. Drøfting av tiltak for å redusere biltrafikken i Bergensområdet. Konstantin Frizen Tormod W Haug Bård Norheim 39 / 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /10 Utvalg for tekniske saker (melding)

Grønn By-frokost Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Reisevaner mulig å endre!

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Byrådssak 1080 /17. Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 ESARK

Prinsippvedtak trafikantbetaling og videreføring avtale om belønningsmidler

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Tilskuddet for 2009 utbetales uten unødvendig opphold når partene har undertegnet avtalen.

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Søknad Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda

Byrådssak /18 Saksframstilling

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Byvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

Dato: 1.november Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Tids- og miljødifferensiert trafikantbetalingssystem i Revidert avtale Oslopakke 3

Revidert bymiljøavtale

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

De fireårige belønningsavtalene Evaluering av byområdenes resultater 2012

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Transkript:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201125164-1 Emnekode: SARK-510 Saksbeh: KIAR Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 8. november 2011 Tiltaksplan 2011-2014 Bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i Bergensområdet Hva saken gjelder: Belønningsordningen ble innført i 2004 med formål å påvirka transportutviklingen i de større byene slik at flere velger kollektivtransport, sykkel eller gange fremfor privatbil. De første årene var tildelingene som i hovedsak gikk til kollektivtransport ettårige. Ordningen ble kritisert for å ikke gi forutsigbare rammevilkår og denne kritikken resulterte i mulighet for firårige avtaler. Samferdselsdepartementet har tidligere inngått tre fireårige avtaler i belønningsordningen. Dette gjelder Trondheimsområdet, Kristiansandsområdet og Buskerudbyen. Fireårige avtaler er i samsvar med klimaforliket i Stortinget og legger til rette for mer langsiktig planlegging, og dermed tiltak som gir større effekt. Samferdselsdepartementet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune inngikk 20. juni i år en avtale som går ut på at Hordaland fylkeskommune får tildelt 550 millioner kroner over en fireårsperiode til lokale transporttiltak. Motytelsen er bl.a. at Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune må fatte vedtak om bilrestriktive virkemidler innen utgangen av 2011. Det er også krav om en konkret handlingsplan (kalt tiltaksplan). Denne foreligger nå fra Hordaland fylkeskommune og dette fagnotatet inneholder en oppsummering av denne og anbefalinger om beslutninger knyttet til den. Avtalen inneholder også ambisiøse mål for trafikkutviklingen gjennom bomsnittene. 1

Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata Bergen kommune støtter Hordaland fylkeskommune sin samlede tiltakspakke. Målesystemet for vegtrafikken er i funksjon og vil løpende vise om målene nåes. Det må etableres tilsvarende system for å måle resultatene i kollektivtransporten. Tiltakene videreføres i sin nåværende form dersom målene nåes og justeres dersom målene ikke nåes. Vedlegg: 1) Avtale datert 20. juni 2011 2) Forslag til tiltaksplan 2011-2014 Betre kollektivtransport og mindre bilbruk i Bergensområdet, november 2011 ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Kirsti Arnesen 2

Saksutredning: Målene i belønningsmiddelavtalen Målene er: Den samla biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikkje auke i avtaleperioden sjølv om befolkninga og eller talet på arbeidsplassar aukar. Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder med stor andel av arbeidsreiser reduserast med 5 % i 4-årsperioden. Det er faste tellepunkt som skal overvåkes slik at man løpende kan evaluere måloppnåelsen. Om trendene forlenges, forventes en årlig biltrafikkvekst på 1,6 % per år. I fireårsperioden kan vi med andre ord forvente en 6,5 % vekst i trafikken. For å nå det første målet over, må altså biltrafikken unngå denne prognostiserte veksten. For å nå det andre målet, må biltrafikken reduseres med 11,5 % i forhold til trendene. I dette ressonementet antas det at biltrafikken i rush vokser i samme takt som biltrafikken utenom rush. Tiltaksgrupper Tiltakene er inndelt i følgende tiltaksgrupper 1. Tiltak for å redusere privatbilismen 2. Tiltak for å gjere kollektivtrafiken meir attraktiv 3. Tiltak for ei meir berekraftig areal og transportplanlegging 4. Tiltak for å bidra til meir gange og sykling 1. Tiltak for å redusere privatbilismen På grunn av den faglige erkjennelsen at det skal svært mange og vidtrekkende tiltak til for å få til måloppnåelse med utelukkende positive virkemidler, er det behov for bilrestriksjoner. Denne tiltaksgruppen har hatt et spesielt sterkt fokus fra staten sin side. Tiltakene som nå konkretiseres i foreliggende forslag til tiltaksplan er følgende: - Betydelig økning av takstene i bomringen for å finansiere bybanens tredje byggetrinn og sykkelsatsing i samsvar med vedtatt sykkelstrategi og handlingsplan. - Sambruksfelt på et av dagens bilfelt inn mot Bergen sentrum først fra sør i 2012 og så fra nord og senere (2013) fra vest - Miljødifferensierte bompenger / lavutslippssone når hjemmelsgrunnlaget er etablert - Strengere parkeringsbestemmelser ved bygging av næringsbygg - Økte satser i offentlige parkeringsanlegg i Beren sentrum - Reduksjon av antall parkeringsplasser i Bergen sentrum Det kan ligge an til en dobling av takstene i bomringen for å finansiere Bergensprogrammet III. 100 % økning av takstene over hele døgnet vil ventelig skape et frafall av trafikk. Trafikantenes insentiv for å redusere / omfordele reisevirksomheten øker. Miljødifferensierte bompenger og lavutslippssoner er miljømotiverte mekanismer som skal redusere utslipp ved å styrke konkurransekraften til de minst miljøødeleggende bilene på bekostning av bilene med de største utslippene. Samferdselsdepartementet utreder p.t. hvordan det eventuelt kan etableres hjemmelsgrunnlag for et slikt virkemiddel. 3

I byrådets politiske plattform heter det: Byrådet vil fremme en sak hvor miljødifferensiering av bompengene utredes, der det vil legges til grunn at bompengene totalt sett ikke skal økes og at midlene skal tilfalle bompengeprosjektene. Byrådet vil nok en gang be nasjonale myndigheter om at Bergen får være forsøksby for lavutslippssone i Norge. Gjennom kommuneplanvedtaket i Bergen bystyre 17. oktober ble parkeringsvedtektene betydelig mer restriktive for nye næringsbygg. Dette kan bli skjerpet ytterligere ettersom fylkesmannen har innsigelse til planen. I slutten av avtaleperioden, vil dette tiltaket bidra til å ta noe av den ellers forventede trafikkveksten. Parkeringsprisen per døgn økte fra 125 til 180 kr i Klostergarasjen og fra 100 til130 kr i Bygarasjen 1. november 2011. Også timesatsene økte (fra 20-30 kr i Klostergarasjen og fra 15-20 kr i bygarasjen). Dette vil ventelig redusere bilbruken mot sentrum. Bergen kommune vil redusere antall parkeringsplasser i sentrum med 200. Sambruksfelt på firefeltsveier innebærer at et av feltene taes i bruk til kollektivtransport og biler med passasjerer. Tanken med tiltaket er at det skal styrke kollektivtransportens konkurransekraft. Det vil omtrent halvere arealet til privatbiler på innfartsårene og ventelig føre til lengre reisetid og redusert forutsigbarhet for dem som velger privatbil. Transportkapasiteten vil bli styrket fordi kollektivtransporten er mer arealeffektiv. Det er først fra 1.1.13 at bompengene kan økes. Det er av stor betydning at sambruksfeltene kan etableres så tidlig som mulig slik at vi kan få tidlige effekter her. De tiltakene som på kort sikt må på plass dersom målene skal nåes er - et kapasitetssterkt, tilgjengelig og attraktivt kollektivtilbud - sambruksfelt på innfartsårene fra sør, nord og vest - økte bompengesatser som finansierer et utvidet Bergensprogram med bybane fra Rådal til Flesland og sykkelsatsing jfr. sykkelstrategien og sykkelhandlingsplanen - strammere parkeringspolitikk (økte priser pr 1.11.11, redusert tilbud, strammere krav til antall parkerignsplasser for nye næringsbygg) 2. Tiltakene for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv Disse tiltakene er i liten grad endret fra forrige versjon av tiltaksplanen. Fylkeskommunen trekker frem et tilgjengelig, attraktivt og kapasitetssterkt kollektivtilbud, videre utbygging av Bybanen, fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, infartsparkering og informasjonstiltak som særlig viktige. Ettersom et betydelig antall bilister må reise annerledes om målene i belønningsmiddelavtalen skal nåes, er det åpenbart behov for et kollektivtilbud med større kapasitet enn dagens. I rush må antall kollektiv- og sykkelreiser økes med 35 % i fireårsperioden for at biltrafikken i rush mot Bergen sentrum skal reduseres med 5 %. 3. Tiltak for en mer bærekraftig areal- og transportplanlegging Her er først og fremst arealplanleggingen viktig, men selv en god arealstrategi har begrenset effekt inneværende fireårsperiode. 4

4. Tiltak for å bidra til mer gange /sykling Tiltakene her samsvarer i høy grad med sykkelstrategien og tilhørende handlingsplan. Mer detaljer For ytterligere detaljer vises det til tiltaksplanen. Anvendelse av belønningsmidlene Bruken av midlene foreslåes som i avtalen av 20.6.2011: Tiltak 2011 2012 2013 2014 2011-2014 Videreføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbud 30 25 20 15 90 Fremkommelighetstiltak for buss 3 15 30 57 105 Informasjon og markedsføring 2 5 7 16 30 Sykkeltiltak 3 14 30 23 70 Fortetting og konsentrert byutvikling langs bybanetraseen 2 1 1 1 5 Bybanens 3. byggetrinn 30 90 80 50 250 Sum belønningsmidler 70 150 168 162 550 De tyngste postene er infrastrukturtiltak og driftstiltak for kollektivtransporten. Disse midlene er svært viktige for å komme videre i bybaneutviklingen. Effekter Foreløpige beregninger tyder på at bomsatsene må dobles for finansiere fullføringen av Bergensprogrammet. Dette kan ventelig gjøres fra 1.1.2013. Dobling av bomsatsene forventes å gi en reduksjon på trafikken i bomsnittene på 7 %. Urbanet Analyse har gjort en analyse av mulige effekter av ulike transportpolitiske tiltak på oppdrag fra fylkeskommunen og sier at den kombinert tiltakspakke med doblede bomsatser, full fremkommelighet for kollektivtrafikken og ruteeffektivsering vil føre til reduksjon i biltrafikken på 14 %. Full fremkommelighet vil nok ikke kunne etableres i perioden, men sambruksfeltene vil bidra godt på hovedinnfartene og styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til bil. En strammere parkeringspolitikk i sentrum trekker også i riktig retning. Etter etat for plan og geodata sin oppfatning ansees det derfor som realistisk å nå målene i avtalen. Etat for plan og geodata støtter også Urbanet Analyse sin forutsetning om at det etableres gode målekriterier som gjør det mulig å beregne effekter av tiltakspakken. Spesielt viktig er det å sikre at innbyggerne i Bergen tilbys tilstrekkelig kapasitet i kollektivtilbudet til at det er mulig å velge bilen bort. 5