Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Like dokumenter
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Forløp og saksgang for slagpasienter

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Forutsetninger for vellykket rehabilitering

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden.

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Planlegging av framtidige helse og omsorgstjenester i sykehus og kommuner. 24. sept Unni Dahl PhD

Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Helsetjeneste på tvers og sammen

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Bred geriatrisk utredning og behandling

Å sende pasienten ut til heimen (frå sjukehus) Kan det verkeleg gå bra?? Jan Helge Dale Kommuneoverlege Flora kommune

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene?

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)

Foredrag 6.juni 2013

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samling 1, 18. mars 2013

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Hverdagsrehabilitering

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Systematisk og rask diagnostisering og behandling av eldre med funksjonssvikt: 3 dagers geriatriske vurderingssenger

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

Lykkes vi på Storetveit?

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Gode overganger fra sykehus til kommune -Pasientforløp hjerneslag. Grethe Hvithammer rådgiver Avdeling Kvalitet og pasientsikkerhet Stabsområde Helse

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Hospice. Palliativ enhet

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD

Transkript:

Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler og reelt gitt tilbud opplevd av pårørende og pasienter - Reinnleggelser grunnet utrygghet hjemme eller manglende oppfølgning - Slagpasienter med lette/moderate utfall får forsinkelse i rehabilitering etter utskrivelse - Slagpasienter overføres til spesialisert rehabilitering inneliggende istedenfor utskrivelse pga utrygghet rundt funksjonsnivået/tilbud hjemme - Funksjonssvikt motorisk/kognitivt/adl vurdert inneliggende og tvil om funksjon i hjemmet Fylkesmannens tilsyn med rehabiliteringstjenesten i fylket

Utlysning av prosjektmidler

Prosjekt ambulant team Sykepleier i prosjektstilling Tilknyttet personell fra sengeposten Ergoterapeut Fysioterapeut Sykepleier Lege Farmasøyt Representanter fra Ålesund kommune

Prosjekt «Multisyke eldre» Standardisert utskrivingsprosess Sjekklister Sikre overgang sykehus/kommune Fylkesprosjekt

Utskrivelse fra sykehus fra UptoDate In order for the patient to be deemed safe and ready for discharge to home or to a non-acute environment (rehabilitative, transitional, or chronic care), a provider must take into account a number of factors beyond the medical determinants. These factors include: Patient cognitive status Patient activity level and functional status The nature of the patient's current home and suitability for the patient's conditions (eg, presence of stairways, cleanliness) Availability of family or companion support Ability to obtain medications and services Availability of transportation from hospital to home and for follow-up visits Availability of services in the community to assist the patient with ongoing care Discharge home Approximately three-quarters of hospitalized patients are able to return to their home environment following discharge [7]. For discharge home, patients, with help from family or other caregivers if available, should be able to: Obtain and self-administer medications Perform self-care activities Eat an appropriate diet or otherwise manage nutritional needs Follow up with designated providers

Results of primary meta-analysis. RR=relative risk. Preventing 30-day hospital readmissions: a systematic review and meta-analysis of randomized trials JAMA Intern Med. ;174(7):1095-1107.

Faktorer for bedret effekt Mer effektivt ved sammensatte tiltak Flere personer involvert i oppfølgningen Fokusert på pasientmestring

Fra Helsedirektoratet om rehabilitering Å se personen i sitt vante miljø er et sentralt utgangspunkt for å forstå den helheten som tjenestene skal passe inn i. Pårørende og familie kan være viktige ressurser, sammen med øvrige sosiale nettverk i fritid, skole og arbeidsliv. Tjenestene skal legge til rette for at pårørende, familie og nettverk kan medvirke i samsvar med pasient og bruker sitt ønske

Tidlig støttet utskriving St.Olavs hospital slagenheten Først publisert i Stroke i 2000 Del av slagenheten og kartlegger inneliggende så tidlig i forløpet som mulig melder tidlig fra til kommunen Fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier konsulterer lege Hjemmebesøk der team, pasient og kommune deltar Kartlegger behov for hjelpetiltak og ev. revurderer planer mtp funksjonsnivå osv Utstyr og rehabiliteringsplan/utreisetidspunkt blir klart Utreise med primær oppfølgning av kommune, veiledning/koordinering fra sykehusteam Inkluderer også til sykehjem og videre rehabilitering Poliklinisk kontroll

Figure 1. Extended stroke unit service. Hild Fjærtoft et al. Stroke. 2003;34:2687-2691 Copyright American Heart Association, Inc. All rights reserved.

Trondheim 2000 Time Discharge ESUS (n=160) OSUS (n=160) No. % No. % To home 103 64.4 73 45.6 0.001 To institution 53 33.1 82 51.3 0.001 Dead 4 2.5 5 3.1 0.735 6 weeks At home 119 74.4 89 55.6 0.0004 In institution 37 23.1 64 40.0 0.001 Dead 4 2.5 7 4.4 0.357 26 weeks At home 126 78.8 117 73.1 0.239 In institution 21 13.1 28 17.5 0.277 Dead 13 8.1 15 9.4 0.692 P

Subgroup analysis for patients alive after 5 years. Hild Fjærtoft et al. Stroke. 2011;42:1707-1711 Copyright American Heart Association, Inc. All rights reserved.

Cochrane fra 2012 14 studier, 1957 pasienter Selekterte eldre med lette til moderate utfall Betydelig reduksjon i liggetid (men studier gjort før 2000 og til midten av 2000 tallet) Death, death or institutionalisation, death or dependency at the end of scheduled follow-up were OR 0.91 (95% CI 0.67 to 1.25, P = 0.58), OR 0.78 (95% CI 0.61 to 1.00, P = 0.05) and OR 0.80 (95% CI 0.67 to 0.97, P = 0.02) Bedret effekt dersom to studier med dårligere definert tverrfaglig team ble ekskludert E-ADL bedret, mer fornøyd med helsehjelpen OR 1,6 Ikke effekt på pårørendebelastning Variasjon mellom studiene men totalt sett kostnadsnøytralt

Inkluderte i studier Gjennomsnittsalder 66-80 Stort sett tilhørende byer i nærheten av større sykehus Inkluderte 13-70% av pasientene i avdelingen median 34% Barthel 14/20 Inntrykk av selektert inklusjon Vedvarende utfall/ type utfall Stabile medisinsk Praktisk bor i nærheten av sykehuset

Erfaringer Vanskeligere uten eget dedikert personell Teamet må komme tidlig inn i planleggingen Kort liggetid allerede Etablere kontakt med kommune/planlegge oppfølgning, hvem møter fra kommunen? Kartlegge inneliggende funksjon og utfall Klare avtaler med kommunen er viktig Forståelse for fellesmøte og hvem som bør møte Hvem bestiller utstyr og tilbakemelding Får et bedre inntrykk av funksjonsnivået, bedret tverrfaglig kartlegging Avdekker uro/angst for hjemmesituasjon Pårørende inkluderes bedre i forløpet Nærhet til sykehuset mtp reisebelastning Begrenser trolig nytten for pasienter som bor lenger unna, observert i praksis ved St.Olavs blir utfordret her nå med nye Ålesund kommune Utfordrende å ha vedvarende kontakt og avtaler med kommuner med ulik størrelse og tilbud

Grunnlag for videre drift? Budsjettarbeid avdeling vs samfunn Sentrale politiske føringer Fokus på samhandling Fylkesmennenes tilsyn Ny retningslinje for behandling av hjerneslag Arbeidsmetoden er aktuell for alle innlagte med geriatriske problemstillinger, men bør nok initialt være en del av en geriatrisk sengepost Tydelige avtaler med kommunene Kan bli utfordring i forhold til krav om lik behandling uavhengig av bosted