Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget Vksdlsvssdrget vssdrgsnummer 061.4Z Vksdl kommune Hordlnd fylke Melding med forslg til utredningsprogrm BKK PRODUKSJON AS September 2012
Melding med forslg til utredningsprogrm Smmendrg Denne meldingen gir en oversikt over det plnlgte utbyggingsprosjekt for en tilleggsoverføring fr Vksdlsvssdrget til Svrtvtnet i Smnngervssdrget. Meldingen gir videre en oversikt over sksbehndling, en foreløpig vurdering v konsekvensene for viktige fgtemer og forslg til konsekvensutredningsprogrm for konsesjonssøknden. De nedbørfeltene som plnlegges overført utgjør 14 km² v Vksdlsvssdrget. Det tilsvrer c. 43 % v det totle tilsiget til vssdrget. Vnnet vil bli overført til Svrtvtnet i Smnngervssdrget og vil bli nyttet til regulert krftproduksjon i sine krftverk (Kvittingen, Grønsdl, Myr og Frølnd. Videre vil SAFA Eiendom AS sitt krftverk ved Tysse få en produksjonsøkning. Overføringen vil skje gjennom tre tunneler med en smlet lengde på c. 6000 m til det eksisterende bekkeinntket Herfngen. Det blir ingen nye reguleringer. Det vil bli bygd nleggsvei til tunnelpåhugg enten med dkomst fr Smnnger (lterntiv A eller med dkomst fr Vksdl (lterntiv B. Det vil bli behov for å deponere c. 180 000 m³ overskuddsmsser fr tunneldrivningen. Tilleggsoverføringen er beregnet til smlet å kunne gi en midlere produksjonsøkning på 52,3 GWh i dgens krftverk i Smnngervssdrget og 72,8 GWh forutstt nytt Aldl krftverk. Med en utbyggingskostnd på c. 230 mill. kr. gir det en utbyggingspris på 4,40 kr/kwh med dgens situsjon i Smnngervssdrget og 3,16 kr/kwh forutstt Aldl krftverk jf. tbell under. Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget Utbyggingslterntiv A Kostnd [mill. NOK] Utbyggingslterntiv B Sum utbyggingskostnder (per desember 2011 230 233 Produksjon Dgens system Konsesjonssøkt Nytt Frølnd Konsesjonssøkt Nytt Aldl Produksjonsendring [GWh] 52,3 63,7 72,8 Utbyggingspris Dgens system Konsesjonssøkt Nytt Frølnd Konsesjonssøkt Nytt Aldl Utbyggingslterntiv A [kr/kwh] 4,40 3,61 3,16 Utbyggingslterntiv B [kr/kwh] 4,47 3,67 3,21 Det må gjennomføres konsekvensutredning etter pln- og bygningslov. Meldingen legger opp til egne fgutredninger for følgende fgtemer: Hydrologi Lndskp Nturmiljø og nturens mngfold Kulturminne og kulturmiljø Fisk og ferskvnnsbiologi Vnnkvlitet og ferskvnnsressurser Nturressurser Smfunn og frilufts- og reiseliv Andre temer vil bli omtlt uten t det vil bli lget egen utredning for dem. Fylke Kommune Vssdrg Vssdrgsnummer Hordlnd Vksdl Vksdlsvssdrget 061.4Z Nedbørfelt Tilsig Produksjonsøkning Utbyggingspris 14,0 km² 55,2 mill. m³ 72,8 GWh 3,16 kr/kwh
Melding med forslg til utredningsprogrm Side i v ii NNHOLD 1 NNLEDNNG... 1 1.1 Om... 1 1.2 Grunngivelse for tiltket... 1 1.3 Geogrfisk plssering v tiltksområdet... 1 1.3.1 Vksdlsvssdrget... 2 1.3.2 Smnngervssdrget... 4 2 BESKRVELSE AV TLTAKET... 7 2.1 Teknisk pln... 7 2.1.1 Utbyggingslterntiv A Tilkomst fr Kvittingen / Klungerdlen i Smnnger kommune 10 2.1.2 Utbyggingslterntiv B Tilkomst fr Herfendlen i Vksdl kommune... 11 2.2 Hydrologi og tilsig... 13 2.3 Produksjonsestimt... 14 2.4 Kostndsoverslg... 14 2.5 Alterntive løsninger... 15 2.6 Forholdet til Sml pln... 15 3 AREALBRUK OG EENDOMSFORHOLD... 16 4 FORHOLDET TL OFFENTLGE PLANER... 17 4.1 Nødvendige tilltelser fr offentlige styresmkter... 18 4.2 Fremdriftspln og sksbehndling... 19 4.2.1 Estimert fremdriftspln... 19 4.2.2 Videre sksgng... 19 5 FORVENTET PROBLEMSTLLNGER FORHOLD TL KONSEKVENSER FOR MLJØ OG SAMFUNN... 21 5.1 Elektriske nlegg og overføringsledninger... 21 5.2 Hydrologi... 21 5.2.1 Overfltehydrologi... 21 5.2.2 Flommer... 21 5.2.3 Mgsinvolum, mgsinkrt og fyllingsberegninger... 21 5.2.4 Vnntempertur, isforhold og loklklim... 22 5.2.5 Grunnvtn... 22 5.3 Erosjon og sedimenttrnsport... 22 5.4 Skred... 22 5.5 Lndskp og inngrepsfrie nturområde (NON... 22 5.6 Nturmiljø og nturens mngfold... 23 5.6.1 Geofglige forhold... 23 5.6.2 Nturtyper og ferskvnnslokliteter... 23 5.6.3 Krplnter, moser, lv og sopp... 24 5.6.4 Pttedyr... 24 5.6.5 Fugl... 24 5.6.6 Fisk... 25 5.6.7 Ferskvnnsbiologi... 26 5.7 Mrine forhold... 26 5.8 Kulturminne og kulturmiljø... 26 5.9 Forurensing... 26 5.9.1 Vnnkvlitet/utslipp til vnn og grunn... 26 5.9.2 Annen forurensing... 27 5.10 Smisk ntur- og kulturgrunnlg... 27 5.11 Nturressurser... 27 5.11.1 Jord- og skogressurser... 27 5.11.2 Ferskvnnsressurser... 28 5.11.3 Minerl og msseforekomster... 28 5.12 Smfunn... 28 5.12.1 Friluftsliv, jkt og fiske... 29
Melding med forslg til utredningsprogrm Side ii v ii 5.12.2 Friluftsliv... 29 5.12.3 Fiske... 30 5.12.4 Jkt / Vilt... 30 5.12.5 Reiseliv... 30 5.13 Sumvirkninger... 30 5.14 Andre forhold... 31 5.14.1 Mssedeponi... 31 5.14.2 Produksjonstp i eksisterende krftverk i Vksdlsvssdrget... 31 6 AVBØTENDE TLTAK... 32 7 FORSLAG TL UTREDNNGSPROGRAM... 33 7.1 Alterntiver... 33 7.2 Elektriske nlegg og overføringsledninger... 33 7.3 Hydrologi... 33 7.4 Erosjon og sedimenttrnsport... 34 7.5 Skred... 34 7.6 Lndskp og inngrepsfrie nturområder (NON... 34 7.7 Nturmiljø og nturens mngfold... 35 7.8 Mrine forhold... 36 7.9 Kulturminne og kulturmiljø... 36 7.10 Forurensing... 37 7.11 Smisk ntur- og kulturgrunnlg... 37 7.12 Nturressurser... 37 7.13 Smfunn... 38 7.14 Smlet belstning... 39 7.15 Andre forhold... 39 7.16 Forslg til oppfølgende undersøkelser... 40 7.17 Opplegg for informsjon og medvirkning... 40 8 REFERANSER... 41 9 VEDLEGG... 42
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 1 v 42 1 NNLEDNNG 1.1 Om er tiltkshver for prosjektet Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget. Selskpet er et v de heleide dtterselskper til BKK AS innen forretningsområde Energi. BKK AS er eid v Sttkrft (49,90 %, Bergen kommune (37,75 % og de resterende 12,35 % er eid v lndkommunene Askøy, Lindås, Fjell, Sund, Kvm, Melnd, Rdøy, Voss, Øygrden, Austrheim, Vksdl, Gulen, Høynger, Fedje, Msfjorden og Grnvin. BKK produserer og omsetter krft i engrosmrkedet. Selskpet rbeider ktivt for å øke produksjonen ved å bygge nye nlegg og rehbilitering v eksisterende nlegg. BKK hr 31 heleide vnnkrftverk på Vestlndet og en eierndel på 26 % i Sim krftverk (Sttkrft. Midlere årsproduksjon er 6,7 TWh, som tilsvrer forbruket til c. 335 000 husstnder. Med dette er BKK lndets femte største krftprodusent. BKK tr ktivt del i vnnkrftutbygging i utlndet, i første rekke gjennom ndre deleide selskper. Smmen med ndre krftselskper på Vestlndet hr BKK etblert eigne selskper som stser på vindkrft både på lnd og offshore. tillegg eier og driver BKK Kollsnes kogenereringsverk Øygrden, der spillgss fr LNG produksjon blir omdnnet til krft og vrme. Tiltkshver Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 70 00, Telefks: 55 12 70 01 E-post: firmpost@bkk.no 1.2 Grunngivelse for tiltket BKK hr som mål å øke produksjonen v fornybr energi gjennom vnnkrft. Overføring fr Vksdlsvssdrget til Svrtvtnet i Smnngervssdrget inngår som et v delprosjektene for å nå dette målet. Overføring fr Vksdlsvssdrget er beregnet til å kunne gi en midlere produksjonsøkning i Smnngervssdrget sine eksisterende krftverk på 52,3 GWh eller 72,8 GWh ved bygging v nytt Aldl krftverk. Utbyggingskostndene er estimert til MNOK 230,2 for utbyggingslterntiv A MNOK 233,6 for utbyggingslterntiv B. Dette gir en utbyggingspris på 4,40 kr/kwh med eksisterende system og 3,16 kr/kwh med nytt Aldl krftverk (dette gjelder utbyggingslterntiv A. Overføring fr Vksdlsvssdrget vil gi smfunnsmessige fordeler gjennom inntekter til kommunene. Videre vil prosjektet bidr til den nsjonle målsetningen om å øke produksjonen v fornybr energi smt å effektivisere bruken v eksisterende vssdrgsreguleringer. de kommende år forventes en vesentlig del v ny energiproduksjon å komme fr uregulert vnnkrft, vindkrft og nnen fornybr energi. Med tnke på dette vil regulerbr krftproduksjon h stor verdi for leveringssikkerheten og en overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget vil gi en regulerbr utnytting v vnnressursene. 1.3 Geogrfisk plssering v tiltksområdet Tiltksområdet, som utgjør en del v Vksdlsvssdrget, ligger øst for tettstedet Vksdl i Vksdl kommune Hordlnd fylke, jf. figur 1. Vksdl ligger c. 25 km øst for Bergen.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 2 v 42 Figur 1 Prosjektområdet for Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget er loklisert i Hordlnd fylke. 1.3.1 Vksdlsvssdrget Vksdlsvssdrget hr et nedbørfelt på 37,1 km² og grenser til Smnngervssdrget i øst og Bergsdlsvssdrget og Fossdlsvssdrget i nord. Vssdrget består v hovedelvene Sædlselv og Ardlselv. Sædlselv renner gjennom Steinsedlen og Sædlen, mens Ardlselv renner gjennom Budlen og Herfendlen, de to elvene renner smmen nedenfor Synsvoll og videre mot vest til utløp i Sørfjorden ved Vksdl sentrum, jf. figur 2. Midlere vnnføring ved utløpet til Sørfjorden er 4,0 m³/s (spesifikk vrenning er 109 l/s km², gjelder for hele Vksdlsvssdrget. Sædlen er en typisk u-dl med oppdyrkede elvesletter i dlbunnen. Videre opp i Steinsedlen blir terrenget brttere og elv går i en trng kløft i deler v dlen. Herfendlen er topogrfien vriert med småkoller og fltere seksjoner. Budlen hr en åpen utforming med mer monotone lndskpsformer. Austmnngjelet er en brtt v-dl som ender opp i en rsmrk ved munningen i Herfendlen. De høyest liggende fjellområdene strekker seg opp til c. 980 moh (Gråfjellet og Storfjellet i sydøst. Fjellområdene er preget v store reler med brt fjell og mnge små vnn/tjern og vegetsjonen er fttig og jordsmonnet er fttig. Skoggrensen finnes c. 600 moh der bjørk er det dominerende treslget, lenger nede er det etter hvert innslg v lm, hegg, osp, selje og rogn. Grn er plntet ovenfor og fremfor Vetleåsen.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 3 v 42 Figur 2 Vksdlsvssdrget. Vksdlsvssdrget er regulert og Norsk Grønnkrft AS eier og driver to krftverk, Ardlen og Møllen krftverk (jf. tbell 1, som nytter de eksisterende reguleringer i vssdrget Fltvtn, Klenvtn, Smørtjørn, Fossevtn, Svrtvtn og Buhellervtn, jf. tbell 2. Reguleringsnleggene er v eldre dto men begge krftverkene er bygget om på henholdsvis 1970-tllet og 1990-tllet. Ardlen krftverk nytter et fll på 120 meter i Ardlselv over en elvestrekning på c. 1300 meter (nedenfor Herfinndl. Krftverket ble bygget i 1955 og rehbilitert i 1997 og hr instllert en frncisturbin som yter 2,7 MW [4]. Møllen krftverk nytter et fll på 90 meter i den nederste delen v hovedelven en elvestrekning på c. 1800 meter. Krftverket ble bygd i 1977 og hr instllert en frncisturbin som yter 2,0 MW [4]. Videre hr Norsk Grønnkrft AS søkt konsesjon for bygging v Herfindlen krftverk. Dette krftverket vil nytte fllet fr Buhellervtnet (628 moh til krftstsjon ved Herfinndl (360 moh. Midlere årlig produksjon er beregnet til 11,8 GWh [5]. Tbell 1 Eksisterende krftverk i Vksdlsvssdrget. Kilde: Norsk Grønnkrft AS [4]. Krftverk Fllhøyde [m] nstllert effekt [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] Drift stt Ardlen krftverk 120 2,7 10,4 1955 Møllen krftverk 90 2,0 9,0 1977
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 4 v 42 Tbell 2 Eksisterende reguleringer i Vksdlsvssdrget [2]. Mgsin HRV [moh] LRV [moh] Volum [mill. m³] Fltvtn 720,0 711,5 3,70 Klenvtn 725,0 720,0 0,37 Smørtjørn 749,0 743,0 0,48 Fossevtn 638,0 632,5 0,68 Svrtvtn 751,0 744,0 1,58 Buhellervtn * 628,0 624,5 0,16 * Buhellervtn inngår ikke som en del v den plnlgte overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget. E16 psserer Vksdl like ovenfor vssdrget sitt utløp i fjorden. Fr E16 ved Vksdl er det bilveg opp henholdsvis Sædlen til Nygård og Ardlen til småbruket Herfinndl. Fr Herfinndl er det merket tursti videre opp gjennom dlen mot Buhellervtnet og innover fjellet. Det er bygd mnge hytter i terrenget rundt de regulerte vnn og området er et populært utfrtsområde. Fr Nygård er det også stier videre innover fjellet. Det går en 22 kv høyspentlinje fr E16 opp gjennom dlen. Linjen deler seg før Synsvoll og fortsetter både opp gjennom Sædlen til Nygård og opp Ardlen til Herfinndl. Denne linjen er v god stndrd frem til Ardlen krftverk, men videre frem til Herfinndl er linjen eldre og hr liten overføringsevne. 1.3.2 Smnngervssdrget Tilsiget fr Vksdlsvssdrget vil bli overført til Svrtvtnet i Smnngervssdrget, som ligger i kommunene Smnnger, Kvm og Vksdl i Hordlnd fylke. Det overførte vnnet vil nyttes til regulert krftproduksjon i Smnngervssdrgets sine eksisterende krftverk og reguleringsmgsiner (jf. tbell 3 og tbell 4 der dt for krftverk og reguleringer er listet. En opprustning og utvidelse v krftverkene i Smnngervssdrget er plnlgt. BKK hr søkt konsesjon for bygging v nytt krftverk, lterntiv rehbilitering v eksisterende krftverk i vssdrget, jf. vsnittet Konsesjonssøkt Aldl krftverk / Nytt Frølnd krftverk. Smnngervssdrget hr et nedbørfelt på c. 237 km² i et v de mest nedbørrike områdene på Vestlndet. Vssdrget grenser til Bergsdlsvssdrget i nord, Øystesevssdrget i øst og Vksdlsvssdrget mot vest. Vssdrget består v hovedelvene Storelv og Frølndselv som begge hr utløpet deres til Frølndsvtnet og Tysseelv som er elvestrekningen fr Frølndsvtnet til vssdrget sitt utløp i Smnngerfjorden, jf. figur 3. Storelv Storelv er regulert, og BKK eier og driver fire krftverk som nytter fllet i vssdrget (jf. tbell 3. Den regulerte delen v vssdrget er 123 km² (til Fiskevtnet reguleringsmgsin, mens hele nedbørfeltet til Storelv er 134 km². Fr Fiskevtnet slippes det minstevnnføring på 200 l/s om sommeren og 100 l/s om vinteren og i tillegg er det bygd flere terskler på elvestrekningen fr Fiskevtnet til Frølndsvtnet. Storelv renner c. 10 km fr Kvittingsvtnet til utløpet i Frølndsvtnet (28 moh. Feltet strekker seg opp til c. 1320 moh i fjellområdene som grenser til Bergsdlsvssdrget. Fjellområdene er preget v tynt vegetsjonsdekke. Resten v nedbørfeltet er dekket v vnlig skog og det er totlt sett lite dyrket mrk i vssdrget. Det går offentlig vei lngs vssdrget opp til Kvittingen og nleggsvei videre opp til Svrtvtnet, som er inntksmgsin til Kvittingen krftverk. Frølndselv Frølndselv er uregulert og vssdrget er vernet mot krftutbygging gjennom vernepln i 1986. Frølndselv hr utløpet sitt i Frølndsvtnet (28 moh og nedbørfeltet er 96,4 km². Feltet strekker seg opp til c. 1300 moh i fjellområdene i sydøst. Fjellområdene er preget v tynt vegetsjonsdekke, mens de lvere liggende deler v feltet er dekket v skog og i lite grd v dyrket mrk.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 5 v 42 Figur 3 Vksdls- og Smnngervssdrget i Hordlnd fylke. Tysseelv Tysseelv er elvestrekningen fr Frølndsvtnet (28 moh til utløpet i Smnngerfjorden. Restfeltet til Tysseelv er 6,2 km². SAFA Eiendom AS eier og drifter et krftverk ved Tysse, krftverket, nytter fllet i Tysseelv (jf. tbell 3. Den berørte elvestrekningen er c. 400 meter og det er bygd en fisketrpp i Tyssefossen for t ndrom fisk kn t seg opp i vssdrget. Tbell 3 Eksisterende krftverk i Smnngervssdrget. Krftverk Fllhøyde [m] Slukeevne [m³/s] nstllert effekt [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] Drift stt Kvittingen krftverk 251 20 42 160 1984 Grønsdl krftverk 165 22 36 141 1948 Myr krftverk 1 20 20 3,7 13 1988 Frølnd krftverk 2 151 20 21 138 1912 / 1962 Tysse krftverk 20 18-20 2006 1 Myr krftverk vil bli lgt ned ved rehbilitering v Frølnd krftverk eller bygging v nytt Aldl krftverk. 2 Frølnd krftverk vil enten bli rehbilitert eller lgt ned og erstttet v nytt Aldl krftverk.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 6 v 42 Tbell 4 Eksisterende reguleringer i Smnngervssdrget. Mgsin HRV [moh] LRV [moh] Volum [mill. m³] Øvre Dukevtn 823,2 804,5 9,5 Nedre Dukevtn 799,2 778,4 5,0 Svrtvtn 625,9 580,9 77,7 Kvittingsvtn 368,4 334,1 35,0 Grønsdlsvtn 198,0 188,0 6,5 Fiskevtn 178,3 172,7 0,3 Konsesjonssøkt Aldl krftverk / Nytt Frølnd krftverk Det er søkt konsesjon for Aldl krftverk som vil ligge ved sjøen i Smnnger og nytte fllet fr Grønsdlsvtn og eksisterende reguleringer i Smnngervssdrget. Myr krftverk vil bli lgt ned og Frølnd krftverk vil reduseres til et småkrftverk, jf. figur 4. Som lterntiv til Aldl krftverk er det søkt konsesjon for nytt Frølnd krftverk som vil nytte fllet fr Grønsdlsvtn. Myr krftverk vil bli lgt ned, jf. figur 4. og Frølnd krftverk vil reduseres til et småkrftverk. Figur 4 Oversiktskrt som viser plner for konsesjonssøkte Aldl krftverk og nytt Frølnd krftverk i Smnngervssdrget.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 7 v 42 2 BESKRVELSE AV TLTAKET BKK ønsker å overføre vnn fr Vksdlsvssdrget og nytte det til regulert krftproduksjon i BKK sine eksisterende krftverk i Smnngervssdrget. Tilleggsoverføringen gjelder syv delfelter som smlet utgjør 14,0 km² øverst i Vksdlsvssdrget grensende til Smnngervssdrget. Tilsiget til feltene vil bli overført til Svrtvtnet gjennom en ny tunnel til det eksisterende Herfngen bekkeinntk i Herfngsgjelet, og den eksisterende driftstunnelen til Kvittingen krftverk. BKK vurderer to lterntive utbyggingsløsninger for overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget, der det kun er tilkomst til tunnelpåhugg og mssedeponi som dskiller de to lterntiver fr hver ndre. Der utbyggingslterntivene vviker fr hverndre er dette beskrevet nærmere i vsnitt 2.1.1 og 2.1.2. omtlen v prosjektet og de ulike lterntiver for utbygging ts det forbehold for senere justeringer v teknisk krkter. 2.1 Teknisk pln Overføringer Overføringen fr Vksdlsvssdrget vil skje gjennom tre nye tunneler. Tunnelene vil få et minimumtverrsnitt som er nleggsteknisk optimlt nslått til c. 20 m². Fr nordøstenden v Fossvtnet vil det gå tunnel mot nordvest, denne tunnelen skl t inn bekkene i Budlen og Steinsedlen. Tunnelen skl drives fr Fossvtnet og vil bli c. 2200 meter lng. Fr sydenden v Fossvtnet vil det gå knl og tunnel mot sydvest til Austmnngjelet. Denne tunnelen skl t inn bekkene i Austmnngjelet og fr Svrtvtnet (Vksdlsvssdrget. Knlen fr Fossvtnet til tunnelpåhugg blir c. 200 meter lng og tunnelen som skl drives fr Fossvtnet/knlen vil bli c. 1900 meter lng. Tunnelen fr Fossvtnet til det eksisterende bekkeinntket i Herfngsgjelet skl overføre lt tilsiget fr de seks delfeltene, feltrel 14,0 km²; tilsig 55,2 mill. m³. Tunnelen vil bli c. 2000 meter lng. Om tunnelen skl drives fr Herfngsgjelet eller Fossvtnet vil vhenge v utbyggingslterntivet (jf. vsnitt 2.1.1 og 2.1.2. Figur 5 Nordre del v Fossvtnet. Nordre overføringstunnel og overføring mot Herfngen plsseres i vnnknten lengst borte i bildet. Tunnelmssene blir plssert i vnnet.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 8 v 42 Figur 6 Eksisterende bekkeinntk i Herfngsgjelet. Det overførte vnnet vil ts inn i dette bekkeinntket. Bekkeinntket må oppjusteres for å kunne t imot den økte vnnmengden. Reguleringsmgsin Det er ikke plnlgt å etblere nye reguleringsmgsiner. Tilsiget vil bli overført til Svrtvtnet (Smnngervssdrget som er inntksmgsin til Kvittingen krftverk og nyttes til regulert krftproduksjon i Smnngervssdrget sine eksisterende krftverk. Mgsinene Fltvtn, Klenvtn, Smørtjørn, Fossvtn og Svrtevtn vil ligge innen grensene til det feltet som plnlegges overført til Smnngervssdrget. Tppemgsinet Buhellervtn vil derimot ikke bli overført. nntk Det vil bli bygd fire nye bekkeinntk henholdsvis i Steinsedlen, Budlen, Austmnngjelet og nedstrøms utløpet v Svrtvtnet (Vksdlsvssdrget. nntkene vil bli konstruert som en liten betongdm med bjelkestengsel og inntksrist. Vnnvei Denne tilleggsoverføringen vil benytte de eksisterende driftsvnnveier til de eksisterende krftverk i Smnngervssdrget. Krftstsjon Det er ikke plnlgt å bygge nytt krftverk. Det overførte vnnet skl nyttes i Smnngervssdrgets sine eksisterende krftverk. Oversiktskrt for krftutbygginger i Smnngervssdrget er vist på figur 7.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 9 v 42 Figur 7 Skisse over BKKs krftutbygginger i Smnngervssdrget. Veibygging Det må nlegges vei frem til tunnelpåhugg. Veibygging vil være vhengig v utbyggingslterntivet, jf. vsnitt 2.1.1 og 2.1.2. Mssetk og deponi Det vil være behov for å deponere c. 180 000 m³ overskuddsmsser fr tunneldrivningen. For mulige plsseringer v tunnelmssene vises til vsnitt 2.1.1 og 2.1.2. Nettilknytning (krftlinjer / kbler Det er ikke behov for nettilknytning. Det forutsettes t det vil bli brukt dieselggregt i nleggsperioden. Forhold til eksisterende nlegg Norsk Grønnkrft AS sine krftverk i Vksdlsvssdrget vil få redusert til siget til nleggene sine og dermed få redusert produksjonen. Krftverkene vil miste fem v vssdrgets nåværende reguleringer, bre Buhellervtn vil være igjen etter overføring.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 10 v 42 Figur 8 Ved utbyggingslterntiv A vil tunnelmssene fr tunnelen til Herfngen plsseres i nærheten v kryssende 132 kv linje. 2.1.1 Utbyggingslterntiv A Tilkomst fr Kvittingen / Klungerdlen i Smnnger kommune Fr Kvittingen i Smnngervssdrget (Smnnger kommune er det tenkt å bygge vei opp gjennom Klungerdlen til Klungerdlsvtnet og videre opp dlen til det eksisterende bekkeinntket Herfngen i Herfngsgjelet sør for Herfngsvtnet, figur 10. Trseen vil i stor grd følge en gmmel militærvei som går gjennom området. Totlt vil veien bli c. 5400 meter lng. Ved det eksisterende bekkeinntket vil det bli riggplss for drivning v overføringstunnelen til nordøst enden v Fossvtnet. Ved Fossvtnet må det nlegges vei både lngs østsid v vtnet til plnlgt tunnelpåhugg for overføringstunnelen mot Austmnngjelet og lngs nordenden for tunneldrivning mot Steinsedlen. Overføringstunnelene mot Austmnngjelet og Steinsedlen vil bli drevet på stigning fr Fossvtnet smtidig og rigg vil bli trnsportert til Fossvtnet gjennom tunnelen fr Herfngen. Msser (c. 60 000 m³ fr tunnelen mellom Herfngen og Fossvtnet vil bli deponert syd for Herfngsvtnet, mens mssene fr tunnelene mot Steinsedlen (c. 60 000 m³ og Austmnngjelet (c. 60 000 m³ vil bli plssert i og ved Fossvtnet, jf. figur 10.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 11 v 42 Figur 9 Deler v eksisterende vei opp Klungerdlen. Ny vei vil fortsette oppover i ur i bkgrunnen i bildet. 2.1.2 Utbyggingslterntiv B Tilkomst fr Herfendlen i Vksdl kommune Fr Herfinndl vil det bli nlgt permnent vei frem til tunnelpåhugg ved Fossvtnet, jf. figur 10. Veien vil bli c. 5500 meter lng. All tunneldrivning vil skje fr Fossvtnet. De to tunnelene til de nye bekkeinntkene i Austmnngjelet og Steinsedlen vil bli drevet smtidig. Deretter vil det bli drivning v tunnelen fr Fossvtnet til det eksisterende bekkeinntket i Herfngsgjelet. Det vil bli benyttet helikoptertrnsport til rbeidet med bekkeinntkene. Overskuddsmssene fr tunneldrivningen (c.180 000 m³ vil bli deponert i og ved Fossvtnet, jf. figur 10.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 12 v 42 Figur 10 Krt som viser tiltksområdet og de tekniske plner for utbyggingslterntiv A med tilkomst fr Kvittingen gjennom Klungerdlen i Smnngervssdrget og utbyggingslterntiv B med tilkomst fr Herfendlen i Vksdlsvssdrget.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 13 v 42 Figur 11 Herfendlen sett vestover fr Budlen. Ved utbyggingslterntiv B vil veien etbleres over grnfeltet. 2.2 Hydrologi og tilsig nnen feltgrensene til Vksdlsvssdrget hr det tidligere foregått registrering v vnnføring i Sædlselv (VM 61.7 Sedl, perioden 1944-1978. For beregning v midlere årlig tilsigsvolum benyttes NVE sitt vrenningskrt for Norge for perioden 1961-1990. De syv delfeltene i Vksdlsvssdrget som plnlegges overført til Smnngervssdrget hr smlet et feltrel på 14,0 km² og et midlere årlig tilsig på 55,2 mill. m³ Middelvnnføringen og spesifikk vrenning er henholdsvis 1,75 m³/s og 125 l/s km². Arel og tilsig til de syv delfeltene går frem v tbell 5. Tbell 5 Delfelter i Vksdlsvssdrget som vil bli overført til Smnngervssdrget. Prmeterne er bestemt i ArcGS ved hjelp v digitlt N50 krt og NVEs vrenningskrt for Norge perioden 1961-1990. Delfelt Arel [km²] Tilsig [mill. m³] Middelvnnføring [m³/s] Spesifikk vrenning [l/s km²] Merknd Steinsedlen 3,7 15,1 0,48 129 --- Budlen 1,1 3,9 0,12 118 --- Fossvtn 3,3 13,4 0,43 130 --- Fltvtnet 1,5 5,5 0,18 118 --- Klenvtnet 0,4 1,6 0,05 124 --- Austmnngjelet 2,1 7,9 0,25 121 --- Svrtvtnet 2,0 7,7 0,25 126 --- Smlet 14,0 55,2 1,75 125 --- Om virkninger v tiltket for overfltehydrologi jf. vsnitt 5.2.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 14 v 42 Figur 12 Fossen fr Fossvtnet er et sentrlt lndskpselement øverst i dlen. På bkgrunn v konsekvensutredningen vil det bli foreslått minstevnnføring. 2.3 Produksjonsestimt Simuleringsprogrmmet VANSMTAP er benyttet for å estimere produksjonen ved overføring fr Vksdlsvssdrget til Svrtvtnet i Smnngervssdrget. Resulttet v simuleringene går frem v tbell 6, som viser produksjonsendringen i BKK Produksjon sine krftverk i Smnngervssdrget. For produksjonstllene gjelder t det ikke er ttt hensyn til eventuelle tp i produksjon som følge v slipp v minstevnnføring i Vksdlsvssdrget. Tbell 6 Resultt v produksjonssimulering i VANSMTAP (i simuleringene er det ikke ttt hensyn til eventuell tp v vnn som følge v slipp v minstevnnføring i Vksdlsvssdrget. Tllene utgjør produksjonsendringen i BKK Produksjon sine krftverk i Smnngervssdrget. Produksjon Dgens system Konsesjonssøkt Nytt Frølnd Konsesjonssøkt Nytt Aldl Produksjonsendring [GWh] 52,3 63,7 72,8 2.4 Kostndsoverslg Kostndsoverslg for overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget går frem v tbell 7. (tbellen ngir kostndene for begge utbyggingslterntivene. Kostndene er bsert på prisnivå per desember 2011 og med en smlet vsetning til uforutsette kostnder på 10 % blir utbyggingssummen MNOK 230,2 for utbyggingslterntiv A og MNOK 233,6 for utbyggingslterntiv B. Det er hovedskelig utgifter til bygging v nleggsvei som utgjør forskjellen på den totle utbyggingskostnd for de to lterntivene.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 15 v 42 Tbell 7 Kostndsoverslg for overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget. Kostnder er per desember 2011. Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget Utbyggingslterntiv A Kostnd [mill. NOK] Utbyggingslterntiv B Sum utbyggingskostnder (per desember 2011 230 233 Utbyggingsprisen for begge utbyggingslterntiver går frem v tbell 8. Tbell 8 Utbyggingspris for overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget for begge utbyggingslterntiver. Utbyggingspris Dgens system Konsesjonssøkt Nytt Frølnd Konsesjonssøkt Nytt Aldl Utbyggingslterntiv A [kr/kwh] 4,40 3,61 3,16 Utbyggingslterntiv B [kr/kwh] 4,47 3,67 3,21 2.5 Alterntive løsninger Det er vurdert to utbyggingslterntiver for overføring v vnn fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget. Alterntivene dskiller seg fr hver ndre ved tilkomst til tunnelpåhugg og plssering v mssdeponi, jf. 2.1. BKK hr utbyggingslterntiv A som er første prioritet. 2.6 Forholdet til Sml pln Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget er tidligere behndlet i Sml Pln, og omtlt i Direktortet for Nturforvltnings Vssdrgsrpport nr. 40 (2004 Overføringer til Smnngervssdrget 061.4Z Vksdlsvssdrget [2]. Tiltket som d ble beskrevet i Sml Pln smsvrer med tiltket som nå beskrives i denne meldingen. Overføringsprosjektet ble plssert i ktegori v Direktortet for Nturforvltning (DN i 2006 og kn dermed konsesjons behndles [3]. Utbyggingslterntiv A dskiller seg fr det prosjektet som ble behndlet i Sml Pln. D dette lterntivet beskriver tilkomst med vei fr Kvittingen / Klungerdlen i Smnngervssdrget (kontr dkomst fr Vksdl. Norsk Grønnkrft AS hr søkt konsesjon for bygging v Herfindlen krftverk. Herfindlen krftverk er dermed i konflikt overføringsprosjektet.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 16 v 42 3 AREALBRUK OG EENDOMSFORHOLD Arelbruk Det vil ikke bli etblert nye reguleringsmgsiner ved overføring fr Vksdlsvssdrget til Svrtvtnet i Smnngervssdrget. Det må bygges nleggsvei frem til tunnelpåhugg, enten c. 5400 m gjennom Klungerdlen (delvis opprustning v eksisterende trktorvei ved utbyggingslterntiv A eller for utbyggingslterntiv B c. 5800 m fr den kommunle veien i Herfendlen opp til Fossvtnet. Bekkeinntkene vil bygges ved hjelp v helikopter eller med dkomst gjennom overføringstunnelene. Midlertidige og permnente reler som skl utnyttes for tilleggsoverføringen til Smnngervssdrget er estimert og listet i tbell 9. Tiltket vil kreve permnent beslglegning v et rel på c. 111 d og et midlertidig rel på 75 d. Beliggenheten til de beslglgte relene er vist på figur 10 for de tekniske plnene for begge utbyggingslterntivene. Tbell 9 Midlertidige og permnente relbruk. nngrep Midlertidig relbehov [d] Permnent relbehov [d] Eventuelle merknder Herfngen bekkeinntk 0 0,1 Oppgrderes nntksområde 4 0,8 Riggområde og sedimenteringsbsseng Vei lterntiv A 16 35 Smlet for de fire bekkeinntkene 3 0 fbm. tunneldrivningen Utvidelse v eksisterende vei og ny nleggsvei Vei lterntiv B 17 40 Ny nleggsvei Mssetk / deponi 35 35 Arronderes og tilsås Eksisterende dmmer * Oppgrdering * Noen v de eksisterende dmmer i Vksdlsvssdrget må snnsynligvis oppgrderes. Dette vil kreve ytterligere beslglegning v rel. Eiendomsforhold Norsk Grønnkrft AS eier fllrettighetene i Vksdlselv / Ardlselv i Vksdlsvssdrget. Fllrettighetene i Sædlselv tilhører så vidt BKK er informert om på det nåværende tidspunkt grunneierne. Grunn som er nødvendig for etblering v vei og mssedeponi eies v grunneierne i området.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 17 v 42 4 FORHOLDET TL OFFENTLGE PLANER Kommuneplner Tiltksområdet er i kommuneplnens reldel (Kommunedelpln for Vksdl 2006-2016 [6] og Smnnger kommune Kommuneplnens reldel 2004-2014 [7] definert som lndbruks-, ntur- og friluftsområder (LNF-område. Nybygging v nlegg er vnligvis ikke smsvrende med vedtektene som gjelder i et LNF-område. Når et tiltk som det er gitt tilltelse til gjennom konsesjon ikke smsvrer med formålet for relbruken kn kommunen kreve å få behndlet relbruken i prosjektet etter pln- og bygningslov. Dette kn gjøres ved utrbeiding v en reguleringspln eller ved t kommunen ftter vedtk om dispenssjon fr reguleringsplnkrvet. Dersom det blir gitt konsesjon etter vssdrgsreguleringslov er tiltket unnttt byggesksbehndling etter pln- og bygningslov. følge pln- og bygningslov blir det ikke stilt krv om reguleringspln for vnnkrftnlegg. Kommunen kn likevel påvirke vlget v utbyggingslterntiver og detljer gjennom konsesjonsbehndlingen. NVE skl fremdeles vektlegge eksisterende kommunle og regionle plner ved konsesjonsvedtk. Kommunedelplner Krtlegging og verdisetting v Nturtyper i Vksdl (2005 følge rpporten Krtlegging og verdisetting v Nturtyper i Vksdl er det ikke registrert viktige nturtyper i Vksdlsvssdrget [8]. Viltet i Vksdl Krtlegging v viktige viltområder og sttus for viltrtne (2004 Rpporten Viltet i Vksdl Krtlegging v viktige viltområder og sttus for viltrtene viser ikke Vksdlsvssdrget som viktig område for vilt [9]. Vksdl kommune hr utrbeidet en rpport vedrørende sksbehndling for sker som gjelder vnnkrftnlegg [10]. Formålet er å h en korrekt og prktisk veileder for håndtering v sker som gjelder krftutbygging og ndre tiltk tilknyttet krftverk og vssdrg. Vksdl kommune hr videre vedttt å utrbeide en kommunedelpln innen dette temet, men denne er ikke utrbeidet end (Kommunedelpln for utnytting og vern v vssdrg. Reguleringsplner nnen prosjektområdet foreligger det ingen gjeldende reguleringsplner, viser til Vksdl kommune og Smnnger kommuner sine nettsider [6], [7]. Fylkesplner Klimpln for Hordlnd 2010-2020 Klimpln for Hordlnd skisserer mål og strtegir for energiproduksjon i fylket: Energibruken skl reduserst og gjerst berekrftig gjennom effektivisering og bruk v ny fornybr energi. nnn 2030 skl energibehovet til lle føremål i størst mogleg grd dekkjst v fornybre energikjelder utn tp v nturmngfld. Strtegi C: Hordlnd skl vere ein føregngsregion i produksjon v fornybr energi Delmål: 8. Hordlnd vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk v nye fornybre energikjelder. Kompetnse, forsking og utdnning på energifeltet skl styrkjst. Verkemidlr må sikre utvikling, produksjon og tilgng til mrknd/ sluttbrukr. 9. Hordlnd skl produsere energi frå fornybre kjelder og med minst mogleg relkonfliktr. Ein skl t omsyn til nturmngfld, friluftslivområde og store lndskpsverdir i fylket. Jf. Fylkesdelpln for små vsskrftverk. 10. Effektivisering og modernisering v eksisternde vsskrftverk. BKK mener det meldte prosjektet bidrr til måloppnåelse i forhold til Fylkeskommunen sin strtegi C, punkt 9. og 10. Prosjektet blir vurdert som en skånsom utnytting v vnnkrftressursene idet utbyggingen krever få synlige tekniske inngrep i Vksdlsvssdrget. Det overførte vnnet vil bli mgsinert og nytt i et llerede utbygd vssdrg og vil såleis effektivisere eksisterende krftverk.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 18 v 42 Fylkesdelplner Fylkesdelpln for små vsskrftverk i Hordlnd Fylkesdelpln for små vsskrftverk i Hordlnd 2009-2021 er det krtlgt områder med potensile for utbygging vurdert mot viktige regionle og nsjonle verdier [12]. Fylkesdelplnen er det vurdert flere småkrft potensiler i både Sædlselv og Ardlselv. Herfendlen nevnes som viktig turområde og i konklusjonen for Smnnger-Vksdl delområde nevnes t området hr flere potensielt verdifulle bekkekløfter som må undersøkes nærmere ved nye utbyggingsplner [12]. Regionle forvltningsplner for vssdrg (i medhold v vssforvltingsforskrift, verneplner mv. Vnnforskriften / Forskrift om rmmer for vnnforvltning (norsk gjennomføring v EUs vnndirektiv Tiltksområdet tilhører vnnregion Hordlnd og vnnområdene Voss-Osterfjorden og Vest. Vnnområdene behndles i plnperiode 2016-2021 i henhold til Vssregion Hordlnds Plnprogrm 2010-15 for Forvltningspln for vtn 2016-2021 [13]. Sml Pln for vssdrg Jf. vsnitt 2.6. Vernepln for vssdrg Vksdlsvssdrget omfttes ikke v Vernepln for vssdrg. Nsjonle lksevssdrg Vksdlsvssdrget er ikke et nsjonlt lksevssdrg. Andre krftverksplner Aldl krftverk / nytt Frølnd krftverk Det snrt 100 år gmle Frølnd krftverk, som er det største v BKK sine krftverk i Smnngervssdrget, er moden for rehbilitering eller ombygging. På bkgrunn v dette hr BKK søkt konsesjon for to lterntive utbyggingsløsningen: Aldl krftverk eller nytt Frølnd krftverk. Nytt Frølnd krftverk vil få inntksmgsin i Grønsdlsvtnet og Myr krftverk legges ned. Aldl krftverk vil ersttte både Frølnd krftverk og Myr krftverk og få inntksmgsin i Grønsdlsvtnet. Aldl krftverk vil kunne nytte fllet helt til Smnngerfjorden og dette vil kunne føre til en ytterligere produksjons økning. Overføring v Vossdlsvtnet i Øystesevssdrget til Svrtvtnet i Smnngervssdrget BKK hr søkt om konsesjon for Overføring v Vossdlsvtnet i Øystesevssdrget til Svrtvtnet i Smnngervssdrget. Dermed vil tilsiget til Vossdlsvtnet kunne nyttes til regulert krftproduksjon i BKK sine eksisterende krftverk i Smnngervssdrget. Herfindlen krftverk Norsk Grønnkrft AS hr søkt konsesjon for Herfindlen krftverk, som skl nytte fllet mellom kote 628 og 360 i Ardlen øverst i Vksdlsvssdrget. Krftverket vil utnytte de eksisterende reguleringsmgsiner Fltvtn, Fossvtn, Smørtjørn, Klenvtn og Buhellervtn. Ved en overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget vil det ikke være mulig å relisere Herfindlen krftverk, d lt tilsiget til krftverket vil bli overført. 4.1 Nødvendige tilltelser fr offentlige styresmkter BKK må søke myndighetene om følgende tilltelser: Etter vssdrgsreguleringslov om tilltelse til å overføre vnn fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget. Etter forurensningslov om tilltelse til forurensing som følge v vnnføringsendringer i de berørte vssdrg og ved etblering v mssedeponi i Fossvtnet. Etter oreigningslov om smtykke til eksproprisjon v mnglende rettigheter dersom det ikke oppnås minnelig vtle mellom søker og rettighetshver.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 19 v 42 Etter industrikonsesjonslov om tilltelse til erverv v eiendomsrett til fll som kn utbringe mer enn 4000 nturhestekrefter. Det må fremforhndles en vtle med Norsk Grønnkrft AS, som er eier v Ardlen og Møllen krftverk. 4.2 Fremdriftspln og sksbehndling 4.2.1 Estimert fremdriftspln Fremdriftspln for prosjektet går frem v tbell 10. Tbell 10 Frmdriftspln for Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget. Aktivitet \ År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Melding og forslg til KU progrm Høring v KU progrm KU Konsesjonssøknd sendt NVE Behndling NVE Behndling OED Prosjektering Byggeperiode 4.2.2 Videre sksgng Melding og konsekvensutredning blir behndlet etter reglene om konsekvensutredninger i pln- og bygningsloven. Norges vssdrgs- og energidirektort (NVE behndler utbyggingssken. Behndlingen skjer i tre fser: Fse 1 Meldingsfsen Denne meldingen gir oversikt over fse 1. Tiltkshver gjør i meldingen rede for sine plner, og beskriver hvilke konsekvensutredninger de mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om plnene å få tilbkemelding på forhold som tiltkshver bør vurdere i den videre plnleggingen å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør ts med når det endelige utredningsprogrmmet skl utformes Høring: Meldingen blir kunngjort i loklpressen og lgt ut til offentlig ettersyn i kommunen. Smtidig blir den sendt på høring til sentrle og lokle forvltningsorgner og ulike interesseorgnissjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlsting på www.nve.no/vnnkrft i høringsperioden. En ppirversjon kn fås ved å kontkte tiltkshver. Alle kn komme med uttlelse. Uttlelsen kn sendes vi nettsiden www.nve.no/vnnkrft, på skens side, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsvdelingen, Postboks 5091 Mjorstu, 0301 OSLO. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdtoen. Åpent møte: høringsperioden vil NVE rrngere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om sksgngen og utbyggingsplnene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på www.nve.no/konsesjonsnyheter og i loklviser.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 20 v 42 Som vslutning på meldingsfsen fstsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrmmet. følge vssdrgsreguleringsloven kn grunneiere, rettighetshvere, kommuner og ndre interesserte kreve utgifter til juridisk bistnd og skkyndig hjelp dekket v tiltkshver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hv som er rimelig kn sken legges frm for NVE. Det forventes t privtpersoner og orgnissjoner med smmenfllende interesser smordner sine krv, og t krvet om dekning vklres med tiltkshver på forhånd. Fse 2 Utredningsfsen denne fsen blir konsekvensene utredet i smsvr med det fststte progrmmet, og de tekniske og økonomiske plnene utvikles videre med utgngspunkt i meldingen, høringsuttlelser og informsjon som vdekkes i løpet v utredningene. Fsen blir vsluttet med innsending v konsesjonssøknd med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fse 3 Søkndsfsen Når plnleggingen er vsluttet, vil tiltkshver sende søknden med konsekvensutredning til NVE. NVE vil sende sken på høring til de smme forvltningsorgn og interesseorgnissjoner som i meldingsfsen, og i tillegg til lle som kom med uttlelse til melding. En ny brosjyre vil orientere om videre sksgng og de endelige plnene som konsesjonssøknden bygger på. NVE vil også rrngere et nytt åpent folkemøte. Etter en ny høringsrunde vil NVE rrngere en sluttbefring og deretter utrbeide innstilling i sken. nnstillingen blir sendt til Olje og energideprtementet (OED til sluttbehndling. Endelig vgjørelse blir ttt v Kongen i sttsråd. Store og særlig konfliktfylte sker kn bli lgt frm for Stortinget. en eventuell konsesjon kn OED sette vilkår for drift v krftverket og gi pålegg om tiltk for å unngå eller redusere skder og ulemper. Spørsmål om sksbehndlingen kn rettes til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsvdelingen, Postboks 5091 Mjorstu, 0301 OSLO. Kontktperson: Jkob Fjellnger, jfj@nve.no, tlf. 22 95 92 13. Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske plnene kn rettes til: Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 70 00, Telefks: 55 12 70 01 E-post: firmpost@bkk.no Prosjektleder Louise Andersen E-post: Louise.Andersen@bkk.no Tlf.: 55 12 90 41 Avdelingssjef: Kristin Rem E-post: Kristin.Rem@bkk.no Tlf.: 55 12 90 44 Grunneierkontkt: Geir Johnson E-post: Geir.Johnson@bkk.no Tlf.:55 12 74 08
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 21 v 42 5 FORVENTET PROBLEMSTLLNGER FORHOLD TL KONSEKVENSER FOR MLJØ OG SAMFUNN Omtlen i dette kpitelet er bsert på følgende dokumentsjon: Opplysninger og inntrykk fr befringer i området Vssdrgsrpport for Sml Pln for vssdrg Overføringer til Smnngervssdrget 061.4Z Vksdlsvssdrget [2]. Beskrivelse v dgens forhold tr utgngspunkt i denne rpporten fr 2004. Direktortet for Nturforvltnings nturbse (http://www.dirnt.no Med mindre det er spesifisert gjelder de nevnte virkninger for begge utbyggingslterntivene. 5.1 Elektriske nlegg og overføringsledninger Det blir ikke behov for nettilknytning, d det vil bli benyttet dieselggregt i nleggsperioden. 5.2 Hydrologi 5.2.1 Overfltehydrologi Dgens forhold Vksdlsvssdrget hr vært regulert siden 1877, med økende reguleringsgrd utover 1900-tllet. Dgens tilstnd er et resultt v dette. Sædlselv hr ikke vært påvirket v tidligere reguleringer. Forventet konsekvenser Vksdlsvssdrget vil få redusert vnnføring fr inntkene og et stykke nedover. Etter hvert som restfeltet øker vil også restvnnføringen øke nedover i vssdrget, og vil ved utløp i fjorden bli 57 % v dgens midlere vnnføring. Det overførte vnnet fr Vksdlsvssdrget vil bli mgsinert i Svrtvtnet for der å kunne nyttes til regulert krftproduksjon i Smnngervssdrget sine krftverk. Med det eksisterende krftverkssystem i Smnngervssdrget vil den midlere vnnføringen i Tysseelv øke med c. 7 %. 5.2.2 Flommer Dgens forhold Vssdrget er regulert og utnyttet i Møllen og Ardlen krftverk. Det er i lt 6 regulerte vnn i vssdrget (Svrtvtnet, Smørtjørn, Klenvtnet, Fltvtnet, Fossvtnet og Buhellervtnet. tillegg er Vrdtjørnne oppdemt og knlisert, men ikke regulert. Mgsinene hr trolig en viss flomdempende effekt, men det hr likevel vært nødvendig med flomsikringstiltk i deler v Vksdlselv nedenfor smløp Sædlselv/Ardlselv. Forventet konsekvenser Vksdlsvssdrget ligger i et område der store flommer oftest forekommer på høsten. Flomepisodene er vnligvis forårsket v intens nedbør og kn være kombinert med snøsmelting. situsjoner der Svrtvtn mgsinet hr kpsitet til å mott flomvnn fr Vksdlsvssdrget, vil flommene i Vksdlsvssdrget reduseres tilsvrende overføringskpsiteten til overføringsnlegget. Det er vurdert t tiltket vil endre mrginlt på flomforholdene (flomfrekvens og flomstørrelse i flomsitusjoner der overføringen er opertiv. Overføringen vil ikke endre flomforholdene i Vksdlsvssdrget i perioder når det smtidig er overløp fr Svrtvtnet. Ved overløp i Svrtvtnet vil overføringen stenges for å søke å unngå skdevirkninger i Smnngervssdrget. de mest ekstreme flomsitusjoner er det rimelig å nt t Svrtvtnet er fullt og t overføringen stenges. slike situsjoner vil overføringen således ikke påvirke flomforholdene i Vksdlsvssdrget. Flommene i Vksdlsvssdrget øker likevel ikke. Smnngervssdrget forventes å få mrginlt hyppigere overløp fr dmmene, men flommene økes ikke. 5.2.3 Mgsinvolum, mgsinkrt og fyllingsberegninger Overføringen vil føre til en rskere oppfylling v Svrtvtnet under snøsmeltingen om våren. Det forventes også t mgsinfyllingen i Svrtvtnet blir gjennomgående høyere om sommeren og utover
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 22 v 42 høsten. For de ndre mgsinene i Smnngervssdrget forventes bre mrginle endringer i mgsinfyllingene. 5.2.4 Vnntempertur, isforhold og loklklim Vnntempertur bekker og elveprtier som etter overføring får redusert vnnføring kn det ventes noe større vrisjon i vnntemperturen. Vnntemperturen vil bli lvere vinterstid og noe høyere sommerstid. Tysseelv, strekningen fr Frølnd krftverk til fjorden, vil få noe økt vnnføring. På grunn v den økte driftsvnnføring kn det ventes litt høyere vnntempertur i Tysseelv vinterstid. Endringene er ventet å bli mrginle. sforhold Elver og bekker som etter overføring får redusert vnnføring vil kunne islegges lettere enn i dgens situsjon. Dette gjelder bekker i Budlen, Steinsedlen, Austmnngjelet og Svrtvtnet (Vksdlsvssdrget og fr Fossvtn, smt nedover deler v hovedelvene i Vksdlsvssdrget. På grunn v øket driftsvnnføring fr krftverkene i Smnngervssdrget kn ventes litt større råk i Smnngerfjorden ved utløp v Tysseelv. sen i området rundt råken kn bli litt mer svekket. Virkninger for isforholdene i Smnngervssdrget blir for øvrig mrginle. Loklklim Over og like ved tørrlgte bekkeleie kn ventes noe lvere vintertempertur. Virkningene blir små. Øket driftsvnnføring fr krftverkene i Smnngervssdrget kn føre til t lufttemperturen ved Tysseelv blir mrginlt høyere. Over åpen råk ved utløpet v Tysseelv kn ventes litt høyere lufttempertur, litt høyere luftfuktighet og knskje oftere frostrøyk. For øvrig ventes små endringer i Smnngervssdrget. 5.2.5 Grunnvtn Jf. vsnitt 5.11 5.3 Erosjon og sedimenttrnsport Dgens tilstnd Jf. vsnitt 5.2.2. Forventet konsekvenser Frføring v vnn i Sædlen og Herfendlen vil i liten grd påvirke elvens evne til trnsport v løsmsser d hyppigheten og størrelsen på de store flommene endres mrginlt. 5.4 Skred Dgens tilstnd Det er ikke registrert t skred utgjør et problem for gjennomføring v tiltket Forventet konsekvenser Det er ikke ventet t skredfren i tiltks- og influensområdet vil endre seg som følge v tiltket. Deler v vei i Klungerdlen (lterntiv A vil etbleres i ur som kn være rsutstt. Veien må utformes slik t den hr tilstrekkelig rssikring i forhold til fremtidig tilkomst. 5.5 Lndskp og inngrepsfrie nturområde (NON Dgens forhold En større del v tiltksområdet er utbygget fr tidligere unnttt Steinsedlen/Sædlen, og de tyngre tekniske inngrepene i forbindelse med en utbygging vil lle gjøres i inngrepsnære områder. Forventet konsekvenser Utbyggingen vil likevel føre til reduksjon v inngrepsfrie nturområder (NON. De største negtive konsekvensene knytter seg til redusert vnnføring i Vksdlsvssdrget, bygging v bekkeinntk, veibygging frem til tiltksområdet og mssedeponi.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 23 v 42 Eksisterende mgsiner i Vksdlsvssdrget vil kunne få senket HRV permnent der reguleringen ikke lengre vil være nødvendig. Dette vil kunne påvirke inntrykket inntil reguleringssonen igjen er revegetert. 5.6 Nturmiljø og nturens mngfold Vssdrget kn klssifiseres som typisk for regionen og uten spesielle nturtyper som er prioritert v DN (1999. Eksisterende utbygginger gjør t vssdrget ut i fr et nturfglig, vernemessig og estetisk vurderingsgrunnlg fller i verdi. Den bjørkeskogsdominerte vegetsjonen i Steinsedlen og videre ned i Sædlen er gnske vnlig sett i et regionlt perspektiv. biologisk mngfold-smmenheng er det derfor ingen grunn til å nt t det finnes spesielle nturtypeforekomster i nedslgsfeltet, og definitivt ikke i tilknytning til elvestrengen. Herfendlen og Budlen skiller seg fr områdene beskrevet over. Den topogrfiske utformingen er slkere og vegetsjonsbildet mer urørt. Herfendlen renner elv lngs flere slke prtier dominert v elvekntvegetsjon. Denne nturtypen er v verdi for flere orgnismegrupper. Nederst ved P-plss i Herfendlen finnes godt utviklet elvekntskog, smt en bjørkedominert løvskogsli med stor vrisjon. Videre oppover i dlen finnes flere stilleflytende prtier med vnnvegetsjon og myrvegetsjon. Hele vegetsjonsbildet er v større verdi enn Steinsedlen og Sædlen. Den bjørkedominerte skogen lngs turstien opp fr Herfendlen er frodig og hr utvilsomt god tetthet v hekkende spurvefugler. Rødlistertene gråspett, hvitryggspett og dvergspett nts å hekke i området, i tillegg bruker ytterligere minst to rødlistede rovfugler (hønsehuk og kongeørn deler v nedslgsfeltet som jktområde. Smlet sett hr vssdrgets nedbørsfelt middels verdi for bevring v spesielle nturtyper, rter og nturmiljø, forekomsten v rødlistede fuglerter er det momentet som trekker den smlede verdien opp. 5.6.1 Geofglige forhold Dgens tilstnd Jf. vsnitt 5.6 og 5.6.2. nedre deler v Herfendlen og Sædlen er det vsett løsmsser i form v skredmterile, breelvvsetning og elvevsetning. Klungerdlen er det et større felt med skredmterile. Forventet konsekvenser Frføring v vnn i Sædlen og Herfendlen vil ikke endre forekomstene v løsmsser. Etblering v mssedeponi vil i liten skl kunne påvirke lndskpsformene i Herfngsgjelet (lterntiv A og Fossvtnet. 5.6.2 Nturtyper og ferskvnnslokliteter Dgens situsjon Sædlen domineres v jordbruk, hovedskelig storfedrift og suehold. Fltene i dlbunnen brukes som fulldyrket engsmrk for grsproduksjon. Sædlselv går gjennom dette kulturlndskpet i en delvis steinstt knl. Øvre deler v elv renner gjennom et trngt dlføre, og det finnes nesten ikke vnnvegetsjon lngs mesteprten v elvestrekningen. liene rundt dominerer utmrksbeite for både storfe og su med til dels mye einer og bregner. Nedre deler v disse områdene bærer preg v hrdt beitepress, noe som gir utslg i gjennomgående lvt vegetsjonsdekke og stedvise flekker med blottlgt jord pg. husdyrtråkk. Bjørk dominerer dlsidene, men nedre deler hr også innslg v rogn, gråor og noe sk. Ellers finnes flere små og spredte grnplntefelt. Bjørkeskogen er gjennomgående rtsfttig, med vegetsjonsinnslg som kn krkteriseres som trivielle med rter som er utbredt på hele Vestlndet. Ellers er kryptogmfloren, som på Vestlndet forøvrig, rtsrik med det til dels mye moser i bunnsjiktet og på trestmmer. nnover Steinsedlen er vegetsjonen i en stor grd som beskrevet over, men med mindre beitetrykk fr storfe. Her finnes også noen myrflter og et felt med hogstmoden grn. ngen rødlistede krplnter ble funnet i området. nbodlføret, Herfendlen/Budlen, kn mn kjøre 6 km inn i dlen. Ved prkeringsplssen er det stt opp suesnkingsinnhegninger og buføringsgrd. nnhegningene vr v nyere dto, men buføringsgrden vr gmmel og vitner om lnge beitetrdisjoner i dlen. Ved buføringsgrden vr det en sørvendt li med forekomst v lm, hegg, osp, selje, rogn og bjørk. Bjørketrærne vr storvokste. Vegetsjonen forøvrig br preg v beite med dominns v trivielle rter for regionen. Stien følger elven c. 600 meter før den tr v til nordvest og stiger opp i et område dominert v grnplntefelt. Bjørketrærne er blitt ringbrket først og står igjen mellom grnplntene. Ved utløpet v
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 24 v 42 Austmnngjelet finner vi Lonne. Her er elven stilleflytende og til dels dyp med en del vnnvegetsjon og kntvegetsjon. Videre oppover mot Budlen veksler vegetsjonen mellom myrdrg med mudderbunn, små bekker og sildreflter, og tørrere prtier med fjell i dgen. Terrenget er småkupert og det finnes ikke store smmenhengende myrdrg. Selve Budlen er åpen og hr en slk utforming. Vegetsjonsdekket er lvt og moser, grs og hlvgrs dominerer. Rundt Fossvtnet vr det mye fjell i dgen i mosikk med grunnlendt mrk med lvt vegetsjonsdekke. Det ble ikke registrert noen rødlistede krplnter i det befrte området. Forventet konsekvenser For Steinsedlen og Sædlen vil den vesentligste konsekvensen være redusert vnnføring på den nederste strekningen v Sædlselv. For de brttere deler v dlen vil snnsynligvis ikke dette føre til store endringer i nturmiljøet. så fll vil dette gjelde spesielle plntesmfunn tilknyttet fuktig luftklim (fossesprøytsoner. de slkere delene, hvor vegetsjonen er tilpsset sesongvhengige oversvømmelser, kn en redusert vnnføring føre til endringer i vegetsjonsbildet. Ardlselv i Herfendlen vil også få redusert vnnføring. Topogrfien lngs denne elvestrekningen er for det meste slk og redusert vnnføring vil føre til konsekvenser for kntvegetsjon som igjen vil h innvirkning på dyrelivet. Særlig i områder med elvekntskog vil redusert vnnføring få negtive konsekvenser for nturmiljøet. Bygging v ny nleggsvei (gjelder utbyggingslterntiv B fr Herfinndl og opp til tunnelpåhuggene ved Fossvtnet vil få negtive konsekvenser for nturmiljøet i området som blir berørt. 5.6.3 Krplnter, moser, lv og sopp Dgens tilstnd Jf. vsnitt 5.6.2 Forventet konsekvenser For de brttere deler v dlen vil snnsynligvis ikke dette føre til store endringer i nturmiljøet. så fll vil dette gjelde spesielle plntesmfunn tilknyttet fuktig luftklim (fossesprøytsoner. de slkere delene, hvor vegetsjonen er tilpsset sesongvhengige oversvømmelser, kn en redusert vnnføring føre til endringer i vegetsjonsbildet. 5.6.4 Pttedyr Dgens tilstnd Vnnspissmus er registrert i Sædlselv (T. Wiers. Artens forekomst og utbredelse er dårlig kjent, men den er ikke rødlistet. Nordflggermus og vnnflggermus forekommer også, uten t lokliteter er oppgitt (T. Wiers. Det er ikke kjent noen kvntittive eller kvlittive undersøkelser rettet mot ndre dyregrupper (mfibier, krypdyr, evertebrter. Forventet konsekvenser Frføring v vnn kn endre livsmiljøet for vnnvhengige pttedyr, som benytter vssdrgene til næringssøk og yngleområde. 5.6.5 Fugl Dgens tilstnd Ved befring 8. september 1999 ble nedre deler v Sædlen smt dlføret fr Herfendl til Budlen/Fossevtnet besøkt. Strndsnipe, fossekll og linerle er de eneste elvetilknyttede rtene som nts å hekke i tilknytning til de berørte vssdrgene. Fossekll er påvist hekkende både i Sædlselv og i Ardlselv. Ett reir er loklisert like ovenfor de indre gårdene i Sædlen, et nnet i Ardlselv ovenfor smløpet med Sædlselv. Begge disse loklitetene er fste med hekking årlig i 1997-99 (O. Overvoll og T.B. Reigstd pers med. Det finnes utvilsomt flere pr, trolig ytterligere to til tre territorier oppover lngs Ardlselv til Lonne. På dyrket mrk innerst i Sædlen (grseng ble det registrert gode konsentrsjoner v heipiplerke, linerle og bokfink i morgentimene. Disse jordene som ligger inntil Sædlselv hr trolig en viktig funksjon som næringssøksområde for en rekke spurvefuglrter i trekktidene. Dlføret videre opp forbi Tung til det plnlgte bekkeinntket i Steinsedlen ble ikke befrt. Tidspunktet er ikke egnet til
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 25 v 42 tksering v hekkefuglfun, men kunnskp om områdets krkter, nturtyper, de botniske forhold og skogens tilstnd i dlføret tilsier t området hr en fuglefun representtiv for regionen. Fr Herfinndl til Fossevtnet er det plnlgt nleggsvei lngs elv. Strekningen fr Herfinndl til Lonne hr stedvis gmmel og rik bjørkeskog med innslg v rogn på nivået 300-400 moh. Denne skogtypen hr normlt br tetthet og br diversitet mht. fuglesmfunn. Skogen er bl.. typisk hbitt for dvergspett, ett ind. ble registrert like ovenfor Herfinndl på befringen 8.september 1999. Dvergspett er listet i ktegori DC (hensynskrevende i den norske rødlisten (DN 1999. Viltdtbsen til Vksdl kommune inneholder registreringer v gråspett (spordisk, grønnspett (vnlig, hvitryggspett (spordisk og flggspett (spordisk (T. Wiers. Dermed er fem v seks normlt forekommende spetterter i fylket observert i nedslgsfeltet til de to elvene, hvorv gråspett og hvitryggspett står på den norske rødlisten hhv. ktegori DC og V (sårbr. Over tregrensen, i området rundt Fossevtnet, ble det bl.. registrert to jktende tårnflker. Et kull v rten er tidligere i sommer observert gjenttte gnger, muligens hr rten hekket i området Budlen- Herfendlen i 1999 (T. Wiers. Fjellvåk hr tidligere hekket i bergvegg nær Fossvtnet. Hønsehuk (spordisk, spurvehuk (regelmessig og dvergflk (flere observsjoner er registrert i området, men presise dto- og loklitetsfestede observsjoner foreligger ikke (T. Wiers. Spurvehuk ble også observert ved Lonne på befring 8. september. Kongeørn bruker fjellområdene til jktterreng, men konkrete hekkeplsser er ikke kjent fr fjellområdene mellom Vksdl og Bergsdlen. Kongeørn står i ktegori R (sjelden på den norske rødlisten (DN 1999. Forventet konsekvenser Hekkende vnnfugler som fossekll og strndsnipe vil trolig bli negtivt påvirket v redusert vnnføring, og trolig forsvinne som hekkefugler. nngrep i den forholdsvis rike bjørkeskogen i Herfendlen i forbindelse med veibygging (gjelder utbyggingslterntiv B, vil kunne påvirke det forholdsvis rike fuglelivet negtivt, og bl.. berøre forekomster v rødlisterten dvergspett. 5.6.6 Fisk Dgens forhold Det er tynne ørretbestnder i de fleste innsjøene og bestndene blir opprettholdt ved utsetninger. nnsjøene er mye nyttet til sportsfiske. Deler v elv i Herfendlen er sterkt påvirket v krftregulering, vnnføringen er ujevn og forholdene er dårlige for fisk. Andre deler v elv i Herfendlen hr bedre forhold for fisk. Sædlselv er vnnføringen stbil, og det er en ørretbestnd i elv. Elv blir nyttet både til sportsfiske og innsmling v fisk til utsetning i innsjøer på fjellet. Grunnet geogrfiske forhold er det få innsjøer i lvlndet i Vksdl kommune. Elv i Sædlen er derfor en populær fiskeloklitet nær tettstedet Vksdl, spesielt for brn. Vksdlsvssdrget renner brtt i sjøen og det hr ldri vært ndrom fiskebestnd i vssdrget. Øvre deler v vssdrget hr middels til lv fiskeproduksjon. De fleste innsjøene i Smnngervssdrget hr tette fiskebestnder, men enkelte høyereliggende innsjøer eller innsjøer med dårlige gytemuligheter hr tynne ørretbestnder, eller er fisketomme. Det foregår et visst fritidsfiske i innsjøer i vssdrget både v loklbefolkning og v tilreisende. Noen v de øverste innsjøene i sidegreinen fr Kjerringdlen er klket siden 1996. Det er bestnder v sjøørret og lks i nedre deler v vssdrget. Grunnet krftreguleringen er det reduserte gyteforhold i Storelv, men det er ungfisk v lks og sjøørret i Tysseelv og i Frølndselv opp til gjelet øst for Jrlnd. Det er nylig bygd fisketrpp også ved Jrlnd, slik t det kn regnes med en totl lkseførende strekning på 5 km inkludert Frølndsvtnet. Det vr tidligere vnskelig å pssere første fossen opp i Tysseelv, men en lksetrpp på stden er nå bygd. Fngstene v lks hr vært gode i ut osen til Tysseelv de siste årene, men hoveddelen v denne fisken er rømt oppdrettsfisk. Forventet konsekvenser Vksdlsvssdrget er llerede sterkt regulert, men den plnlgte reguleringen vil likevel kunne føre til konsekvenser for fiskebestndene i deler v vssdrget. Sædlselv er det i dg stbil vnnføring og en tlrik bestnd v ørret. Denne blir nyttet til lokl rekresjon og til lokl kultivering. Leveområdet til denne bestnden kn være truet ved frføring v vnn fr Sædlselv. Om mgsinene i vssdrget vil bli regulert på smme måte som i dg er det ikke ventet t den plnlgte overføringen vil føre til vesentlige endringer for innlndsbestnder v fisk i Vksdlsvssdrget. Storelv i Smnngervssdrget er også sterkt regulert. Ved den plnlgte overføring fr Vksdlsvssdrget vil vnnføringen øke. Dette kn føre til mindre endringer i næringsinnhold eller
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 26 v 42 forsuringskjemi i innsjøer og mgsiner. Det er likevel ikke ventet t dette vil få noen vesentlig betydning for fiskeproduksjonene i vssdrget verken for ndrom eller resident fisk. 5.6.7 Ferskvnnsbiologi Jf. vsnitt 5.6.6. 5.7 Mrine forhold Vnnføringen til fjordsystemet vil endres d vløpet fr Vksdlsvssdrget til Sørfjorden vil reduseres med c. 43 %. Vnnføringen til Smnngerfjorden vil øke med c. 7 %. 5.8 Kulturminne og kulturmiljø Dgens forhold år 2000 ble det utført kulturhistoriske registrering i Bjølvovssdrget på ustsid v Fyksesundet. Det vr fr før ikke kjent noen kulturminner her ut over stølstuftene ved Bjølsegrøvtnet. Likevel ble det registrert 12 kulturminne fr førhistorisk tid og mellomlder, og 13 kulturminne fr nyere tid. Dette viser t så lenge det er kjent fst bosetning nede på grdene i førhistorisk tid er potensilet for t det finnes kulturminner i høyfjellet stort. Av disse funnene t det hr vært bosetting nede i bygdene llerede i steinlderen. Det er klre spor etter jordbruksbosetting i førhistorisk tid og helt frem til i dg. Aktiviteten i bygdene reflekterer ktiviteter oppe i fjellet. Noe v denne ktiviteten er llerede kjent, men det er snnsynlig t det i utmrk og fjellområdene til disse grdene vil finnes flere kulturminner som kn kste nytt lys over bruken v utmrk i steinlderen og frm til vår tid. Det ktuelle utbyggingsområdet ble ikke befrt i forbindelse med Sml Pln. Det knytte seg uvisshet til deler v området sin kulturminnebestnd. Fr kulturminneregistreringer i nærliggende områder er det påvist kulturminne, noe som tyder på t områder som ikke er registrert kn inneholde spor etter mennesket sin ktivitet i dette fjellområdet tilbke i tid. Potensilet for nye funn er til stede. Forventet konsekvenser Førhistoriske funn fr grder lngs fjorden, opplysninger innhentet i forbindelse med tidligere Sml Pln rpporter, grdsnvn som tyder på bosetninger tilbke til eldre jernlder og t flere v grdene er nevnt i diplommterilet fr mellomlderen tyder på t området kn inneholde kulturminner knyttet til ulike ktiviteter i fjellet. Vi ser også ut fr stdnvn t det hr vært mye stølsbruk i dette fjellområdet. Vi må derfor kunne forvente å finne kulturminner knytt til slik ktivitet tilbke til eldre jernlder i området. Konflikter i forhold til kulturminne verneinteressene vil kunne oppstå flere steder innenfor nedbørsfeltet. For en nærmere vurdering v de registrerte kulturminner og utbyggingsplnene er det behov for en befring v området. Anleggsvei fr Herfendlen til Fossvtnet (utbyggingslterntiv B vil kunne berøre kulturminner i området. Det ligger en grvhug mellom Buhellervtnet og Fossvtnet. Nvnet Buhellervtnet ntyder t det ligger en heller med spor etter bosetting i området. Et søk på riksntikvrens nettportl for kulturminnesøk [14] viser ingen registreringer innen tiltksområdet. Vksdl kommune fikk gjort en rkeologisk undersøkelse v det som er omtlt som en grvhug mellom Buhellervtnet og Fossvtnet (Birknes fr HFK c. 2006. Det ble konsttert t dette ikke vr en grvhug, men likevel et kulturminne siden det er knyttet sgn til den. Uten t det det ble gjort en formell undersøkelse ble det identifisert snnsynlige spor etter buestilling ved Fossvtnet, buplss i Budlen og hustufter i Lonne. 5.9 Forurensing 5.9.1 Vnnkvlitet/utslipp til vnn og grunn Dgens forhold Det ligger et fåtll grdsbruk i Sædlen med husdyrhold og grsproduksjon som dominerende driftsform. En stor del v området på fltene i Sædlen er i dg nyttet som slåttemrk og beitelnd for både kyr og su. Det smme er tilfellet i Herfendlen, der bosetningen hr et noe mindre omfng og i hovedsk er fritidsbosetning. Det meste v vløpet fr bosetningen går trolig indirekte til vssdrget,
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 27 v 42 og det er også snnsynlig t vssdrget blir tilført både næringsstoff og trmbkterier fr beitende dyr. Det er likevel ikke grunn til å nt t vssdrget ikke hr kpsitet til disse tilførslene slik forholdene er i dg. Det foreligger ingen undersøkelser v vnnkvlitet med tnke på resipientforholdene i disse to sidegreinene i Vksdlsvssdrget. Forventet konsekvenser Resipientkpsiteten til Ardlselv vil bli merkbrt redusert v den plnlgte overføringen, mens forholdene i Sædlselv ventes å bli påvirket i mindre grd. Siden vssdrgene er næringsfttige, og det ikke er knyttet ndre vesentlige brukerinteresser til dem, forventes de plnlgte endringene bre å få mindre konsekvenser. nleggsfsen kn en forvente vrenning fr tunneldrift og vrenning fr etblering v mssedeponi i vnnforekomster. Det skl beskrives egne tiltk for å vbøte ktiviteten i nleggsfsen. En økning i vnnføring i Smnngervssdrget som følge v den plnlgte overføring vil få positive konsekvenser på resipientforholdene der 5.9.2 Annen forurensing nleggsfsen vil det pågå rbeid delvis i et område med spredt hyttebebyggelse. Deler v nleggsvirksomheten vil kunne medføre støy og støv. Det forventes t nleggsvirksomheten kn påvirke bruken v området i en vgrenset periode. 5.10 Smisk ntur- og kulturgrunnlg Dette temet vurderes som ikke relevnt for prosjektet. 5.11 Nturressurser 5.11.1 Jord- og skogressurser Dgens forhold Øvre del v Sædlselv renner gjennom et trngt dlføre med lite vegetsjon. Fltene i nedre del v Sædlen blir nyttet som fulldyrket slåttemrk, hovedskelig til storfedrift og suehold. Liene omkring dlføret blir nyttet til utmrksbeite for både storfe og su. Nedre deler v disse områder er preget v reltivt hrdt beitepress. Dlsidene hr en del luvskog, mest bjørk med innslg v rogn, gråor og noe sk i nedre deler. Det finnes også spredde grnplntefelt. nnover Steinsedlen er vegetsjonen stort sett som i dlsidene til Steinsedlen, men områdene her blir noe mindre nyttet som utmrksbeite. nbodlføret Herfendl/Budl er det lite/ikke oppdyrket jordbruksrel. En c. 6 km lng vei fører inn i dlføret der det er prkeringsplss og innhegninger for suesnking og buføringsgrd. Dlføret hr over lng tid vært nyttet til utmrksbeiting, mest su. Dlføret inneholder en del luvskog og noe område med grnplntefelt. Jordbruksrelene lngs Smnngervssdrget er reltivt små. Storprten v jordbruksrelene ligger omkring Frølndsvtnet. En stor del v dette relet ligger på gmmelt elvedelt. Det er lite behov for vnning, men elv blir nyttet som drikkevnnskilde for dyr på beite. Forventet konsekvenser Bekkene vil få sterkt redusert vnnføring rett nedenfor inntkene. Dette innebærer t hovedelvene vil få redusert vnnføring, også i lndbruksområdene i Sædlen og Ardlen/Vksdl. Nederst i Sædlen vil noe redusert vnnføring bidr til mer stbile forhold for bøndene i området som ofte hr problemer med oversvømmelse på kulturmrk. Redusert vnnføring kn forrige bruken v visse områder til beiting ved t bekker og elver mister gjerdeeffekten. Dersom vnnføringen i elvene ikke lengre fungerer som selvgjerde, vil tilsynsrbeidet endres rdiklt og dette vil i de fleste tilfelle føre til merrbeid for dyreeierne. Det kn og tenkes t det vnskeligere for dyrene å finne vnn i tørre perioder. Dette må undersøkes nærmere. Ny nleggsvei fr den kommunle veien i Herfendlen opp til tunnelpåhugg ved Fossvtnet kn h positiv effekt med hensyn til bruken v området til beiting og skogsdrift (gjelder utbyggingslterntiv B. Eventuelt øket flomvnnføring kn påføre visse flomproblemer for jordbruksreler lngs elv ved Lngelnd i Smnngervssdrget. Periodevis høyere vnnstnd i Frølndsvtnet kn være til
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 28 v 42 ulempe for jordbruksrelene ved Frølnd, mellom nnet utvsking v næringsstoffer i jorden, forringet jordstruktur, jorderosjon, redusert vling og øket forurensning. Under forutsetning t det ikke blir særlig økning i flomvnnføring, vil ikke overføringen føre til nevnte endringer for jord.- og skogbruksrelene i Smnngervssdrget. 5.11.2 Ferskvnnsressurser Dgens forhold Bosetningen i Sædlen og Herfendlen hr i dg bre privt vnnforsyning med brønner. Det er ikke plnlgt noen offentlig vnnforsyning til disse områdene. Tettstden Vksdl tr i dg drikkevtnet sitt fr området ved inntksdm for Boge 1 krftverk. nntket blir lternert mellom seprt inntksdm i elv, eller fr turbinvtn fr Boge 2 krftverk begge på c. 210 moh. Vnnverket hr bre en brriere (UV, og det foregår et utredningsrbeid for å få bygget ut vnnverk med to brrierer. Alterntivene er grunnvnnsbrønner i Sædlen (102,5 moh der det foregår prøvepumping, eller utbygging v rensenlegg i eksisterende nlegg på Boge. Boge 2 krftverk får vnn fr Bogvtnet (466 moh i Bogdlen sør for Vksdl, der feltet ved Krosstjørnne utgjør de øverste deler v nedbørsfeltet til Bogvtnet. Forventet konsekvenser Lvvnnføringene vil bli redusert siden det ikke ligger større innsjøer i dette feltet. Det er usikkert i hvilken grd dette vil påvirke grunnvnnsforholdene i det ktuelle området der Vksdl kommune hr gjennomført prøvepumping for det nye Vksdl vssverk. Overføring v feltet ved Krosstjørnne utgjør bre c. 15 % v det smlet feltet til drikkevnnskilden (Vksdl vssverk, som i dg hr et lite uttk v vnn på c. 1000 m³/dg. Den plnlgte overføringen ventes ikke få noen innvirkning på vnnforsyningen. Det hr vært plnlgt et fiskeoppdrettsnlegg ved Boge (nbovssdrget, der en skl nytte restvnnføringen i vssdrget til produksjon v regnbogeørret. Selv om feltet til Krosstjørnne (0,7 km² tidligere vært regulert til Herfendlen, er tppelukene i dg ikke intkte, slik t feltet i prksis drenerer til Bogevtnet. En frføring v dette feltet kn resultere i økt behov for nedtpping v Bogvtnet. 5.11.3 Minerl og msseforekomster Dette temet vurderes som ikke relevnt for prosjektet. 5.12 Smfunn Næringsliv og sysselsetning Den plnlgte utbygging vil h en positiv innvirkning på næringsliv og sysselsetting på grunn v en økende etterspørsel etter vrer og tjenester i nleggsperioden (de fleste vrer og tjenester forventes å komme fr norske leverndører. Dette vil også komme loklsmfunnet til gode. Det blir snnsynligvis ikke behov for nye vrige rbeidsplsser når utbyggingen står ferdig. Befolkningsutvikling og boligbygging Tiltket vil neppe få konsekvenser for sosile forhold. Tjenestetilbud og kommunl økonomi Overføringen fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget vil gi øket verdi og energiproduksjon og dermed økte inntekter til kommuner i form v sktter, årlige vgifter Prosjektet vil føre til en økning i sktteinntekter til de berørte kommunene, fylke og stt gjennom eiendomssktt, grunnrentesktt, selskpssktt og nturressurssktt. Overføringen fører til økning i regulert krft i Smnngervssdrget som utløser ny konsesjonskrft og konsesjonsvgift for kommunene. Prosjektet vil også gi økte inntekter til BKKs eiere som er Sttkrft og 17 ndre kommuner i Hordlnd. Sosile forhold Tiltket vil neppe få konsekvenser for sosile forhold. Helsemessige forhold Tiltket vil neppe få konsekvenser for helsemessige forhold.
Melding med forslg til utredningsprogrm Side 29 v 42 5.12.1 Friluftsliv, jkt og fiske Herfendlen og Budlen er områder som blir mye brukt i jkt- og friluftssmmenheng. Området hr en vriert topogrfisk utforming med lett dkomst som gjør det ttrktivt for mnge. Området innehr ltså gode kvliteter i friluftsmmenheng. Strekningen fr prkeringsplssen til Fossvtnet på c. 3 km, som er plnlgt til veiutbygging (utbyggingslterntiv B, går gjennom et fint turområde med både ntur- og kulturhistoriske verdier så vel som nturhistoriske verdier. Opplevelsesverdien knyttet til friluftsliv og sportsfiske lngs de berørte elvestrekningene i Vksdlsvssdrget kn bli forringet grunnet redusert vnnføring. 5.12.2 Friluftsliv Dgens forhold Det finnes få stier fr Sædlen og videre opp i Steinsedlen. Vksdl Vel hr ryddet og merket tursti, smt bygd ny bro, på stien fr Sædlen opp i Steinsedlen. Stien er tilrettelgt for turbruk, og Vksdl Vel hr rrngert fellesturer i området. Området til denne sidebekken brukes en del til jkt. Fr Herfinndl og videre opp i Budlen finnes det en turistforeningssti (DNT. Denne er velholdt med trpper og bruer, og ser ut til å være mye i bruk v folk i hele distriktet. På fjellpltået ved Fossvtnet og rundt de regulerte vnn finnes en del hytter som snnsynligvis er gmle støler. De fleste v hyttene blir brukt og stisystemet i området gjør fjellområdet lett tilgjengelig. Figur 13 Tilrettelgt tursti på vei opp mot Buhellervtnet. Forventet konsekvenser En overføring fr elv i Steinsedlen/Sædlen er vurdert å føre til små/middels verdiendringer for friluftslivet i området. En overføring v vnn fr elv i Herfendlen vil derimot kunne få konsekvenser for friluftskvlitetene i området. For utbyggingslterntiv B vil bygging v den plnlgte nleggsveien fr Herfendlen og opp til tunnelpåhuggene ved Fossvtnet få negtive konsekvenser for friluftlivsutøvelsen ved å redusere opplevelsesverdien i området. Den smme veien vil smtidig kunne lette tilgjengeligheten til området og kn dermed være et positivt element.