2 av 53

Transkript

1 1 av 53

2 2 av 53

3 3 av 53

4 4 av 53

5 5 av 53 Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget Vaksdalsvassdraget vassdragsnummer 061.4Z Vaksdal kommune Hordaland fylke Melding med forslag til utredningsprogram BKK PRODUKSJON AS September 2012

6 6 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Sammendrag Denne meldingen gir en oversikt over det planlagte utbyggingsprosjekt for en tilleggsoverføring fra Vaksdalsvassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. Meldingen gir videre en oversikt over saksbehandling, en foreløpig vurdering av konsekvensene for viktige fagtemaer og forslag til konsekvensutredningsprogram for konsesjonssøknaden. De nedbørfeltene som planlegges overført utgjør 14 km² av Vaksdalsvassdraget. Det tilsvarer ca. 43 % av det totale tilsiget til vassdraget. Vannet vil bli overført til Svartavatnet i Samnangervassdraget og vil bli nyttet til regulert kraftproduksjon i sine kraftverk (Kvittingen, Grønsdal, Myra og Frøland. Videre vil SAFA Eiendom AS sitt kraftverk ved Tysse få en produksjonsøkning. Overføringen vil skje gjennom tre tunneler med en samlet lengde på ca m til det eksisterende bekkeinntaket Herfangen. Det blir ingen nye reguleringer. Det vil bli bygd anleggsvei til tunnelpåhugg enten med adkomst fra Samnanger (alternativ A eller med adkomst fra Vaksdal (alternativ B. Det vil bli behov for å deponere ca m³ overskuddsmasser fra tunneldrivningen. Tilleggsoverføringen er beregnet til samlet å kunne gi en midlere produksjonsøkning på 52,3 GWh i dagens kraftverk i Samnangervassdraget og 72,8 GWh forutsatt nytt Aldal kraftverk. Med en utbyggingskostnad på ca. 230 mill. kr. gir det en utbyggingspris på 4,40 kr/kwh med dagens situasjon i Samnangervassdraget og 3,16 kr/kwh forutsatt Aldal kraftverk jf. tabell under. Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget Utbyggingsalternativ A Kostnad [mill. NOK] Utbyggingsalternativ B Sum utbyggingskostnader (per desember Produksjon Dagens system Konsesjonssøkt Nytt Frøland Konsesjonssøkt Nytt Aldal Produksjonsendring [GWh] 52,3 63,7 72,8 Utbyggingspris Dagens system Konsesjonssøkt Nytt Frøland Konsesjonssøkt Nytt Aldal Utbyggingsalternativ A [kr/kwh] 4,40 3,61 3,16 Utbyggingsalternativ B [kr/kwh] 4,47 3,67 3,21 Det må gjennomføres konsekvensutredning etter plan- og bygningslova. Meldingen legger opp til egne fagutredninger for følgende fagtemaer: Hydrologi Landskap Naturmiljø og naturens mangfold Kulturminne og kulturmiljø Fisk og ferskvannsbiologi Vannkvalitet og ferskvannsressurser Naturressurser Samfunn og frilufts- og reiseliv Andre temaer vil bli omtalt uten at det vil bli laget egen utredning for dem. Fylke Kommune Vassdrag Vassdragsnummer Hordaland Vaksdal Vaksdalsvassdraget 061.4Z Nedbørfelt Tilsig Produksjonsøkning Utbyggingspris 14,0 km² 55,2 mill. m³ 72,8 GWh 3,16 kr/kwh

7 Melding med forslag til utredningsprogram 7 av 53 Side i av ii NNHOLD 1 NNLEDNNG Om Grunngivelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaksområdet Vaksdalsvassdraget Samnangervassdraget BESKRVELSE AV TLTAKET Teknisk plan Utbyggingsalternativ A Tilkomst fra Kvittingen / Klungerdalen i Samnanger kommune Utbyggingsalternativ B Tilkomst fra Herfendalen i Vaksdal kommune Hydrologi og tilsig Produksjonsestimat Kostnadsoverslag Alternative løsninger Forholdet til Samla plan AREALBRUK OG EENDOMSFORHOLD FORHOLDET TL OFFENTLGE PLANER Nødvendige tillatelser fra offentlige styresmakter Fremdriftsplan og saksbehandling Estimert fremdriftsplan Videre saksgang FORVENTET PROBLEMSTLLNGER FORHOLD TL KONSEKVENSER FOR MLJØ OG SAMFUNN Elektriske anlegg og overføringsledninger Hydrologi Overflatehydrologi Flommer Magasinvolum, magasinkart og fyllingsberegninger Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvatn Erosjon og sedimenttransport Skred Landskap og inngrepsfrie naturområde (NON Naturmiljø og naturens mangfold Geofaglige forhold Naturtyper og ferskvannslokaliteter Karplanter, moser, lav og sopp Pattedyr Fugl Fisk Ferskvannsbiologi Marine forhold Kulturminne og kulturmiljø Forurensing Vannkvalitet/utslipp til vann og grunn Annen forurensing Samisk natur- og kulturgrunnlag Naturressurser Jord- og skogressurser Ferskvannsressurser Mineral og masseforekomster Samfunn Friluftsliv, jakt og fiske... 29

8 Melding med forslag til utredningsprogram 8 av 53 Side ii av ii Friluftsliv Fiske Jakt / Vilt Reiseliv Sumvirkninger Andre forhold Massedeponi Produksjonstap i eksisterende kraftverk i Vaksdalsvassdraget AVBØTENDE TLTAK FORSLAG TL UTREDNNGSPROGRAM Alternativer Elektriske anlegg og overføringsledninger Hydrologi Erosjon og sedimenttransport Skred Landskap og inngrepsfrie naturområder (NON Naturmiljø og naturens mangfold Marine forhold Kulturminne og kulturmiljø Forurensing Samisk natur- og kulturgrunnlag Naturressurser Samfunn Samlet belastning Andre forhold Forslag til oppfølgende undersøkelser Opplegg for informasjon og medvirkning REFERANSER VEDLEGG... 42

9 9 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 1 av 42 1 NNLEDNNG 1.1 Om er tiltakshaver for prosjektet Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget. Selskapet er et av de heleide datterselskaper til BKK AS innen forretningsområde Energi. BKK AS er eid av Statkraft (49,90 %, Bergen kommune (37,75 % og de resterende 12,35 % er eid av landkommunene Askøy, Lindås, Fjell, Sund, Kvam, Meland, Radøy, Voss, Øygarden, Austrheim, Vaksdal, Gulen, Høyanger, Fedje, Masfjorden og Granvin. BKK produserer og omsetter kraft i engrosmarkedet. Selskapet arbeider aktivt for å øke produksjonen ved å bygge nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. BKK har 31 heleide vannkraftverk på Vestlandet og en eierandel på 26 % i Sima kraftverk (Statkraft. Midlere årsproduksjon er 6,7 TWh, som tilsvarer forbruket til ca husstander. Med dette er BKK landets femte største kraftprodusent. BKK tar aktivt del i vannkraftutbygging i utlandet, i første rekke gjennom andre deleide selskaper. Sammen med andre kraftselskaper på Vestlandet har BKK etablert eigne selskaper som satser på vindkraft både på land og offshore. tillegg eier og driver BKK Kollsnes kogenereringsverk Øygarden, der spillgass fra LNG produksjon blir omdannet til kraft og varme. Tiltakshaver Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: , Telefaks: E-post: firmapost@bkk.no 1.2 Grunngivelse for tiltaket BKK har som mål å øke produksjonen av fornybar energi gjennom vannkraft. Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget inngår som et av delprosjektene for å nå dette målet. Overføring fra Vaksdalsvassdraget er beregnet til å kunne gi en midlere produksjonsøkning i Samnangervassdraget sine eksisterende kraftverk på 52,3 GWh eller 72,8 GWh ved bygging av nytt Aldal kraftverk. Utbyggingskostnadene er estimert til MNOK 230,2 for utbyggingsalternativ A MNOK 233,6 for utbyggingsalternativ B. Dette gir en utbyggingspris på 4,40 kr/kwh med eksisterende system og 3,16 kr/kwh med nytt Aldal kraftverk (dette gjelder utbyggingsalternativ A. Overføring fra Vaksdalsvassdraget vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom inntekter til kommunene. Videre vil prosjektet bidra til den nasjonale målsetningen om å øke produksjonen av fornybar energi samt å effektivisere bruken av eksisterende vassdragsreguleringer. de kommende år forventes en vesentlig del av ny energiproduksjon å komme fra uregulert vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi. Med tanke på dette vil regulerbar kraftproduksjon ha stor verdi for leveringssikkerheten og en overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget vil gi en regulerbar utnytting av vannressursene. 1.3 Geografisk plassering av tiltaksområdet Tiltaksområdet, som utgjør en del av Vaksdalsvassdraget, ligger øst for tettstedet Vaksdal i Vaksdal kommune Hordaland fylke, jf. figur 1. Vaksdal ligger ca. 25 km øst for Bergen.

10 10 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 2 av 42 Figur 1 Prosjektområdet for er lokalisert i Hordaland fylke Vaksdalsvassdraget Vaksdalsvassdraget har et nedbørfelt på 37,1 km² og grenser til Samnangervassdraget i øst og Bergsdalsvassdraget og Fossdalsvassdraget i nord. Vassdraget består av hovedelvene Sædalselva og Ardalselva. Sædalselva renner gjennom Steinsedalen og Sædalen, mens Ardalselva renner gjennom Budalen og Herfendalen, de to elvene renner sammen nedenfor Synsvoll og videre mot vest til utløp i Sørfjorden ved Vaksdal sentrum, jf. figur 2. Midlere vannføring ved utløpet til Sørfjorden er 4,0 m³/s (spesifikk avrenning er 109 l/s km², gjelder for hele Vaksdalsvassdraget. Sædalen er en typisk u-dal med oppdyrkede elvesletter i dalbunnen. Videre opp i Steinsedalen blir terrenget brattere og elva går i en trang kløft i deler av dalen. Herfendalen er topografien variert med småkoller og flatere seksjoner. Budalen har en åpen utforming med mer monotone landskapsformer. Austmannagjelet er en bratt v-dal som ender opp i en rasmark ved munningen i Herfendalen. De høyest liggende fjellområdene strekker seg opp til ca. 980 moh (Gråfjellet og Storafjellet i sydøst. Fjellområdene er preget av store arealer med bart fjell og mange små vann/tjern og vegetasjonen er fattig og jordsmonnet er fattig. Skoggrensen finnes ca. 600 moh der bjørk er det dominerende treslaget, lenger nede er det etter hvert innslag av alm, hegg, osp, selje og rogn. Gran er plantet ovenfor og fremfor Vetleåsen.

11 11 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 3 av 42 Figur 2 Vaksdalsvassdraget. Vaksdalsvassdraget er regulert og Norsk Grønnkraft AS eier og driver to kraftverk, Ardalen og Møllen kraftverk (jf. tabell 1, som nytter de eksisterende reguleringer i vassdraget Flatavatn, Klenavatn, Smørtjørn, Fossevatn, Svartavatn og Buhellervatn, jf. tabell 2. Reguleringsanleggene er av eldre dato men begge kraftverkene er bygget om på henholdsvis 1970-tallet og 1990-tallet. Ardalen kraftverk nytter et fall på 120 meter i Ardalselva over en elvestrekning på ca meter (nedenfor Herfinndal. Kraftverket ble bygget i 1955 og rehabilitert i 1997 og har installert en francisturbin som yter 2,7 MW [4]. Møllen kraftverk nytter et fall på 90 meter i den nederste delen av hovedelven en elvestrekning på ca meter. Kraftverket ble bygd i 1977 og har installert en francisturbin som yter 2,0 MW [4]. Videre har Norsk Grønnkraft AS søkt konsesjon for bygging av Herfindalen kraftverk. Dette kraftverket vil nytte fallet fra Buhellervatnet (628 moh til kraftstasjon ved Herfinndal (360 moh. Midlere årlig produksjon er beregnet til 11,8 GWh [5]. Tabell 1 Eksisterende kraftverk i Vaksdalsvassdraget. Kilde: Norsk Grønnkraft AS [4]. Kraftverk Fallhøyde [m] nstallert effekt [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] Drift satt Ardalen kraftverk 120 2,7 10, Møllen kraftverk 90 2,0 9,0 1977

12 12 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 4 av 42 Tabell 2 Eksisterende reguleringer i Vaksdalsvassdraget [2]. Magasin HRV [moh] LRV [moh] Volum [mill. m³] Flatavatn 720,0 711,5 3,70 Klenavatn 725,0 720,0 0,37 Smørtjørn 749,0 743,0 0,48 Fossevatn 638,0 632,5 0,68 Svartavatn 751,0 744,0 1,58 Buhellervatn * 628,0 624,5 0,16 * Buhellervatn inngår ikke som en del av den planlagte overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget. E16 passerer Vaksdal like ovenfor vassdraget sitt utløp i fjorden. Fra E16 ved Vaksdal er det bilveg opp henholdsvis Sædalen til Nygård og Ardalen til småbruket Herfinndal. Fra Herfinndal er det merket tursti videre opp gjennom dalen mot Buhellervatnet og innover fjellet. Det er bygd mange hytter i terrenget rundt de regulerte vann og området er et populært utfartsområde. Fra Nygård er det også stier videre innover fjellet. Det går en 22 kv høyspentlinje fra E16 opp gjennom dalen. Linjen deler seg før Synsvoll og fortsetter både opp gjennom Sædalen til Nygård og opp Ardalen til Herfinndal. Denne linjen er av god standard frem til Ardalen kraftverk, men videre frem til Herfinndal er linjen eldre og har liten overføringsevne Samnangervassdraget Tilsiget fra Vaksdalsvassdraget vil bli overført til Svartavatnet i Samnangervassdraget, som ligger i kommunene Samnanger, Kvam og Vaksdal i Hordaland fylke. Det overførte vannet vil nyttes til regulert kraftproduksjon i Samnangervassdragets sine eksisterende kraftverk og reguleringsmagasiner (jf. tabell 3 og tabell 4 der data for kraftverk og reguleringer er listet. En opprustning og utvidelse av kraftverkene i Samnangervassdraget er planlagt. BKK har søkt konsesjon for bygging av nytt kraftverk, alternativ rehabilitering av eksisterende kraftverk i vassdraget, jf. avsnittet Konsesjonssøkt Aldal kraftverk / Nytt Frøland kraftverk. Samnangervassdraget har et nedbørfelt på ca. 237 km² i et av de mest nedbørrike områdene på Vestlandet. Vassdraget grenser til Bergsdalsvassdraget i nord, Øystesevassdraget i øst og Vaksdalsvassdraget mot vest. Vassdraget består av hovedelvene Storelva og Frølandselva som begge har utløpet deres til Frølandsvatnet og Tysseelva som er elvestrekningen fra Frølandsvatnet til vassdraget sitt utløp i Samnangerfjorden, jf. figur 3. Storelva Storelva er regulert, og BKK eier og driver fire kraftverk som nytter fallet i vassdraget (jf. tabell 3. Den regulerte delen av vassdraget er 123 km² (til Fiskevatnet reguleringsmagasin, mens hele nedbørfeltet til Storelva er 134 km². Fra Fiskevatnet slippes det minstevannføring på 200 l/s om sommeren og 100 l/s om vinteren og i tillegg er det bygd flere terskler på elvestrekningen fra Fiskevatnet til Frølandsvatnet. Storelva renner ca. 10 km fra Kvittingsvatnet til utløpet i Frølandsvatnet (28 moh. Feltet strekker seg opp til ca moh i fjellområdene som grenser til Bergsdalsvassdraget. Fjellområdene er preget av tynt vegetasjonsdekke. Resten av nedbørfeltet er dekket av vanlig skog og det er totalt sett lite dyrket mark i vassdraget. Det går offentlig vei langs vassdraget opp til Kvittingen og anleggsvei videre opp til Svartavatnet, som er inntaksmagasin til Kvittingen kraftverk. Frølandselva Frølandselva er uregulert og vassdraget er vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan i Frølandselva har utløpet sitt i Frølandsvatnet (28 moh og nedbørfeltet er 96,4 km². Feltet strekker seg opp til ca moh i fjellområdene i sydøst. Fjellområdene er preget av tynt vegetasjonsdekke, mens de lavere liggende deler av feltet er dekket av skog og i lite grad av dyrket mark.

13 13 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 5 av 42 Figur 3 Vaksdals- og Samnangervassdraget i Hordaland fylke. Tysseelva Tysseelva er elvestrekningen fra Frølandsvatnet (28 moh til utløpet i Samnangerfjorden. Restfeltet til Tysseelva er 6,2 km². SAFA Eiendom AS eier og drifter et kraftverk ved Tysse, kraftverket, nytter fallet i Tysseelva (jf. tabell 3. Den berørte elvestrekningen er ca. 400 meter og det er bygd en fisketrapp i Tyssefossen for at anadrom fisk kan ta seg opp i vassdraget. Tabell 3 Eksisterende kraftverk i Samnangervassdraget. Kraftverk Fallhøyde [m] Slukeevne [m³/s] nstallert effekt [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] Drift satt Kvittingen kraftverk Grønsdal kraftverk Myra kraftverk , Frøland kraftverk / 1962 Tysse kraftverk Myra kraftverk vil bli lagt ned ved rehabilitering av Frøland kraftverk eller bygging av nytt Aldal kraftverk. 2 Frøland kraftverk vil enten bli rehabilitert eller lagt ned og erstattet av nytt Aldal kraftverk.

14 14 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 6 av 42 Tabell 4 Eksisterende reguleringer i Samnangervassdraget. Magasin HRV [moh] LRV [moh] Volum [mill. m³] Øvre Dukevatn 823,2 804,5 9,5 Nedre Dukevatn 799,2 778,4 5,0 Svartavatn 625,9 580,9 77,7 Kvittingsvatn 368,4 334,1 35,0 Grønsdalsvatn 198,0 188,0 6,5 Fiskevatn 178,3 172,7 0,3 Konsesjonssøkt Aldal kraftverk / Nytt Frøland kraftverk Det er søkt konsesjon for Aldal kraftverk som vil ligge ved sjøen i Samnanger og nytte fallet fra Grønsdalsvatn og eksisterende reguleringer i Samnangervassdraget. Myra kraftverk vil bli lagt ned og Frøland kraftverk vil reduseres til et småkraftverk, jf. figur 4. Som alternativ til Aldal kraftverk er det søkt konsesjon for nytt Frøland kraftverk som vil nytte fallet fra Grønsdalsvatn. Myra kraftverk vil bli lagt ned, jf. figur 4. og Frøland kraftverk vil reduseres til et småkraftverk. Figur 4 Oversiktskart som viser planer for konsesjonssøkte Aldal kraftverk og nytt Frøland kraftverk i Samnangervassdraget.

15 15 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 7 av 42 2 BESKRVELSE AV TLTAKET BKK ønsker å overføre vann fra Vaksdalsvassdraget og nytte det til regulert kraftproduksjon i BKK sine eksisterende kraftverk i Samnangervassdraget. Tilleggsoverføringen gjelder syv delfelter som samlet utgjør 14,0 km² øverst i Vaksdalsvassdraget grensende til Samnangervassdraget. Tilsiget til feltene vil bli overført til Svartavatnet gjennom en ny tunnel til det eksisterende Herfangen bekkeinntak i Herfangsgjelet, og den eksisterende driftstunnelen til Kvittingen kraftverk. BKK vurderer to alternative utbyggingsløsninger for overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget, der det kun er tilkomst til tunnelpåhugg og massedeponi som adskiller de to alternativer fra hver andre. Der utbyggingsalternativene avviker fra hverandre er dette beskrevet nærmere i avsnitt og omtalen av prosjektet og de ulike alternativer for utbygging tas det forbehold for senere justeringer av teknisk karakter. 2.1 Teknisk plan Overføringer Overføringen fra Vaksdalsvassdraget vil skje gjennom tre nye tunneler. Tunnelene vil få et minimumtverrsnitt som er anleggsteknisk optimalt anslått til ca. 20 m². Fra nordøstenden av Fossavatnet vil det gå tunnel mot nordvest, denne tunnelen skal ta inn bekkene i Budalen og Steinsedalen. Tunnelen skal drives fra Fossavatnet og vil bli ca meter lang. Fra sydenden av Fossavatnet vil det gå kanal og tunnel mot sydvest til Austmannagjelet. Denne tunnelen skal ta inn bekkene i Austmannagjelet og fra Svartavatnet (Vaksdalsvassdraget. Kanalen fra Fossavatnet til tunnelpåhugg blir ca. 200 meter lang og tunnelen som skal drives fra Fossavatnet/kanalen vil bli ca meter lang. Tunnelen fra Fossavatnet til det eksisterende bekkeinntaket i Herfangsgjelet skal overføre alt tilsiget fra de seks delfeltene, feltareal 14,0 km²; tilsig 55,2 mill. m³. Tunnelen vil bli ca meter lang. Om tunnelen skal drives fra Herfangsgjelet eller Fossavatnet vil avhenge av utbyggingsalternativet (jf. avsnitt og Figur 5 Nordre del av Fossavatnet. Nordre overføringstunnel og overføring mot Herfangen plasseres i vannkanten lengst borte i bildet. Tunnelmassene blir plassert i vannet.

16 16 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 8 av 42 Figur 6 Eksisterende bekkeinntak i Herfangsgjelet. Det overførte vannet vil tas inn i dette bekkeinntaket. Bekkeinntaket må oppjusteres for å kunne ta imot den økte vannmengden. Reguleringsmagasin Det er ikke planlagt å etablere nye reguleringsmagasiner. Tilsiget vil bli overført til Svartavatnet (Samnangervassdraget som er inntaksmagasin til Kvittingen kraftverk og nyttes til regulert kraftproduksjon i Samnangervassdraget sine eksisterende kraftverk. Magasinene Flatavatn, Klenavatn, Smørtjørn, Fossavatn og Svartevatn vil ligge innen grensene til det feltet som planlegges overført til Samnangervassdraget. Tappemagasinet Buhellervatn vil derimot ikke bli overført. nntak Det vil bli bygd fire nye bekkeinntak henholdsvis i Steinsedalen, Budalen, Austmannagjelet og nedstrøms utløpet av Svartavatnet (Vaksdalsvassdraget. nntakene vil bli konstruert som en liten betongdam med bjelkestengsel og inntaksrist. Vannvei Denne tilleggsoverføringen vil benytte de eksisterende driftsvannveier til de eksisterende kraftverk i Samnangervassdraget. Kraftstasjon Det er ikke planlagt å bygge nytt kraftverk. Det overførte vannet skal nyttes i Samnangervassdragets sine eksisterende kraftverk. Oversiktskart for kraftutbygginger i Samnangervassdraget er vist på figur 7.

17 17 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 9 av 42 Figur 7 Skisse over BKKs kraftutbygginger i Samnangervassdraget. Veibygging Det må anlegges vei frem til tunnelpåhugg. Veibygging vil være avhengig av utbyggingsalternativet, jf. avsnitt og Massetak og deponi Det vil være behov for å deponere ca m³ overskuddsmasser fra tunneldrivningen. For mulige plasseringer av tunnelmassene vises til avsnitt og Nettilknytning (kraftlinjer / kabler Det er ikke behov for nettilknytning. Det forutsettes at det vil bli brukt dieselaggregat i anleggsperioden. Forhold til eksisterende anlegg Norsk Grønnkraft AS sine kraftverk i Vaksdalsvassdraget vil få redusert til siget til anleggene sine og dermed få redusert produksjonen. Kraftverkene vil miste fem av vassdragets nåværende reguleringer, bare Buhellervatn vil være igjen etter overføring.

18 18 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 10 av 42 Figur 8 Ved utbyggingsalternativ A vil tunnelmassene fra tunnelen til Herfangen plasseres i nærheten av kryssende 132 kv linje Utbyggingsalternativ A Tilkomst fra Kvittingen / Klungerdalen i Samnanger kommune Fra Kvittingen i Samnangervassdraget (Samnanger kommune er det tenkt å bygge vei opp gjennom Klungerdalen til Klungerdalsvatnet og videre opp dalen til det eksisterende bekkeinntaket Herfangen i Herfangsgjelet sør for Herfangsvatnet, figur 10. Traseen vil i stor grad følge en gammel militærvei som går gjennom området. Totalt vil veien bli ca meter lang. Ved det eksisterende bekkeinntaket vil det bli riggplass for drivning av overføringstunnelen til nordøst enden av Fossavatnet. Ved Fossavatnet må det anlegges vei både langs østsida av vatnet til planlagt tunnelpåhugg for overføringstunnelen mot Austmannagjelet og langs nordenden for tunneldrivning mot Steinsedalen. Overføringstunnelene mot Austmannagjelet og Steinsedalen vil bli drevet på stigning fra Fossavatnet samtidig og rigg vil bli transportert til Fossavatnet gjennom tunnelen fra Herfangen. Masser (ca m³ fra tunnelen mellom Herfangen og Fossavatnet vil bli deponert syd for Herfangsvatnet, mens massene fra tunnelene mot Steinsedalen (ca m³ og Austmannagjelet (ca m³ vil bli plassert i og ved Fossavatnet, jf. figur 10.

19 19 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 11 av 42 Figur 9 Deler av eksisterende vei opp Klungerdalen. Ny vei vil fortsette oppover i ur i bakgrunnen i bildet Utbyggingsalternativ B Tilkomst fra Herfendalen i Vaksdal kommune Fra Herfinndal vil det bli anlagt permanent vei frem til tunnelpåhugg ved Fossavatnet, jf. figur 10. Veien vil bli ca meter lang. All tunneldrivning vil skje fra Fossavatnet. De to tunnelene til de nye bekkeinntakene i Austmannagjelet og Steinsedalen vil bli drevet samtidig. Deretter vil det bli drivning av tunnelen fra Fossavatnet til det eksisterende bekkeinntaket i Herfangsgjelet. Det vil bli benyttet helikoptertransport til arbeidet med bekkeinntakene. Overskuddsmassene fra tunneldrivningen (ca m³ vil bli deponert i og ved Fossavatnet, jf. figur 10.

20 20 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 12 av 42 Figur 10 Kart som viser tiltaksområdet og de tekniske planer for utbyggingsalternativ A med tilkomst fra Kvittingen gjennom Klungerdalen i Samnangervassdraget og utbyggingsalternativ B med tilkomst fra Herfendalen i Vaksdalsvassdraget.

21 21 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 13 av 42 Figur 11 Herfendalen sett vestover fra Budalen. Ved utbyggingsalternativ B vil veien etableres over granfeltet. 2.2 Hydrologi og tilsig nnen feltgrensene til Vaksdalsvassdraget har det tidligere foregått registrering av vannføring i Sædalselva (VM 61.7 Sedal, perioden For beregning av midlere årlig tilsigsvolum benyttes NVE sitt avrenningskart for Norge for perioden De syv delfeltene i Vaksdalsvassdraget som planlegges overført til Samnangervassdraget har samlet et feltareal på 14,0 km² og et midlere årlig tilsig på 55,2 mill. m³ Middelvannføringen og spesifikk avrenning er henholdsvis 1,75 m³/s og 125 l/s km². Areal og tilsig til de syv delfeltene går frem av tabell 5. Tabell 5 Delfelter i Vaksdalsvassdraget som vil bli overført til Samnangervassdraget. Parameterne er bestemt i ArcGS ved hjelp av digitalt N50 kart og NVEs avrenningskart for Norge perioden Delfelt Areal [km²] Tilsig [mill. m³] Middelvannføring [m³/s] Spesifikk avrenning [l/s km²] Merknad Steinsedalen 3,7 15,1 0, Budalen 1,1 3,9 0, Fossavatn 3,3 13,4 0, Flatavatnet 1,5 5,5 0, Klenavatnet 0,4 1,6 0, Austmannagjelet 2,1 7,9 0, Svartavatnet 2,0 7,7 0, Samlet 14,0 55,2 1, Om virkninger av tiltaket for overflatehydrologi jf. avsnitt 5.2.

22 22 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 14 av 42 Figur 12 Fossen fra Fossavatnet er et sentralt landskapselement øverst i dalen. På bakgrunn av konsekvensutredningen vil det bli foreslått minstevannføring. 2.3 Produksjonsestimat Simuleringsprogrammet VANSMTAP er benyttet for å estimere produksjonen ved overføring fra Vaksdalsvassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. Resultatet av simuleringene går frem av tabell 6, som viser produksjonsendringen i BKK Produksjon sine kraftverk i Samnangervassdraget. For produksjonstallene gjelder at det ikke er tatt hensyn til eventuelle tap i produksjon som følge av slipp av minstevannføring i Vaksdalsvassdraget. Tabell 6 Resultat av produksjonssimulering i VANSMTAP (i simuleringene er det ikke tatt hensyn til eventuell tap av vann som følge av slipp av minstevannføring i Vaksdalsvassdraget. Tallene utgjør produksjonsendringen i BKK Produksjon sine kraftverk i Samnangervassdraget. Produksjon Dagens system Konsesjonssøkt Nytt Frøland Konsesjonssøkt Nytt Aldal Produksjonsendring [GWh] 52,3 63,7 72,8 2.4 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget går frem av tabell 7. (tabellen angir kostnadene for begge utbyggingsalternativene. Kostnadene er basert på prisnivå per desember 2011 og med en samlet avsetning til uforutsette kostnader på 10 % blir utbyggingssummen MNOK 230,2 for utbyggingsalternativ A og MNOK 233,6 for utbyggingsalternativ B. Det er hovedsakelig utgifter til bygging av anleggsvei som utgjør forskjellen på den totale utbyggingskostnad for de to alternativene.

23 23 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 15 av 42 Tabell 7 Kostnadsoverslag for overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget. Kostnader er per desember Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget Utbyggingsalternativ A Kostnad [mill. NOK] Utbyggingsalternativ B Sum utbyggingskostnader (per desember Utbyggingsprisen for begge utbyggingsalternativer går frem av tabell 8. Tabell 8 Utbyggingspris for overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget for begge utbyggingsalternativer. Utbyggingspris Dagens system Konsesjonssøkt Nytt Frøland Konsesjonssøkt Nytt Aldal Utbyggingsalternativ A [kr/kwh] 4,40 3,61 3,16 Utbyggingsalternativ B [kr/kwh] 4,47 3,67 3, Alternative løsninger Det er vurdert to utbyggingsalternativer for overføring av vann fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget. Alternativene adskiller seg fra hver andre ved tilkomst til tunnelpåhugg og plassering av massdeponi, jf BKK har utbyggingsalternativ A som er første prioritet. 2.6 Forholdet til Samla plan er tidligere behandlet i Samla Plan, og omtalt i Direktoratet for Naturforvaltnings Vassdragsrapport nr. 40 (2004 Overføringer til Samnangervassdraget 061.4Z Vaksdalsvassdraget [2]. Tiltaket som da ble beskrevet i Samla Plan samsvarer med tiltaket som nå beskrives i denne meldingen. Overføringsprosjektet ble plassert i kategori av Direktoratet for Naturforvaltning (DN i 2006 og kan dermed konsesjons behandles [3]. Utbyggingsalternativ A adskiller seg fra det prosjektet som ble behandlet i Samla Plan. Da dette alternativet beskriver tilkomst med vei fra Kvittingen / Klungerdalen i Samnangervassdraget (kontra adkomst fra Vaksdal. Norsk Grønnkraft AS har søkt konsesjon for bygging av Herfindalen kraftverk. Herfindalen kraftverk er dermed i konflikt overføringsprosjektet.

24 Melding med forslag til utredningsprogram Side 16 av 42 3 AREALBRUK OG EENDOMSFORHOLD Arealbruk Det vil ikke bli etablert nye reguleringsmagasiner ved overføring fra Vaksdalsvassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. Det må bygges anleggsvei frem til tunnelpåhugg, enten ca m gjennom Klungerdalen (delvis opprustning av eksisterende traktorvei ved utbyggingsalternativ A eller for utbyggingsalternativ B ca m fra den kommunale veien i Herfendalen opp til Fossavatnet. Bekkeinntakene vil bygges ved hjelp av helikopter eller med adkomst gjennom overføringstunnelene. Midlertidige og permanente arealer som skal utnyttes for tilleggsoverføringen til Samnangervassdraget er estimert og listet i tabell 9. Tiltaket vil kreve permanent beslaglegning av et areal på ca. 111 daa og et midlertidig areal på 75 daa. Beliggenheten til de beslaglagte arealene er vist på figur 10 for de tekniske planene for begge utbyggingsalternativene. Tabell 9 Midlertidige og permanente arealbruk. 24 av 53 nngrep Midlertidig arealbehov [daa] Permanent arealbehov [daa] Eventuelle merknader Herfangen bekkeinntak 0 0,1 Oppgraderes nntaksområde 4 0,8 Riggområde og sedimenteringsbasseng Vei alternativ A Samlet for de fire bekkeinntakene 3 0 fbm. tunneldrivningen Utvidelse av eksisterende vei og ny anleggsvei Vei alternativ B Ny anleggsvei Massetak / deponi Arronderes og tilsås Eksisterende dammer * Oppgradering * Noen av de eksisterende dammer i Vaksdalsvassdraget må sannsynligvis oppgraderes. Dette vil kreve ytterligere beslaglegning av areal. Eiendomsforhold Norsk Grønnkraft AS eier fallrettighetene i Vaksdalselva / Ardalselva i Vaksdalsvassdraget. Fallrettighetene i Sædalselva tilhører så vidt BKK er informert om på det nåværende tidspunkt grunneierne. Grunn som er nødvendig for etablering av vei og massedeponi eies av grunneierne i området.

25 25 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 17 av 42 4 FORHOLDET TL OFFENTLGE PLANER Kommuneplaner Tiltaksområdet er i kommuneplanens arealdel (Kommunedelplan for Vaksdal [6] og Samnanger kommune Kommuneplanens arealdel [7] definert som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område. Nybygging av anlegg er vanligvis ikke samsvarende med vedtektene som gjelder i et LNF-område. Når et tiltak som det er gitt tillatelse til gjennom konsesjon ikke samsvarer med formålet for arealbruken kan kommunen kreve å få behandlet arealbruken i prosjektet etter plan- og bygningslova. Dette kan gjøres ved utarbeiding av en reguleringsplan eller ved at kommunen fatter vedtak om dispensasjon fra reguleringsplankravet. Dersom det blir gitt konsesjon etter vassdragsreguleringslova er tiltaket unntatt byggesaksbehandling etter plan- og bygningslova. følge plan- og bygningslova blir det ikke stilt krav om reguleringsplan for vannkraftanlegg. Kommunen kan likevel påvirke valget av utbyggingsalternativer og detaljer gjennom konsesjonsbehandlingen. NVE skal fremdeles vektlegge eksisterende kommunale og regionale planer ved konsesjonsvedtak. Kommunedelplaner Kartlegging og verdisetting av Naturtyper i Vaksdal (2005 følge rapporten Kartlegging og verdisetting av Naturtyper i Vaksdal er det ikke registrert viktige naturtyper i Vaksdalsvassdraget [8]. Viltet i Vaksdal Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartane (2004 Rapporten Viltet i Vaksdal Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene viser ikke Vaksdalsvassdraget som viktig område for vilt [9]. Vaksdal kommune har utarbeidet en rapport vedrørende saksbehandling for saker som gjelder vannkraftanlegg [10]. Formålet er å ha en korrekt og praktisk veileder for håndtering av saker som gjelder kraftutbygging og andre tiltak tilknyttet kraftverk og vassdrag. Vaksdal kommune har videre vedtatt å utarbeide en kommunedelplan innen dette temaet, men denne er ikke utarbeidet enda (Kommunedelplan for utnytting og vern av vassdrag. Reguleringsplaner nnen prosjektområdet foreligger det ingen gjeldende reguleringsplaner, viser til Vaksdal kommune og Samnanger kommuner sine nettsider [6], [7]. Fylkesplaner Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland skisserer mål og strategiar for energiproduksjon i fylket: Energibruken skal reduserast og gjerast berekraftig gjennom effektivisering og bruk av ny fornybar energi. nnan 2030 skal energibehovet til alle føremål i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Strategi C: Hordaland skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi Delmål: 8. Hordaland vil stimulere til utvikling, produksjon og bruk av nye fornybare energikjelder. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemidlar må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar. 9. Hordaland skal produsere energi frå fornybare kjelder og med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. 10. Effektivisering og modernisering av eksisterande vasskraftverk. BKK mener det meldte prosjektet bidrar til måloppnåelse i forhold til Fylkeskommunen sin strategi C, punkt 9. og 10. Prosjektet blir vurdert som en skånsom utnytting av vannkraftressursene idet utbyggingen krever få synlige tekniske inngrep i Vaksdalsvassdraget. Det overførte vannet vil bli magasinert og nytta i et allerede utbygd vassdrag og vil såleis effektivisere eksisterende kraftverk.

26 26 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 18 av 42 Fylkesdelplaner Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland er det kartlagt områder med potensiale for utbygging vurdert mot viktige regionale og nasjonale verdier [12]. Fylkesdelplanen er det vurdert flere småkraft potensialer i både Sædalselva og Ardalselva. Herfendalen nevnes som viktig turområde og i konklusjonen for Samnanger-Vaksdal delområde nevnes at området har flere potensielt verdifulle bekkekløfter som må undersøkes nærmere ved nye utbyggingsplaner [12]. Regionale forvaltningsplaner for vassdrag (i medhold av vassforvaltingsforskrifta, verneplaner mv. Vannforskriften / Forskrift om rammer for vannforvaltning (norsk gjennomføring av EUs vanndirektiv Tiltaksområdet tilhører vannregion Hordaland og vannområdene Voss-Osterfjorden og Vest. Vannområdene behandles i planperiode i henhold til Vassregion Hordalands Planprogram for Forvaltningsplan for vatn [13]. Samla Plan for vassdrag Jf. avsnitt 2.6. Verneplan for vassdrag Vaksdalsvassdraget omfattes ikke av Verneplan for vassdrag. Nasjonale laksevassdrag Vaksdalsvassdraget er ikke et nasjonalt laksevassdrag. Andre kraftverksplaner Aldal kraftverk / nytt Frøland kraftverk Det snart 100 år gamle Frøland kraftverk, som er det største av BKK sine kraftverk i Samnangervassdraget, er moden for rehabilitering eller ombygging. På bakgrunn av dette har BKK søkt konsesjon for to alternative utbyggingsløsningen: Aldal kraftverk eller nytt Frøland kraftverk. Nytt Frøland kraftverk vil få inntaksmagasin i Grønsdalsvatnet og Myra kraftverk legges ned. Aldal kraftverk vil erstatte både Frøland kraftverk og Myra kraftverk og få inntaksmagasin i Grønsdalsvatnet. Aldal kraftverk vil kunne nytte fallet helt til Samnangerfjorden og dette vil kunne føre til en ytterligere produksjons økning. Overføring av Vossadalsvatnet i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget BKK har søkt om konsesjon for Overføring av Vossdalsvatnet i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. Dermed vil tilsiget til Vossadalsvatnet kunne nyttes til regulert kraftproduksjon i BKK sine eksisterende kraftverk i Samnangervassdraget. Herfindalen kraftverk Norsk Grønnkraft AS har søkt konsesjon for Herfindalen kraftverk, som skal nytte fallet mellom kote 628 og 360 i Ardalen øverst i Vaksdalsvassdraget. Kraftverket vil utnytte de eksisterende reguleringsmagasiner Flatavatn, Fossavatn, Smørtjørn, Klenavatn og Buhellervatn. Ved en overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget vil det ikke være mulig å realisere Herfindalen kraftverk, da alt tilsiget til kraftverket vil bli overført. 4.1 Nødvendige tillatelser fra offentlige styresmakter BKK må søke myndighetene om følgende tillatelser: Etter vassdragsreguleringslova om tillatelse til å overføre vann fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget. Etter forurensningslova om tillatelse til forurensing som følge av vannføringsendringer i de berørte vassdrag og ved etablering av massedeponi i Fossavatnet. Etter oreigningslova om samtykke til ekspropriasjon av manglende rettigheter dersom det ikke oppnås minnelig avtale mellom søker og rettighetshaver.

27 27 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 19 av 42 Etter industrikonsesjonslova om tillatelse til erverv av eiendomsrett til fall som kan utbringe mer enn 4000 naturhestekrefter. Det må fremforhandles en avtale med Norsk Grønnkraft AS, som er eier av Ardalen og Møllen kraftverk. 4.2 Fremdriftsplan og saksbehandling Estimert fremdriftsplan Fremdriftsplan for prosjektet går frem av tabell 10. Tabell 10 Framdriftsplan for. Aktivitet \ År Melding og forslag til KU program Høring av KU program KU Konsesjonssøknad sendt NVE Behandling NVE Behandling OED Prosjektering Byggeperiode Videre saksgang Melding og konsekvensutredning blir behandlet etter reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE behandler utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 Meldingsfasen Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i meldingen rede for sine planer, og beskriver hvilke konsekvensutredninger de mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene å få tilbakemelding på forhold som tiltakshaver bør vurdere i den videre planleggingen å få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet skal utformes Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlasting på i høringsperioden. En papirversjon kan fås ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan komme med uttalelse. Uttalelsen kan sendes via nettsiden på sakens side, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte: høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på og i lokalaviser.

28 28 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 20 av 42 Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. følge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig kan saken legges fram for NVE. Det forventes at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav, og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Fase 2 Utredningsfasen denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fase 3 Søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil tiltakshaver sende søknaden med konsekvensutredning til NVE. NVE vil sende saken på høring til de samme forvaltningsorgan og interesseorganisasjoner som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldinga. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. NVE vil også arrangere et nytt åpent folkemøte. Etter en ny høringsrunde vil NVE arrangere en sluttbefaring og deretter utarbeide innstilling i saken. nnstillingen blir sendt til Olje og energidepartementet (OED til sluttbehandling. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store og særlig konfliktfylte saker kan bli lagt fram for Stortinget. en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Kontaktperson: Jakob Fjellanger, jfj@nve.no, tlf Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: , Telefaks: E-post: firmapost@bkk.no Prosjektleder Louise Andersen E-post: Louise.Andersen@bkk.no Tlf.: Avdelingssjef: Kristina Rem E-post: Kristina.Rem@bkk.no Tlf.: Grunneierkontakt: Geir Johnson E-post: Geir.Johnson@bkk.no Tlf.:

29 Melding med forslag til utredningsprogram Side 21 av 42 5 FORVENTET PROBLEMSTLLNGER FORHOLD TL KONSEKVENSER FOR MLJØ OG SAMFUNN Omtalen i dette kapitelet er basert på følgende dokumentasjon: Opplysninger og inntrykk fra befaringer i området Vassdragsrapport for Samla Plan for vassdrag Overføringer til Samnangervassdraget 061.4Z Vaksdalsvassdraget [2]. Beskrivelse av dagens forhold tar utgangspunkt i denne rapporten fra Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase ( Med mindre det er spesifisert gjelder de nevnte virkninger for begge utbyggingsalternativene. 5.1 Elektriske anlegg og overføringsledninger Det blir ikke behov for nettilknytning, da det vil bli benyttet dieselaggregat i anleggsperioden. 5.2 Hydrologi Overflatehydrologi Dagens forhold Vaksdalsvassdraget har vært regulert siden 1877, med økende reguleringsgrad utover 1900-tallet. Dagens tilstand er et resultat av dette. Sædalselva har ikke vært påvirket av tidligere reguleringer. Forventet konsekvenser Vaksdalsvassdraget vil få redusert vannføring fra inntakene og et stykke nedover. Etter hvert som restfeltet øker vil også restvannføringen øke nedover i vassdraget, og vil ved utløp i fjorden bli 57 % av dagens midlere vannføring. Det overførte vannet fra Vaksdalsvassdraget vil bli magasinert i Svartavatnet for der å kunne nyttes til regulert kraftproduksjon i Samnangervassdraget sine kraftverk. Med det eksisterende kraftverkssystem i Samnangervassdraget vil den midlere vannføringen i Tysseelva øke med ca. 7 % Flommer Dagens forhold Vassdraget er regulert og utnyttet i Møllen og Ardalen kraftverk. Det er i alt 6 regulerte vann i vassdraget (Svartavatnet, Smørtjørna, Klenavatnet, Flatavatnet, Fossavatnet og Buhellervatnet. tillegg er Vardatjørnane oppdemt og kanalisert, men ikke regulert. Magasinene har trolig en viss flomdempende effekt, men det har likevel vært nødvendig med flomsikringstiltak i deler av Vaksdalselva nedenfor samløp Sædalselva/Ardalselva. Forventet konsekvenser 29 av 53 Vaksdalsvassdraget ligger i et område der store flommer oftest forekommer på høsten. Flomepisodene er vanligvis forårsaket av intens nedbør og kan være kombinert med snøsmelting. situasjoner der Svartavatn magasinet har kapasitet til å motta flomvann fra Vaksdalsvassdraget, vil flommene i Vaksdalsvassdraget reduseres tilsvarende overføringskapasiteten til overføringsanlegget. Det er vurdert at tiltaket vil endre marginalt på flomforholdene (flomfrekvens og flomstørrelse i flomsituasjoner der overføringen er operativ. Overføringen vil ikke endre flomforholdene i Vaksdalsvassdraget i perioder når det samtidig er overløp fra Svartavatnet. Ved overløp i Svartavatnet vil overføringen stenges for å søke å unngå skadevirkninger i Samnangervassdraget. de mest ekstreme flomsituasjoner er det rimelig å anta at Svartavatnet er fullt og at overføringen stenges. slike situasjoner vil overføringen således ikke påvirke flomforholdene i Vaksdalsvassdraget. Flommene i Vaksdalsvassdraget øker likevel ikke. Samnangervassdraget forventes å få marginalt hyppigere overløp fra dammene, men flommene økes ikke Magasinvolum, magasinkart og fyllingsberegninger Overføringen vil føre til en raskere oppfylling av Svartavatnet under snøsmeltingen om våren. Det forventes også at magasinfyllingen i Svartavatnet blir gjennomgående høyere om sommeren og utover

30 30 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 22 av 42 høsten. For de andre magasinene i Samnangervassdraget forventes bare marginale endringer i magasinfyllingene Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Vanntemperatur bekker og elvepartier som etter overføring får redusert vannføring kan det ventes noe større variasjon i vanntemperaturen. Vanntemperaturen vil bli lavere vinterstid og noe høyere sommerstid. Tysseelva, strekningen fra Frøland kraftverk til fjorden, vil få noe økt vannføring. På grunn av den økte driftsvannføring kan det ventes litt høyere vanntemperatur i Tysseelva vinterstid. Endringene er ventet å bli marginale. sforhold Elver og bekker som etter overføring får redusert vannføring vil kunne islegges lettere enn i dagens situasjon. Dette gjelder bekker i Budalen, Steinsedalen, Austmannagjelet og Svartavatnet (Vaksdalsvassdraget og fra Fossavatn, samt nedover deler av hovedelvene i Vaksdalsvassdraget. På grunn av øket driftsvannføring fra kraftverkene i Samnangervassdraget kan ventes litt større råk i Samnangerfjorden ved utløp av Tysseelva. sen i området rundt råken kan bli litt mer svekket. Virkninger for isforholdene i Samnangervassdraget blir for øvrig marginale. Lokalklima Over og like ved tørrlagte bekkeleie kan ventes noe lavere vintertemperatur. Virkningene blir små. Øket driftsvannføring fra kraftverkene i Samnangervassdraget kan føre til at lufttemperaturen ved Tysseelva blir marginalt høyere. Over åpen råk ved utløpet av Tysseelva kan ventes litt høyere lufttemperatur, litt høyere luftfuktighet og kanskje oftere frostrøyk. For øvrig ventes små endringer i Samnangervassdraget Grunnvatn Jf. avsnitt Erosjon og sedimenttransport Dagens tilstand Jf. avsnitt Forventet konsekvenser Fraføring av vann i Sædalen og Herfendalen vil i liten grad påvirke elvens evne til transport av løsmasser da hyppigheten og størrelsen på de store flommene endres marginalt. 5.4 Skred Dagens tilstand Det er ikke registrert at skred utgjør et problem for gjennomføring av tiltaket Forventet konsekvenser Det er ikke ventet at skredfaren i tiltaks- og influensområdet vil endre seg som følge av tiltaket. Deler av vei i Klungerdalen (alternativ A vil etableres i ur som kan være rasutsatt. Veien må utformes slik at den har tilstrekkelig rassikring i forhold til fremtidig tilkomst. 5.5 Landskap og inngrepsfrie naturområde (NON Dagens forhold En større del av tiltaksområdet er utbygget fra tidligere unntatt Steinsedalen/Sædalen, og de tyngre tekniske inngrepene i forbindelse med en utbygging vil alle gjøres i inngrepsnære områder. Forventet konsekvenser Utbyggingen vil likevel føre til reduksjon av inngrepsfrie naturområder (NON. De største negative konsekvensene knytter seg til redusert vannføring i Vaksdalsvassdraget, bygging av bekkeinntak, veibygging frem til tiltaksområdet og massedeponi.

31 31 av 53 Melding med forslag til utredningsprogram Side 23 av 42 Eksisterende magasiner i Vaksdalsvassdraget vil kunne få senket HRV permanent der reguleringen ikke lengre vil være nødvendig. Dette vil kunne påvirke inntrykket inntil reguleringssonen igjen er revegetert. 5.6 Naturmiljø og naturens mangfold Vassdraget kan klassifiseres som typisk for regionen og uten spesielle naturtyper som er prioritert av DN (1999. Eksisterende utbygginger gjør at vassdraget ut i fra et naturfaglig, vernemessig og estetisk vurderingsgrunnlag faller i verdi. Den bjørkeskogsdominerte vegetasjonen i Steinsedalen og videre ned i Sædalen er ganske vanlig sett i et regionalt perspektiv. biologisk mangfold-sammenheng er det derfor ingen grunn til å anta at det finnes spesielle naturtypeforekomster i nedslagsfeltet, og definitivt ikke i tilknytning til elvestrengen. Herfendalen og Budalen skiller seg fra områdene beskrevet over. Den topografiske utformingen er slakere og vegetasjonsbildet mer urørt. Herfendalen renner elva langs flere slake partier dominert av elvekantvegetasjon. Denne naturtypen er av verdi for flere organismegrupper. Nederst ved P-plass i Herfendalen finnes godt utviklet elvekantskog, samt en bjørkedominert løvskogsli med stor variasjon. Videre oppover i dalen finnes flere stilleflytende partier med vannvegetasjon og myrvegetasjon. Hele vegetasjonsbildet er av større verdi enn Steinsedalen og Sædalen. Den bjørkedominerte skogen langs turstien opp fra Herfendalen er frodig og har utvilsomt god tetthet av hekkende spurvefugler. Rødlisteartene gråspett, hvitryggspett og dvergspett antas å hekke i området, i tillegg bruker ytterligere minst to rødlistede rovfugler (hønsehauk og kongeørn deler av nedslagsfeltet som jaktområde. Samlet sett har vassdragets nedbørsfelt middels verdi for bevaring av spesielle naturtyper, arter og naturmiljø, forekomsten av rødlistede fuglearter er det momentet som trekker den samlede verdien opp Geofaglige forhold Dagens tilstand Jf. avsnitt 5.6 og nedre deler av Herfendalen og Sædalen er det avsett løsmasser i form av skredmateriale, breelvavsetning og elveavsetning. Klungerdalen er det et større felt med skredmateriale. Forventet konsekvenser Fraføring av vann i Sædalen og Herfendalen vil ikke endre forekomstene av løsmasser. Etablering av massedeponi vil i liten skala kunne påvirke landskapsformene i Herfangsgjelet (alternativ A og Fossavatnet Naturtyper og ferskvannslokaliteter Dagens situasjon Sædalen domineres av jordbruk, hovedsakelig storfedrift og sauehold. Flatene i dalbunnen brukes som fulldyrket engsmark for grasproduksjon. Sædalselva går gjennom dette kulturlandskapet i en delvis steinsatt kanal. Øvre deler av elva renner gjennom et trangt dalføre, og det finnes nesten ikke vannvegetasjon langs mesteparten av elvestrekningen. liene rundt dominerer utmarksbeite for både storfe og sau med til dels mye einer og bregner. Nedre deler av disse områdene bærer preg av hardt beitepress, noe som gir utslag i gjennomgående lavt vegetasjonsdekke og stedvise flekker med blottlagt jord pga. husdyrtråkk. Bjørk dominerer dalsidene, men nedre deler har også innslag av rogn, gråor og noe ask. Ellers finnes flere små og spredte granplantefelt. Bjørkeskogen er gjennomgående artsfattig, med vegetasjonsinnslag som kan karakteriseres som trivielle med arter som er utbredt på hele Vestlandet. Ellers er kryptogamfloraen, som på Vestlandet forøvrig, artsrik med det til dels mye moser i bunnsjiktet og på trestammer. nnover Steinsedalen er vegetasjonen i en stor grad som beskrevet over, men med mindre beitetrykk fra storfe. Her finnes også noen myrflater og et felt med hogstmoden gran. ngen rødlistede karplanter ble funnet i området. nabodalføret, Herfendalen/Budalen, kan man kjøre 6 km inn i dalen. Ved parkeringsplassen er det satt opp sauesankingsinnhegninger og buføringsgard. nnhegningene var av nyere dato, men buføringsgarden var gammel og vitner om lange beitetradisjoner i dalen. Ved buføringsgarden var det en sørvendt li med forekomst av alm, hegg, osp, selje, rogn og bjørk. Bjørketrærne var storvokste. Vegetasjonen forøvrig bar preg av beite med dominans av trivielle arter for regionen. Stien følger elven ca. 600 meter før den tar av til nordvest og stiger opp i et område dominert av granplantefelt. Bjørketrærne er blitt ringbarket først og står igjen mellom granplantene. Ved utløpet av