ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

Transkript

1 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

2 2 1: OVERSIKTSKART

3 BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune. Kraftverket vil utnytte et fall på ca. 117 meter gjennom det trange elvegjelet Rosten. Prosjektet er tidligere behandlet i Samlet Plan med fire ulike alternativer, alle plassert i kategori I, det vil si prosjekter som kan konsesjonssøkes. Senere har de tre alternativene som omfattet regulering falt bort på grunn av vern. Det gjenværende alternativet som dagens planer bygger på, utnytter avløpet fra det uregulerte feltet oppstrøms inntaksdammen (kart 1). I tillegg planlegges det å ta inn Høvringsåi på driftstunnelen. Gudbrandsdalslågen er fra før utnyttet til kraftproduksjon i Harpefossen og Hunderfossen kraftverk. HENSIKTEN MED BROSJYREN Denne brosjyren er en kortversjon av meldingen som nå er utarbeidet for prosjekt Rosten kraftverk. Hensikten med brosjyren og meldingen er å informere om planene for prosjektet og foreslå et konsekvensutredningsprogram. Meldingen og brosjyren blir sendt ut til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og lagt ut til offentlig ettersyn etter kunngjøring i lokalavisene. Brosjyren blir i tillegg sendt direkte til berørte husstander. På denne måten ønsker utbygger/ tiltakshaver å få til et samarbeid med andre brukergrupper og interesser i vassdraget. Dette skal bidra til at alle vesentlige forhold kan tas hensyn til ved utforming av de endelige planene (se mer om saksgangen og kontaktinformasjon lenger bak i brosjyren). HVORFOR BYGGE ROSTEN KRAFTVERK? I likhet med svært mange potensielle kraftprosjekter i Norge, har Rosten kraftverk vært marginalt lønnsomt med det prisnivået som preget kraftmarkedet på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Kraftunderskuddet og utviklingen på kraftmarkedet de siste årene har gjort prosjektet mer økonomisk interessant. Hovedbegrunnelsen for å bygge Rosten kraftverk er: Det er stort behov for mer kraft, og prosjektet gir forholdsvis rask økning i krafttilgangen til Midt- Norge der kraftunderskuddet er størst. Prosjektet ansees å gi små, negative miljøkonsekvenser. Avhengig av installert effekt har prosjektet en anslått utbyggingskostnad på ca mill. kroner og gir totalt ca GWh (millioner kilowattimer) ny kraft. Dette gjør at prosjektet er økonomisk interessant. HVEM STÅR BAK? Oppland Energi AS er en del av E-CO-konsernet og eies med 61 prosent av E-CO Vannkraft AS og 39 prosent av Eidsiva Vannkraft AS. Selskapet eier ni kraftverk i Dokka- og Begnavassdraget og er i tillegg deleier i Opplandskraft DA og Storbrofoss kraftanlegg DA. Årlig kraftproduksjon er ca GWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til husstander. Oppland Energi AS har ervervet det meste av fallrettighetene for den delen av Lågen som berøres av prosjektet. 3

4 HVA SKAL BYGGES? Dam/inntaksmagasin Inntaksmagasin til Rosten kraftverk etableres ved at det bygges en betongdam ca meter nedstrøms Storrusti bru (kart 3). Dammen fundamenteres på fjell i hele sin lengde, og blir ca. 100 meter lang over krona. Største høyde blir ca. 18 meter. Dammen utstyres med to flomløp for å avlede vannet i flomsituasjoner. Det vil bli bygget kjørebru over dammen. Vannveger og kraftverk Driftstunnelen fra inntak til kraftverk blir ca. 4 kilometer og avløpstunnelen fra kraftverk til utløp i Lågen blir ca. 1,2 kilometer lang. Utløpet foreslås plassert ovenfor Laurgård bru. Høvringsåi (Fagerliåi) føres inn på driftstunnelen via en sjakt (kart 2). Området der inntaksdammen vil bli bygget Kraftverket legges i fjell med adkomst gjennom en ca. 470 meter lang tunnel (kart 2). Installert effekt i kraftverket blir mellom MW (1 MW = 1000 kilowatt) og slukeevnen blir på mellom m 3 /s. Den videre planlegging med kost/nytte-analyser vil avgjøre størrelsene. Kraftproduksjonen pr. år vil bli på mellom GWh. Høvringsåi blir tatt inn på driftstunnelen i nærheten av brua. 4

5 Sisselrot (side 4) og kvann. Disse to plantene finnes langs vassdrag flere steder i distriktet, bl.a. ved Høvringsåi. Veger og bygninger Anlegget ligger sentralt til og krever lite bygging av nye veger. Teknisk rigg for anleggsarbeidene planlegges etablert i nærheten av adkomsttunnel, inntaksdam og tverrslag (kart 2). Det er behov for en mindre bygning i forbindelse med lukearrangement ved inntaket til driftstunnelen. Kraftstasjonen vil i sin helhet ligge i fjell. Utenfor adkomsttunnelen blir det bygget et portalbygg. Over svingesjakt legges et mindre bygg som sikring. Kraftledninger Anleggskraft forutsettes tatt fra lokalt nett som er tilgjengelig like i nærheten. Kraftverket planlegges tilknyttet trafostasjon i Vågåmo via en ny 66 kv ledning. Det er foreløpig tre alternativer for linjetraséen, begge i hovedsak langs eksisterende kraftledninger (se kart 1). Alternativ 1 går nordover langs Lågen og krysser over til Vågåmo nord og vest for Jetta. De to andre alternativene går mer direkte vestover mot Vågåmo. Alternativ 2a følger alternativ 2b til Vågåruste og videre gjennom Rustdalen. Alternativ 2b går over Tolstadåsen. Det er ikke avklart om det er mulig å strekke ny ledning på eksisterende master, eller om det må bygges nye. Elvestrekningen ovenfor Laurgård bru. Utløpet fra kraftverket blir i dette området. 5

6 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Rostengjelet har stor land- skapsmessig opplevelsesverdi for de som reiser forbi med bil og tog. Store steinfyllinger i og langs elva, og skjæringer i gjelet fra veg (E6) og jernbane reduserer imidlertid områdets verdi i betydelig grad. Mindre vannføring mellom inntaksdam og utløp vil gi en redusert opplevelse av elva for de reisende, men gjelets mektighet vil bestå. Elvegjelet med bratte lier på begge sider er ulendt og vanskelig tilgjengelig. Den berørte strekningen har derfor minimal betydning for friluftslivsinteresser, bortsett fra noe lokal fiskeaktivitet. Konsekvensene ved prosjektet er først og fremst knyttet til redusert vannføring mellom inntaksdam og utløp, og deponering av tunnelmasser. I Samlet Plan-utredningen var det bare konsekvensene for fisk som ble klassifisert som store negative. En pålagt minstevannføring vil redusere de negative virkningene. Oppdemmingen som følge av inntaksdammen antas å ikke få nevneverdige negative konsekvenser for landbruksvirksomhet (se kart 3). Den eksakte høyden på overløp over dam foreslås lagt innenfor kote , avhengig av konsekvenser som vil bli nærmere utredet. Sprenging av tunneler og kraftstasjonshall vil gi ca m 3 masser som må deponeres. Plassering og eventuell utnyttelse av massene forutsettes diskutert med Sel og Dovre kommuner og Statens vegvesen. Planlegging av deponiet vil bli utført med assistanse fra landskapsarkitekt. Så langt er det forslag om tre ulike deponiområder (kart 2). Det vil bli undersøkt om det finnes kulturminner i området, slik at disse unngås ved plassering av installasjoner og massedeponier. Redusert vannføring mellom inntaksdam og utløp kan ha negativ effekt på fisk ved at leveområdet reduseres. Det er ikke registrert gyteområder innenfor den berørte elvestrekningen. Bare de nederste ca. 100 meter klassifiseres som et bra oppvekstområde for fisk. Redusert vannføring kan også påvirke fuktighetskrevende vegetasjon. Det kan også bli endringer i islegging vinterstid som kan påvirke leveforholdene til fossekall og eventuelt andre vanntilknyttede arter. Prosjektet vil ha en positiv effekt på næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden. Erfaring fra nyere kraftutbyggingsprosjekter tilsier at lokale entreprenører og lokalt næringsliv vil få betydelige leveranser til ulike deler av anlegget. Kraftproduksjonen i Rosten kraftverk vil gi økte inntekter til kommuner og fylker som har eierskap i Oppland Energi. I tillegg vil Sel kommune få økte inntekter i form av skatter og konsesjonsavgift. Vannkraft er fornybar energi, så godt som fri for utslipp av klimagasser. Den viktigste miljøeffekten av tiltaket er at det fører til reduksjon av utslipp av CO 2 fra termisk kraftproduksjon andre steder. Med en årsproduksjon på GWh vil kraften fra Rosten redusere det globale CO 2 -utslippet med tonn. 6 Storrustbrua i den øvre delen av den strekningen som blir berørt av inntaksmagasinet.

7 2: KART OVER PROSJEKTOMRÅDET Rostengjelet har stor opplevelsesverdi fra veg og jernbane, men er samtidig sterkt berørt av veganlegg og jernbanetrasè. 7

8 8 3: DETALJKART OVER INNTAKSOMRÅDET

9 KONSEKVENSUTREDNINGER Faglige utredninger skal klargjøre hvilke konsekvenser utbyggingsprosjektet kan få for miljø, naturressurser og samfunn. Utredningene er et viktig grunnlag for søknadsbehandlingen og for vilkår som knyttes til en eventuell tillatelse. Det foreslås følgende utredningsprogram: TEMA Flora Fisk Fugl Kulturminner Fiske og friluftsliv Hydrologi og massetransport Forurensning Næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi HOVEDSPØRSMÅL - Forekomst av truede eller sårbare arter og biotoper - Effekt av redusert vannføring på fiskebestanden - Fiskevandringer gjennom Rosten - Effekt av endringer i vannføring og isleggingsforhold på vanntilknyttet fugl, spesielt fossekall - Forekomst av kulturminner innenfor berørte områder - Effekt av redusert vannføring på fiske- og friluftslivsaktiviteter (inkl. opplevelsesverdi for reisende) - Simulering av minstevannføring, drifts- og restvannføring - Inntaksdammens innvirkning på massetransport - Kartlegging av forurensningskilder og hvordan disse skal håndteres/elimineres - Konsekvenser for næringsliv og kommunal økonomi, kvantifisering av sysselsettingseffekt Pilgrimsleden går over Storrustbrua. Så snart utredningsprogrammet er fastsatt vil objektive eksperter og fagmiljøer gjennomføre de pålagte utredningene. Temaene Forurensning og Næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi tar utbygger sikte på å gjennomføre som del av egen videre prosjektplanlegging. I henhold til tidsplanen for prosjektet er det ønskelig å gjennomføre utredningene i løpet av

10 LOVGRUNNLAGET FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM UTBYGGING Prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven og energiloven. Andre lover som vil komme til anvendelse er vassdragsreguleringsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Erverv av grunn og resterende fallrettigheter vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler. Alternativt må det eksproprieres med hjemmel i oreigningsloven. VIDERE SAKSGANG Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken sentralt, og behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Det er nå i fase 1 at denne brosjyren og melding presenteres. Oppland Energi AS som tiltakshaver gjør her rede for de planene som foreligger, og hvilke konsekvensutredninger vi mener er nødvendige. Melding med forslag til utredningsprogram blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir den sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Andre interesserte kan få tilsendt kopi av meldingen ved henvendelse til Oppland Energi AS. Høringsuttalelser til meldingen sendes skriftlig innen en nærmere angitt frist til: NVE Konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: Oppland Energi AS, Postboks 1145 Skurva, 2605 Lillehammer. I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges fram for NVE. 10 Parti fra Høvringsåi

11 Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Forslaget til konsekvensutredningsprogram forelegges Miljøverndepartementet bare dersom tiltaket vurderes å komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De tekniske/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill til meldingen, og informasjon fra utredningene. Fasen blir avsluttet med at konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger blir sendt NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde og offentlig ettersyn, vil NVE utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for inntaksdammen og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. SPØRSMÅL OM SAKSBEHANDLING OG PLANER Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Jan Sørensen, tlf , e-post: jaso@nve.no Spørsmål om prosjektet kan rettes til: Oppland Energi AS, Postboks 1145 Skurva, 2605 Lillehammer Kontaktperson: Egil Skøien, tlf , e-post: egil.skoien@e-co.no 11

12 Oppland Energi AS, Postboks 1145 Skurva, 2605 Lillehammer KAI MYHR AS