Informasjon om planlegging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Nord-Fron kommune i Oppland

Transkript

1 Informasjon om planlegging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Nord-Fron kommune i Oppland

2 Bakgrunn Det har i lengre tid vært ulike planer for utnytting av vannfallene forbi Vinstra sentrum. Kåja kraftverk er en videreføring av tidligere planer for utnytting av fallene i Øyom og Odden kraftverker. Øyom og Odden kraftverker er plassert i kategori 1 i Samlet Plan for vassdrag, og dermed frigitt for konsesjonsbehandling. Kåja kraftverk er et redusert alternativ i forhold til Øyom og Odden kraftverker. En utbygging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen vil bli gjennomført av Opplandskraft DA, som har lang og bred erfaring fra vannkraftutbygging i Oppland og Hedmark. Hvem står bak Opplandskraft DA er eid av E-CO Vannkraft AS, Eidsiva Vannkraft AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS og Oppland Energi AS, hver med 25 % andel. Selskapet eier kraftverk med en samlet årlig produksjon på ca GWh. Drift og vedlikehold av kraftverkene ivaretas av Eidsiva Vannkraft AS. Hensikten med brosjyren Denne brosjyren er en kortversjon av meldingen som nå er utarbeidet for Kåja kraftverk. Hensikten med brosjyren og meldingen er å informere om planene for prosjektet og foreslå et konsekvensutredningsprogram. Meldingen og brosjyren blir sendt ut til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og lagt ut til offentlig ettersyn etter kunngjøring i lokalavisene. Brosjyren blir i tillegg sendt direkte til berørte husstander. På denne måten ønsker utbygger å få til et samarbeid med andre brukergrupper og interesser i vassdraget. Dette skal bidra til at alle vesentlige forhold kan tas hensyn til ved utforming av de endelige planene (se mer om saksgangen og kontaktinformasjon lenger bak i brosjyren). 2 Forsidebildet: Prosjektområdet, Gudbrandsdalslågen ved Vinstra innfelt.

3 Hvorfor bygge Kåja kraftverk? Det er stort behov for tilgang på mer miljøvennlig kraft, og Kåja kraftverk vil gi et viktig bidrag til å øke produksjon av fornybar kraft. Samfunnsnytten med prosjektet er relativt stor og prosjektet gir betydelig synergier i form av forbedret infrastruktur, arealutvikling og fjerning av luftledninger over elva. I tillegg til at prosjektet planlegges i et vassdrag som allerede er regulert, lokaliseres Kåja kraftverk til et område ikke langt fra Harpefossen og Nedre Vinstra kraftverker. Kåja kraftverk vil ikke medføre nye kraftledninger da kraftverket planlegges i nærheten av eksisterende overføringsnett. Prosjektet vil styrke forsyningssikkerheten til Vinstraområdet, og gi økt tilgjengelighet til elva for friluftsliv og rekreasjon. Kåja kraftverk

4 Hva skal bygges? Kåja kraftverk blir et elvekraftverk, uten magasinering av vann, og med kraftstasjon innebygd i forlengelsen av dammen på vestsiden. Dam og kraftstasjon blir plassert i Gudbrandsdalslågen like nedenfor utløpet av Vinstraelva. Dammen vil heve vannstanden i elva, og ovenfor dammen blir det et stilleflytende vannspeil helt opp til Eidefossen og m oppover i Vinstraelva. På grunn av at vannstanden heves vil det bli bygget flomvoller nordover fra dammen på østsiden av elva og på sørsiden av Vinstraelva, med vektlegging på god landskapsmessig utforming. Terrenget på nordsiden av utløpet av Vinstraelva vil bli neddemt uten avbøtende tiltak. Området foreslås hevet og arrondert i nært samarbeid med grunneiere og kommunen. Nedenfor dammen er det planlagt en avløpskanal gravd ut i elveløpet på vestsiden av elva. Kanalen er tenkt utformet med viker for å gi den et mer landskapsmessig utseende. Overskuddsmasse fra anlegget og fra fjerning av terskel i elva ved utløpet av kanalen, er tenkt plassert på egnede deponiområder, som kan bygges opp til nye jordbruksarealer. Siden kraftstasjonen er plassert i dammen vil ikke vannet bli tatt vekk fra elva og det vi likke være krav til minstevannføring. For at fisk skal kunne vandre forbi anlegget er det planlagt en fiskepassasje på vestsiden av dammen. Veger På østsiden av Gudbrandsdalslågen blir det ikke behov for nye veger. Eksisterende veg langs elva kan bli hevet. Ny veg bygges fra eksisterende veg på vestsiden og legges på flomvoll langs Vinstraelva fram til damanlegg og kraftstasjon. Denne vegen knyttes til Vinstra tettsted på østsiden via bru over damanlegget. I forbindelse med gravingen av damanlegget og avløpskanalen vil det bli bygget en midlertidig veg og bru over Vinstraelva for transport av masse. Kraftledninger Kraftverket planlegges tilknyttet eksisterende 66 kvledning fra Vinstra transformatorstasjon til Nedre Vinstra kraftverk. Eksisterende høyspente luftledningsstrekk over elva fra Vinstra transformatorstasjon vil bli fjernet og lagt i kabel i dammen. Kåja kraftverk, hoveddata: u Overvann, kote: moh u Brutto fallhøyde: m u Lengde dam: 100 m u Lengde flomvoll østsiden av elva: m u Høyde flomvoll, kote 239,5-241,5 moh u Lengde kanal nedenfor dam: m u Lengde på stilleflytende vannspeil ovenfor dammen: 3,0 km (til Eidefossen) u Installert effekt: 34 MW u Årlig produksjon: GWh (mill. kilowattimer) u Kostnad: 590 mill. kroner u Utbyggingspris: 4,54 kroner/kwh Elvestrekningen ovenfor dammen blir endret til et mer stille vannspeil. Kraftledningene, som nå krysser Gudbrandsdalslågen, blir fjernet. 4

5 Flyfoto av prosjektområdet med innfeldte profiler for å vise vannspeilets høyde på de ulike stedene. 5

6 Virkninger for miljø og samfunn Kåja kraftverk vil gi lokale endringer i Gudbrandsdalslågen ved Vinstra. Stilleflytende vannspeil ovenfor dammen og kanalisering nedenfor dammen vil gjøre at elva forbi Vinstra sentrum vil endre karakter fra stryk med til dels stor vannhastighet, til rolig elv med lav vannhastighet. Dammen med flomvoller vil bli godt synlig i landskapet og prosjektet vil gi en betydelig landskapsmessig påvirkning. Konsekvensene kan reduseres med god planlegging og med gjennomføring av avbøtende tiltak: u Flomvollene kan utformes med parklignende grøntarealer, slik at elva blir mer tilgjengelig og attraktiv for lokalbefolkningen, turistene og eventuelt nye brukergrupper u Flomutsatte områder kan heves med overskuddsmasse u Massedeponier kan bygges opp til jordbruksarealer u Kanalen kan utformes med viker og loner Fra Kåja stadion før og etter utbygging u Dammen planlegges med fiskepassasje u Det vil bli utarbeidet miljøplan 6

7 Fra Strandgata før og etter utbygging u Prosjektområdet er preget av inngrep i form av bebyggelse, veg og jernbane. Ingen inngrepsfrie områder blir berørt av utbyggingen. u Det er registrert kulturminner nær prosjektområdet. Det vil bli utredet om slike kulturminner kan bli berørt av utbyggingen. u Flommarksvegetasjon kan bli negativt påvirket av kanaliseringen og etableringen av massedeponi (Storøya). u Etablering av massedeponi vil kunne redusere beitearealene for hjortevilt, og et mer permanent isdekke ovenfor dammen kan forringe områdets funksjon som leve- og overvintringsområde for fugl. u Endring i vannføringsforholdene og fysiske endringer i elveløpet med kanalisering og utgraving av terskler kan ha negativ effekt på fisk og fiske som friluftsaktivitet. u Heving av vannspeilet ovenfor dammen og senking av løpet nedenfor, kan ha betydning for grunnvannet på begge sider av elva. u På grunn av at området ovenfor dammen får lavere vannhastighet, vil området islegges tidligere enn før. Det er derfor rimelig å anta at det blir mindre brus fra elva sommerstid og mindre forekomst av frostrøyk. u I anleggsperioden kan det bli noe støy, støv og økt trafikk i området. Etter utbyggingen vil driften av kraftverket ikke gi slike virkninger. u Prosjektet vil ha positiv effekt på næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden. u Nord-Fron kommune vil få økte inntekter i form av skatter, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. u En produksjon på 135 GWh ny vannkraft fra Kåja kraftverk vil kunne redusere CO 2 -utslipp tilsvarende et utslipp fra biler. 7

8

9 Illustrasjonsplan av mulig elvefront Planskissen viser hvordan elvefronten kan bli formet etter utbygging av Kåja kraftverk. De planlagte vollene og terrenget som blir berørt vil bli planert, tilsådd og beplantet. Snittegningene gir et inntrykk av høydene på terreng og dam etter utbygging. Illustrasjon: LINK landskap. 9

10 10

11 Konsekvensutredninger Faglige utredninger skal klargjøre hvilke konsekvenser utbyggingsprosjektet kan få for miljø og samfunn. Utredningene er et viktig grunnlag for søknadsbehandlingen og for vilkår som knyttes til en eventuell tillatelse. Det foreslås følgende utredningsprogram: Tema Landskap Flora og vegetasjon Fisk Fugl og vilt Kulturminner Fiske og friluftsliv Hydrologi og massetransport Forurensning Næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi Hovedspørsmål - Opplevelsesverdien og effekten av ny elvefront med dam, flomvoll og kanalisering - Massedeponier og etterbruk - Forekomst av truede eller sårbare arter og biotoper, med fokus på elvekant- og flommarksvegetasjon, og prosjektets virkning på disse - Kartlegging av gyte-, oppvekst- og ernæringsområder - Kartlegging av bunndyr - Opp- og nedvandring forbi dammen - Effekt av endringer i vannføring, isleggingsforhold og massedeponier på fugl, spesielt vanntilknyttede arter - Kartlegging av beiteområder for hjortevilt - Forekomst av kulturminner innenfor berørte områder og virkningen for disse - Effekt av ny elvefront på reise- og friluftslivet med fokus på fiske - Vannlinjeberegninger ovenfor og nedenfor dammen - Inntaksdammens innvirkning på massetransport, grunnvanns- og flomforhold - Endringer i lokalklimatiske forhold - Kartlegging av forurensningskilder og hvordan disse kan håndteres/elimineres - Kartlegging av støy og trafikkmessige ulemper under anleggsperioden - Økonomiske konsekvenser for lokalsamfunnet og regionen i en driftsfase - Økonomiske ringvirkninger i anleggsfasen, kvantifisering av sysselsettingseffekt - Konsekvenser for kommunal økonomi Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter det endelige utredningsprogrammet. Dette skjer blant annet etter at høringsuttalelsene fra alle berørte parter er gjenomgått og vurdert. Så snart utredningsprogrammet er fastsatt vil objektive eksperter og fagmiljøer gjennomføre de pålagte utredningene. 11

12 Lovgrunnlaget for behandling av søknad om utbygging Prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven, industrikonsesjonsloven og energiloven. Andre lover som vil komme til anvendelse er vassdragsreguleringsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Det er ikke ervervet grunn og fallrettigheter for gjennomføring av prosjektet. Dette vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler. Bildet: Prosjektområdet med damstedet der kraftledningene krysser elva. 12

13 Videre saksgang NVE behandler utbyggingssaken sentralt, og behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Det er nå i fase 1 at denne brosjyren og det tilhørende forslag til utredningsprogram (melding) presenteres. Opplandskraft DA som utbygger gjør her rede for de planene som foreligger, og hvilke konsekvensutredninger vi mener er nødvendige. Forslaget til utredningsprogram blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir det sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Andre interesserte kan få tilsendt kopi av forslaget til utredningsprogram ved henvendelse til Opplandskraft DA (kontaktinfo: Se siste side i brosjyren). Høringsuttalelser til forslaget sendes skriftlig innen en nærmere angitt frist til: - NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: - Opplandskraft DA v/eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, 2605 Lillehammer. I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av utbygger, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav og at kravet om dekning avklares med utbygger på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Forslaget til konsekvensutredningsprogram forelegges Miljøverndepartementet bare dersom tiltaket vurderes å komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. 13

14 Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De tekniske/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill på forslaget til utredningsprogram og informasjon fra utredningene. Fasen blir avsluttet med at konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger blir sendt NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde og offentlig ettersyn, vil NVE utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. 14 Parti fra Gudbrandsdalslågen ovenfor Sundbrua.

15 Spørsmål om saksbehandling og planer Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf / , e-post: haaa@nve.no Spørsmål om prosjektet og konsekvensutredningene kan rettes til: Opplandskraft DA v/eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, 2605 Lillehammer Kontaktpersoner: Vedr. tekniske planer: Terje Sørlie, prosjektleder, tlf , e-post: terje.sorlie@eidsivaenergi.no Vedr. konsekvensutredninger: Trond Taugbøl, seniorrådgiver, tlf , e-post: tt@glb.no 15

16 Brosjyren er utgitt februar Alle fotos: Kai Myhr, med unntak av badebildet på side 6 (Dølen), og bildene fra Kåja og Strandgata på side 6-7. (LINK landskap). Illustrasjoner: LINK landskap. KAI MYHR AS