kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

Transkript

1 INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

2 bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser om økt produksjon av fornybar energi, og dermed nå fastsatte klimamål. Det er et uutnyttet potensial for vindkraft i Innlandet, og en utnyttelse av vindressursene på Kvitvola og Gråhøgda vil gi betydelige mengder fornybar energi til moderate miljøkonsekvenser. Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde og en miljøvennlig form for energiproduksjon. hvem står bak? Austri Kvitvola eies av selskapene Gudbrandsdal Energi AS, Statskog Vind AS og Eidsiva Vekst AS, som er et heleid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Austri Vind DAs formål er å utvikle vindkraft i Innlandet. Selskapet vil utnytte naturressursene i regionen og skape verdier og nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. Gjennom sine eiere har Austri Vind kompetanse og lang erfaring når det gjelder utbygging av fornybar kraftproduksjon i Hedmark og Oppland. Austri Vind foretar administrasjon av aktiviteten i Austri Kvitvola. Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde, og en miljøvennlig form for energiproduksjon.

3 h va skal bygges? Austri søker om konsesjon for å bygge og drifte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal. Kraftverket vil bestå av inntil 50 vindturbiner, som til sammen vil produsere ca GWh (millioner kilowattimer) ny fornybar energi. Dette tilsvarer kraftbehovet i husstander. Hver turbin kan ha en høyde fra bakkenivå til navet på inntil 94 meter og en rotordiameter på ca. 112 meter. Totalhøyde opp til vingespissen kan bli opptil 150 meter. Vindkraftverket vil bli knyttet til det eksisterende 132 kv nettet mellom rendalen og Engerdal. området Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt i søndre del av Engerdal kommune, og dekker høydedragene nordre og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.) og Gråhøgda (1030 moh.). Engerdal kommune består hovedsakelig av fjellvidder og skog. En tredel av kommunens areal er vernet. I gjeldende kommuneplan er området satt av til landbruks-, natur- og friluftsområde. Området brukes i dag mest til småviltjakt og turgåing. Det er ingen bebyggelse i form av boliger eller hytter innenfor planområdet, men det er etablert flere hyttefelt i de omkringliggende fjellområdene. Lokaliseringen av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er gjort med bakgrunn i en rekke faktorer. Austri bygget en vindmålemast på Gråhøgda høsten Målingene viser at vindressursene i området er gode. Det er i dag ledig kapasitet i regionalnettet. Dette gjør at et vindkraftverk med installert effekt på inntil 110 MW kan bygges ut uten at det kreves oppgradering i nettet. I tillegg er det korte avstander til eksisterende vei og kraftnett. Det reduserer omfanget av utbyggingen. Sammen gjør disse faktorene at betingelsene for vindkraft på Kvitvola/Gråhøgda ser svært gode ut. Ved valg av lokalisering er det tatt hensyn til at vindkraftverket skal gi minst mulig negative virkninger for omgivelsene.

4 utbyggingsplanen Det eksisterer fire alternativer for utbygging av vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda. I konsesjonssøknaden har Austri prioritert alternativ 1. Dette er det største alternativet, med høyest kraftproduksjon og størst omfang. Denne brosjyren presenterer først og fremst de viktigste sidene ved dette alternativet. De tre andre alternativene innebærer færre vindturbiner og lavere energiproduksjon. Området som blir omfattet av planprosessen for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er på 30,5 kvadratkilometer. Bare en liten del (1,33 prosent) av dette området vil bli bebygd med vindturbiner, veier, transformatorstasjon og et servicebygg. Transformatorstasjonen er planlagt ved Varmsbekkroa, som ligger nordvest i planområdet. Turbinene vil bli koblet sammen via 33 kv jordkabler, som føres i veiskulderen i internveinettet. Den endelige plasseringen av vindturbinene kan ikke avgjøres før valg av turbinleverandør og turbintype er gjort. Etter at en eventuell konsesjon er gitt, vil det bli utarbeidet en detaljert plan som viser plassering av internveier, vindturbiner, servicebygg og transformator. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i vindturbiner med en totalhøyde på 150 meter. Alle illustrasjoner i brosjyren er laget med 150 meter høye vindturbiner. adkomstvei I konsesjonssøknaden legges det opp til å bruke eksisterende vei fra Nordrevollen ved fv 653 inn til Gammelvollen som adkomstvei. Herifra må det anlegges rundt to kilometer med ny vei inn til planområdet. Det vil bli nødvendig å utvide veien fra dagens bredde til ca. 10 meter (inkludert grøft, skjæring og fylling). I planområdet vil det bli opparbeidet interne veier mellom vindturbinene, og disse vil ha samme bredde som adkomstveien. Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk skal etter planen knyttes til Eidsivas regionalnett mellom rendalen og Engerdal ved at den eksisterende 132 kv-ledningen føres innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. 4,7 km av den eksisterende ledningen, som i dag går forbi Ulvåberget blir fjernet. h oveddata for k vitvola/g råhøgda vindkraftverk a lternativ 1 a lternativ 2 a lternativ 3 a lternativ 4 i nstallert effekt 110 mw 100 mw 100 mw 75 mw kostnad m kr m kr m kr 882 m kr å rsproduksjon 347 gwh 307 gwh 296 gwh 232 gwh

5 kvitvola/gråhøgda vindkraftverk engerdal kommune tegnforklaringer Grense planområde Turbiner Transformatorstasjon Nettilknytning Eks. ledning som saneres Internveier ADKOMSTVEI Alternativ A Alternativ B Alternativ C UTByGGINGSPLAN Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 0 0,5 1 1,5 2 km

6 virkninger Det er gjennomført faglige konsekvensutredninger av alle virkninger av utbyggingen. Dette er gjort i samsvar med konsekvensutredningsprogrammet, som er fastsatt av NVE. Undersøkelsene er gjennomført av nøytrale, uavhengige kompetansemiljøer. Alle virkninger og konsekvenser av utbygging av Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk med tilhørende infrastruktur (turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger og adkomstvei) er vurdert og utredet. Det er utredet tre ulike alternativer for adkomstvei. Det planlagte vindkraftverket vil ha både positive og negative konsekvenser. Positive virkninger: Den viktigste positive virkningen er produksjon av betydelige mengder ny, fornybar energi. Etableringen av kraftverket kan gjøres uten investeringer i sentralnettet. I tillegg til ny fornybar energi tilsvarende energiforbruket i husstander, vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk bidra til å redusere utslippet av klimagasser. Utbyggingen vil også gi inntekter til vertskommunen i form av skatter og avgifter og inntekter til grunneiere i form av leieinntekter. Vindkraftverket vil gi fem til sju årsverk tilknyttet drift og vedlikehold. I tillegg anslås det at leveranse av varer og tjenester i utbyggingsperioden på to tre år vil utgjøre 40 årsverk i den lokale bygg- og anleggsnæringen. Vare- og tjenesteleveranse tilsvarende årsverk vil også tilfalle regionen. Det vil bli muligheter for å sanere deler av dagens 132 kv ledning som går forbi Ulvåberget. Et slikt tiltak er vurdert å være positivt for rovfugl. En etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ikke føre til økt forurensning. Etableringen vil heller ikke medføre støy eller skyggekastproblematikk, siden ingen hus eller hytter ligger innenfor de aktuelle sonene. Negative virkninger: De negative konsekvensene er først og fremst av visuell karakter. Den største negative konsekvensen er at vindturbinene vil bli synlige fra Sølen landskapsvernområde og Storhøaområdet. Vindturbinene vil komme i konflikt med merkede turløyper på Kvitvola og sør for Ulveflået. Kraftledningene vil passere over traseen for den preparerte skiløypa inn mot Varmsbekkroa. En utbygging vil kunne medføre ulemper for de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordsiden av Kvitvola/Gråhøgda som vil få utsikten påvirket av vindkraftverket. I tillegg kan en utbygging medføre noen ulemper for enkelte viltarter, blant annet for ynglingsområdet for jerv. Likevel er vurderingen at utbyggingen ikke vil få store konsekvenser for bestanden av jerv i området. Etableringen av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil medføre noe reduksjon i inngrepsfrie områder.

7 videre saksgang det norske strømnettet NVE er konsesjonsmyndighet for vindkraft, og behandlingen skjer i tre faser: meldingsfasen, utredningsfasen og søknadsfasen. Kvitvola/Gråhøgda er nå inne i den tredje og siste behandlingsfasen. Prosjektet ble meldt til NVE på høsten i NVE fastsatte et konsekvensutredningsprogram på bakgrunn av høringsuttalelsene. I utredningsfasen ble konsekvensene ved en utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk utredet. Samtidig ble de tekniske og økonomiske planene videreutviklet. Konsesjonssøknaden blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig sendes den på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldingen. Søknaden med tilhørende konsekvensutredning vil være tilgjengelig for nedlastning på og alle kan komme med uttalelse til søknaden. NVE vil kunngjøre en høringsfrist. Denne kan sendes via nettsiden eller til nve-konsesjonsavdelingen postboks 5091 majorstua, 0301 oslo. formålet med høringen av konsesjonssøknaden er: Informere om planene få begrunnede tilbakemeldinger på om alle vesentlige forhold er tilstrekkelig utredet, jf. kravene i utredningsprogrammet. få begrunnede tilbakemeldinger på om tiltaket bør gjennomføres eller ikke. forslag til avbøtende tiltak I løpet av høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte, der deltakerne vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for dette møtet vil bli kunngjort i lokalaviser og på: Etter at høringsrunden er avsluttet, fatter NVE vedtak i saken. I en eventuell konsesjon kan NVE sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Det norske strømnettet deles inn i tre nivåer: Sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. sentralnett hovedveiene i kraftsystemet. forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre, og omfatter også overføringsledninger til utlandet. regionalnett bindeleddet mellom sentralnettet og det lokale distribusjonsnettet. Storparten av den kraftintensive industrien og de fleste produksjonsselskapene er knyttet til regional- og sentralnettet. distribusjonsnett forsyner sluttbrukere som husholdninger, tjenesteyting og industri med strøm. mw = 1 megawatt = 1000 kilowatt kv = 1 kilovolt = 1000 volt vindturbin = Tårn, generator og rotorblader. vindkraftverk = flere vindturbiner bygget på samme område.

8 sandbeck.no saksbehandling og planer spørsmål om saksbehandling kan rettes til: eller NVE-Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO kontaktperson: Erlend Bjerkestrand tlf spørsmål til innholdet i søknaden, konsekvensutredningen og de tekniske planene kan rettes til: Austri Vind DA, Postboks 64, 2801 GJØVIK kontaktperson: Ola Børke ola@austri.no, tlf