Birkelandsvatn Framtidig råvannskilde. For mer informasjon se hjemmesiden til IVAR.

Transkript

1 Birkelandsvatn Framtidig råvannskilde For mer informasjon se hjemmesiden til IVAR.

2 IVAR leverer i dag drikkevann til mennesker, fordelt på 12 eierkommuner. Regionen er i sterk vekst, og i prognoser antas det at befolkningen vil øke til mennesker innen For å sikre nok vann må IVARs eksisterende hovedkilder suppleres med nye kilder innen år. Valg av vannkilde er også sett i sammenheng med at det skal etableres en utvidet vannbehandling ved Langevannsverket. IVAR har søkt Mattilsynet om godkjenning av Birkelandsvatn som ny råvannskilde. Vi har fått godkjenning til dette uten at det er stilt krav til klausuleringer.

3 Kort om tiltakshaver IVAR er eid av 12 medlemskommuner i sør Rogaland. Eierkommunene er Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, time, gjesdal, Hå, Strand, Klepp, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Det er ca. 200 ansatte i IVAR og hovedkontoret ligger på Mariero i Stavanger. Selskapet leverer vann-, avløp- og renovasjonstejenster til eierkommunene. Fig.1 Birkelandsvatn ligger i Bjerkreim kommune i Rogaland. Fig.2 nedbørsfelt som renner ut i Bjerkreimselva. eksisterende forhold i vassdraget Bjerkreimsvassdraget er et av de største vassdragene i Rogaland. Størstedelen av vassdraget ligger i Bjerkreim kommune, men når også inn i kommunene Eigersund, gjesdal og time. Vassdraget kalles ofte Bjerkreimselva og får tilført vann fra flere greiner, se fig.2. totalt areal i Bjerkreimsvassdraget er 705,8 km 2. Landbruket har tatt i bruk dekar produktivt skogareal og dekar dyrket mark. I Bjerkreimsvassdraget er det et regulert magasin, Store Myrvatn. Magasinet ligger oppstrøms for Birkelandsvatn. Forholdet til verneplaner og kommunale planer Verneplan for vassdrag er en verneplan hvor det er lagt vekt på å ta vare på et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. Bakgrunnen for opprettingen av verneplanene var å verne vassdrag mot kraftverksutbygging. Det er vedtatt fire verneplaner (1973, 1980, 1986 og 1993 med suppleringer i 2005 og 2009). Etter suppleringen i 2005 var ca. 375 vassdrag vernet mot vasskraftutbygging. Bjerkreimsvassdraget er et av dem, se fig.3. Vassdraget er også utpekt til nasjonalt laksevassdrag. Formålet med nasjonale laksevassdrag er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene, og mot oppdrettsvirksomhet, forurensing og munningsinngrep i de nærliggende fjordog kystområdene. tegnforklaring Verneplan for vassdrag Fylkesgrenser Fig. 3 Vernede vassdrag i Rogaland. Bjerkreim kommune har utarbeidet en kommuneplan for Ut fra de kartdata som er tilgjengelige, ser vi at et et område nord for Birkelandsvatnet per i dag er merket som en hensynsone for drikkevann. Denne reguleringen ble gjort i forbindelse med etableringen av Romsvatn og Stølsvatn som drikkevannskilder (se kart i fig.4). Det er ingen reguleringer utover denne sonen rundt Birkelandsvatn.

4 Hensynssone Birkelandsvatn Fig.4 Hensynssone nord for Birkelandsvatn, Bjerkreim komummenes kommuneplan. Fig.5 Det fremtidige tunnellanlegget markert med stiplet sort og hvit linje. tiltaket I henhold til drikkevannsforskriftens 11 har vannverkseier ansvar for å sikre levering av tilstrekkelige mengder med drikkevann av god kvalitet. I forbindelse med hovedplan for drikkevann mot år 2050 er det vurdert seks ulike råvannskilder som fremtidig drikkevannskilde for regionen: øvre tysdalsvatn i Strand og Hjelmeland, nedre tysdalsvatn i Strand, ørsdalsvatn i Bjerkreim, Austrumdalsvatn i Bjerkreim, Store Myrvatn i gjesdal og Birkelandsvatn i Bjerkreim. Strategi for vurdering av nye kilder har dels vært å finne store dype innsjøer med begrenset menneskelig påvirkning og innen overkommelige avstander fra forsyningsområdene. Det har også vært et ønske å finne innsjøer med lavest mulig innhold av humusstoffer som gir farge på vannet. De vurderte innsjøene er listet i tabellen. Ut fra en totalvurdering er Birkelandsvatn foreslått som fremtidig råvannskilde med bakgrunn i kapasitet, kvalitet sett i sammenheng med vannbehandling, god utnyttelse av eksisterende kilder og økonomi. Valget er også sett i sammenheng med at det skal etableres en utvidet vannbehandling ved Langevannsverket. nærmere begrunnelse er gitt i rapportsamlingen Hovedplan drikkevann Råvannsuttak fra Birkelandsvatn er planlagt til 75 meters dyp og skal ledes i tunnell frem til råvannstunnellen ved Stølsvatn. Herfra føres vannet videret til vannbehandlingsanlegget på Langevatn, fig.5. Det vil etableres en tunnelportal med servicetunnel inn til råvannstunnellen. to alternative adkomstveier er skissert til tunnellportalen, fig.6. Det vil bli utredet hvilket alternativ som er best egnet i konsekvensutredningen. Adkomstvegene og tunnell er skissert i kartene. Fig.6 Kartet viser de alternative adkomstvegene som er skissert inn.

5 Forventede virkninger Virkningene av et uttak av råvann fra Birkelandsvatn vil utredes av en uavhengig tredjepart og IVAR vil få en tilbakemelding om virkningene. Disse vil vektes ved det videre arbeidet. Tre forhold IVAR forventer vil påvirke vassdrag og befolkning er: 1. Uttak av råvann fra Birkelandsvatn vil gi noe redusert vannføring nedstrøms. Under normale vannføringsnivå forventes ikke vannuttaket å ha vesentlig betydning for livet i vassdraget nedstrøms, inkludert bestanden av anadrome laksefisk. I tørrværs perioder vil fastsatte krav til vannføringen nedstrøms vannet sikre laksens levekår. 2. Råvannstunnellen mellom Birkelandsvatn og Stølsvannstunnellen vil gi et overskudd av sprengmasser. Området for deponering av sprengmasser vil bli bestemt i nært samarbeid med aktuelle grunneiere. Massene er foreløpig tenkt deponert i nærområdet rundt Birkelandsvatn i myrlent terreng og dekket med jord. Det vil bli en synlig inngang i fjellet. Formålet med meldingen er: informere om planene få tilbakemelding på forhold som tiltakshaver bør vurdere i den videre planleggingen få synliggjort mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet skal utformes. Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn i Bjerkreim kommune. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlasting på vannkraft i høringsperioden. En papirversjon kan fås ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan komme med uttalelse. Uttalelsen kan sendes via nettsiden vannkraft, på sakens side, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fase 3 Søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil tiltakshaver sende søknaden med konsekvensutredning til NVE. NVE vil sende saken på høring til de samme forvaltningsorgan og interesseorganisasjoner som i meldingsfasen, og i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldinga. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. NVE vil også arrangere et nytt åpent folkemøte. Etter en ny høringsrunde vil NVE arrangere en sluttbefaring og deretter starte sluttbehandlingen og fatte vedtak i saken. I en eventuell konsesjon kan NVE sette vilkår for drift og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Planprogram Høring (september - oktober 2013) Planprogram fastsettes (november 2013) Konsekvensutredning (KU) Utredningsarbeid (november november 2014) Konsesjonssøknad Høring (Januar - mars 2015) Avgjørelse på søknad Våren I anleggsfasen vil det forekomme trafikal støy, støvutslipp fra sprengingsarbeid og deponeringsarbeider utover bruk av mindre arealer til anleggsområder. Når uttaket av vann går over i ordinær drift vil disse ulempene forsvinne. Hovedpunkt i forslag til utredningsprogram Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 Meldingsfasen Denne brosjyren gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i meldingen rede for sine planer, og beskriver hvilke konsekvensutredninger de mener er nødvendige. Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Fase 2 Utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og informasjon som avdekkes i løpet av utredningene. Fasen Annen informasjon: Meldingen som er utarbeidet vil bli lagt ut på IVAR sin hjemmeside. Opplysninger om planene utover det som er orientert om i brosjyren kan en få ved å henvende seg til Norges vassdrag og eneridirektorat (NVE) eller IVAR. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo, kontaktperson: Bård Andreas Selstad Ottesen, telefon: , e-post: baso@nve.no Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: IVAR, Postboks 8134, 4069 Stavanger, kontaktperson: Unni Synnøve Lea, telefon: , e-post: unnis.lea@ivar.no

6 Birkelandsvatn