Raskiftet. Vindkraftverk

Transkript

1 informasjon Raskiftet Vindkraftverk

2 Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk ved Osensjøen vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser om økt produksjon av fornybar energi, og dermed nå fastsatte klimamål. Det er et potensial for vindkraft i Innlandet, og en utnyttelse av vindressursene ved Raskiftet vil gi betydelige mengder fornybar energi til moderate miljøkonsekvenser. Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde, og en miljøvennlig form for energiproduksjon. Hvem står bak? Austri Raskiftet DA eies av selskapene Gudbrandsdal Energi AS, Statskog Vind AS og Eidsiva Vekst AS, som er et heleid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Austri Vind jobber med utvikling av vindkraft i Innlandet. Ved å satse på vindkraft ønsker selskapet å utnytte naturressursene i regionen og å skape verdier og nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. Gjennom sine eiere har Austri Vind kompetanse og lang erfaring når det gjelder utbygging av fornybar kraftproduksjon i Hedmark og Oppland. Austri Vind foretar administrasjon av aktiviteten i Austri Raskiftet DA (heretter omtalt som Austri). Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde, og en miljøvennlig form for energiproduksjon.

3 Hva skal bygges? Austri søker om konsesjon for å bygge og drifte Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot. Kraftverket vil bestå av vindturbiner, som til sammen vil produsere ca. 350 GWh (millioner kilowattimer) ny fornybar energi. Dette tilsvarer kraftbehovet i husstander. Hver turbin vil ha en navhøyde på inntil 120 meter og tre vinger på inntil 60 meter. Totalhøyde opp til vingespissen kan bli opptil 180 meter. Raskiftet vindkraftverk vil få en total installert effekt på ca. 111 MW (megawatt). Vindkraftverket vil få tilknytning til det eksisterende kraftnettet med en ny kraftledning på ca. femten kilometer. Området Raskiftet vindkraftverk er planlagt på vestsiden av den regulerte Osensjøen på høydedragene Raskiftet (809 moh.), Ulvsjøfjellet (809 moh.) og Halvorsberget (770 moh.). Den største delen av planområdet ligger i Trysil kommune, på grensen mot Elverum kommune. En mindre del av planområdet ligger i Åmot kommune. I gjeldende kommuneplaner er området satt av til landbruks-, natur- og friluftsområder. I dag brukes planområdet til skogbruks- og beiteformål i tillegg til jakt og friluftsliv. Området har noe bebyggelse i form av hytter og setrer, som i dag brukes som fritidsboliger. Lokaliseringen av Raskiftet vindkraftverk er gjort med bakgrunn i en rekke faktorer. Austri Vind startet med vindmålinger i området våren Målingene viser at det er gode vindressurser i planområdet. Det er i dag ledig kapasitet i regionalnettet. Vindkraftverket kan derfor bygges uten at det må gjøres oppgraderinger i nettet. Området er preget av skogkledte åser og myrdrag, hvor det har vært og fortsatt drives aktivt skogbruk. Det finnes flere skogsbilveier i området. Disse kan benyttes og videreutvikles i en eventuell utbygging. Nærhet til ledig nettkapasitet, veier og gode vindforhold er sentrale faktorer i en god vindkraftutbygging.

4 utbyggingsplanen Hoveddata for Raskiftet vindkraftverk Nøkkeltall Antall turbiner Totalhøyde pr. turbin Inntil 180 m Ytelse pr. turbin 2-5 MW Samlet ytelse/installert effekt 111 MW Årsproduksjon Ca. 350 GWh Planområdets areal 26,9 km 2 Andel beslaglagt areal i planområdet 1,32 % Internveier 30,6 km Adkomstvei (inn til første turbin) 3,9 km Samlet investeringskostnad MNOK Området som blir omfattet av planprosessen for Raskiftet vindkraftverk er på ca. 27 kvadratkilometer. Bare en liten del (1,32 prosent) av dette området vil bli bebygd med vindturbiner, veger, transformatorstasjoner og et servicebygg. Transformatorstasjonen er planlagt mellom Løvåsen og Rognåsen, det vil si i nordre del av planområdet. Turbinene blir koblet sammen via jordkabler som legges i veiskulderen i det interne veinettet. Den endelige plasseringen av vindturbinene kan ikke avgjøres før valg av turbinleverandør og turbintype er gjort. Etter at en eventuell konsesjon er gitt, vil det bli utarbeidet en detaljert plan som viser plassering av internveier, vindturbiner, servicebygg og transformator. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i vindturbiner med en totalhøyde på 175 meter. Alle illustrasjoner i brosjyren er laget med 175 meter høye vindturbiner. Adkomstvei Eksisterende grusvei på vestsiden av Osensjøen vil bli benyttet som adkomstvei til planområdet. Strekningen inn til planområdet er på ca. 3,9 km. Det vil bli nødvendig å utvide veien fra dagens bredde på 3,5 m til i gjennomsnitt 10 m (inkludert grøft, skjæring og fylling). I planområdet vil det bli opparbeidet interne veier mellom vindturbinene, og disse vil ha samme bredde som adkomstveien. Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Raskiftet vindkraftverk skal etter planen knyttes til Eidsivas regionalnett mellom Osa og Heradsbygd med en ca. 15 km lang ledning. Traséen vil ha et ryddebelte på 29 m. Det er utarbeidet to alternative traséer for den nye kraftledningen. Alternativ A og B har felles trasé fra planområdet og ned til Bogvolta ved Søndra Osa/fylkesvei 215. Her krysser alternativ B elva, og går på nordsiden av fv. 215 frem til tilkoblingspunktet. Alternativ A går på sørsiden av Søndre Osa ned til Gardbekkskjera, der den krysser elva og følger sørsiden av fv. 215 frem til samme tilkoblingspunkt. Konsekvensutredningen viser at de negative konsekvensene ved alternativ B er større enn ved alternativ A. De negative konsekvensene er først og fremst konflikt med kulturminner. Endelig valg av nettilknytning vil bli gjort på et senere tidspunkt, etter videre utredninger og høringsinnpill.

5 R askiftet vindkraftverk trysil og åmot kommuner tegnforklaringer Grense planområde Turbiner Transformatorstasjon Adkomstvei Internveier nettilknytning Alternativ A Alternativ B KM

6 virkninger Det er gjennomført faglige konsekvensutredninger av alle virkninger av utbyggingen. Dette er gjort i samsvar med konsekvensutredningsprogrammet, som er fastsatt av NVE. Undersøkelsene er gjennomført av nøytrale, uavhengige kompetansemiljøer. Alle virkninger og konsekvenser av utbygging av Raskiftet vindkraftverk med tilhørende infrastruktur (turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger og adkomstvei) er vurdert og utredet. Videre er virkningene vurdert for to ulike alternativer for tilknytning til kraftnettet. Det planlagte vindkraftverket på Raskiftet vil gi både positive og negative konsekvenser. Positive virkninger: Den viktigste positive virkningen er produksjon av betydelige mengder ny, fornybar energi. Planområdet ligger i et område med kraftunderskudd. Etableringen av kraftverket kan gjøres uten investeringer i sentralnettet. I tillegg til ny fornybar energi tilsvarende energiforbruket i husstander, vil Raskiftet vindkraftverk bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Utbyggingen vil også gi inntekter til vertskommunene i form av skatter og avgifter og inntekter til grunneiere i form av leieinntekter. Vindkraftverket vil gi fem-seks årsverk tilknyttet drift og vedlikehold. I tillegg anslås det at leveranse av varer og tjenester i utbyggingsperioden på to-tre år vil utgjøre 40 årsverk i den lokale bygg- og anleggsnæringen. Vare- og tjenesteleveranse tilsvarende rundt årsverk vil også tilfalle regionen. En etablering av Raskiftet vindkraftverk vil ikke føre til økt forurensning. Negative virkninger: De negative konsekvensene er først og fremst av visuell karakter. Den største negative konsekvensen er at vindturbinene vil bli synlige fra Osensjøområdet. Et antall boliger kan bli utsatt for noe skygge som kastes av vindturbinene når de beveger seg. I tillegg vil sju koier eller fritidsboliger bli berørt av noe støy. Austri vil opprette dialog med de berørte for å avklare behov for avbøtende tiltak. Det er også en negativ konsekvens at kraftledningstraséen må trekkes gjennom et område med godt dokumenterte kulturminner. Som en del av konsekvensutredningen er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av hytteeiere i området. Rundt halvparten mener at utbyggingen kan påvirke både bruken av og verdien på hyttene i negativ retning, mens den andre halvparten svarer at det neppe vil påvirke eller være umulig å si noe om på nåværende tidspunkt. I tillegg kan en utbygging medføre noen ulemper for enkelte viltarter. Etableringen av Raskiftet vindkraftverk vil medføre noe reduksjon i inngrepsfrie områder. Raskiftet vindkraftverk vil ligge i et område som i dag brukes til friluftsliv av lokale og regionale brukere, spesielt til skiaktivitet om vinteren. Turbinene vil komme i direkte konflikt med eksisterende skiløypetrasé. Denne traséen vil bli lagt om. Utover dette vil ikke etableringen av kraftverket endre bruksmulighetene i området.

7 videre saksgang det norske strømnettet NVE er konsesjonsmyndighet for vindkraft, og behandlingen skjer i tre faser: meldingsfasen, utredningsfasen og søknadsfasen. Raskiftet er nå inne i den tredje og siste behandlingsfasen. Prosjektet ble meldt til NVE i Meldingen ble sendt på høring 20. september NVE fastsatte et konsekvensutredningsprogram på bakgrunn av høringsuttalelsene. I utredningsfasen ble konsekvensene ved en utbygging av Raskiftet vindkraftverk utredet. Samtidig ble de tekniske og økonomiske planene videreutviklet. Konsesjonssøknaden blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig sendes den på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner i tillegg til alle som kom med uttalelse til meldingen. Søknaden med tilhørende konsekvensutredning vil i høringsperioden være tilgjengelig for nedlastning på og alle kan komme med uttalelse til søknaden. Denne kan sendes via nettsiden eller til NVE-Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høringsfristen vil være minimum tre måneder etter kunngjøringsdatoen. Formålet med høringen av konsesjonssøknaden er: Informere om planene. Få begrunnede tilbakemeldinger på om alle vesentlige forhold er tilstrekkelig utredet, jf. kravene i utredningsprogrammet. Få begrunnede tilbakemeldinger på om tiltaket bør gjennomføres eller ikke. Forslag til avbøtende tiltak. I løpet av høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte, der deltakerne vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for dette møtet vil bli kunngjort i lokalaviser og på Etter at høringsrunden er avsluttet, fatter NVE vedtak i saken. I en eventuell konsesjon kan NVE sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Det norske strømnettet deles inn i tre nivåer: Sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. Sentralnett hovedveiene i kraftsystemet. Forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre, og omfatter også overføringsledninger til utlandet. Regionalnett bindeleddet mellom sentralnettet og det lokale distribusjonsnettet. Storparten av den kraftintensive industrien og de fleste produksjonsselskapene er knyttet til regional- og sentralnettet. Distribusjonsnett forsyner sluttbrukere som husholdninger, tjenesteyting og industri med strøm. MV = 1 megawatt = 1000 kilowatt kv = 1 kilovolt = 1000 volt Vindturbin = Tårn, generator og rotorblader. Vindkraftverk = Flere vindturbiner bygget på samme område.

8 saksbehandling og planer Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: eller NVE-Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Erlend Bjerkestrand tlf Spørsmål til innholdet i søknaden, konsekvensutredningen og de tekniske planene kan rettes til: Austri Vind DA, Postboks 64, 2801 GJØVIK Kontaktperson: Ola Børke ola@austri.no, tlf