Kåja kraftverk. Gudbrandsdalslågen ved Vinstra, Nord-Fron kommune. Melding med forslag til utredningsprogram

Transkript

1 Kåja kraftverk Gudbrandsdalslågen ved Vinstra, Nord-Fron kommune Melding med forslag til utredningsprogram Februar 2010

2 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Hvem står bak prosjektet Kort om prosjektet Formålet med meldingen Saksgang Informasjon og medvirkning BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING Begrunnelse for prosjektet Eksisterende forhold i prosjektområdet Nedbørfelt Teknisk beskrivelse av tiltaket Produksjon og kostnadsoverslag Tidsplan og bemanning Hydrologiske endringer Alternative løsninger FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER Fylkesplan og kommuneplan Eiendomsforhold Nasjonale planer ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Miljø Samfunn AVBØTENDE TILTAK Anleggsfase Driftsfase FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Alternativ Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring Hydrologi Utredning av konsekvenser for miljø og samfunn Andre forhold Informasjon og medvirkning Avbøtende tiltak Sammenstilling av konsekvensutredningen Miljøoppfølgingsprogram Sammendrag av konsekvensutredningen LITTERATUR, DATABASER OG MUNTLIGE KILDER Muntlige kilder Litteratur Databaser og annet VEDLEGG 1 Tiltaksoversikt, Kåja kraftverk VEDLEGG 2 Snitt-tegninger av dam/flomvoller 3

4 1 INNLEDNING 1.1 Hvem står bak prosjektet En utbygging av Kåja kraftverk vil bli gjennomført av Opplandskraft DA. Opplandskraft DA (tidligere Kraftlaget Opplandskraft) ble stiftet i 1954 av fylkeskommunene i Akershus, Hedmark og Oppland og av Oslo bykommune. Selskapet eier per i dag 6 kraftverk i Glomma- og Lågenvassdraget, og har deleierskap i ytterligere 2 kraftverk gjennom Øvre Otta DA. Drift og vedlikehold av Opplandskraft DA sine kraftverk ivaretas av Eidsiva Vannkraft AS. Det samme gjelder fysisk produksjonsplanlegging. Kraften omsettes av eierselskapene, og forretningsadresse er Lillehammer. Årlig kraftproduksjon er ca. 3,1 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca boliger. Opplandskraft DA hadde per følgende eiere: E-CO Vannkraft AS (25 %), Eidsiva Vannkraft AS (25 %), Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS (25 %) og Oppland Energi AS (25 %). 1.2 Kort om prosjektet Meldingen omfatter bygging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen (heretter kalt Lågen) ved Vinstra sentrum i Nord-Fron kommune. Dammen er plassert like nedenfor utløpet av Vinstraelva. På begge sider av Lågen er det foreslått tette flomvoller og heving av tilsluttende terreng med vektlegging på god landskapsmessig utforming. Kraftstasjonen er innebygd i forlengelsen av dammen på vestsiden. Nedstrøms er det en lengre avløpskanal gravd ut i elveløpet. Denne kanaliseringen i Lågen vil være m lang, og i tillegg fjernes en fossenakke ca m nedstrøms dammen. Anlegget vil ha en fallhøyde på ca m og vannspeilet oppstrøms dammen vil ligge fast på kt Kraftverket vil kunne gi en kraftproduksjon på ca GWh/år, avhengig av installert effekt og nivået på vannspeilet. Siden kraftstasjonen er plassert i dammen vil det ikke være behov for slipping av minstevann. For å få oppvandrende fisk forbi anlegget er det planlagt en fiskepassasje på vestsiden av dammen. Ved nedvandring vil fisk kunne passere gjennom kraftverket. Mekanismer for bortledning fra turbininntak og mulighet for nedvandring over luker vil bli undersøkt og vurdert. Kåja kraftverk er en videreføring av Øyom og Odden kraftverker i Samlet Plan som tidligere er plassert i kategori I, dvs. prosjekt som kan konsesjonssøkes. Kåja kraftverk er gitt forenklet behandling i Samlet Plan og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gitt klarsignal til at prosjektet kan konsesjonsbehandles. Det er lagt til grunn at det endrede prosjektet ikke medfører økt konfliktnivå i forhold til de tidligere prosjektene. Opplandskraft DA har ikke ervervet fallrettighetene for den delen av Lågen som berøres av prosjektet. Fig. 1.1 viser plasseringen av kraftverksprosjektet. 4

5 Figur 1.1 Kåja kraftverk (rød sirkel), regional plassering av tiltaket. 1.3 Formålet med meldingen Den nye Plan- og bygningslovens kapittel 14 om konsekvensutredninger (KU) (av ) og tilhørende forskrift (av ) skal sørge for at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt. Dette gjelder både under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. KU-forskriften fastslår hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, dvs. konsekvensutredes etter et fastlagt utredningsprogram. Vannkraftanlegg med en årlig produksjon på over 40 GWh, herunder Kåja kraftverk, faller innenfor denne kategorien. For slike tiltak skal tiltakshaver utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram som angitt i KUforskriften. Formålet med denne meldingen er å informere om planene for prosjektet Kåja kraftverk og foreslå konsekvensutredningsprogram. Gjennom en høringsrunde ønskes tilbakemelding på hvilke forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og hvilke konsekvenser som bør utredes. Meldingen gir en beskrivelse av prosjektet og mulige alternativer. Det redegjøres for 5

6 dagens situasjon, kvaliteter og brukerinteresser ved utbyggingsområdet basert på eksisterende kunnskap, samt antatte konsekvenser av prosjektet. Det foreslås hvilke utredninger som bør inngå i konsekvensutredningen og hvilke metoder som kan benyttes. Basert på forslaget og høringsuttalelser fastsetter NVE et endelig utredningsprogram. 1.4 Saksgang NVE er ansvarlig myndighet for vannkraftutbyggingssaker, og behandler utbyggingssaken sentralt. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Opplandskraft DA gjør i denne meldingen rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene som anses nødvendige. Formålet med meldingen er følgende: å informere om planene å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen å beskrive mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningene skal utformes Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og sentrale interesseorganisasjoner. Det vil også bli utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres lokalt. Høringsuttalelser til meldingen sendes skriftlig innen en nærmere angitt frist (minimum 6 uker etter kunngjøringsdato) til: NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: Opplandskraft DA, Postboks 1098, 2605 Lillehammer I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalavisene. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav. Kravet om dekning skal avklares med tiltakshaver på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet (KU-program). Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Oljeog energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En egen brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde, vil NVE utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED. 6

7 Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for inntaksbassenget og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf / eller e-post: haaa@nve.no Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til søker: Opplandskraft DA, v/eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, 2605 Lillehammer Kontaktpersoner: vedr. tekniske planer: Terje Sørlie, tlf eller e-post: terje.sorlie@eidsivaenergi.no vedr. konsekvensutredninger: Trond Taugbøl, tlf eller e-post: tt@glb.no Informasjon om planene og fremdrift vil bli lagt ut på hjemmesiden til Eidsiva Energi AS ( 1.5 Informasjon og medvirkning I startfasen av planene for prosjektet er det gjennomført orienteringsmøter med Nord-Fron kommune. Sammen med meldingen er det laget en kortfattet informasjonsbrosjyre. Denne vil bli distribuert til alle husstander i distriktet og andre berørte av utbyggingen, samtidig som meldingen sendes ut på høring. Brosjyren vil også bli sendt til lokale media. Som nevnt ovenfor, vil NVE arrangere åpent informasjonsmøte på egnet sted i Nord-Fron kommune, både i forbindelse med høringen av meldingen, og i en senere fase der selve søknaden med de ferdige konsekvensutredningene sendes ut på høring. Møtene vil bli kunngjort i lokalpressen. 7

8 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING 2.1 Begrunnelse for prosjektet Utgangspunktet for Kåja kraftverk, Øyom og Odden kraftverker, er tidligere behandlet i Samlet Plan for vassdrag (SP). Kåja kraftverk er gitt forenklet behandling i forhold til SP, og det er lagt til grunn at Kåja kraftverk ikke medfører økt konfliktnivå i forhold til Odden kraftverk som ble plassert i kategori I i SP. De formelle forutsetningene for å søke konsesjon er derfor til stede. Det er stort behov for mer miljøvennlig kraft, og prosjektet gir et viktig bidrag til å øke produksjon av fornybar energi. Samfunnsnytten med prosjektet er relativ stor ettersom prosjektet gir forbedret infrastruktur og økt mulighet for etablering av nye aktiviteter i tilknytning til den nye elvefronten langs Vinstra sentrum. Sammen med ny E6 gir prosjektet mulighet for næringsutvikling og verdiskapning i området. I tillegg til at prosjektet planlegges i et vassdrag som allerede er regulert, lokaliseres dammen til et område ikke langt fra Harpefossen og Nedre Vinstra kraftverker. Prosjektet gir betydelige synergier i form av arealutvikling, fjerning av kraftledninger og økt tilgjengelighet til elva for friluftsliv, rekreasjon og andre aktiviteter. Kåja kraftverk vil styrke forsyningssikkerheten til området, og prosjektet vil ikke medføre nye kraftledninger da kraftverket planlegges i nærheten av eksisterende overføringsnett. 2.2 Eksisterende forhold i prosjektområdet Kåja kraftverk planlegges i Lågen ved tettstedet Vinstra. Foruten infrastruktur knyttet til bebyggelse og næring, går jernbanen og E6 gjennom sentrum på østsiden av elva. I løpet av 2011 planlegges oppstart på bygging av ny E6 mellom Ringebu og Otta. E6 gjennom Vinstra vil da legges til vestsiden av Lågen. Traseen for ny E6 vil stedvis gå nært inntil elva. Vinstravassdraget er regulert, og vannføringen i Vinstraelva er redusert i forhold til naturlig situasjon. Mesteparten av vannet er overført til Nedre Vinstra kraftverk. Kraftverket utnytter et fall på 448 m mellom inntaksmagasinet Olstappen og utløpet i Lågen ca. 2,5 km nedenfor planlagt dam for Kåja kraftverk. Nedre Vinstra kraftverk har en midlere årsproduksjon på 1118 GWh. På grunn av reguleringen i Vinstravassdraget er vannføringen i Lågen på strekningen mellom Kåja kraftverk og utløpet til Vinstra kraftverk redusert i forhold til naturlig situasjon. Ca. 2,5 km nedenfor utløpet til Nedre Vinstra kraftverk ligger Harpefossen kraftverk, som utnytter et fall på 33 m i Lågen og har en midlere årsproduksjon på 440 GWh. Like nordøst for damanlegget for Kåja kraftverk ligger det en 66 kv transformatorstasjon, tilhørende Gudbrandsdal Energi. Herfra går det 22 kv og 66 kv ledninger vestover som krysser både Lågen og Vinstraelva. Ved Rustmoen, like vest for Kåja og sør for Vinstraelva, er det et større massetak. Det foreligger også reguleringsplaner for et massetak ved Jota, som er like ved planlagt damanlegg for Kåja kraftverk. 8

9 2.3 Nedbørfelt Kåja kraftverk vil utnytte avløpet fra nedbørfeltet oppstrøms dammen inkl. det uregulerte nedbørfeltet i Vinstraelva nedstrøms dammen i Olstappen. I nedbørfeltet er det fire etablerte reguleringsmagasin samt en overføring fra Veo til Smådøla. Veooverføringen bidrar årlig med ca. 100 mill.m 3 til Tessemagasinet. Tabell 2.1 viser magasinvolum i de 4 magasinene. Tabell 2.1 Oversikt over magasinvolum i de reguleringsmagasiner som inngår i nedbørfeltet til Kåja kraftverk Reguleringsmagasin Magasinvolum (mill. m 3 ) Breidalsvatn 70 Raudalsvatn 166 Aursjøen 60 Tesse 130 Sum 426 Nøkkeltall for nedbørfelt og avløp er gitt i tabell 2.2. Tabell 2.2 Nedbørfelt og avløp til Kåja kraftverk (basert på NVEs avrenningskart ) Feltets navn Areal [km 2 ] Spesifikt Midlere avløp avløp [l/s/km 2 ] [m 3 /s] [mill. m 3 /år] Eide ,6 180, Restfelt mellom Eide, Olstappen og dam Kåja ,8 2,9 90 Sum ,4 183, Alminnelig lavvannsføring Basert på en beregnet tilsigsserie for Losna korrigert for magasinering oppstrøms, er alminnelig lavvannsføring for Kåja kraftverk i perioden beregnet til 16,7 m 3 /s. Dette utgjør 9,1 % av middelvannføringen på 183,2 m 3 /s. Figur 2.1 viser vannføringen ved damstedet for et middels, tørt og vått år, basert på årrekken Kurvene i figuren som viser vått (1995) og tørt år (1996) var henholdsvis det våteste og tørreste året i denne årrekken. 9

10 Vannføring for Kåja kr.v. i vått, tørt og normalt år Vått år 1995 (årsgj.snitt: 241 m3/s) Vannføring (m 3 /s) Tørt år 1996 (årsgj.snitt 151 m3/s) Normalt år 1999 (årsgj.snitt: 194 m3/s) Dato Figur 2.1 Vannføringer for Kåja kraftverk 2.4 Teknisk beskrivelse av tiltaket Utbyggingsplanene går ut på å utnytte ca m av fallet i Lågen ved Vinstra sentrum i Nord-Fron kommune (jf. St.meld. nr 63 ( ) og planendringen i Opplandskraft sitt brev av april 2008). Kåja kraftverk blir et elvekraftverk med kraftstasjon innebygd i forlengelsen av dammen på vestsiden av elva. Dammen vil heve vannstanden i elva med 7-8 m ved damstedet og oppstrøms dammen blir det et stilleflytende vannspeil helt opp til Eidefossen. Nedstrøms dammen er det planlagt en m lang avløpskanal på vestsiden av elva. En oversikt over damanlegget med flomvoller, avløpskanal og massedeponiområder er vist i tiltaksoversikten i vedlegg 1. Hoveddata for anlegget er gitt i tabell 2.3. Tabell 2.3 Hoveddata for Kåja kraftverk Kåja kraftverk Nedbørfelt 8189 km 2 Middelvannføring* 190,9 m 3 /s Overvann, kote** moh Undervann, kote** moh Fallhøyde** m Maksimal slukeevne*** 320 m 3 /s Minimal slukeevne*** 30 m 3 /s Installert effekt*** 34 MW Antall aggregat 2 stk Produksjon, sommer GWh Produksjon, vinter GWh Produksjon, årlig GWh Utbyggingskostnad (2008-kroner) mill. kr Utbyggingspris 4,56-4,52 kr/kwh * Basert på vannføringsdata fra vannmerke 2460 Eide + lokaltilsig restfelt for perioden ** Endelig fallhøyde inkl. over- og undervann, blir avklart i den videre planleggingen *** Maksimal/minimal grense, der den videre planleggingen med kost/nytte-analyser vil avgjøre installert effekt og maksimal/minimal driftsvannføring 10

11 2.4.1 Dam og flomvoller Inntaksbassenget til Kåja kraftverk etableres ved at det bygges en betongdam over Lågen like nedenfor utløpet av Vinstra elv (se vedlegg 1). Dammen fundamenteres på fjell i hele sin lengde, og blir ca. 100 m lang over krona. Største høyde blir ca m. Dammen blir en tradisjonell betongdam som utstyres med 5 store luker. Det vil bli bygget kjørebru over dammen. Klassifiseringen på dammen er ikke fastlagt, men med de husstandene som er beregnet berørt, antas dammen å bli plassert i konsekvensklasse 3. Det vil si at dammen skal tåle maksimal påregnelig flom (PMF) på 1,85 x Q 1000 = 4881 m 3 /s uten brudd (Q 1000 = tusenårsflom = 2643 m 3 /s), samt et ulykkestilfelle hvor 2 luker ikke lar seg åpne under en Q 1000 flom. PMF-nivå ved dam er i utgangspunktet tenkt jamt med brobanen, men en overtopping kan aksepteres dersom dammen ikke skades på en slik måte at den bryter sammen. Overvannet vil bli liggende fast et sted mellom kt. 238 og 239. Det vil derfor bli nødvendig å bygge en ca m lang og tett dam/flomvoll nordover fra dammen på østsiden av Lågen for å beskytte og sikre eiendommene oppstrøms dammen mot vannet i bassenget og mot eventuelle flommer. Tilsvarende dammen over elva vil flomvollene bli dimensjonert for en maksimal påregnelig flom (PMF) på 4881 m 3 /s og et ulykkestilfelle med 2 luker blokkert under en tusenårsflom (Q 1000 ), der Q 1000 = 2643 m 3 /s. De første 500 m bygges som en steinfyllingsdam med sentral betongvegg med tetning fra fjell. Betongveggens høyde er bestemt av NVEs forskriftskrav og retningslinjer for en klasse 3 dam. Betongveggen avsluttes mellom kt. 239,5 og 240,5 ved damstedet (avhengig av valgt kote på overvannet). God drenering innenfor flomvollen leder vannet ut nedstrøms dammen. På denne strekningen er det foreslått å heve terrenget fra eksisterende veg langs Lågen og til flomvollen, og gi området en parklignende utforming. Fra 500 m og opp til 1300 m er terreng og bebyggelse stort sett beliggende høyere enn foreslått overvann. Sikring mot et ulykkestilfelle med blokkerte luker under en tusenårsflom, vil bestå av en flomvoll med moreneteppe og plastring mot vannsiden. Moreneteppet og plastringen avsluttes mellom kt. 240,5 241,5. Den avskjærende drensgrøften/røret innenfor vollen fortsetter også oppover på denne strekningen. På vestsiden blir dammen tilsluttet terrenget med en løsmassedam/flomvoll med morenekjerne og/eller moreneteppe oppstrøms som sikres med plastring. Kjerneboringer til fjell og permeabilitetsmålinger i løsmassene har bekreftet gjennomførbarheten ved en slik løsning. Topp flomvoll vil ligge et sted mellom kt. 240,5-241,5. En oversikt over damanlegget med flomvoller er vist i vedlegg 1. Snitt-tegninger av flomvollene er vist i vedlegg Fiskepassasje Siden kraftstasjonen er plassert i dammen vil det ikke være krav til minstevannføring. For å få oppvandrende fisk til å vandre forbi anlegget, er det foreslått en fiskepassasje på vestsiden av Lågen. Denne har utløp ved avløpet fra sugerøret og går langs adkomstvegen til kraftstasjonen. Ved kryssingen av dam/flomvoll med veg bygges en innløpskulvert som kan regulere både mengde vann og innløpshøyde. Passasjen vil ha et gjennomsnittlig fall på 1:5. Utformingen av denne fiskepassasjen vil bli undersøkt nærmere i utredningsfasen og før utsendelse av konsesjonssøknaden. I produksjonssimuleringene er det brukt 0,5 m 3 /s som vannføring i passasjen om sommeren. 11

12 Vedrørende returvandring av fisk blir nedvandringsmulighetene vurdert og undersøkt i konsekvensutredningene Avløpskanal Nedstrøm dammen skal Lågen kanaliseres over en strekning på m. Selve kanaliseringen foretas i elva ved å grave ned fra vestre elvebredd med helning 1:2 og utover i elva. I øvre del av kanalen graves det ned til fastlagt fjellnivå. Bunn av kanal er foreslått 20 m bred og bredden på vannfylt del av kanalen vil variere fra m. Deler av bunnen av Lågen blir tørrlagt og det er foreslått tiltak med små viker for at det landskapsmessig skal se mer naturlig ut. En oversikt over avløpskanalen er vist i vedlegg 1. Snitt-tegning av kanalen er vist i vedlegg Kraftstasjon og maskintekniske installasjoner Avledning ved dammen skal sikre at overvannet ved dammen kan holdes fast et sted mellom kt. 238 og 239 ved vannføringer opp til tusenårsflom. Fordi store deler av tilsigsfeltet er uregulert blir vannføringen svært varierende over året. Det planlegges installert 2 Kaplan-turbiner av lik størrelse for optimal utnyttelse av vannføringen. Nøkkeltall for kraftstasjonen er gitt i tabell 2.3. Det er behov for en mindre bygning i tilknytning til kraftstasjon på vestsiden. Kraftstasjonen har en bredde på ca. 36 m ved inntaket og lengde på ca. 54 m fra inntak til utløp sugerør. Innkjøring til stasjonen skjer via vegen anlagt fra topp dam/flomvoll på kt. 240,5-241,5 med maks fall 1:10 ned til maskinsalgulv. Det er ikke behov for mindre bygninger i forbindelse med lukearrangementene Veger og transportanlegg Damanlegg med kraftstasjon ligger nær eksisterende vegnett. På østsiden blir det ingen nye veger, men landskapstilpasning og eventuelt heving av den eksisterende vegen langs Lågen. Ny veg bygges fra eksisterende veg på vestsiden og legges på dam/flomvoll langs Vinstraelva fram til damanlegg og kraftstasjon. Denne vegen knyttes til Vinstra tettsted på østsiden via brua over damanlegget. Adkomst til Kåja-området er i kommuneplanen planlagt med avkjørsel fra E6 sør for Vinstra sentrum. I forbindelse med gravingen av damanlegget og avløpskanalen vil det bli bygget en midlertidig veg og bru over Vinstraelva for transport av masse til landheving nord for utløpet av Vinstraelva. Morenemasse til bygging av dam/flomvoll er forutsatt tilgjengelig i nærheten av damstedet. Transport vil bli enten over eksisterende bruer eller midlertidig bru ved damområdet Rigg Hovedriggområdet er tenkt lokalisert på vestsiden, nær kraftstasjonen. Det vil sannsynligvis være behov for en mindre anleggsrigg på østsiden mellom eksisterende veg og Lågen for bygging av halve dammen og dam/flomvoll på østsiden. Det forutsettes tilknyting til offentlig vann og avløp. 12

13 For mannskaper planlegges innkvartering på riggområdet eller i eksisterende overnattingsanlegg i nærheten Massedeponi og utgraving av dam, avløpskanal og fossenakke Ved graving/sprenging av dam og avløpskanal, samt fossenakken ca m nedstrøms dammen, er det forutsatt å benytte massen til å heve og sikre flomutsatte områder på i størrelsesorden 300 daa. Ca. 150 daa av dette arealet er foreslått behandlet/arrondert til jordbruksformål (jf. pkt ). Massene fra bortgraving av fossenakken mellom Byrebrua og Sundbrua kan benyttes til å heve terrenget fra eksiterende veg langs Lågen og til flomvollen, og gi området en tiltrekkende landskapsmessig utforming. Det oppnås massebalanse for Kåja kraftanlegg. Åpning av massetak blir ikke nødvendig. En oversikt over forslag til massedeponiområder er vist i vedlegg Nettilknytning Anleggskraft forutsettes tatt fra lokalt nett som er tilgjengelig like i nærheten. Kraftverket planlegges tilknyttet eksisterende 66 kv ledning fra Vinstra transformatorstasjon til Nedre Vinstra kraftverk. Eksisterende ledningsanlegg over elva fra Vinstra transformatorstasjon 4 stk 22 kv og 2 stk. 66 kv kraftledninger vil bli erstattet med kabler lagt i dammen. 2.5 Produksjon og kostnadsoverslag Produksjonen i Kåja kraftverk vil bli mellom GWh, avhengig av installert effekt og koten for overvannet. Tilhørende utbyggingskostnader vil ligge på mill. kr. (i kroner). Dette gir en kostnad pr. kwh på 4,52-4,56 kroner (se tabell 2.3). Nedbørfeltet, som i hovedsak er uregulert, har en produksjonsprofil med lite vinterkraft. Utbyggingskostnadene fordeler seg med ca. 35 % på bygningsarbeider, 55 % på maskin og elektro og 10 % på administrasjon. 2.6 Tidsplan og bemanning Det er utarbeidet et forslag til framdriftsplan (tabell 2.4). Denne planen må ses på som veiledende. 13

14 Tabell 2.4 Forslag til framdriftsplan Høring av melding Konsekvensutredning Konsesjonssøknad Høring av søknad Behandling av søknad Prosjektering og anbud Bygging av dam, vannveg og kraftverk Forutsatt konsesjon i 2014, vil 2015, 2016 og 2017 bli anleggssesonger. Kraftverket vil kunne stå ferdig medio I anleggsperioden vil byggingen kreve ca personer, vesentlig snekkere, betongarbeidere og maskinførere. I driftsfasen av anlegget vil det trolig ikke være behov for nytt personell da det er kraftverk i området fra før og driftsorganisasjon er etablert ved Nedre Vinstra kraftverk. 2.7 Hydrologiske endringer Prosjektet omfatter ingen reguleringer, men det innebærer hydrologiske endringer. Oppstrøms damanlegget og gjennom Vinstra sentrum vil Lågen skifte karakter fra en strømmende elv til et stilleflytende vannspeil mer lik en liten innsjø. Dette inntrykket vil være gjeldende til foten av Eidefossen, 3,0 km ovenfor damanlegget, og også ca m oppover Vinstraelva. Vannstanden ved dammen og gjennom sentrum opp mot Sundbrua vil holdes tilnærmet konstant på koten for overvann ved å regulere med lukene for vannføringer større enn turbinslukeevnen. Kanaliseringen nedstrøms kraftverket vil gi elva en helt ny karakter da kanalen vil være som en elv i bunnen av den eksisterende Lågen. På østsiden av elva vil bunnen tørrlegges mens den naturlige elvebredden på vestsiden fortsetter ned til bunnen av kanalen. Ved vannføringer opp til slukeevnen i kraftverket vil bredden på vannspeilet i kanalen være m, og på de øvre m av kanalen vil vannet holde seg innen den utgravde kanalen for vannføringer opp til 500 m 3 /s. Ved vannføringer større enn 500 m 3 /s vil hele elveprofilet fylles med vann. Kanalen vil bli gravd ut i sand og grusholdige masser med betydelig innhold av stein. Erosjonssikring vil bli utført nedstrøms dammen, men vil bare bli utført i den grad det blir ansett strengt nødvendig da det er ønskelig å gi kanalen ett så naturlig inntrykk som mulig. Eventuell sedimentering eller utvasking av masser i kanalen vil la seg håndtere ved god oppfølging. 14

15 Den øvre delen av kanalen vil sannsynligvis ikke islegges om vinteren, mens den nedre delen vil islegges. Kanalen kan utformes med viker/loner på østsiden. Dette vil gi den et mer naturlig utseende og muliggjøre etablering av biotoper/habitater for både fisk og fugl. Fjerning av en fossenakke ca m nedstrøms dammen vil gi ca. 1 m lavere vannstand i kanalen ved vannføringer mindre enn 320 m 3 /s. 2.8 Alternative løsninger I den forenklede behandlingen av Kåja kraftverk i forhold til Samlet Plan har Direktoratet for naturforvaltning lagt til grunn at overvannet ligger på kt Samlet Plan for vassdrag (1984) tok utgangspunkt i at Odden kraftverk skulle ha overvannet på kt Vi foreslår derfor at i den videre planleggingen ses på muligheter for å utnytte maksimalt overvann ved inntaksdam på inntil kt. 239, dersom dette ikke åpenbart medfører vesentlige negative konsekvenser. I forprosjektet ble det utredet 2 forskjellige muligheter for utbygging av kraftverk i Lågen ved Vinstra. Det ene er kraftstasjon i dam (Kåja kraftverk), og det andre hvor kraftverket er i fjell (Øyom kraftverk) og tilknyttet inntaksdammen med en vel 2 km lang tilløpstunnel. Damplasseringen for dette alternativet, er som for Kåja kraftverk. Dette alternativet har en dårligere miljøprofil enn Kåja kraftverk i og med at det blant annet bare blir minstevannføring på berørt elvestrekning. I tillegg har alternativet høyere risiko på grunn av tunneldrift med stort tverrsnitt og usikker fjelloverdekning, samt at det har en vesentlig dårligere økonomi. Dette alternativet er derfor utelukket fra videre planlegging og konsekvensvurdering. Kåja kraftverk planlegges tilknyttet eksisterende 66 kv ledning fra Vinstra transformatorstasjon til Nedre Vinstra kraftverk (se pkt ), der tilknytningen skjer via kabel. Et annet alternativ kan være å føre kraften fram til Nedre Vinstra kraftverk på egen 66 kv kabel. Alternative løsninger må utredes og beregnes nærmere. For selve kraftverket vil det bli sett på ulike alternativer for driftsvannføringer og installert effekt. 15

16 3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 3.1 Fylkesplan og kommuneplan Kommuneplan Arealplan for Nord-Fron kommune gjelder for perioden Her er i hovedsak hele vassdraget gjennom Vinstra sentrum markert som et NF-område (område for natur, friluftsliv og fiske). Omkringliggende landareal sør for planlagt damsted, er tilsvarende markert som LNF-område der det skal førest streng dispensasjonspraksis. Landarealet nord for damstedet er i arealdelen markert som friområde og område for næring/boligbygging. Nord-Fron kommune har gått inn for utbygging av tidligere Øyom og Odden kraftverker (St.meld. nr.63 ( )), jf. sak 66/1996 fra møte i formannskapet Disse kraftutbyggingsprosjektene er avmerket på plankartet Fylkesplaner Fylkesplanen har ingen konkrete føringer for det området som berøres av planene. 3.2 Eiendomsforhold Erverv av grunn og fallrettigheter vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere. Alternativt er ekspropriasjon etter lov om oreigning av fast eiendom. 3.3 Nasjonale planer Nasjonalparker og andre verneområder Prosjektet berører ingen verneområder Vassdragsvern Den berørte elvestrekningen er ikke vernet mot kraftutbygging Samlet Plan Utbyggingen av Kåja kraftverk er en videreføring av tidligere planer for utnytting av fallene i Øyom og Odden kraftverker, som tidligere er behandlet i forhold til Samlet Plan (St.meld. nr.63 ( )). Øyom og Odden kraftverker ble den gang plassert i kategori I, det vil si prosjekter som kunne konsesjonssøkes. Etter søknad fra Opplandskraft DA (Brev av ) har Direktoratet for naturforvaltning (DN) åpnet for forenklet behandling av Kåja kraftverk. Det er lagt til grunn at Kåja kraftverk ikke medfører økt konfliktnivå i forhold til Øyom og Odden kraftverker, og DN har vedtatt at Kåja kraftverk kan konsesjonssøkes Nødvendige tillatelser Gjennomføring og drift av Kåja kraftverk vil kreve tillatelser eller særskilt vurdering etter følgende lover: Vannressursloven av 24. november 2000 Vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 Energiloven av 29. juni

17 Forurensningsloven av 13. mars 1981 Kulturminneloven av 9. juni 1978 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Lov om oreigning av fast eiendom av 1. juli 1960 Erverv av grunn og fallrettigheter vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere. Alternativt er ekspropriasjon etter lov om oreigning av fast eiendom. Det vil ikke være nødvendig med konsesjon etter vassdragsreguleringsloven siden prosjektet ikke innebærer reguleringer som gir innvunnet naturhestekraft (nat.hk.)-ytelse over grensen på 500 nat.hk. Konsesjonssøknaden vil likevel bli behandlet etter flere av bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven, fordi den omhandler et elvekraftverk med årsproduksjon over 40 GWh. 17

18 4 ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Bygging av Kåja kraftverk vil føre til lokale endringer i vannføringsforholdene i Lågen. Heving av vannspeilet vil føre til at en får et stillerennende vann over en strekning på totalt ca. 3,5 km. Elva utenfor Vinstra sentrum vil skifte karakter fra ei stri elv til et relativt stillestående vannspeil. Vannspeilet vil også strekke seg ca m oppover i Vinstraelva. Et område nord for Vinstraelva på i størrelsesorden daa vil bli neddemt uten avbøtende tiltak. Det meste av dette området vil bli gjenvunnet ved å legge overskuddsmasser hit. På østsiden av elva skal det bygges en tett dam/flomvoll som strekker seg ca m nordover fra damstedet. I tillegg vil det bli bygget en flomvoll på sørsiden av utløpet til Vinstraelva. Overskuddsmasser fra avløpskanalen vil delvis bli lagt på Storøya til jorbruksformål og delvis på området nord for Vinstraelva, mens masse fra utgraving av fossenakke ca m nedstrøms dam er tenkt plassert til jordbruksformål i området ved Svartholstjønna. Nedstrøms inntaksdammen og kraftverket vil det ikke bli endring i mengden vann som går i elva, men på grunn av den ca m lange kanalen på vestsiden av elva, vil østsiden av elveleiet delvis bli tørrlagt. Det vil bli laget små viker på østsiden avløpskanalen. 4.1 Miljø Landskap Området ligger i landskapsregionen Nedre dalsbygder på Østlandet (Puschmann 2005). Lågen er et sentralt landskapselement i denne åpne, U-formete delen av Gudbrandsdalen. Landskapet er relativt flatt gjennom Vinstra sentrum, men er omgitt av til dels bratte dalsider med kulturlandskap og skog. Nærområdene til elva består av dyrka mark, skog og bebyggelse. Det er gjennomført elveforbygningstiltak på deler av prosjektstrekningen. Vinstraelva kommer inn fra vest like oppstrøms Kåja, hvor dammen er tenkt lagt. Elva har tidvis lav vannføring, noe som skyldes reguleringer i øvre deler av vassdraget. Lågen renner generelt stritt på hele prosjektstrekningen. Lågen ved Vinstra sentrum. 18

19 Samløpet mellom Vinstraelva og Lågen. Forventede konsekvenser for landskap Heving av vannstand og etablering av et stilleflytende vannspeil oppstrøms dammen vil gi et nytt landskapsuttrykk. Bygging av flomvoller med etablering av parklignende grøntarealer m.m. vil også gi området et nytt uttrykk. Det er ofte større toleranse for etablering av slike anlegg i områder som er berørt av bebyggelse og andre inngrep enn i mer naturpregete områder. Grøntarealene vil kunne tilføre landskapet positive elementer, samtidig som de bidrar til å gjøre de elvenære områdene mer tilgjengelige og attraktive for befolkningen og tilreisende. Etablering av massedeponier på vestsiden av elva vil endre områder som i dag stort sett er lite berørt av inngrep. Kanaliseringen og tørrlegging av østre elvebredd nedstrøms dammen blir muligens det mest negative inngrepet for landskapsinteressene, men med foreslått utforming trenger ikke de landskapsmessige konsekvensene å bli så store. Fjerning av fossenakker vil lokalt gi elva en annen karakter, og nord for Sundbrua vil skadeflommer kunne bli redusert når fosenakken nedstrøms brua fjernes. Fjerning av kraftledninger over Lågen fra Kåja til Vinstraelvas utløp vil være positivt for landskapet. Prosjektet vil gi en betydelig landskapsmessig påvirkning, men konsekvensene kan reduseres med god planlegging og gjennomføring av avbøtende tiltak Inngrepsfrie naturområder (INON) Prosjektområdet ligger mellom bebyggelse og landbruksområder på Vinstra, omgitt av veger og jernbane, og området kan derfor ikke defineres som inngrepsfritt. Det foreligger planer om å legge ny trase for E6 på vestsiden av elva. I denne forbindelse vil det bli bygd 2 stk. bruer over Vinstraelva (E6 og lokal bru), like sør/sørvest for planlagt deponiområde på nordsiden av Vinstraelva. En utbygging av Kåja kraftverk vil ikke medføre bortfall av inngrepsfrie naturområder. Figur 4.1 viser en oversikt over inngrepsfrie naturområder i nærheten av Vinstra. 19

20 Figur 4.1 Oversikt over inngrepsfrie områder i regionen (kilde: Direktoratet for naturforvaltning 2009). Prosjektområdet er angitt med rød sirkel Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert mange automatisk fredede kulturminner i Nord-Fron kommune i følge Riksantikvarens database, Askeladden (askeladden.ra.no). Automatisk fredete kulturminner er i denne sammenheng alle faste kulturminner fra før En rekke av disse ligger i nærheten av prosjektområdet. Forventede konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Det vil bli tatt hensyn til kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner ved detaljplanleggingen av prosjektet. Det er derfor lite trolig at tiltaket kommer i direkte konflikt med kulturminner Naturmiljø Flora og vegetasjon Nord-Fron kommune har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold/vilt på sine arealer. Hele prosjektstrekningen er kartlagt. På Storøya (ca. 500 m nedstrøms Kåja kraftverk) og på strandpartier langs østsiden av elva ned til og med Rudlandsøya, vokser flommarksskog (figur 4.2). Slik skog er definert som en prioritert naturtype av naturforvaltningen (DN, 2007). Det er dessuten en vegetasjonstype som er truet (Fremstad og Moen 2001). Flommarksskog er avhengig av påvirkningen fra flommer for å opprettholde dynamikken som karakteriserer denne naturtypen. På Storøya er det registrert en rødliste planteart (Artsdatabanken). Dette er vanlig doggpil som har status som sårbar. Klåved- og klåved-/doggpilkratt er pionérvegetasjon som er den 20

21 første vegetasjonen som vokser opp etter at større flommer har utradert den tidligere flommarksvegetasjonen, eller der det etableres nye grusører. Storøya Rudlandsøya Fig 4.2 Oversikt over prioriterte naturtyper på nedre del av prosjektstrekningen (grønn skravur). Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning Prosjektområdet (nedstrøms dammen) er angitt med rød ellipse. Fugl og pattedyr Selv om prosjektstrekningen går gjennom tettstedet Vinstra, er den viktig for mange fugle- og pattedyrarter. Prosjektstrekningen er et viktig beiteområde for andefugl, sangsvane og fossekall vinterstid. Knoppsvane hekker for øvrig i området. Elg benytter en trekkveg ved Storøya når den skal krysse elva vinterstid. Områdene på vestsiden av elva nord for Byrebrua, er attraktive beiteområder for rådyr, elg og hjort. Det er også observert bever langs elva. En oversikt over viktige viltområder på prosjektstrekningen er vist i figur 4.3. Fig 4.3 Oversikt over viktige viltområder på prosjektstrekningen (brun skravur). Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning Prosjektområdet er angitt med rød ellipse. 21

22 Fisk og ferskvannsbiologi Ørret og harr er dominerende fiskearter på prosjektstrekningen. I tillegg forekommer ørekyt. Harr og ørret kan vandre uhindret på strekningen mellom Harpefoss kraftverk (ca. 5 km nedstrøms Kåja kraftverk) og Rostenfallene, og i tillegg opp i Ottaelva til Eidefossen. I forbindelse med konsekvensutredninger av Rosten kraftverk (Museth m.fl. 2009) og Nedre Otta kraftverk i Sel kommune er det gjort, og fortsatt pågår, en rekke undersøkelser på harr og ørret innenfor leveområdet. Både harr- og ørretbestandene antas å bestå av både vandrende og stasjonære fraksjoner. Undersøkelsene viser at det er gode næringsforhold i denne delen av Lågen, og strekningen har flere gode gyte-, oppvekst- og overvintringsområder for begge arter. Selv om det ikke er gjennomført undersøkelser i selve prosjektområdet til Kåja kraftverk, forventes forholdene å være tilsvarende helt ned til Harpefossen (Morten Kraabøl, pers. medd.). Det er tidligere gjort registreringer av gyteområder for ørret og harr i Nord-Fron kommune. Et av disse ligger innen prosjektområdet; området nord for Sundbrua. De fleste gyteområdene ligger imidlertid oppstrøms prosjektstrekningen (A/L Lågen Fiskeelv 2001). Det er registrert at stor ørret sporadisk har vandret opp fisketrappa i Harpefossen. Oppvandringen har vært nærmest ikke-eksisterende både fordi det ikke har vært noen naturlig vandringstrang forbi Harpefossen, fordi denne har vært et naturlig vandringshinder og fordi trappa fungerte dårlig. Trappa ble ødelagt i flom i 1995 og Fylkesmannen tilrådde at trappa ikke skulle repareres (A/L Lågen Fiskeelv). Forventede konsekvenser for naturmiljø Flora og vegetasjon Flommarksvegetasjon kan bli negativt påvirket av kanaliseringen. Etablering av massedeponi på arealer dekket av flompåvirket skog vil forringe eller ødelegge denne naturtypen innen prosjektområdet. Fugl og pattedyr I anleggsfasen vil økt menneskelig aktivitet skremme eller uroe vilt i området. Etter utbygging vil situasjon for vilt være tilnærmet uforandret, med unntak for vanntilknyttet fugl. En utbygging vil redusere beitearealene for hjortevilt. Om vinteren vil et mer stillestående vannspeil føre til et mer eller mindre permanent isdekke oppstrøms inntaksdammen, og områdets funksjon som leve- og overvintringsområde for fugl vil bli forringet. I sommerhalvåret vil inntaksdammen kunne bli mer attraktivt enn i dag som leveområde for andefugl, men mindre egnet for fossekall som trives best ved hurtigstrømmende vann. Fisk og ferskvannsbiologi Endring i vannføringsforholdene og fysiske endringer i elveleiet kan påvirke fiskebestandenes gyte- og oppvekstområder, næringsforhold og vandringer. Inntaksdammen vil føre til et mer eller mindre stillestående vannspeil helt opp til foten av Eidefossen, ca. 3,0 km oppstrøms dammen. Kanalisering av elveløpet nedstrøms kraftverket vil føre til at elva blir mer ensformig enn i dag, og strekningen vil bli mindre egnet som leveområde for de fleste arter. Ved å lage små viker i kanalen vil konsekvensen for naturmiljø bli mindre. Det er tenkt etablert en fiskepassasje vest for dammen. Det forutsettes at etablering av en slik fiskepassasje vil opprettholde vandringsmulighetene forbi dammen. Dette krever riktig plassering av passasjen og tilstrekkelig vannføring. Ved nedvandring vil fisk også kunne passere gjennom kraftverket. Det er kjent at små fisk har god overlevelse ved passering av den typen turbiner (Kaplan-turbiner) som vil bli aktuelle 22

23 i dette prosjektet, mens større fisk har større dødelighet. Bortledningsmekanismer fra turbininntak og nedvandringsmuligheter over luker vil bli vurdert Forurensning, vannkvalitet og vannforsyning Lågen tilføres avløpsvann fra en rekke renseanlegg ved tettsteder langs elva. I tillegg tilføres en betydelig mengde næringsstoffer fra jordbruksavrenning. Breavsmelting i Jotunheimen tilfører dessuten elva breslam. Elva er uegnet som drikkevannskilde, men benyttes til jordbruksvanning i prosjektområdet. Forventede konsekvenser av utbyggingen I anleggsperioden vil det bli en del utslipp av partikkelholdig vann i forbindelse med sprengning og graving i elveleiet. Disse utslippene er av midlertidig karakter, og det forventets at de vil få kortvarig effekt. På grunn av at kraftverket skal ligge i dammen, vil ikke situasjonen for Lågen som resipient bli endret. Vannet fra elva kan også etter utbygging benyttes til jordbruksvanning. Heving av vannspeilet ovenfor dammen og senking/tørrlegging av elveleiet nedstrøms vil kunne få betydning for grunnvannet langs elva på begge sider. Dette vil bli nærmere undersøkt i konsekvensutredningen. Alle ferskvannsressurser av biologisk art blir omtalt under tema naturmiljø (se kap ). 4.2 Samfunn Jord- og skogbruk Landbruk er en viktig næring i Nord-Fron kommune, og det er landbruksinteresser langs deler av berørt strekning. Det vokser også noe drivverdig skog langs elva. Forventede konsekvenser av utbyggingen Overskuddsmasser fra damanlegget og kanaliseringen vil bli brukt til å heve skogsområdet nord for Vinstraelva og terrenget ved Storøya. Dette vil føre til at områdene må avskoges. Området ved Storøya vil imidlertid etter hvert kunne tas i bruk som dyrket mark, og dermed øke jordbruksarealet i kommunen. Området nord for Vinstraelva blir utformet og pleiet i nært samarbeid med grunneier og med hjelp av landskapsarkitekt. Masse fra fjerning av fossenakke i elva ca m nedstrøms dammen er tenkt plassert i området ved Svartholstjønna, nord for Rudlandslykkjeøya. Området er tenkt bygget opp til jordbruksformål. 23

24 4.2.2 Friluftsliv og reiseliv Idrettsanlegg ved Kåja Friluftsliv Den viktigste aktiviteten når det gjelder friluftsliv på berørt strekning av Lågen er fiske. Det er tilrettelagt for fiske med parkeringsplasser blant annet ved Eidesand, ved Sundbrua og ved Kåja. Fisket i Lågen administreres av A/L Lågen Fiskeelv. Det kan løses fiskekort for hele Lågen eller for deler av strekningen. Prosjektområdet er ikke viktig i jaktsammenheng. Med unntak av et lite område nedenfor bebyggelsen i Strandgata hvor det er satt ut bord og benker, er det liten grad av tilrettelegging for andre aktiviteter langs Lågen på prosjektstrekningen. Det går imidlertid noen stier ned til elva på ulike steder langs elva. Eidesand på østsiden av Eidefossen i øvre del av prosjektområdet, er et attraktivt turmål om sommeren. Området er egnet for blant annet soling og bading. Også et område ved Kåja benyttes til bading ved lav vannføring. Reiseliv Vinstra ligger langs E6, og er derfor et lett tilgjengelig turmål for turister. Hovedattraksjonene er Peer Gynt-stevnet og Country-festivalen. Disse festivalene trekker til seg tusenvis av turister hvert år. Country-festivalen har tilholdssted på arealene sør for Kåja idrettsanlegg. Det er tre campingplasser ved Lågen på prosjektstrekningen: Vinstra Hyttetun og Furuheim Camping på vestsiden av Lågen, ca m nord for damstedet, samt Bøygen Camping på østsiden av elva, langs E6, ca. 1 km nord for Vinstra sentrum. Forventede konsekvenser av utbyggingen Utbyggingen vil kunne føre til konsekvenser for fiskebestandene på berørt strekning og derfor redusere elvestrekningens betydning for fiske. Endrede vannføringsforhold vil også kunne gi negative konsekvenser for naturopplevelsen, men vil kunne tilføre andre opplevelseselementer som følge av etablering av grøntarealer langs elva. Dette vil gjøre elva og dens nærområder mer tilgjengelig og attraktivt for nye brukergrupper. Dette antas å gjelde 24

25 både fastboende og tilreisende. Det forventes at tiltaket vil gi positive økonomiske ringvirkninger for reiselivsnæringen i kommunen Mineraler og masseforekomster Det er til dels store løsmasseforekomster langs elva i prosjektområdet, og disse er avmerket og verdivurdert i NGUs grus- og pukkdatabase. Det er flere massetak/pukkverk i området rundt Vinstra, men ingen ligger innen prosjektets influensområde Flomforhold, erosjon og sedimenttransport Prosjektet medfører ingen ny regulering. Vannstanden ved inntaket vil holdes tilnærmet konstant på koten for overvann, et sted mellom kt Avledningen ved dammen skal sikre at vannstanden kan holdes på dette nivået selv ved vannføringer opptil dimensjonerende tusenårsflom (Q 1000 = 2643 m 3 /s). Ved maksimal påregnelig flom (Q PMF = 4881 m 3 /s) vil vannet stige med ca. 1,5-2,0 m. Dammen og flomvollene vil bli dimensjonert for maksimal påregnelig flom uten brudd, samt et ulykkestilfelle der to luker ikke fungerer under en Q 1000 flom. Flomskader forventes derfor ikke å inntreffe. Ved vannføringer under 500 m 3 /s vil alt vannet gå i kanalen nedstrøms dammen. Ved større vannføring vil hele elveprofilet bli fylt med vann. Inntaksbassenget vil påvirke massetransporten i elva med økt sedimentasjon i bassenget. Det forventes en viss sedimentering / utvasking av masser i kanalen Isforhold og lokalklima Det forventes tidligere islegging og et mer stabilt isdekke oppstrøms dammen på grunn av at strømhastigheten blir redusert. Isen vil også ligge lengre etter en utbygging. Første del av kanalen nedstrøms dammen vil trolig ikke bli islagt. I nedre deler forventes det islegging. På grunn av at området oppstrøms dammen islegges tidligere enn før, er det rimelig å anta at det blir mindre forekomst av frostrøyk Fornybar energi og bedring av forsyningssikkerheten En utbygging av Kåja kraftverk vil bidra til økt produksjon av fornybar energi og gi et positivt bidrag til å redusere CO 2 utslippene til atmosfæren fra kullkraftverkene på kontinentet. Prosjektet vil styrke forsyningssikkerheten til området Næringsliv og sysselsetting Anleggsperioden vil strekke seg over en periode på 2-2,5 år. Behovet for arbeidskraft vil variere mellom de ulike fasene av prosjektet, men det antas at det største behovet vil være knyttet til bygging av dam, transport av masser, bygging av flomvoller og graving av kanal. Det vil under hele anleggsperioden være et behov for lokal arbeidskraft, leveranser fra lokale firmaer og spesialister fra ulike fagmiljøer. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger tilsier at prosjektet vil gi betydelige positive ringvirkninger lokalt i utbyggingsperioden. På sikt vil anlegget ha liten innvirkning på sysselsettingen i området, da behovet for ny arbeidskraft i driftsperioden er liten. 25

26 Prosjektet vil ha betydning for kommunens inntektsgrunnlag både i anleggsfasen og i driftsfasen gjennom skatteinntekter, konsesjonskraft og -avgifter, samt muligheter for næringsfond Transportsystem Det vil bli behov for bygging av ny veg på vestsiden av elva. Denne legges på dam/flomvoll langs Vinstraelva fram til damanlegget. På østsiden kan eksisterende veg langs Lågen bli hevet i forbindelse med etablering av flomvollen. Øst- og vestsiden vil bli bundet sammen via veg over dammen. Det vil bli behov for bygging av midlertidig bru over Vinstraelva Helsemessige forhold I anleggstiden vil det bli noe støy, spesielt i forbindelse med sprengningsarbeid og transport av masser. Dette vil kunne påvirke befolkningen i prosjektområdet. I driftsfasen vil ikke det nye kraftverket forårsake merkbar støy. Avfall vil bli samlet i egnede containere og transportert til forbrenningsanlegg / offentlig godkjent fyllplass. I driftsperioden vil avfall hovedsaklig bli tatt hånd om av renovasjonsordningen i kommunen. 26

27 5 AVBØTENDE TILTAK Nedenfor gis det en oversikt over aktuelle avbøtende tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvordan de skal utføres, vil bli nærmere avklart i konsekvensutredningen og under utarbeidelsen av miljøplan for prosjektet. 5.1 Anleggsfase Støy og forurensning Forurensning i tilknytning til sprengningsarbeider skal tas hånd om fortløpende, slik at Lågen ikke blir tilført skadelige mengder sprengstoffrester og små, skarpe partikler som kan skade fisk. Avbøtende tiltak i forhold til støy i anleggsfasen vil bli innarbeidet og fulgt opp gjennom miljøplanen. Landskapsutforming Det skal tilstrebes å utforme de ulike anleggsobjektene (dam, flomvoller, avløpskanal og deponiområder) slik at de er tilpasset landskapet omkring. Dette vil skje i nært samarbeid med grunneiere og det blir benyttet landskapsarkitekt i arbeidet. Overskuddsmassene vil bli brukt til samfunnsnyttige formål. Massedeponier kan tildekkes med matjord og brukes til å bygge opp nye jordbruksarealer. Nord-Fron kommune ønsker å utvide vegen mot elva på vestsiden av idrettsanlegget i Kåja. Det kan bli aktuelt å gjennomføre dette med overskuddsmasser fra utbyggingen. I forbindelse med bygging av flomvoller oppstrøms dammen, vil det bli etablert parklignende grøntarealer som vil være med på å gjøre de elvenære områdene mer tilgjengelige og attraktive for befolkningen på Vinstra. Dette vil også kunne være positivt for reiselivsnæringen. Opplandskraft vil samarbeide med Nord-Fron kommune for å få til de beste og mest ønskelige løsningene. Den østre elvebredden i kanalen nedstrøms dammen vil bli utformet med små viker og loner. Dette vil føre til at elveleiet ser mer naturlig ut enn hvis det bare ble gravd en rett kanal. For å opprettholde en viss biologisk produksjon, bør vikene være av ulik størrelse og med ulik dybde og bunnsubstrat. Konsekvensene vil bli ytterligere redusert hvis vestre bredd får lignende utforming. Jordkabel Luftledningene som i dag krysser elva ved Kåja (fire 22 kv og to 66 kv ledninger), vil bli lagt som jordkabel i dammen, slik at de ikke lenger blir synlige. Infrastruktur Det kan bli nødvendig med noen utbedringstiltak på infrastrukturen (vegforbindelsen, kloakkanlegg, ledningsnettet) på østsiden nord for idrettsanlegget. 5.2 Driftsfase Fisk For å opprettholde vandringsmulighetene for fisken, er det forutsatt at det skal bygges en fiskepassasje på vestsiden av dammen. Det skal dras nytte av erfaringer med lignende konstruksjoner i Lågen og andre vassdrag. Vannføringen i passasjen skal være så høy at det blir lett for fisk å passere. Det skal også vurderes andre tiltak som legger til rette for opp- og nedvandring av fisk. 27