Tolga kraftverk. Tolga kommune. Melding med forslag til utredningsprogram

Transkript

1 Tolga kraftverk Tolga kommune Melding med forslag til utredningsprogram Januar 2010

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Hvem står bak prosjektet Kort om prosjektet Formålet med meldingen Saksgang Informasjon og medvirkning BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING Begrunnelse for prosjektet Nedbørfelt Teknisk beskrivelse av tiltaket Nettilknytning Produksjon og kostnadsoverslag Tidsplan og bemanning Hydrologiske endringer Alternative løsninger FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER Fylkesplan og kommuneplan Eiendomsforhold Nasjonale planer ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Miljø Samfunn AVBØTENDE TILTAK Anleggsfase Driftsfase FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Alternativ Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring Hydrologi Utredning av konsekvenser for miljø og samfunn Andre forhold Informasjon og medvirkning Avbøtende tiltak Sammenstilling av konsekvenser Miljøoppfølgingsprogram Sammendrag av konsekvensutredningen LITTERATUR, DATABASER OG MUNTLIGE KILDER Muntlige kilder Litteratur Databaser og annet Vedlegg - Oversiktskart over Tolga kraftverk med alle alternativer og med forslag til massedeponier - Oversiktskart over alternativ 1A - Oversiktskart over alternativ 1B - Oversiktskart over alternativ 2A - Oversiktskart over alternativ 2B - Oversiktskart over alternativ 2C 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Hvem står bak prosjektet En utbygging av Tolga kraftverk i Glomma vil bli gjennomført av Opplandskraft DA. Opplandskraft DA er eid av E-CO Vannkraft AS, Eidsiva Vannkraft AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS og Oppland Energi AS, hver med 25 % andel. Selskapet eier 6 heleide kraftverk og 2 deleide kraftverk (Øvre Otta) med en samlet årlig produksjon på ca GWh. Drift og vedlikehold av kraftverkene ivaretas av Eidsiva Vannkraft AS. Kraften omsettes av eierselskapene og forretningsadressen er Lillehammer. 1.2 Kort om prosjektet Det har lenge vært planlagt å bygge kraftverk i Glomma ved Tolga. Allerede i 1974 ble det søkt om konsesjon for utbygging av Tolga-fallene, men arbeidet med verneplanene og Samlet Plan for vassdrag (SP) gjorde at prosjektet ikke ble gjennomført den gangen. Senere ble det vurdert ulike alternativer for utbygging i SP (Samlet Plan, 1984) og i et videreføringsprosjekt fra I videreføringsprosjektet ble det framsatt fire ulike alternativer, hvorav tre av alternativene innebar reguleringer, og to alternativer med bygging av ytterligere et kraftverk. De tre mest omfattende alternativene fra den gang medførte store negative konsekvenser. Det fjerde og minst konfliktfylte SPalternativet tilsvarer det mest omfattende av dagens alternativer. Dette alternativet er plassert i kategori I i SP, dvs. prosjektet kan konsesjonssøkes. De fem alternative utbyggingsmulighetene av Tolga kraftverk som nå foreslås utredet, er skissert i tabell 1.1. Tabell 1.1 Oversikt over de fem alternative utbyggingsmulighetene av Tolga kraftverk. Alt. Dam og inntak Utløp Inntak (moh) Utløp (moh) Fallhøyde (m) Tunnellengde (m) 1A Hummelvoll Eidsfossen B Hummelvoll Kleven A Erlifossen Eidsfossen B Erlifossen Kleven C* Hummelvoll Eidsfossen *)Alt. 2C har forslag til kraftverk plassert øst for Glomma, mens alt. 1A planlegges med kraftverk vest for Glomma. Alternativ 1A og 2C vil gi størst årlig produksjon med ca. 190 GWh. Her vil fallet fra inntaket nedstrøms Hummelvoll bru til nedstrøms Eidsfossen utnyttes. Alternativ 1B vil utnytte fallet mellom Hummelvoll og Kleven, og vil få en årlig produksjon på ca. 165 GWh. Alternativ 2A og 2B, med inntak ved Erlifossen og utløp nedstrøms Eidsfossen eller Kleven, vil gi en årlig produksjon på henholdsvis 151 og 141 GWh. Ingen av alternativene vil føre til regulering av vassdraget, utover små og ikke påvirkbare variasjoner. For alle alternativene vil vannet føres i tunnel, og kraftstasjon plasseres i fjell. Ved adkomsttunnelene vil det bli et portalbygg. I alle alternativene vil det bli betydelige overskuddsmasser. Det er skissert ulike løsninger for plassering i massedeponier (Norconsult 2009). Endelig valg av lokaliteter og alternative anvendelsesmåter for massen, vil vurderes nærmere i konsekvensutredningen. Opplandskraft DA ønsker å bygge kraftverk i Glomma ved Tolga for å øke egen produksjon av kraft, og bidra til økt produksjon av fornybar energi. 3

4 Den berørte elvestrekningen ligger i Tolga kommune i Hedmark fylke. Alternativ 1A, 1B og 2C berører i tillegg en kort strekning i Os kommune (figur 1.1). Ved inntaket ved Hummelvoll er samlet nedbørfelt på ca km 2. Ved inntaket ved Erlia er nedbørfeltet ca km 2. Det foreslås å slippe minstevann over dammen, henholdsvis m 3 /s om sommeren og 5 m 3 /s om vinteren. Minstevannføringsregimet er imidlertid ikke endelig fastsatt og må nærmere utredes. Det planlegges å bygge et minikraftverk i dammen for å utnytte minstevannføringen. Dette vil gi en ekstra produksjon på ca. 3 GWh i året. Figur 1.1 Tolga kraftverk (rød sirkel), regional plassering av tiltaket. 1.3 Formålet med meldingen Den nye Plan- og bygningslovens kapittel 14 om konsekvensutredninger (KU) og tilhørende forskrift skal sørge for at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt. Dette gjelder både under forberedelsen av planer eller tiltak og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. KU-forskriften fastslår hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, dvs. konsekvensutredes etter et fastlagt utredningsprogram. Vannkraftanlegg med en årlig produksjon på over 40 GWh, herunder prosjektet Tolga kraftverk, faller innenfor denne kategorien. For slike tiltak skal tiltakshaver utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram som angitt i KU-forskriften. Formålet med denne meldingen er å informere om planene for Tolga kraftverk og å foreslå et utredningsprogram. Gjennom en høringsrunde ønskes tilbakemelding på hvilke forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og hvilke konsekvenser som bør utredes. Meldingen gir en beskrivelse av prosjektet og mulige alternativer. Det redegjøres for dagens egenskaper, kvaliteter og brukerinteresser i utbyggingsområdet basert på eksisterende kunnskap, samt antatte konsekvenser av prosjektet. Det foreslås hvilke utredninger som bør inngå i konsekvensutredningen og hvilke metoder 4

5 som kan benyttes. Basert på forslaget og høringsuttalelser fastsetter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et endelig utredningsprogram. 1.4 Saksgang NVE er ansvarlig myndighet for vannkraftutbyggingssaker, og behandler utbyggingssaken sentralt. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør i en melding rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene som anses nødvendige. Formålet med meldingen er følgende: å informere om planene å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen å beskrive mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningene skal utformes Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan samt sentrale interesseorganisasjoner. Det vil også bli utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres lokalt. Alle som har interesser å ta vare på i denne sammenheng, kan sende dette skriftlig innen en frist på minst 6 uker etter kunngjøringsdato til: NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: Opplandskraft DA, Postboks 1098, 2605 Lillehammer I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalavisene. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige utredningsprogrammet. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og om de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde med nytt åpent møte, vil NVE utarbeide en innstilling i saken og sende denne til OED. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for stortinget. Det kan i en eventuell konsesjon settes vilkår for drift av kraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Hallgeir Aarbakk, tlf / eller e-post: haaa@nve.no Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til søker: Opplandskraft DA, v/eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, 2605 Lillehammer Kontaktpersoner: Terje Sørlie, tlf eller e-post: terje.sorlie@eidsivaenergi.no Gaute Skjelsvik, tlf eller e-post: gaute.skjelsvik@eidsivaenergi.no 5

6 1.5 Informasjon og medvirkning I forbindelse med utarbeidelse og høring av meldingen, er det utarbeidet en informasjonsbrosjyre som distribueres til alle som blir berørt av tiltaket, og som i tillegg legges ut på internett ( Det vil bli arrangert åpent folkemøte i Tolga kommune. Berørte kommuner og grupper som antas å bli særlig berørt av tiltaket vil bli holdt informert om planene, og vil bli kontaktet når det skal framskaffes informasjon om prosjektområdet. Det vil bli lagt ut informasjon om prosjektet på Eidsiva Energi sine hjemmesider. 6

7 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLANER FOR GJENNOMFØRING 2.1 Begrunnelse for prosjektet Prosjektet er tidligere behandlet i Samlet Plan for vassdrag, en stor del av fallrettighetene er ervervet (se kap. 3.2), og de formelle forutsetningene for å søke konsesjon er til stede. Det er et stort behov for mer miljøvennlig kraft, og prosjektet gir et viktig bidrag til å øke produksjon av fornybar energi. Et kraftverk i Tolga vil få betydelig produksjon om vinteren. Prosjektet planlegges i et vassdrag som allerede er regulert og utnyttet til kraftverksproduksjon. Reguleringsmagasinet Aursunden og elvekraftverkene Kuråsfossen, Ormhaugfossen og Røstefossen er lokalisert på strekningen Aursunden Tolga. Prosjektet har vært marginalt lønnsomt med det prisnivået som har preget kraftmarkedet de siste 20 årene. Kraftunderskuddet og utviklingen på kraftmarkedet de siste årene har gjort prosjektet mer økonomisk interessant. Forsyningssikkerheten i området Tynset-Røros blir vesentlig bedre med et Tolga kraftverk. Det er ikke behov for nye kraftledninger da kraftverket planlegges i nærheten av eksisterende overføringsledninger. 2.2 Nedbørfelt Det er to ulike alternativ for plassering av dam og inntak: alternativ 1A, 1B og 2C har inntaksdam ved Hummelvoll, mens alternativ 2A og 2B har inntak ved Erlifossen. Alternativene har utløp enten nedstrøms Eidsfossen eller ved Kleven. En oversikt over plassering av inntaksdam og utløp er gitt i tabell 2.1. En nærmere beskrivelse av de ulike alternativene er gitt i kap. 2.3 og er i tillegg vist på kartet i vedlegget. Tabell 2.1 Oversikt over inntaks- og utløpsplassering for de ulike alternativene. Alternativ Plassering av inntaksdam Plassering av utløp 1A Hummelvoll Eidsfossen 1B Hummelvoll Kleven 2A Erlifossen Eidsfossen 2B Erlifossen Kleven 2C Hummelvoll Eidsfossen Tolga kraftverk vil utnytte avløpet fra nedbørfeltet oppstrøms dammen. Aursunden, vel 40 km nordøst for Tolga, er det eneste reguleringsmagasinet i nedbørfeltet. Magasinet har vært i drift i snart 90 år og har et volum på 215 mill. m 3. Reguleringen gir en langt jevnere vannføring over året enn hva som er tilfelle ved en naturlig situasjon. Dette gir små forskjeller mellom sommer- og vinterproduksjon i Tolga kraftverk. Nøkkeltall for nedbørfelt og avløp ved Hummelvoll og Erlifossen er vist i tabell 2.2. Som grunnlag for beregning av nedbørfelt og normalavløp er benyttet NVEs feltdatabase REGINE, som er publisert på internett. Databasen gir data for den hydrologiske normalperioden

8 Tabell 2.2 Nøkkeltall for nedbørfelt og avløp ved Hummelvoll og Erlifossen ( ). Feltets navn Areal (km 2 ) Spesifikt avløp Midlere avløp (l/s/km 2 ) (m 3 /s) (mill. m 3 /år) Hummelvoll ,50 45, ,30 Erlifossen ,29 45, , Teknisk beskrivelse av tiltaket I denne meldingen presenteres det fem alternativ for utbygging av Tolga kraftverk. Oversiktskart over alternativene er vedlagt (se vedlegg 1-6). Forslag til plassering av massetipper er framstilt i vedleggene. Hoveddata er gitt i tabell 2.3. Tabell 2.3 Hoveddata for Tolga kraftverk. Tolga kraftverk Enhet 1A 1B 2A 2B 2C Nedbørfelt km Middelvannføring* m 3 /s 46,0 46,0 46,4 46,4 46,0 Foreslått minstevannføring, sommer** Foreslått minstevannføring, vinter** m 3 /s m 3 /s Brutto fallhøyde m Minste slukeevne*** m 3 /s Maks. slukeevne m 3 /s Maks. effekt MW Produksjon, sommer GWh Produksjon, vinter GWh Produksjon, årlig middel**** GWh Kostnad mill. NOK Utbyggingspris NOK/kWh 4,08 4,34 4,28 4,70 4,15 * Basert på vannføringsdata fra vannmerke Hummelvoll for perioden ** sommer = 1/5 30/9, ** vinter = 1/10-30/4, *** minste slukeevne er avhengig av antall aggregater og størrelsen på aggregatene, ****inkludert minikraftverk i dam (3 GWh) Vassdragsoverføringer Det vil ikke bli foretatt nye vassdragsoverføringer i forbindelse med dette prosjektet Inntaksdam og inntak Geografisk plassering av inntaksdam for de ulike alternativene er gitt i tabell

9 I alternativ 1A, 1B og 2C bygges inntaksdammen ca. 1,5-2,0 km nedenfor Hummelvoll bru. Total lengde på dammen blir på 120 m. Terskel for inntaket er foreslått lagt på kote 588. Dammen medfører etablering av et vannspeil ca. 1-1,5 km oppstrøms dammen. I alternativ 2A og 2B bygges inntaksdammen ved Erlifossen. Total lengde på dammen blir på 110 m. Terskel for inntaket er foreslått lagt på kote 568. Dammen medfører en heving av vannspeilet ca. 0,5 km oppstrøms dammen. Inntaksdammen er foreslått utført med fem luker, hvorav to skal være dykkede. De dykkede lukene bygges sammen med ei fisketrapp ved siden av inntaket. Det planlegges også et minikraftverk i dammen, som skal produsere kraft på minstevannføringen. Dette vil gi en årlig produksjon på ca. 3 GWh. NVEs retningslinjer for flomløp krever at manøvrerbare løp (dvs. overløp med luker) skal utformes med flere luker. I en eventuell uforutsett situasjon hvor en eller to luker ikke åpner seg, skal de resterende, fungerende lukene kunne ta unna flomvannet Vannveier og kraftstasjon I alternativ 1A og 1B legges tilløpstunnelen, kraftstasjon og utløpstunnel i fjell på vestsiden av Glomma med utløp ved henholdsvis Kleven eller nedstrøms Eidsfossen. Størstedelen av tilløpstunnelen forutsettes sprengt ut via et tverrslag ved Erlia. I alternativ 2A og 2B legges tilløpstunnelen og kraftstasjonen på østsiden av elva. Utløpstunnelen krysser imidlertid elva, og utløpet blir derfor på vestsiden av elva, henholdsvis ved Kleven eller nedstrøms Eidsfossen. For alternativ 2A og 2B er tilløpstunnelen forutsatt sprengt ut via et tverrslag/svingekammer nord for Storbekken. Tilløpstunnelen for alternativ 2C følger sammen trasé som alternativ 1A og 1B den første 1,5 km, for så å krysse elva. Videre følges samme trasé som 2A og 2B. Utløpet blir nedstrøms Eidsfossen. Tverrslaget for tilløpstunnelen blir ved Brennmoen eller ved Erlia. For alle alternativ blir tverrslaget for utløpstunnelen lokalisert ved Kleven. Svingekammer vil bli etablert i tilknytning til kraftstasjonen i alle alternativ. Tilløpstunnelen og utløpstunnelen er planlagt med et tverrsnitt på 40 m 2 og 46 m 2 (alternativ 2B), og får en total lengde fra ca. 7 til 12 km. De ulike løsningene er tegnet på kartet i vedlegget Kraftstasjon og maskintekniske installasjoner Kraftstasjonen legges i fjell. De geologiske forholdene i stasjonsområdet vil være bestemmende for endelig orientering av stasjonshallen. I alle alternativene planlegges det installert to eller tre turbiner av typen Francis eller Kaplan. Installert effekt varierer mellom de ulike alternativene på grunn av ulik fallhøyde. Det er planlagt en slukeevne på inntil m 3 /s, dvs % av middelvannføringen. Produksjonsberegningene er gjort med bakgrunn i måleserien for vannmerke Hummelvoll (VM 2.269), perioden Andre tunneler For alternativ 1A og 1B plasseres påhugg for adkomsttunnel og portalbygg mellom riksveg 30 og elva ved Tollan, like ovenfor Tolga sentrum. Tunnelen blir ca. 400 m lang med ca. 10 % fall og et antatt tverrsnitt på ca. 32 m 2. Adkomstunnelen starter omtrent på kote 545. For alternativ 2A, 2B og 2C plasseres påhugget for adkomsttunnel og portalbygg øst for fylkesvegen på nordsiden av Storbekkdalen, ca. 1 km nedenfor Tolga sentrum. Tunnelen blir ca. 500 m lang med ca. 10 % fall og et antatt tverrsnitt på ca. 32 m 2. Adkomsttunnelen starter på kote

10 2.3.6 Veger og transportanlegg Ved plassering av kraftverket på vestsiden av Glomma (alternativ 1A og 1B), er det forutsatt at alle avkjørsler til anleggsstedene skjer fra riksveg 30. Adkomst til kraftstasjonen forutsettes via avkjørsel ved Tollan like ovenfor Tolga sentrum. For adkomst til utløpet forutsettes avkjørsel ved Kleven og nedenfor Eidsfossen. Hvis kraftverket plasseres på østsiden av Glomma (alternativ 2A, 2B og 2C), vil avkjørselen til kraftstasjonen etableres fra fylkesveg 681 i Storbekkdalen. For adkomst til inntaksdammene ved Hummelvoll eller Erlifossen forutsettes avkjørsel fra riksveg 30. Det vil også bli nødvendig med korte adkomstveger til tverrslag og massedeponier. Deler av eksisterende vegnett må muligens oppgraderes for å tåle tyngre kjøretøy. Endelig vegtrasevalg vil så langt det er mulig ta hensyn til miljø- og samfunnsinteressene, og vil bli vurdert i konsekvensutredningsfasen Plassering av masser Det er skissert flere alternativ for lokalisering av massedeponi (se vedlegg). Endelig valg av deponiområder blir foretatt i dialog med grunneiere og offentlige myndigheter etter at konsekvensene av ulike alternativer er utredet. Anslått volum sprengmasser for de ulike alternativene er gitt i tabell 2.4. Tabell 2.4 Oversikt over volum av sprengningsmasser for de ulike alternativene. Tolga kraftverk Enhet 1A 1B 2A 2B 2C Utsprengt fjellvolum m Masser lagt i tipp* m *utvidelsesfaktor 1, Massetak, løsmasser og steinbrudd Det vil ikke være nevneverdige behov for massetak ved bygging av anlegget. 2.4 Nettilknytning Kraftverket og tilkopling til overliggende nett vil ligge innenfor utredningsområdet til Eidsiva Nett AS, som er utredningsansvarlig selskap for Hedmark og Oppland. Det er i utgangspunktet forutsatt at kraften overføres til eksisterende 66 kv ledning, som går like forbi portalbygget, for alle alternativene (se vedlegg 1-6). I 2008 ble det gjennomført en regional kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland (Eidsiva nett 2008). Her ble blant annet behovet for spenningsøkning fra 66 kv til 132 kv i eksisterende nett gjennom Tolga diskutert. Ved realisering av Tolga kraftverk vil det bli foretatt en videre vurdering om hva som er mest fordelaktig. 2.5 Produksjon og kostnadsoverslag Årsproduksjonen i Tolga kraftverk vil bli mellom 140 og 190 GWh, avhengig av hvilket alternativ som velges. Alternativ 1A og 2C vil gi størst produksjon. De oppgitte produksjonstallene inkluderer produksjonen i minikraftverket i dammen. Minikraftverkets samlede årsproduksjon vil bli ca. 3 GWh, fordelt på 1,8 GWh sommer og 1,2 GWh vinter. Ubyggingsprisen varierer mellom 4,08 og 4,70 kr/kwh. Produksjon og utbyggingskostnader er gitt i tabell

11 Tabell 2.5 Produksjon og utbyggingskostnader for de ulike utbyggingsalternativene (2008-kroner). 1A 1B 2A 2B 2C Produksjon (GWh)* Vinter Sommer Utbyggingskostnader (mill.kr) Kostnad i kroner pr. kwh: 4,08 4,34 4,28 4,70 4,15 *inkludert produksjon minikraftverk i dam Utbyggingskostnadene fordeler seg som vist i tabell 2.6. Alle priser er oppgitt i 2008-kroner. Tabell 2.6 Kostnadsoverslag i millioner kroner (i 2008-kroner). Kostnader 1A 1B 2A 2B 2C Bygningsmessige arbeider Maskintekniske arbeider Elektrotekniske og VVSarbeider Prosjektering og byggherreadm Totale utbyggingskostnader Tidsplan og bemanning Det er utarbeidet et forslag til framdriftsplan (tabell 2.7). Denne planen må ses på som veiledende. Tabell 2.7 Forslag til framdriftsplan. År Kvartal Utarb. forhåndsmelding Behandling/høring Utføre KU Utarbeide konsesjonssøkn Konsesjonsbehandling Plan/prosjektering Anbud Byggeperiode Forutsatt at konsesjon blir gitt i 2013, vil 2014, 2015 og 2016 bli anleggssesonger. Kraftverket vil stå ferdig medio I anleggsperioden vil byggingen kreve ca personer, vesentlig tunnelarbeidere, snekkere, betongarbeidere og maskinførere. I driftsfasen av anlegget vil behovet for nytt personell være avhengig av muligheter for samdrift med andre kraftverk i området. 11

12 2.7 Hydrologiske endringer Prosjektet omfatter ingen reguleringer, men det innebærer vannføringsendringer i Glomma på berørt elvestrekning. Alternativ 1A og 2C vil medføre at en elvestrekning på ca. 12 km får redusert vannføring. For de andre alternativene vil berørt elvestrekning bli noe kortere (8-10 km). Figur 2.1 og 2.2 viser gjennomsnittlig vannføring i Glomma før og etter utbygging, samt gjennomsnittlig driftsvannføring gjennom kraftverket. Figur 2.1 er ved en maks slukeevne i kraftverket på 60 m 3 /s, mens figur 2.2 tilsvarende er ved en maks slukeevne på 80 m 3 /s. I figurene er det lagt til grunn en minstevannføring på 5 m 3 /s om vinteren og 10 m 3 /s om sommeren. En del av nedbørfeltet er regulert (ca. 35 %), og vannføringen gjennom året er derfor relativt jevn (jf. figur 2.1 og 2.2). Vannføring [m 3 /s] Vannføring i Glomma før og etter utbygging Slukeevne = 60 m 3 /s Vannføring gjennom Tolga kraftverk Restvannføring i Glomma Vannføring før utbygging Dato Figur 2.1 Gjennomsnittlig vannføring i Glomma nedenfor inntaket før og etter utbygging, samt gjennomsnittlig driftsvannføring i Tolga kraftverk, ved en slukeevne i kraftverket på 60 m 3 /s (Basert på daglige observasjoner i perioden ved Hummelvoll vannmerke). Vannføring i Glomma før og etter utbygging Vannføring [m 3 /s] Vannføring gjennom Tolga kraftverk Restvannføring i Glomma Vannføring før utbygging Dato Figur 2.2 Gjennomsnittlig vannføring i Glomma nedenfor inntaket før og etter utbygging, samt gjennomsnittlig driftsvannføring i Tolga kraftverk, ved en slukeevne i kraftverket på 80 m 3 /s (Basert på daglige observasjoner i perioden ved Hummelvoll vannmerke). 12

13 Kraftverket forutsettes drevet med tilnærmet konstant overvannsnivå da inntaksdammen er så liten at den ikke kan benyttes til skvalpekjøring. Avledningen og lukekapasiteten skal sikre at vannstanden ved dammen kan holdes tilnærmet konstant på overvannsnivå for vannføringer større enn turbinslukeevnen. Det forutsettes at anlegget stoppes når vannføringen som er tilgjengelig for produksjon er mindre enn antatt minste slukeevne for anlegget. 2.8 Alternative løsninger Gjennom de vurderinger som er foretatt i Samlet Plan og i dagens forprosjekt for Tolga kraftverk er det vurdert flere ulike utbyggingsløsninger. De presenterte alternativene i denne meldingen anses imidlertid å være de mest realistiske. 0-alternativet innebærer at prosjektet ikke blir realisert. Konsekvensene av dette er at situasjonen i den delen av Glomma som inngår i prosjektplanene blir uforandret med hensyn til kraftproduksjon, miljø og naturressurser. 13

14 3 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 3.1 Fylkesplan og kommuneplan Kommuneplan Tiltaket vil komme i berøring med arealer definert som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområder). I slike områder er det generelt forbud mot bygging som ikke er knyttet til primærnæringen. Kommunen har innført spesielle restriksjoner på byggetiltak i 100 m-sonen langs vassdrag. Det må derfor søkes om dispensasjon fra bestemmelsene før anlegget kan realiseres Fylkesplan Fylkesplanen har ingen konkrete føringer for området som berøres av planene. 3.2 Eiendomsforhold Opplandskraft DA har tidligere ervervet ca. 60 % av fallrettighetene regnet fra foten av Eidsfossen til Hummelvoll. De resterende 40 % tilhører grunneiere. 3.3 Nasjonale planer Nasjonalparker og andre verneområder Bjøreggan naturreservat ligger på sørøstsiden av elva i inntaksområdet (alternativ 1A og 1B). Prosjektet vil imidlertid ikke berøre dette eller andre områder som er vernet eller foreslått vernet etter naturvernloven Vassdragsvern Den berørte elvestrekningen er ikke vernet mot kraftutbygging. Tunna (Magnilla og Lona) er det nærmeste vassdraget som inngår i verneplan IV. Dette vassdraget ligger ca. 10 km nord/nordvest for Tolga, og ble tatt inn i verneplanen ved suppleringen i Samlet Plan Øvre Glomma er behandlet i Samlet Plan for vassdrag i St. meld. Nr. 63 ( ). Den gang omfattet planene fire alternativ. Øvre Glomma-prosjektet ble plassert i SP-kategori I, og kunne dermed konsesjonssøkes. I 1986 ble det presentert et viderføringsprosjekt som innebar flere reguleringsalternativ, men ellers var det tilnærmet identisk med prosjektet fra I alle SP-alternativene var inntaket planlagt ved Hummelvoll med utløp nedstrøms Eidsfossen, noe som ville gi ca. 90 m fallhøyde. Alternativ A1 i SP ligner dagens alternativ 1A og 2C, mens de øvrige alternativene var mer omfattende, med bl.a. reguleringsmagasin i Feragen og/eller Rien. Alternativ A3 og A4 innebar i tillegg bygging av Rien kraftverk. Rien og Feragen ble senere vernet. Alternativene som nå planlegges bygget, er redusert med hensyn til omfang (med unntak av 1A og 2C som ligner alternativ A1 i SP) Nødvendige tillatelser Gjennomføring og drift av dette prosjektet vil kreve tillatelser eller særskilt vurdering etter følgende lover: Vannressursloven av 24. november 2000 Vassdragsreguleringsloven av 14. Desember 1917 Industrikonsesjonsloven av 14. Desember 1917 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 Energiloven av 29. juni 1990 Forurensningsloven av 13. mars 1981 Kulturminneloven av 9. juni

15 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Lov om oreigning av fast eiendom av 1. juli 1960 Erverv av grunn og fallrettigheter vil bli forsøkt løst gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere. Alternativt er ekspropriasjon etter lov om oreigning av fast eiendom. Det vil ikke være nødvendig med konsesjon etter vassdragsreguleringsloven siden prosjektet ikke innebærer reguleringer som gir innvunnet naturhestekraft (nat.hk.) ytelse på mer enn 500 nat.hk. Konsesjonssøknaden vil likevel bli behandlet etter flere av bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven, fordi den omhandler et elvekraftverk med årsproduksjon over 40 GWh. 15

16 4 ANTATTE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Det planlagte kraftverket vil medføre endringer i de fysiske forholdene i vassdraget. På den berørte strekningen vil det bli redusert vannføring. Berørt strekning vil bli lengst for alternativ 1A og 2C. Inntaksdammen vil bli et nytt element i elva. Kraftanlegget for øvrig vil bli lagt i fjell med tunneler som i liten grad blir synlige, med unntak av tunnelpåhuggene. Massedeponiene vil få et betydelig omfang. Det planlegges noen korte veger som avstikkere fra eksisterende veg til anleggsstedene. Ellers vil det ikke være nødvendig med nye veger. Kraften skal overføres til eksisterende 66 kv ledning som går i nærheten av planlagt portalbygg. Dette gjelder for alle alternativ. 4.1 Miljø Landskap Prosjektområdet ligger helt nord i Hedmark. Området ligger i landskapsregionen Østerdalene (Puschmann 2005). Nærområdene er preget av jord- og skogbruk samt tettbebyggelse rundt Tolga sentrum. Øverst i prosjektområdet og et stykke nedenfor Tolga sentrum renner elva gjennom et rolig og forholdsvis åpent terreng. På denne strekningen er Glomma et godt synlig landskapselement sett fra bebyggelsen og vegen. I nedre del er landskapet mer kupert og mindre oversiktlig. Terrenget ned mot elva er her stedvis bratt, og elva går striere enn ellers i området med små fosser. På mesteparten av denne strekningen er elva bare synlig fra elvas nærområde. Glomma ovenfor Tolga sentrum. Bjøreggan, nordøst i prosjektområdet, er fredet som naturreservat. Formålet med vernet er å ta vare på et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, eskere og dødisgroper (Naturbase). Området er av internasjonal verneverdi, og det er ikke tillatt med noen form for inngrep innenfor verneområdets grenser. 16

17 Utsikt til Glomma fra riksvegen i nedre deler av prosjektområdet. Forventede konsekvenser av utbyggingen Den planlagte utbyggingen av Tolga kraftverk vil først og fremst påvirke landskapet som følge av redusert vannføring i Glomma, etablering av vannspeil ved inntaket og etablering av massedeponier med sprengstein fra tunneler og kraftstasjonshall. Permanente veganlegg, portalbygg til kraftstasjon og ledningstilknytning forventes å medføre mindre landskapsendringer. Alternativ 1A og 2C vil gi lengst strekning med redusert vannføring i 12 km, mens de andre alternativene vil påvirke vannføringen over en strekning på mellom 8 og 10 km. Den reduserte vannføringen vil i partier være synlig fra riksveg 30 på vestsiden av elva, fra lokalveger og bebyggelse på østsiden av elva, samt ved ferdsel til fots langs elva. En reduksjon i vannføringen og etablering av vannspeil kan ha konsekvenser for opplevelsesverdien, naturmiljøet og fisketurismen. Minstevannføring vil derfor være et sentralt tema i konsekvensutredningen. Tunnelmasser fra anlegget må plasseres i massedeponier i området. Det vil bli vurdert flere aktuelle lokaliseringer for massedeponi, og konsekvenser vil belyses nærmere i konsekvensutredningen. Bjøreggan naturreservat vil ikke bli berørt, og prosjektet forventes å medføre små konflikter for området Inngrepsfrie naturområder (INON) Riksveg 30 ligger på nord-/vestsiden av Glomma på prosjektstrekningen, mens jernbanen går på den andre siden av elva. Området som blir berørt av en eventuell utbygging kan derfor ikke defineres som inngrepsfritt område. En gjennomføring av en utbygging i Glomma ved Tolga vil ikke medføre bortfall av inngrepsfrie naturområder, uansett hvilket alternativ som blir valgt. Figur 4.1 viser en oversikt over inngrepsfrie naturområder i nærheten av Tolga. 17

18 Figur 4.1 Oversikt over viktige inngrepsfrie områder (grønn skravur) i nærheten av Tolga. Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning Naturmiljø Tolga kommune har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold/naturtyper, og arealene som blir berørt, er kartlagt (figur 4.2). I tillegg foreligger det opplysninger om viltet i kommunen på viltkart med tilhørende rapport. Disse opplysningene finnes i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning. Området langs elvestrengen er blant annet viktig beiteområde for elg og rådyr. Det går også elgtrekk tvers over elva. Erlinesset, ca. 1 km nedenfor planlagt inntak ved Hummelvoll, er leveområde for bever, som er et vassdragstilknyttet dyr. Det er ikke kjennskap til at det hekker rovfugl i områdene som blir berørt av en utbygging, men det kan ikke utelukkes at arter som for eksempel hønsehauk hekker her. Fossekallen er en vanntilknyttet fugl, og berørt strekning er egnet både som hekke- og leveområde for arten. Det antas at elva ikke er et viktig leveområde for andre arter av vanntilknyttet fugl. Generelt synes fugle- og pattedyrfaunaen å være av ordinær art og representativ for regionen. 18

19 Figur 4.2 Oversikt over viktige viltområder, artsforekomster og prioriterte naturtyper. Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning Barskog dominerer de skogkledde arealene innenfor prosjektområdet. Langs elva vokser stedvis noe flommarksvegetasjon med dominans av gråor. I nedre del av prosjektområdet, ved Eidsfossen, kan det være potensial for å finne små arealer med fosserøykpåvirket vegetasjon, men det er ikke kjennskap til eventuelt omfang av denne vegetasjonstypen. Ved Erlinesset ligger en stor elveør med flommarksskog (elveører er en prioritert naturtype som er viktig for det biologiske mangfoldet i henhold til myndighetenes kriterier). Ved Kåsdalen, like øst for Kleven, ligger et grustak hvor det hekker sandsvaler. Dette hekkeområdet er definert som en erstatningsbiotop som også er en prioritert naturtype. I Artsdatabankens Artskart foreligger det opplysninger om ulike plante- og dyrearter som er registrert i området. Det er få observasjoner av rødlistearter innen prosjektets influensområde. Fisk Det er foretatt en rekke undersøkelser i forhold til ulike fiskearters bruk av vassdraget og hvordan de er påvirket av vannkraftreguleringene. Det er stort sett fokusert på harr og ørret, siden dette er de mest interessante artene i sportsfiskesammenheng. Prosjektområdet har et artsrikt fiskesamfunn. Det finnes harr, ørret, sik, steinsmett, ørekyt, lake, gjedde og abbor. Fra Tolga sentrum og ned til Telneset har undersøkelser vist at det er stor tetthet av bunndyr, og denne strekningen er en av de beste i Glomma, både når det gjelder harr og ørret. Fisket har gått tilbake som følge av reguleringene lenger opp i vassdraget og etablering av flere elvekraftverk både opp- og nedenfor prosjektområdet. I tillegg har økt fisketrykk bidratt til dårligere fiske. Dette gjelder blant annet i Tolgafallene. Det er bygd fisketrapper ved flere dammer i vassdraget. I noen av disse trappene er det drevet merkeforsøk som har vist at både harr og ørret foretar vandringer. Ørret vandrer over forholdsvis lange strekninger, mens harr foretar kortere vandringer. Fisketrappenes virkningsgrad er også undersøkt. Det viste seg at fisk hadde problemer med å finne inngangen til trappa på grunn liten vannføring i selve trappa. I enkelte parti av Glomma har det blitt en forskyvning i mengdeforholdet mellom de ulike artene. 19

20 Forventede konsekvenser av utbyggingen I anleggsfasen vil økt menneskelig aktivitet kunne skremme eller uroe vilt i området. Etter utbygging vil situasjonen for vilt være tilnærmet uforandret, med unntak for vanntilknyttet fugl. Redusert vannføring vil blant annet kunne medføre negative konsekvenser for fossekallen, som er tilknyttet vassdragsnære miljøer. Om vinteren vil redusert vannføring føre til et mer permanent isdekke, og områdets funksjon som overvintringsområde for fugl vil bli forringet. Redusert vannføring vil også kunne være negativt for andre vanntilknyttede fuglearter. Inntaksdammen vil kunne bli mer attraktivt enn i dag som leveområde for andefugl. De elvenære områdene påvirkes i perioder av fuktighet fra elva. En reduksjon av større flommer vil kunne påvirke eventuell flompåvirket vegetasjon. Etablering av massedeponi vil også kunne påvirke botaniske verdier langs vassdraget. Redusert vannføring kan påvirke fiskebestandenes gyte- og oppvekstområder, næringsforhold og vandring. Inntaksdammen vil føre til et parti med mer stillestående vann oppstrøms. Dette vil kunne favorisere arter som foretrekker lav strømhastighet (abbor, gjedde og sik). Det er tenkt etablert en fisketrapp i dammen ved siden av inntaket for oppvandrende fisk. Det forutsettes at etablering av en slik fisketrapp vil opprettholde vandringsmulighetene forbi dammen. Dette krever riktig plassering av trappen og en vannføring på et tilfredsstillende nivå. Ved nedvandring vil fisk også kunne passere gjennom kraftverket. Det er kjent at små fisk har god overlevelse ved passering av den typen turbiner som vil bli aktuelle i dette prosjektet, mens større fisk har større dødelighet. Dødeligheten ved passasje gjennom Francisturbiner er noe større en for Peltonturbiner. Bortledningsmekanismer fra turbininntak og nedvandringsmuligheter over luker vil bli vurdert. Vandringsmulighetene i denne delen av Glomma forutsettes å bli opprettholdt Kulturminner og kulturmiljø Det er generelt mange automatisk fredete kulturminner i Tolga og nabokommunene i følge Riksantikvarens database, Askeladden (askeladden.ra.no). En rekke av disse kulturminnene ligger langs elva på prosjektstrekningen. Dette dreier seg blant annet om fangstanlegg med dyregraver og arkeologiske løsfunn av blant annet redskap. Det ligger to vedtaksfredede gårdstun på strekningen. Gammelbrua som ligger ca. 1,5 km ovenfor sentrum, ble gjenreist i 1997, og framstår som et nyere tids kulturminne. Ettersom Øvre Glomma ligger i et område som tradisjonelt er brukt av sør-samer er det mulig at deler av utbyggingen vil kunne virke inn på samiske kulturminner. Gammelbrua ved Tolga Forventede konsekvenser av utbyggingen Det vil bli tatt hensyn til kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner ved detaljplanleggingen av prosjektet. Prosjektet vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kulturminner. 20

21 4.1.5 Forurensning, vannkvalitet og vannforsyning Vannkvaliteten i Glomma ved Tolga påvirkes av at det stadig tilføres tungmetaller som følge av avrenning fra de mange slagghaugene, nedlagte gruvene og smeltehyttene som ligger lenger opp i nedbørfeltet. Kopperkonsentrasjonen målt i vannprøver fra Tolga bru indikerer at vannet er sterkt forurenset. Gjødselavrenning fra jordbruket påvirker også vannkvaliteten. Elva benyttes ikke til drikkevannforsyning eller jordbruksvanning. Forventede konsekvenser av utbyggingen Tungmetallkonsentrasonene vil ikke bli endret som følge av redusert vannføring. I anleggsperioden vil det bli en del utslipp av kjemikalie- og partikkelholdig vann fra tunneldriften. Det bør derfor lages en plan for håndtering av prosessvannet for å redusere risikoen for miljøskade som følge av dette. Dette vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen. Det vil bli tatt forhåndsregler for å unngå forurensning av grunnen i anleggsområdet og av tippmassene. På grunn av redusert vannføring vil eventuell forurensning tilført prosjektstrekningen få høyere konsentrasjoner enn i dag på grunn av mindre fortynningseffekt i resipienten. Det er imidlertid få kjente kilder til forurensning. Alle ferskvannsressurser av biologisk art er omtalt under tema naturmiljø (kap ). 4.2 Samfunn Jord- og skogbruksressurser Landbruk er den viktigste næringen i Tolga, og det er landbruksinteresser langs deler av berørt strekning. Jorda i området er lett å dyrke og skogen er av middels bonitet (figur 4.3). Forventede konsekvenser av utbyggingen Landbruksarealer vil bli permanent eller midlertidig beslaglagt som følge av en utbygging. De største inngrepene vil skje i områder med skog, men dyrket jord kan også bli berørt. Omfanget avhenger av hvilket alternativ som blir valgt. Figur 4.3 Jord- og skogbruk. Oversikt over bonitet og jordsmonn i prosjektområdet. Kilde: 21

22 4.2.2 Reindrift Området benyttes ikke av reindriftsnæringen og det har derfor ingen betydning for reindriftsinteresser pr. i dag Friluftsliv og reiseliv Fiske og jakt Fiske er den viktigste aktiviteten når det gjelder friluftsliv på den berørte strekning av Glomma. Tolgafallene er kjent som en av de beste fiskestrekningene i hele Glomma. Hele prosjektstrekningen er populær blant sportsfiskere, men det er de i områdene ovenfor Hummelvoll bru og nedenfor Eidsfossen at fiskeaktiviteten er størst. I de roligste partiene trives både harr og ørret, mens i strykstrekningene i selve Tolgafallene er det ørreten som trives best. Hvert år blir det tatt stor ørret i og rett nedstrøms Tolgafallene. Fisketurismebedrifter er etablert både i prosjektområdet samt over- og nedenfor området. Hummelfjell camping satser på fiske ved Hummelvoll, Malmplassen Gjestegård ved Tolga sentrum, Setersegga camping i Tolgafallene og Kvennan camping ved Kvennan (like nedenfor prosjektområdet). Flere bedrifter holder til enda lenger nedstrøms. I tillegg til overnattingsstedene er det lagt til rette for fiske med blant annet parkeringsplasser, informasjonstavler og gapahuker. Det må løses fiskekort for å fiske i elva. Ovenfor Gammelbrua ved Tolga sentrum administreres fisket av Os og Erlia fiskeforening og nedenfor Gammelbrua av Tolga-Vingelen elveeierlag. Prosjektområdet er ikke viktig i jaktsammenheng. Det er liten tilrettelegging for andre former for friluftsliv langs berørt strekning. Det går imidlertid en tursti langs elva fra Malmplassen, gjennom Tolga sentrum og videre opp til Gammelbrua. Det går sti langs vestsiden av elva fra Gammelbrua og ned til Malmplassen igjen. På østsiden av elva går det en veg fra sentrum og sørover som kan benyttes som sykkelveg. I lia øst for Tolga sentrum ligger en lysløype. Det er også en trimkasse i dette området. Turisme Riksveg 30 binder sammen Gauldalen med Røros og Østerdalen. Det er satset en del på turisme i Tolga de siste årene. En skulpturpark ved sentrum og turvegen mellom Malmplassen og Gammelbrua er noen av attraksjonene. Ved brua er det tilrettelagt med parkeringsplass og benker. Det ligger to overnattingssteder langs elva på berørt strekning. Dette er Malmplassen gjestegård og Hummelvoll camping (like ovenfor inntak ved Hummelvoll). Øst for sentrum ligger Setersegga camping og sørvest for Eidsfossen ligger Kvennan camping. Her er det tilrettelagt for sportsfiskere. Det satses stort på fisketurisme i området. Elvestrekningen nedstrøms Eidsfossen har etter hvert blitt svært attraktiv for fluefiskere fra både inn- og utland. Forventede konsekvenser av utbyggingen Utbyggingen vil kunne føre til konsekvenser for fiskebestandene på berørt strekning. Endrede vannføringsforhold vil også kunne gi negative konsekvenser for naturopplevelsen. Dette kan redusere elvas attraktivitet både som fiskeelv og som opplevelseselement. Enkelte områder er imidlertid bedre egnet til fiske ved lav vannføring. Det forventes at konsekvensene for friluftsliv og reiseliv i noen grad vil bidra til negative, økonomiske ringvirkninger for fisketurismen. Dette vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen Mineraler og masseforekomster Det er til dels store løsmasseforekomster langs elva i prosjektområdet, og disse er avmerket og verdivurdert i NGUs grus- og pukkdatabase. Det er ingen større massetak i drift i dag, men det tas ut masser sporadisk flere steder i prosjektområdet. I Kleven ligger det et nedlagt massetak hvor det nå er bygd et kyllingklekkeri. 22

23 4.2.5 Flomforhold, erosjon og sedimenttransport Prosjektet medfører ingen ny regulering. Forventede konsekvenser av utbyggingen Inntaksdammen vil påvirke massetransporten i elva. Det vil bli økt sedimentasjon i inntaksdammen og tilsvarende lavere på de mer stilleflytende strekningene nedenfor Eidsfossen Isforhold Isforholdene i denne delen av Glomma er under påvirkning av eksisterende reguleringer i vassdraget. Det er krav om minstetapping fra Aursunden i isleggingsperioden. På tross av dette, har det gått isgang i Tolgafallene ned til Kvennan camping, et stykke nedenfor Eidsfossen, ved flere anledninger. Mye tyder på at isleggingen er forsinket med 2-3 uker de senere årene pga. mildere vintre. Det er gjennomført flomsikringstiltak på deler av strekningen og området er i dag relativt godt sikret mot isgang. Forventede konsekvenser av utbyggingen Etter en utbygging kan det forventes langt raskere islegging på den berørte strekningen, blant annet ved Tolga sentrum og oppstrøms inntaksdammen. Nedenfor utløpet vil det bli mindre ismengder enn før på grunn av det blir produsert mindre sarr på den utbygde elvestrekningen. Sannsynligvis vil elevstrekningen islegges omtrent som i dag og risikoen for isgang anses å være liten (se kap ) Lokalklima Ved kjøring av kraftverket på vinterstid vil vanntemperaturen teoretisk sett øke gjennom tunnelen og dermed kunne føre til et større isfritt område og økt frekvens av frostrøyk lokalt ved utløpet av kraftverket. I og med at vannet ikke tappes fra noe magasin med høyere temperatur i bunnvannet, og at det vil bli jevn kjøring av kraftverket vinterstid, vurderes den potensielle effekten på lokalklimaet som minimal. På strekningen med minstevannføring vil situasjonen på vinterstid være den samme som før utbygging, når kraftverket ikke kjøres. Når kraftverket kjøres, vil det kun gå minstevannføring i elveløpet, og en kan forvente raskere islegging og mindre fare for frostrøyk Fornybar energi og bedring av forsyningssikkerheten Prosjektet vil føre til en bedre ressursutnyttelse i vassdraget, som allerede er regulert i øvre deler, og prosjektet gir samtidig et bidrag til økt produksjon av fornybar energi. Området fra Tynset til Røros er i dag sårbart ved en svikt i kraftforsyningen, spesielt om vinteren. En utbygging av Tolga kraftverk vil gi et vesentlig bidrag til en bedring av forsyningssikkerheten i området Næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi Anleggsperioden vil strekke seg over en periode på i underkant av tre år. Behovet for arbeidskraft vil variere mellom de ulike fasene av prosjektet, men det antas at det største behovet vil være knyttet til tunneldriving, bygningsarbeider, transport av masser og montering av utstyr. Det vil under hele anleggsperioden være et stort behov for lokal arbeidskraft, leveranser fra lokale firmaer og spesialister fra ulike fagmiljøer. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger tilsier at prosjektet vil gi betydelige positive ringvirkninger lokalt i utbyggingsperioden. På sikt vil anlegget ha begrenset innvirkning på sysselsettingen i området, da behovet for ny arbeidskraft i driftsperioden er liten. Prosjektet vil ha betydning for kommunenes inntektsgrunnlag både i anleggsfasen og i driftsfasen gjennom skatteinntekter, konsesjonskraft og avgifter, samt muligheter for næringsfond. 23

24 Transportsystem De ulike anleggsobjektene vil i stor grad plasseres ved eksisterende veger. Det vil bli behov for opprusting av en del veger, samt bygging av korte tilførselsveger til diverse tunnelpåhugg, massedeponi m.m Helsemessige forhold I anleggstiden vil det bli noe støy i forbindelse med sprengningsarbeidene og transport av tunnelmasser. Dette vil kunne påvirke befolkningen i prosjektområdet. I driftsfasen vil ikke det nye kraftverket forårsake merkbar støy. Avfall vil bli samlet i egnede containere og transportert til forbrenningsanlegg / offentlig godkjent fyllplass. I driftsperioden vil avfall hovedsaklig bli tatt hånd om av renovasjonsordningen i kommunen. 24

25 5 AVBØTENDE TILTAK Nedenfor gis det en oversikt over aktuelle avbøtende tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvordan de skal utføres, vil bli nærmere avklart i konsekvensutredningen og under utarbeidelsen av miljøplan for prosjektet. 5.1 Anleggsfase Støy og forurensning Forurensning i tilknytning til sprengning/boring av tunnel og kraftstasjonshall skal tas hånd om fortløpende, slik at Glomma ikke blir tilført skadelige mengder sprengstoffrester og små, skarpe partikler som kan skade fisk. Avbøtende tiltak i forhold til støy i anleggsfasen vil bli innarbeidet og fulgt opp gjennom miljøplanen. Bruk av tunnelmasser Deler av tunnelmassene vil kunne benyttes til ulike byggeformål, og vil derfor kunne være en viktig ressurs for lokale byggeprosjekter. Landskapsutforming og -pleie Utbyggingen vil generere store mengder tunnelmasser. Deponering av disse massene vil utgjøre de største terrenginngrepene i dette prosjektet. I miljøplanen skal det lages en plan for istandsetting av deponiområder. Det skal tilstrebes å utforme deponiene og de andre anleggsobjektene slik at de er tilpasset landskapet omkring. Det bør benyttes landskapsarkitekt i dette arbeidet. 5.2 Driftsfase Minstevannføring På strekningen mellom inntaksdam og kraftverksutløp vil det bli sluppet minstevannføring. Det foreslås å slippe m 3 /s i sommerhalvåret og 5 m 3 /s i vinterhalvåret. I forhold til opplevelsesverdien, naturmiljøet og fisketurismen vil dette bli et viktig tema i konsekvensutredningsprosessen, der målet vil være å finne en minstevannføring som tar hensyn til både berørte interesser og naturlig avrenningsmønster, såkalt miljøbasert vannføring. En slik løsning vil gi et mer dynamisk minstevannføringsregime enn det som tidligere har vært vanlig ved kraftutbygging. I konsekvensutredningen vil det også bli beregnet hva minstevannføringen vil koste i form av tapt produksjon. Fisketrapp For å opprettholde vandringsmulighetene for fisken forbi inntaksdammen, er det forutsatt at det skal bygges en fisketrapp ved siden av inntaket. Det skal dras nytte av erfaringer med lignende konstruksjoner i Glomma og andre vassdrag. Vannføringen i bekken skal være så høy at det blir lett for fisk å passere. Det bør også vurderes tiltak som legger til rette for nedvandring av fisk. Fiskefaglig personell skal bringes inn på et tidlig stadium i planleggingen og gjennomføringen av utbyggingen, for på best mulig måte å ivareta opp- og nedvandrende fisk forbi dammen. Fiskeutsetting Redusert vannføring vil gi reduserte oppvekstområder for fisk og kan påvirke rekrutteringen også til andre deler av elva. Utsetting for å kompensere for rekrutteringstap vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Flere aktuelle avbøtende tiltak vil kunne tilkomme i konsekvensutredningsprosessen. 25