Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling Namdalseid kommune har følgende merknader til søknad om konsesjon for etablering av Rapfossan kraftverk: 1. Utbygging av Rapfossan kraftverk vil gi liten negativ effekt på andre kjente interesser og hensyn i området, og bør av hensyn til den positive effekt tiltaket vil ha på energitilførsel i regionen, og av hensyn til tiltakets næringsmessige betydning lokalt, gjennomføres. 2. Kommunen kan ikke se at det foreligger alternative utbyggingsmåter, som vil skåne kjente interesser bedre enn valgte løsning 3. Forutsetningen for gjennomføring av tiltaket er følgende: a. Minstevannføring settes til 100 l/s b. Det etableres en forbitappingsventil i inntaket for mest mulig skånsom regulering av påslipp i elva. c. Rør- og vegtrase legges utenfor registrerte rikmyrer i området 4. Dersom Fylkesmannes ønske om ytterligere feltundersøkelser med hensyn til ål og hekkende fugl, imøtekommes, forutsettes at Namdalseid kommune gjøres kjent med resultatene fra disse undersøkelsene, og at kommunen gis mulighet til å avgi ny uttalelse med bakgrunn i eventuelt nye opplysninger.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høringsbrev av Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune S Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossen kraftverk i Namdalseid kommune I Vedr. konsesjonssøknad for bygging av Rapfossan kraftverk, Altin kraft AS, Namdalseid kommune NVE - Region Midt-Norge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg Nr. Tittel 1 vedlegg 1 - Oversiktskart nedbørsfelt 2 vedlegg 2 - Oksdøla oversiktsplan Saksopplysninger Kommunen har i forsendelse mottatt fra NVE fått søknad om konsesjon for utbygging av Rapfossan kraftverk i Oksdøla til høring. Høringsfrist er satt til , men i telefonsamtale bekrefter NVE v/ellen F Andersen at kommunens frist for uttalelse utsettes til Planlagt utbygging skal behandles som en konsesjonssøknad etter vannressursloven, og kommunen er i denne sammenheng høringsinstans. Fra NVE bes kommunen spesielt være oppmerksom på allmenne interesser, eks landskap, friluftsliv, fisk og vilt, og kommunen bes i denne sammenheng fremme ønsker om eventuelt avbøtende tiltak. Videre bes kommunen gi innspill i tilknytning til eksisterende arealplaner i området, og gi sine begrunnede synspunkter på om planen bør gjennomføres, og eventuelt valg av alternative løsninger. Søkeren er Altin Kraft AS, som eies 50 % av Ole og Solveig Melø, og 50 % av NTE Energi AS. Firma Ambio Miljørådgiving har foretatt konsekvensutredninger i tilknytning til planen, for temaene landskap, biologisk mangfold, reindrift, friluftsliv og naturinteresser. Utbygging vil gi en kraftproduksjon på 5,5 GWh pr år. Inntak: Utbygging skal skje med etablering av inntaks/gravitasjondam, 2 meter høy og 15 meter lang, på toppen av Rapfossan, kote 115. Dette vil medføre en påvirkning av vannspeilet meter oppover i elva. Landskapet omkring elva her er relativt flatt, men påvirkningen av vannspeilet er i konsekvensutredningen vurdert til å befinne seg innenfor dagens naturlige flommål.

3 Vannføring: Det er i søknaden lagt til grunn en minstevannføring på 100 l/s, tilsvarende alminnelig lavvannføring. I konsekvensutredningen er det anbefalt at det installeres en forbitappingsventil med gradvis struping, da endring i vannstand nedstrøms inntakspunktet uten denne vil skje svært brått ved start og stopp av kraftstasjonen. Området mellom inntaksdam og kraftstasjon vil så snart vannstrøm flyttes fra elva og over i rørledning, reduseres med inntil 3 m 3 /s, som er rørledningens slukeevne. I et tørt år vil vannstrøm nedstrøms inntaket i gjennomsnitt ligge på 0,42 m 3 /s. I perioder med kun påslipp av minstevannføring, vil elveløpet mellom inntak og kraftstasjon i følge konsekvensvurderingen framstå som nesten tørt. Siden inntaksdam ikke egentlig er et reservoar, vil det være lengre perioder av året da det kun går minstevannføring i våte år, enn i tørre år. I våte år vil tilgangen på vatn oppstrøms inntaket være så god at det er tilstrekkelig vann til både minstevannføring og minste slukeevne på 0,89 m 3 /s, i lengre perioder enn i tørre år. Ambio Miljørådgiving har i sine beregninger av vannføringskurver lagt til grunn målinger gjort i Rødsjø i Rissa kommune. I konsesjonssøknaden har Altin Kraft AS lag til grunn målinger gjort ved Øyungen. Måleserien fra Rødsjø er tatt over 86 år, mens serien fra Øyungen er tatt over 37 år. Nedbørsfeltet for både Rødsjø og Øyungen er betydelig større enn nedbørsfeltet som nå søkes utnyttet. Altin Kraft AS sin beregning av dager uten overløp i våte år medfører 131 dager, mens Ambio har beregnet dager uten overløp i våte år til 142. Ambio har beregnet dager uten overløp til 69 i tørre år, mens Altin Kraft AS har beregnet dette til 104 dager. I vassdraget viser vannføringskurven sterk påvirkning av flomhendelse vår og høst. Slukeevnen er relativt liten sammenlignet med størrelsen på de store flomhendelsene. Dette medfører at elva i flomdiger tilstand i stor grad vil framstå på samme måte etter eventuell utbygging, som før. Dersom den anbefalte forbitappingsventilen installeres, forventes i følge konsekvensutredningen tiltaket ikke å ha virkning på erosjon i vassdraget. Tiltaket forventes heller ikke å ha virkning av betydning for grunnvann. Rørledning: Kraftstasjonen planlegges lagt på kote 38, øst for Oksdøla, ca 150 meter sør for samløpet med elv fra Altvatnet, Kvernbekken. Rørledningen fra inntaksdam og ned til kraftstasjonen planlegges lagt i grunn, de første 300 meter vest for elva, de neste 600 meter øst for elva. Området er myrlendt og det finnes tilstrekkelig masse for nedgraving av rørledning. De sårene i landskapet slik nedgraving vil medføre, forventes grodd relativt raskt, med bakgrunn i frodigheten i området. Kryssing av elva er ikke detaljert beskrevet, men det må påregnes at dette skjer med ledningen i dagen. Rørledningen vil ha en diameter på 1200 mm. Veg/rigg: Planlagt inntaksdam ligger like ved veg inn i området. Det vil være behov for riggplass og en midlertidig veg for etablering av inntaksdam og legging av rørledning. Dette medfører også en kryssing av elva med midlertidig veg. Fram til kraftstasjon planlegges veg lagt fra eksisterende skogsbilveg, over et relativt flatt, myrpreget område. Vegen vil være ca 300 meter lang. Kraftstasjon: Stasjonen planlegges lagt inntil elva, som bygg i dagen med undervann. Stasjonen vil ha direkte utløp i Oksdøla. Kraftledning: Fra kraftstasjon fram til eksisterende 22 kv-linje, planlegges lagt ny 22 kv kabel i jord.

4 Virkning for landskapet: Tiltaksområdet befinner seg utenfor inngrepsfritt område. Skogsbilvegen og fylkesveg 766 er førende for hva som er å betrakte som inngrepsfritt område. Tiltaksområdet består av mye myr og blandingsskog, der bjørk og gran er dominerende. Topografien er variert, og innsyn i tiltak vil derfor først og fremst være mulig på nært hold. Dammen vil være godt synlig fra skogsvegen, og reduksjonen i fossen vil i perioder utenfor flomsesongene, være merkbar. Lokalt kan fossen ha en opplevelsesverdi. Denne opplevelsesverdien vil bli redusert, særlig utenfor flomsesongene. Samla virkning for landskapet anføres som liten/middels i konsekvensvurderingen. Virkning for biologisk mangfold: Områdene er betraktet som lokalt viktige for elg og jerpe. Rørgate, kraftstasjon og kabel forventes å endre arealbruken for disse artene. Det er registrert lokalt viktige rikmyrer i området der rørgate og adkomstveg til kraftstasjon planlegges lagt. Konsekvensutredningen anbefaler at trase både for rør og veg legges utenfor disse forekomstene. Utbyggingen vil påvirke en kortere gytestrekning for stasjonær ørret. Feltundersøkelsen knyttet til konsekvensvurderingen ble foretatt på en tid på året da det ikke er hekkende fugl i området; september. Det er ikke registrert rødlistearter i området, men det antas at området inngår som del av leveområde for gaupe og kongeørn. Samla påvirkning for det biologiske mangfoldet anføres i konsekvensvurderingen som små/middels negative. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har avgitt en foreløpig uttalelse i saken, og konklusjonen fra denne uttalelsen refereres: For at Fylkesmannen skal kunne gi en endelig høringsuttalelse må det gjennomføres tilleggsundersøkelser for følgende tema: Ornitologiske undersøkelser i berørt område på en tid av året (medio mai - primo juli) som gjør at vanntilknytta fuglearter kan registreres på en faglig forsvarlig måte. Undersøkelse for å avklare mulig forekomst av ål på berørt elvestrekning. Virkning for friluftsliv: Området som friluftsområde har størst verdi for lokalbefolkningen i området. Bruken av området omfatter både jakt, sanking og noe stangfiske. Rapfossan har også lokal verdi som opplevelsesområde. Med bakgrunn i Rapfossan sin verdi som opplevelsesområde, og påvirkningen utbygging vil få for dette, anføres konsekvensen for friluftslivet som liten negativ. Virkning for kulturminner/kulturmiljø: Det er ikke dokumentert automatisk freda kulturminner i området, og det er heller ingen kjente kulturminner av nyere dato i området. Virkning for skog- og jordbruk: Det er registrert dyrkbart areal innefor tiltaksområdet, men dette omfattes kun av rør-traseen. Samla permanent beslag på skogbruksareal vil utgjøre vel 6 daa. Virkningen for jord- og skogbruk er vurdert til å bli liten negativ.

5 Virkning for reindrift: Tiltaksområdet inngår delvis i vinterbeite for rein. Det er ikke trekkveier for rein i området. Tiltaket er vurdert å ha ubetydelige konsekvenser for reindrift. Dette er ikke utbyggers ansvar, men det må påpekes at det ikke er gjort noen vurdering av sumeffekt av tiltak i området for reindriftsnæringen. Vurdering av konsekvensene i konsekvensvurderingen er sammenstilt i tabellen under: Konsekvens Kommentar landskapet: Liten/middels biologisk mangfold: Små/middels negative Feltundersøkelse for fugl er utført utenfor hekkesesongen friluftsliv Liten negativ kulturminner/kulturmiljø ingen skog- og jordbruk Liten negativ reindrift ubetydelige Ingen vurdering av sumeffeket Planstatus: Området ligger i kommuneplanens arealdel i LNF-sone. Andre forhold: Det er planlagt et minikraftverk i Kvernbekken, avløpselva fra Altvatnet. Dette vil bli liggende ca 150 m nordøst for planlagt kraftstasjon i denne utbyggingen. Dette minikraftverket kan knyttes til samme jordkabel for overføring til linjenettet. Vurdering: Det bør for Namdalseid kommune være et ønske om utnytting av lokale, fornybare energiressurser, med basis i kommunen sitt ønske om å rette fokus mot klima og energi. Utnytting av slike ressurser vil både medføre at kommunen i mindre grad blir netto energiimportør, og det vil være med på å sikre en miljøgevinst i et større perspektiv. Det er imidlertid viktig at utnytting av slike energiressurser ikke unødig går på bekostning av andre interesser som kommunen også må søke å ivareta, eks hensynet til inngrepsfrie områder, behovet for en fornuftig forvaltning av vassdrag, og allmennhetens behov for områder for rekreasjon. I dette tilfellet er det funnet fram til en utbygging som etter all sannsynlighet ivaretar alle disse hensynene på en fornuftig måte, forutsatt at de påpekte hensynene til rikmyrer i rør- og vegtraseen tas, og at regimet for påslipp/avstenging av vatn kan kjøres på en skånsom måte. Videre vil tiltaket være med på å styrke næringsgrunnlaget lokalt, gjennom det lokale eierskapet i selskapet som søker konsesjon. De påpekte negative konsekvensene tiltaket vil ha for friluftsliv, biologisk mangfold, jord- og skogbruk og reindrift må vurderes som betydelig mindre enn de positive virkningene av tiltaket med hensyn til kommunens energibalanse og det næringsmessige aspektet i saken. Det er imidlertid svakheter i konsekvensutredningen i og med at feltundersøkelsen er foretatt på en tid på året da vesentlige deler av det som burde ha vært beslutningsgrunnlaget ikke lot seg undersøke, og siden ål som enkeltart ikke er undersøkt. Dersom Fylkesmannens ønske om en tilleggsundersøkelse imøtekommes, vil dette gi et annet beslutningsgrunnlag enn det som ligger i dag. For kommunen vil det i et slikt tilfelle, være naturlig at vi får saken til uttalelse på nytt.