Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Like dokumenter
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det?

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre?

Den norske modellen: Korn kraftfôr husdyr «Alt henger sammen med alt»

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Hvorfor produsere mat i Norge?

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Utfordringer og muligheter

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Norsk jordbruk = suksess

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Økt matproduksjon på norske ressurser

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

PRESENTASJON TRØNDELAG

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Rommet for norsk korn

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Partiene, velgerne og bøndene

Nærings- og handelspolitikk Norsk Landbrukssamvirke. Kjell S. Rakkenes, direktør nærings- og handelspolitikk

Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Korn og kraftfôrpolitikken

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Landbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Status i korn- og kraftfôrsektoren

Jordbruksforhandlinger

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Korn- og kraftfórpolitikken

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

Grønn næring - muligheter for grønn vekst!

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Politisk motvind eller medvind?

Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

Ledermøte Nordland Bondelag Bodø 15 november Einar Frogner Styremedlem i Norges Bondelag

Potensialet i norsk kornproduksjon

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /7

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Landbrukspolitisk seminar

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

Landbrukspolitiske veivalg

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Transkript:

Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Kva tenker du er landbrukspolitikk?

Landbrukspolitikk vil si at man setter inn virkemidler og styrer landbruket i en annan retning enn man forventer at markedskreftene alene vil gi.

Landbrukspolitikken skilles fra annen næringspolitikk fordi:

De særnorske utfordringene knytta til klima, geografi, topografi og kostnadsnivået gjør at:

Landbrukspolitiske verktøy Markedsregulering Importvern Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler

Hvorfor forhandlinger:

Formålet med markedsreguleringen er å:

Markedsordninger forts Utover pris, er de vanlige avsetningstiltakene:

Importvern Norsk landbruk har høyere kostnader enn mange andre land. Dette skyldes blant annet: Naturgitte og klimatiske forhold med kort vekst sesong og generelt lave avlinger Et generelt høyt lønns- og kostnadsnivå drevet opp av oljeøkonomien Landbrukspolitiske mål knyttet til distriktspolitikk, miljø og struktur.

Kronetoll og prosenttoll En tollsats i kroner/ kg eller liter En tollsats i prosent Internasjonale avtaler skal sikre både import og eksport!

Internasjonale Handelsavtaler WTO Artikle 19 EØS

De viktigste lovene for bønder og grunneiere: Jordloven Skogbruksloven Konsesjonsloven Odelsloven Forurensningsloven Vannressursloven Husdyrloven Matloven Jordskifteloven Forpaktningsloven Friluftsloven Viltloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Markaloven Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Beiteloven Grannegjerdeloven

Jordbruksforhandlinger Det forhandles om målpriser og tilskudd, men ikke skatt, avgift og tollvern. Forhandlingene er årlige. Avtalepartene er Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Smabrukarlag. Avtaleåret går fra 1. juli til 30. juni. Tilskudd følger kalenderåret fra 1. januar til 31. desember.

Kanaliseringspolitikken av 1950 I prisforhandlingene for jordbruket i 1950 ble en enige om følgende: Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gj.sn. literpris for melk Dette var innledningen til det som senere har fått navnet kanaliseringspolitikken Kornprisen ble dermed benyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det

Kornproduksjon og kraftfôrforbruk i Norge 30 % 11 % Korn Kraftfôr 44% 1% 26% 88% ca. 500.000 tonn årlig

Jordbruksarealet i Norge blir brukt til Matkorn 6 % forproduksjon. Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Fôrkorn 23 % Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 18

Norsk støtte

Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): «Hovedformålet skal være kostnadseffektiv matproduksjon» Stortingsflertallet aviste dette og mener at hovedmålet skal være: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser»

Stortinget har gjennom behandlingen av jordbruksmeldingen vist at flertallet er opptatt av at norsk mat skal produseres med grunnlag i norske arealer Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket. Kunnskap i bruk og forvaltning av areal og biologiske prosesser er vesentlig for å utnytte disse. Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014 2015)) der en samlet komité uttaler at: «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen, og dekke etterspørselen. Fra Innst 251 S (2016-2017)

H + FrP = 72 H + FrP + KrF + V = 88 Må ha med både V og KrF Andre flertallsmuligheter H/FrP 72 sammen med SP 19 => 91 AP/SP/SV 79 med enten V 8 eller KrF 8 => 87

Ny statsråd

Landbruksquiz 1. Hvilke underliggende etater er han sjef for 2. Hvem er styreleder i Nortura 3. Hvor mange millioner var krisepakka på? 4. Hvor mange spenner har ei ku 5. Hvilke kommune kommer departementsråd Leif Forsell egentlig fra? 6. Nevn fem butikkjeder i Norgesgruppen 7. Hvilke kommune har størst jordbruksareal i drift? 8. Hva er en vallak 9. Hvem satt lengst som landbruksminister av Listhaug og Dale?

Fasit 1. Hvilke underliggende etater er han sjef for Landbruksdirektoratet, vetrinærinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi og Mattilsynet 2. Hvem er styreleder i Nortura Trine Hasvang Vaag 3. Hvor mange millioner var krisepakka på? 525 millioner, 4. Hvor mange spenner har ei ku? 4 5. Hvilke kommune kommer departementsråd Leif Forsell egentlig fra? Verran i Trøndelag 6. Nevn fem butikkjeder i Norgesgruppen Kiwi, spar, meny, joker og Bunnpris( innkjøpssamarbeid) 7. Hvilke kommune har størst jordbruksareal i drift? Ringsaker 8. Hva er en vallak Kastrert Hingst 9. Hvem satt lengst som landbruksminister av Listhaug og Dale? Dale, 2 år og 7 mnd. Listhaug 2 år og 2 mnd

Takk for meg