HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon til å reagere på våre omgivelser Nevropsykologi er vitenskapen om relasjonen mellom hjernens funksjon og tenkning, følelser og atferd 1
Hjernens oppgaver Kropp Tenkning Kognisjon Personlighet og følelser emosjonalitet Kognitiv funksjon MMC en heterogen gruppe med stor variasjon i kognitivt funksjonsnivå pas. med MMC og hydrocephalus er preget av større sprik i kognitiv funksjonsprofil enn det man finner hos funksjonsfriske barn. den enkeltes evne til mestring, og sosial og emosjonell tilpasning, avhenger i stor grad av kognitive forutsetninger, og er som sådan utslagsgivende for den enkeltes utvikling og livskvalitet. 2
Nevropsykologisk undersøkelse og MMC Generelt evnenivå Oppmerksomhet/konsentrasjon Abstraksjon, resonnering, fleksibel tenkning og Problemløsning (eksekutive funksjoner) Hukommelse Språk Visuoperseptuelle og visuomotoriske funksjoner Psykomotorisk tempo Håndfunksjon Hukommelse og læring Glemmer navn på folk Glemmer tidligere hendelser Glemmer å ta medisiner eller tar for mye/for lite Glemmer avtaler/beskjeder Roter bort ting Har problemer med å lære nye ting 3
Eks. hukommelsesvansker Når jeg prøver å uttrykke meg, glemmer jeg hva det er jeg skal si. Det blir borte for meg, og hodet er helt tomt. Hvis det er noe jeg skal gjøre, har jeg lett for å glemme det. Jeg glemmer å fornye reseptene mine. Jeg planlegger hva jeg skal kjøpe i butikken, for eksempel brød, melk og smør, men når jeg er i butikken og får øye på noe annet jeg trenger, glemmer jeg alt det andre og kjøper noe annet. Når jeg kommer hjem, oppdager jeg at jeg ikke har fått med meg det jeg egentlig skulle kjøpe. Hukommelse og innlæringsfunksjoner Utredning viste at XXX har sin styrke innenfor visuell kort-og langtidshukommelse. XXX vil derfor ha nytte av tydelighet og forenkling av aktuelt materiale i de situasjoner som krever spesielle krav til forståelse og hukommelse. XXX viste en redusert innlæringskurve for verbalt materiale og hadde behov for mange repetisjoner for å øke informasjonsmengden 4
Interne strategier for bedring av hukommelse Oppmuntre til indre repetering Introduser ideen om verbal assosiasjon Oppmuntre til bruken av bildespråk bilder kan være nyttige hint for hukommelsen Chunking bryte ned informasjon til mindre biter eller kategorier Eksterne strategier hukommelse Struktur/rutine Sentrale informasjonspunkt Mappe med korrespondanse Notisblokk/tavle Plassere ting på strategiske plasser Dagbok Mobil Huskelister 5
Tempo (psykomotorisk, mentalt) Bruker lang tid på å utføre oppgaver Bruker lang tid på å få sagt ting Eksempel: Alt jeg gjør, går i sakte film. Jeg beveger meg sakte, prater sakte og tenker saktere enn andre Tid til kognitiv bearbeidelse XXX har behov for forholdsvis lang tid til kognitiv bearbeidelse og respons på verbalt materiale. Det er derfor viktig at XXX får tid til å tenke seg om før han må svare på spørsmål eller ta stilling til ting. XXX sin stillhet kan i mange tilfeller tyde på kognitiv bearbeidelse og ikke et tegn på manglende forståelse eller uteblivelse av respons. 6
Retningssans (Visouspatial/konstruksjon) I praksis ses ofte vansker med å finne fram/kle på seg. Oppmerksomhet (vedvarende, fokusert, delt) Blir lett distrahert av forstyrrelser i omgivelsene Har problemer med å følge med på TV/se film/lese Har problemer med å følge med i undervisning Har problemer med å følge med i en samtale ut Klarer bare å utføre èn oppgave om gangen 7
Eks. oppmerksomhetsvansker Når jeg prøver å ha en samtale mister jeg tråden og skifter stadig tema. Det er vanskelig for meg å konsentrere meg, og ofte oppstår det pinlige situasjoner. På skolen har tankene mine en tendens til å vandre. Når jeg gjør lekser skjer det samme og jeg må lese det samme om og om igjen for å få det med meg. Strategier for bedring av oppmerksomhet Begrens distraksjon Tidsstyring planlegg aktiviteter i forkant Forbered barnet på endringer (nytt sted, ny aktivitet) Aktivitetsavpasning del opp aktivitet over tid, med mange pauser Gjenta la meg gjenta for å se om jeg har forstått det Bruk hint og spør 8
Eksekutive funksjoner eller Egenledelse (kontrollerer og styrer andre kognitive funksjoner: planlegging, fleksibilitet, problemløsning, motivasjon, arbeidshukommelse, initiativ) Grunnleggende for aktiviteter som innebærer mange delaktiviteter over tid Eks: lage mat styre økonomi kjøre bil lekser Eksekutive funksjoner Grunnleggende for regulering og kontroll av egen atferd fungere sosialt styre tanker/ord (hemme og fremme) 9
Eksekutive funksjoner gjør at vi kan koordinere og kontrollere vår tenkning og atferd, så vi kan gjennomføre aktiviteter på en hensiktsmessig måte sette seg mål komme i gang på egen hånd stoppe seg selv planlegging og organisering mental fleksibilitet selvinnsikt selvvurdering Vurdering av egne tanker Selvinnsikt Kjenne til egne kognitive muligheter Selvvurdering Evnen til å monitorere og vurdere egen utførelse 10
Eksekutive funksjoner Har problemer med å komme i gang med aktiviteter Gjør ofte ikke ferdig oppgaver Har problemer med å planlegge Gjør ting på en lite organisert måte Gjentar feil og lærer ikke av tidligere erfaringer Prøver ikke alternative løsninger Hva kreves for planlegging i hverdagen? Å komme i gang med det man har tenkt å gjøre (motivasjon/ initiativ) Å fullføre slik man hadde tenkt Ikke la seg avlede Vurdere seg selv underveis Å være fleksibel i nødvendige endringer i planleggingen Å kunne se fremover i tid Å huske det man har planlagt Å holde oppmerksomheten/ fokus 11
Vellykket planlegging Å analysere oppgaven er viktig hva er oppgaven? hvilke deler består den av? i hvilken rekkefølge må jeg gå frem for å fullføre? har jeg fullført oppgaven etter planen? Hjelpemidler: skrive ned planen for å huske luke vekk mindre viktige biter dele opp oppgaven skape rom for å legge planen (tid, ro) snakke til seg selv / selvinstruksjon (høyt eller inni seg) Modell til problemløsning 1. Stopp Hva er det jeg gjør? 2. Definer Hovedmål 3. Oppdel Stegene A B.. C 4. Lær Stegene Nei Kan jeg stegene? Ja Gjør det 5. Sjekk Ja Gjør jeg det jeg planla å gjøre? Nei 12
Planlegging og strategiske valg: XXX har problemer i situasjoner som krever planlegging, organisering og strategiske valg. Det er viktig at skolen hjelper XXX med å skape oversikt over situasjoner/oppgaver som skal gjøres, bidrar med mulige løsningsforslag samt diskuterer konsekvenser av ulike valg. Det er imidlertid gunstig at XXX i størst mulig grad får mulighet til å gjøre selvstendige valg. For skolen blir det en utfordring å avpasse type og mengde hjelp og tidspunkt for dette. I den sammenheng er det av stor betydning at det blir diskutert hvilken rolle og funksjon assistent og evt spesialpedagog skal ha. Det er viktig at det legges til rette for at XXX i størst mulig grad kan ta del i ulike aktiviteter og gjøremål sammen med klassen. Sosial kognisjon Har problemer med å forstå andres følelser, både ut ifra ansiktsuttrykk og tonefall Har problemer med å forstå sosiale normer Har problemer med å takle egne følelser Har problemer med å delta i sosiale aktiviteter 13
Psykologiske faktorer Vansker med følelsesregulering Økt risiko for: Depresjon Angst Lavt selvbilde - selvtillit Sammenheng med: Kognitive vansker Begrenset sosialisering Stigma Vansker med mestring Redusert selvregulering Utredning av kognitive funksjoner bør gjøres med jevne mellomrom i oppveksten til barn med MMC I arbeidet med nevropsykologisk testing av barn, bør man være svært forsiktig i sine konklusjoner: Barn er i utvikling Til tross for alle forbehold når det gjelder konklusjoner av en nevropsykologisk undersøkelse, vil likevel det mønsteret man finner ha stor betydning for forståelse av barnet, barnets behov for samspill med omgivelsene og for valget av pedagogiske metoder. 14
Generelle råd for barn i skolen som har kognitive vansker (non-verbale) og ryggmargsbrokk: - Gi ekstra tid ved prøver/tester og oppgaver i klassen - Gi ekstra hjelp med å forstå materiale (bryte det ned, bistå med utheving osv.) - Gi nok tid til at eleven kan reagere for å kompensere for nedsatt hastighet, både muntlig og skriftlig. Det er ikke uvanlig for barn å ønske å si noe sosialt, eller løfte hendene for å gi et svar, for så å glemme hva de skal si når det er deres tur - Gi hjelp til notatskriving for å kompensere for nedsatt mental prosesseringshastighet og redusert hukommelse - Endre oppgaver som har kopiering som den viktigste komponenten. - Sett krav til skriftlig produksjon til et minimum. Prøv å ikke la motoriske vansker være i veien for læring - Forhåndsvis materiale og bruk supplerende hjelpemidler, slik som skisser, huskelister og utheving - Jobb spesielt med studie teknikker - Bruk organisatoriske teknikker for å holde orden på materialet. - Bruk verbal styrke til å hjelpe til med organisering, problemløsning, og læring (som selvsnakk ) - Oppmuntre læring og bruk hukommelseshjelpemidler - Sørg for et strukturert og forutsigbart miljø - Spesielt diskutere og forberede barnet på overganger og endringer. Det er ofte nyttig å skrive opp endringer i timeplan/annen oversikt slik at barnet kan se på det når det dukker opp spørsmål. Dette fremmer uavhengighet (fordi barnet kan se på planen/oversikten på egen hånd), og sparer også læreren eller foreldre fra å gjenta planen Tilpasning ved prøver/oppgaver: - Minimer visuell forvirring på tester og svarark. (F.eks, fjern dekorativ grafikk og bilder som ikke er relevante) - Bruk verbale prøver/tester ved behov - Endre eller eliminere tidfestede tester - Fjern eller bryt ned vanskelige ord og abstrakte stil/oppgave spørsmål til et konkret nivå uten unødvendig informasjon - Oppmuntre til å delta i strukturerte kollokviegrupper eller lignende - Muntlig lære barnet ting som andre elever lærer intuitivt eller observerer - Gi verbal tolkning av visuelle signaler for å hjelpe barnet til å forstå sosiale situasjoner. Film kan hjelpe til med dette 15