Kognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk. 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud
|
|
- Tine Eriksson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud
2 Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon til å reagere på våre omgivelser Nevropsykologi er vitenskapen om relasjonen mellom hjernens funksjon og tenkning, følelser og atferd
3 Hjernens oppgaver Kropp Tenkning Kognisjon Personlighet og følelser emosjonalitet
4 Kognitiv funksjon Evne til mestring, sosial og emosjonell tilpasning, avhenger i stor grad av kognitive forutsetninger, og kan være utslagsgivende for den enkeltes utvikling og livskvalitet.
5 Hvorfor er kunnskap om kognisjon nyttig? Å kjenne seg selv er en hjelp til best mulig tilpasning i samfunnet Gir kunnskap om realistiske forventninger og målsettinger Økt råderett over eget liv Samfunnet stiller stadig større krav til kognitiv funksjon
6 Nevropsykologisk undersøkelse Generelt evnenivå Oppmerksomhet Abstraksjon, resonnering, fleksibel tenkning og Problemløsning (eksekutive funksjoner) Hukommelse Språk Visouspatial (retningssans) funksjon Psykomotorisk tempo Håndfunksjon
7 Tidlig utvikling Spedbarn med ryggmargsbrokk har problemer med timing, oppmerksomhet og bevegelse (motor) Nedsettelse ved 6 måneder predikerer senere nedsettelse i informasjonsbehandling ved 36 måneder Barn med ryggmargsbrokk kommer tidlig i en utviklingsmessig bane som plasserer dem i fare for senere vansker med problemløsning og akademiske ferdigheter
8 Unge og voksne Prospektiv hukommelse Tallforståelse og matematikk
9 Prospektiv å gjøre hukommelse Hendelsebasert (f.eks sende en sms til en person) Tidsbasert (f.eks holde en avtale på et bestemt klokkeslett) Aktivitet-basert (f.eks, husk å ta en pille etter middag)
10 Prospektivt minne ryggmargsbrokk Unge voksne med ryggmargsbrokk har mer vansker enn jevnaldrende - hendelse-eller tidsbasert Redusert prospektivt minne tre ganger høyere i eldre ryggmargsbrokk gruppe (over 32 år, 37,50%) enn hos yngre ryggmargsbrokk gruppe (18-31 år; (12,50%) Prospektiv hukommelse er viktig i hverdagen
11 Tallforståelse Barn med ryggmargsbrokk tilegner seg tallforståelse, men sakte I skolealder; problemer med estimering, problemløsning, tempo som fortsetter inn i voksenlivet Barn som har vansker med matematisk problemløsning; kan føre til voksne med redusert matematisk problemløsning og vanskeligheter med funksjonell tallforståelse (gjøre prissammenligninger i butikken, forståelse resepter, estimering) Tverrsnitt, unge voksne har redusert nøyaktighet ved utregning, beregning hastighet, matte problemløsning, og funksjonelle tallforståelse
12 Implikasjoner: Skole 1. Tidlig stimulering; legge til rette for aktiv motor/fysisk utforskning av miljøet 2. Skolen: oppmuntring til manipulasjon og konseptuell forståelse av tall 3. Gjenkjenne høy risiko fagområder: Leseforståelse Matematikk 4. Aktivt lære leseforståelse og slutninger
13 5. Eksplisitt undervise matematiske prosedyrer (lån, hva du skal gjøre når) 6. Sikre at hvert trinn i problemløsning er fullført før du begynner neste: Relevant informasjon i problemet? Hva ber problemet meg å gjøre? Hvordan vil jeg gjøre det? Hva bør jeg gjøre først? 7. Innse at geometri vil være vanskelig 8. Undervise estimering, matematiske livsferdigheter
14
15 Leseferdighet
16 Persepsjon Persepsjon innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon Kategorisk persepsjon (intakt hos ryggmargsbrokk) Kan beskrives etter kategorier (objekter), har grupperinger (ansikter), eller verbale beskrivelser (f.eks, over, under, venstre, høyre) Koordinerende persepsjon Angir presise romlige relasjoner ved hjelp av å koordinere metriske verdier (f.eks,'' linjen og prikken er 2 cm fra hverandre' )
17
18 Språk Verbal-IQ er høyere enn utførings-iq Flertallet har gode ferdigheter knyttet til forsta else av enkeltord/ setninger Gruppen har klare pragmatiske vansker i form av a trekke ut mening og lage slutninger fra tekster. De strever også med a lage setninger av oppgitte ord, forstå tvetydigheter/metaforer, og følge en vanlig samtale, noe som fordrer mer komplekse mentale funksjoner
19
20 To typer oppmerksomhet Ufrivillig/ubevisst oppmerksomhet; retter fokus mot fremtredende sensorisk informasjon (størst utfordring for MMC) - (W. James: merkelige ting, bevegelige ting, ville dyr, lyse ting, pene ting, blod) Frivillig/bevisst oppmerksomhetskontroll; ivaretar interessante hendelser i henhold til vår kunnskap og våre mål
21 Barn med ryggmargsbrokk har vansker med å orientere oppmerksomhet Ca 25% har oppmerksomhetsvansker Nøyaktig, men sen orientering Sene til å løsrive oppmerksomheten fra hva de holder på med vansker med å skifte Ineffektiv utforskning av romlige forhold (oppmerksomhet til samme sted i rommet )
22 Atypisk oppmerksomhet Mer oppmerksom på venstre og nedre synsfelt/oppmerksomhet Mindre fokus på helheten Skjør romlig oppmerksomhetsorientering rundt kroppen (corpus callosum)
23 Oppmerksomhet Blir lett distrahert av forstyrrelser i omgivelsene Har problemer med å følge med på TV/se film/lese Har problemer med å følge med i undervisning Har problemer med å følge med i en samtale ut Klarer bare å utføre èn oppgave om gangen
24 En av de mest vanlige funnene i SB er malformasjon av tectum (midthjernen) som følge av Chiari II Barn som har ryggmargsbrokk og denne malformasjonen har ofte vansker med orientering av oppmerksomhet - sammenheng med arousal?
25 Spatial oppmerksomhet og Corpus callosum Barn med affisert Corpus callosum har vansker med spatial oppmerksomhet
26 Retningssans (Visouspatial/konstruksjon) I praksis ses ofte vansker med å finne fram/kle på seg.
27 Eksempler på 0ppmerksomhetsvansker Når jeg prøver å ha en samtale mister jeg tråden og skifter stadig tema. Det er vanskelig for meg å konsentrere meg, og ofte oppstår det pinlige situasjoner. På skolen har tankene mine en tendens til å vandre. Når jeg gjør lekser skjer det samme og jeg må lese det samme om og om igjen for å få det med meg.
28 Behandling oppmerksomhet? Ingen effekt av Ritalin på oppmerksomhetsvanskene observert i SB Barn med ryggmargsbrokk har ikke problemer med frivillig respons hemming (kjennetegn på hyperaktivitet / impulsivitet) OG Uoppmerksom og / eller hyperaktiv-impulsiv atferd sjelden i ryggmargsbrokk (2-4%)
29 Trettbarhet Raskt slitne Flere årsaker: Bruker mye krefter kompenserer for andre nedsettelser Forsøker å prestere på samme nivå som før «Fatigue» - gjennomgripende form for utmatting Depresjon Initiativbegrensninger eller igangsettingsvansker kan misoppfattes som trettbarhetsproblemer
30 Hukommelse og læring Glemmer navn på folk Glemmer tidligere hendelser Glemmer å ta medisiner eller tar for mye/for lite Glemmer avtaler/beskjeder Roter bort ting Har problemer med å lære nye ting
31 Eksempler på hukommelsesvansker Når jeg prøver å uttrykke meg, glemmer jeg hva det er jeg skal si. Det blir borte for meg, og hodet er helt tomt. Hvis det er noe jeg skal gjøre, har jeg lett for å glemme det. Jeg glemmer å fornye reseptene mine. Jeg planlegger hva jeg skal kjøpe i butikken, for eksempel brød, melk og smør, men når jeg er i butikken og får øye på noe annet jeg trenger, glemmer jeg alt det andre og kjøper noe annet. Når jeg kommer hjem, oppdager jeg at jeg ikke har fått med meg det jeg egentlig skulle kjøpe.
32 Tempo (psykomotorisk, mentalt) Bruker lang tid på å utføre oppgaver Bruker lang tid på å få sagt ting Eksempel: Alt jeg gjør, går i sakte film. Jeg beveger meg sakte, prater sakte og tenker saktere enn andre. Jeg hadde en jobb i en butikk en gang, men jeg mistet den fordi sjefen min sa at jeg jobbet for sakte.
33 Eksekutive funksjoner (kontrollerer og styrer andre kognitive funksjoner: planlegging, fleksibilitet, problemløsning, motivasjon, arbeidshukommelse, initiativ, selvregulering, motivasjon, initiativ) Dirigenten Ikke ferdig utviklet før i 20 årene Grunnleggende for aktiviteter som innebærer mange delaktiviteter over tid Eks: lage mat styre egen økonomi kjøre bil
34 Eksekutive funksjoner Grunnleggende for regulering og kontroll av egen atferd fungere sosialt styre tanker/ord (hemme og fremme)
35 Eksekutive funksjoner gjør at vi kan koordinere og kontrollere va r tenkning og atferd, så vi kan gjennomføre aktiviteter på en hensiktsmessig måte sette seg mål komme i gang på egen hånd stoppe seg selv planlegging og organisering mental fleksibilitet selvinnsikt selvvurdering
36 Vurdering av egne tanker Selvinnsikt Kjenne til egne kognitive muligheter Selvvurdering Evnen til å overvåke og vurdere egen utførelse
37 Eksekutive funksjoner Har problemer med å komme i gang med aktiviteter Gjør ofte ikke ferdig oppgaver Har problemer med å planlegge Gjør ting på en lite organisert måte Gjentar feil og lærer ikke av tidligere erfaringer Prøver ikke alternative løsninger
38 Hva kreves for planlegging i hverdagen? Å komme i gang med det man har tenkt å gjøre (motivasjon/ initiativ) Å fullføre slik man hadde tenkt Ikke la seg avlede Vurdere seg selv underveis Å være fleksibel i nødvendige endringer i planleggingen Å kunne se fremover i tid Å huske det man har planlagt Å holde oppmerksomheten/ fokus
39 Vellykket planlegging Å analysere oppgaven er viktig hva er oppgaven? hvilke deler består den av? i hvilken rekkefølge må jeg gå frem for å fullføre? har jeg fullført oppgaven etter planen? Hjelpemidler: skrive ned planen for å huske luke vekk mindre viktige biter dele opp oppgaven skape rom for å legge planen (tid, ro) snakke til seg selv / selvinstruksjon (høyt eller inni seg)
40 Eksempel på eksekutive vansker Hvis jeg har mer enn én ting jeg skal gjøre en dag, går jeg helt i stå. Jeg klarer ikke å organisere meg og kommer liksom aldri i gang
41 GOAL MANAGEMENT TRAINING OF EXECUTIVE FUNCTIONS IN PATIENTS WITH SPINA BIFIDA Stubberud, J 1, Langenbahn, D 2, Levine, B 3,4, Stanghelle, J 1,5, & Schanke, A-K 1,5 1 Sunnaas Rehabilitation Hospital, Nesodden, Akershus, Norway 2 Rusk Institute of Rehabilitation Medicine, New York University School of Medicine, New York, NY, USA 3 Rotman Research Institute, Baycrest Centre, Toronto, ON, Canada 4 University of Toronto, Toronto, ON, Canada 5 Oslo University, Oslo, Norway
42
43 Modell til problemløsning 1. Stopp Hva er det jeg gjør? 2. Definer Hovedmål 3. Oppdel Stegene A B.. C 4. Lær Stegene Nei Kan jeg stegene? Ja Gjør det 5. Sjekk Ja Gjør jeg det jeg planla å gjøre? Nei
44 Sosial kognisjon Har problemer med å forstå andres følelser, både ut ifra ansiktsuttrykk og tonefall Har problemer med å forstå sosiale normer Har problemer med å takle egne følelser Har problemer med å delta i sosiale aktiviteter
45 Generelle råd for barn i skolen som har kognitive vansker og ryggmargsbrokk: - Gi ekstra tid ved prøver/tester og oppgaver i klassen - Gi ekstra hjelp med å forstå materiale (bryte det ned, bistå med utheving osv.) - Gi nok tid til at eleven kan reagere for å kompensere for nedsatt hastighet, både muntlig og skriftlig. Det er ikke uvanlig for barn å ønske å si noe sosialt, eller løfte hendene for å gi et svar, for så å glemme hva de skal si når det er deres tur - Gi hjelp til notatskriving for å kompensere for nedsatt mental prosesseringshastighet og redusert hukommelse - Endre oppgaver som har kopiering som den viktigste komponenten. - Sett krav til skriftlig produksjon til et minimum. Prøv å ikke la motoriske vansker være i veien for læring - Forhåndsvis materiale og bruk supplerende hjelpemidler, slik som skisser, huskelister og utheving - Jobb spesielt med studie teknikker - Bruk organisatoriske teknikker for å holde orden på materialet. - Bruk verbal styrke til å hjelpe til med organisering, problemløsning, og læring (som selvsnakk ) - Oppmuntre læring og bruk hukommelseshjelpemidler - Sørg for et strukturert og forutsigbart miljø - Spesielt diskutere og forberede barnet på overganger og endringer. Det er ofte nyttig å skrive opp endringer i timeplan/annen oversikt slik at barnet kan se på det når det dukker opp spørsmål. Dette fremmer uavhengighet (fordi barnet kan se på planen/oversikten på egen hånd), og sparer også læreren eller foreldre fra å gjenta planen Tilpasning ved prøver/oppgaver: - Minimer visuell forvirring på tester og svarark. (F.eks, fjern dekorativ grafikk og bilder som ikke er relevante) - Bruk verbale prøver/tester ved behov - Endre eller eliminere tidfestede tester - Fjern eller bryt ned vanskelige ord og abstrakte stil/oppgave spørsmål til et konkret nivå uten unødvendig informasjon - Oppmuntre til å delta i strukturerte kollokviegrupper eller lignende - Muntlig lære barnet ting som andre elever lærer intuitivt eller observerer - Gi verbal tolkning av visuelle signaler for å hjelpe barnet til å forstå sosiale situasjoner. Film kan hjelpe til med dette
46 Utredning av kognitive funksjoner bør gjøres med jevne mellomrom i oppveksten til barn med MMC. I arbeidet med nevropsykologisk testing av barn, bør man være svært forsiktig i sine konklusjoner: Barn er i utvikling. Til tross for alle forbehold når det gjelder konklusjoner av en nevropsykologisk undersøkelse, vil likevel det mønsteret man finner ha stor betydning for forståelse av barnet, barnets behov for samspill med omgivelsene og for valget av pedagogiske metoder.
47 Takk for oppmerksomheten!
Ryggmargsbrokk og kognisjon. 23 april 2013 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud
Ryggmargsbrokk og kognisjon 23 april 2013 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss
DetaljerHva er kognisjon og nevropsykologi?
HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerUtredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen
Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres
DetaljerUTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerEGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1
EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerMartin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF
Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).
DetaljerHjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer
Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta på samlingene ved Talentsenteret. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten,
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerHverdagen og noen praktiske tips til skole og barnehage. Lisbeth C. Brøndberg, Fagdag TRS, 22.04, 2013
Hverdagen og noen praktiske tips til skole og barnehage Lisbeth C. Brøndberg, Fagdag TRS, 22.04, 2013 Hva kan vi gjøre? Sørge for et strukturert og forutsigbart miljø Legge til rette for aktiv fysisk utforskning
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerNevropedagogikk hva er det?
Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerAFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:
AFASI OG KOMMUNIKASJON Hege Riis, logoped hegeriis.hr@gmail.com Tlf: 99448889 HVA ER AFASI? Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet skade i hjernen Hjerneslag, som omfatter både blødning
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser
DetaljerTilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME
Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
Detaljer(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt
5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
Detaljerpå 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge
-hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,
DetaljerEike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB
KOGNITIVE VANSKER UTFORDRINGER I OVERGANG FRA SYKEHUS TIL KOMMUNEN Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB Innhold Kognitive
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerIMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.
IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted
DetaljerTrine Marie Stene, SINTEF
Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
Detaljer"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"
"Matte er kjedelig, fordi det er så lett" Mona Røsseland Matematikksenteret Lærebokforfatter, MULTI 31-Mar-09 Innhold Hvordan gi utfordringer til alle elevene? Tilpasset undervisning er en utfordring,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerFra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?
Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerTiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerUtviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.
ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer50 år med ryggmargsbrokk i Norge
Kognitiv funksjon og psykologiske forhold ved ryggmargsbrokk Fagdager ryggmargsbrokk, 1.-2. desember 2011 Spesialsykepleier Karen Grimsrud 50 år med ryggmargsbrokk i Norge fritt etter Egil Ruud, tidl.
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerForskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud
Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerFokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne
Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget Jeanette Wagelid Schjetne Presentasjon av meg Adjunkt fra Høyskolen i Finnmark, Alta Studert tysk ved Volkshochschule, Münster, Tyskland Studie for Matematikkterapi,
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerVideokonferanse 08.03.12
Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerProgram undervisning L
Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
Detaljer