Hvordan gjøre jorda mer fruktbar? Ekotankesmedja 2018 Helsingfors. Vibhoda Holten, fagleder VitalAnalyse

Like dokumenter
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Bedre matjord

Jordfruktbarhet og grønnsaksdyrking. Av Bjarne Kvist Hansen

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Gjødsling og jordsmonn

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

KARBONLAGRING I JORD

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

KARBONBINDING I JORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD SILJA VALAND, UNGE BØNDER-SAMLING MELSOM

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

«Sunn jord, gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker» Drammen, den 6. mars 2018

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Økologisk grovfôrproduksjon

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Levende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:

«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Årets nysgjerrigper 2009

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Rapport 2018, delrapport. Fruktbar jord. Ane Harestad (NLR Rogaland) og Anders W. Aune (NIBIO). Februar 2019.

Hva er økologisk matproduksjon?

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Droner og plantehelse

Biokull fra parkavfall

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Landbrukets klimabidrag

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

JORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Kalnes 15.aug, 2018, Reidun Pommeresche. Matjordas økosystem

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

100% miljøvennlig og miljøsikkert Skader eller irriterer ikke mennesker, dyr eller naturen rundt oss. Inneholder kun vann, oksygen, ikke skadelige

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Ugras når agronomien svikter

Forutsetninger for god plantevekst

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Levende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Økotomater i god jord

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

"Bedre matjord" utprøving av nye strategier for effektiv bedring av jordhelse og heving av humusinnhold i matjord

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Transkript:

Hvordan gjøre jorda mer fruktbar? Ekotankesmedja 2018 Helsingfors Vibhoda Holten, fagleder VitalAnalyse www.vitalanalyse.no

Kjernen i det regenerative jordbruket: De humusdannende prosesser! 9,5 tonn TS/hektar, uten gjødsling, sådd i kaldt fuktig vårvær Hvorfor? 3,5 % humus oppbygd på fire år!

Jordas fruktbarhet bygges opp i fem trinn 1. trinn: gjødsling/kalking Få næringsstoffene i likevekt utlign ubalanser (Albrecht-jordanalyse) 2. trinn: kontinuerlig grønt plantedekke Så gjenlegg, underkultur, fangvekst, grønngjødsling (mangfoldige blandinger) 3. trinn: flatekompostering Flatekompostér grønngjødslinga - forbered jorda på en ny vekst 4. trinn: mikrobiell prosesstyring Sikre og styre flatekomposteringsprosessen Styr jordas stoffskifte mot det reduktive området Kompostere husdyrgjødsel, belive/fermenter gylle, lage bokashi 5. trinn: vitalisere plantene og holde de friske Måle bladsafta Vitaliserende bladsprøyting + bladgjødsling Hindre abiotisk stress og sørge for maksimal fotosyntese Plantehelse via samarbeid plante mikrobiologi

Jordas kjemi og fysikk danner huset for jordbiologien

Dr. William Albrecht

Mulders Chart

7,92

Jordorganismenes størrelse sammenlignet med jordas porediameter Ca, Mg og K- overmettet jord! Quelle: GISI 1997 (verändert)

Alle gårder har 5 % humus! 4-5% humus 1,0 1,5% humus

Humus Oppbyggende prosess Humus: stabilisert organisk materiale 1 % humus i ploglaget (25 cm): 25 t C = 125 t CO2 2,5 t N 350 kg S Den ideelle jorda: 25 % luft, 25 % vann, 45 % mineralsk og 5 % humus

Planterøttene er nøkkelen til oppbygging av fruktbar jord Teil 3: Nährstoffmobilisierung durch die Mikroflora des Bodens dem Partner der Pflanze Roteksudater: den flytende karbonpumpa liquid carbon pathway

Liquid Carbon Pump Dr Christine Jones www.amazingcarbon.com

De humusdannende prosessene Skjer under planter og deres mikrobiologi, særlig under gras i blanding med urter i vegetativ fase I stoffskiftet hos grasetende dyr, særlig hos storfe Ved flatekompostering Ved vitalisering og bladgjødsling av plantene Ved fermentering / beliving av husdyrgjødsel / gylle Ved framstilling av biokull

Humusoppbygging i prosent Kilde: GERALD DUNST 2016

Årsaker 'l N-tap Kilde: GERALD DUNST 2016

Årsaker 'l N-gevinst Kilde: GERALD DUNST 2016

Jordas næringsnett The Soil Food Web Plantene ernærer jordas næringsnett Jordas næringsnett ernærer plantene

Økologisk suksesjon Ingham, Ingham, 2006 2006

Hvem gjør hva i jordas næringsnett? 40% bakterier: o Er all&d &lstede! o Har bruk for tofrøbladete planter, f.eks. proteinrike, hur&g nedbrytbare planter (pionérplanter - ugras) o Elsker varme og høy luafuk&ghet er ak&v fra ca 8 C o Er forutsetning for frigjøring av næringsstoffer! o Danner bl.a. enzymer (biokatalysatorer)! De styrer biokjemiske reaksjonen også uten liv! 40% sopp: o Kommer først når det er nok bakterier o Har bruk for mykorrhizerende planter, lignindannere, sukkerplanter, gras o Er ak&v fra 2 C, elsker halvfuk&g klima, har som regel bruk for oksygen (lua) o Bygger jordstrukturen o Danner an&bio&ka, glomalin, og mange proteiner 20% jordlevende dyr: o Øker når bakterier og sopp øker o Er kilde &l dyrisk protein som er god gjødsel! o Største gruppe: Nematoder

Mangfold er et livsprinsipp! Gjenlegg, underkultur, grønngjødsling, fangvekster: mangfold over bakken à mangfold under bakken!

Grasgjenlegg i mais à øker soppandelen i jordbiologien!

Gode betingelser for sopputvikling

Bruk av kompost og organisk gjødsel Alltid oppå bakken Alltid i en voksende bestand Små porsjoner maks 10-15 tonn/ha per gang Ikke senere enn 14 dager før pløying Dette gjelder også for gylle (særlig!) og mineralsk gjødsel inkl. kalk

Flatekompostering Bygdø Kongsgård juli 2017

Vintergrønn grønngjødsling skrellet/flatekompostert. Til høyre uten ferment og til venstre med melkesurt ferment...

Beliving av gylle

Fordeler med belivet gylle: Jorda podes med reduktiv (antioksidativ) mikrobiologi Patogener domineres ut Plantene ernæres reduktivt, dvs. sunnere planter og bedre ernæringskvalitet Mye lavere næringsstofftap, også av karbon! Det lukter ikke stygt lenger! Det kan spres i solskinn = jorda bærer. Den etser ikke lenger gyllen kan brukes som bladgjødsling. Meitemarken blir mindre påvirket. Bedre opptørking ikke tilsmussing av fôret. Artsmangfoldet i grasmarka beholdes, belgvekstene forsvinner ikke, kveke og høymol trives ikke og går tilbake. Fermentering huminstoffdannelsen innledes gjødsla bidrar til humusoppbyggingen og blir dermed også klimavennlig.

Tilsetningsstoff: 1. Melkesurt ferment Urte ferment/biosa omvender mikrobiologien fra oksidative til reduktive/anti-oksidative prosesser 2. Biokull/ biochar Biokull blir best intensivt belivet i vått medium Binder lukt og næringsstoff Habitat for mikrobiologien 3. 4. Steinmjøl Binder lukt og næringsstoff Inneholder mikromineraler og silisium Informert preparat Toksiner uskadeliggjøres Lett å bruke, billig Svartvannseffekt huminstoffdanning

Blandet gylle før preparering

Samme gylle med informert preparat

Virkning av informert preparat etter gyllegjødsling på våren: Venstre: med preparat høyre: uten

PLANTEHELSE- PYRAMIDEN 2 3 4 PRODUKSJON AV SEKUNDÆRE PLANTESTOFFER (ETERISKE OLJER) Plantens immunsystem er akivt. LAGRING AV OVERSKUDDSENERGI I FORM AV LIPIDER Beskyttelse motpatogenerfraluftasom mjøldogg, tørråte, rotbrann. UV-beskyttelse. PRODUKSJON AV KOMPLETTE PROTEIN Resistens motinsekt med enkeltfordøyelsessystem som bladlus, sikader, kålflue. Humusoppbygging 1 VELLYKKET FOTOSYNTESE Dannelse av fullstendige KARBOHYDRATER. Resistens mot jordbårne soppsykdommer som Fusarium, Alternaria og Verticillium. Plant Health Pyramid, John Kempf, www.advancingecoag.com, Ohio, USA

Jordfruktbarhetskurset 2017 + 2018 9 dager teori og praksis 4 samlinger gjennom sesongen

vibhoda@vitalanalyse.no www.vitalanalyse.no

Biodiversitetsblanding 30/08/2017

Vintergrønn 31/10/2017

Law of the Minimum Justus von Liebig - If you don't have at least the minimum, your crop will suffer. Applies to all nutrients. Law of the Maximum Andre Voisin - If you put too much of a given nutrient, you will tie up something else that is needed.