Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

Like dokumenter
Relevant og yrkesrettet opplæring

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Sphero Sprk + Programmering i praksis. Tverrfaglig og dybdelæring

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Realfagskommunen Sandefjord

PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN

PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN

Modul nr Gull og gråstein

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Slik bruker du pakken


Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Håndbok for besøkslærer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Lesing i alle fag. Metoder og strategier

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Solceller og solfangere

Ressurslærer som veileder

Modul nr Solceller og solfangere

Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Hva betyr det å lære sammen?

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

Fagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen

Håndbok for besøkslærer

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

Newton-kurs 14. april

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

Click to edit Master title style

Modul nr Roboter - i liv og lære! EV3

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

LEGO NXT. Lærerveiledning

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Newton-modul basedokument med rettledning

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

MGL5MA101 Matematikk 1, modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Oppgaver knyttet til filmen

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Felles verdiar gjev felles retning: Respekt, likeverd, medråderett, felleskapsansvar og ein open organisasjon

Modul nr Romfart - Menneskenes reise i rommet

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg,

Kri$sk blikk på læreboka

Håndbok for besøkslærer

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

Selvinnsikt. Verdier personlige

PDF Editor. Læringsplan for 8.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke 39. Fag. Norsk. Dette skal du gjøre for å nå målet:

ELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK TRONDHEIM

Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Spørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark 1TP9tFD. Takk!

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Naturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan

Arbeidsplan 5. klasse

«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag

Modul nr Hybelliv

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

STANDBY STRØM I HJEMMET


Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)

Modul nr Magnetisme og elektrisitet

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Moro med former trinn 90 minutter

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Transkript:

Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan

jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også!

Klikk selv

Modul 5 Praksiser i utforskende undervisning i naturfag B Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å reflektere over hvordan ulike instruksjoner til forsøk tilrettelegger for utforskende undervisning i naturfag. Gjennom modulen får dere prøve ut et forsøk og analysere dette i lys av prinsipper for utforskende undervisning.

NB! I denne modulen brukes forsøk som utgangspunkt for å skape bevissthet om praksiser i utforskende undervisning. Utforskende undervisning må ikke inneholde forsøk, men det kan være en måte å gi elevene mulighet til å samle og bruke egne data. Prinsippene for utforskende undervisning er de samme når elevene bruker andrehåndsdata (andres resultater og data).

Tidsplan for denne økta Aktivitet Oppsummer forarbeidet Praktisk aktivitet: Væsker i lag Faglig påfyll Didaktisk analyse av den praktiske aktiviteten Planlegg egen undervisning Totalt Tid 20 minutter 30 minutter 15 minutter 30 minutter 10 minutter 105 minutter

Oppsummer forarbeidet Ca. 20 minutter

Diskuter i grupper (15 minutter) Arbeid i grupper på tre fire personer, og ta fram notatene fra forberedelsen. Noter på et felles ark de tre tingene hver av dere vektlegger mest for at forsøkene skal være utforskende. Diskuter det dere har notert, og finn tre til fem ting dere er enige om.

Oppsummer i plenum (5 minutter) Hver gruppe deler tre til fem ting gruppa er enig om er viktige å vektlegge for at aktiviteter skal være utforskende for elever.

Forsøk: Væsker Ca. 30 minutter

Forberedelse (5 minutter) Fordel dere i tre grupper på to til fem personer. Uansett antall deltakere, bør antall grupper være delelig med tre. Den som leder modulen deler ut en instruksjon til hver av gruppene. Instruksjonene er ulike, ikke les hverandres instruksjon! Hver gruppe henter utstyret de trenger til sitt forsøk.

Løs oppdraget (20 minutter) Hver gruppe skal følge instruksjonen de har fått utdelt.

Oppsummer i plenum (5 minutter) Hver gruppe forteller kort hvordan det gikk og viser fram resultatet sitt.

Faglig påfyll Ca. 15 minutter

Frihetsgrader i forsøk Graden av åpenhet i forsøk blir ofte beskrevet som frihetsgrader. Antall frihetsgrader avgjøres av hvor mange har valgmuligheter elevene har i de ulike delene av forsøket. Elevenes valgmuligheter kan variere innen ulike deler av forsøket. Ei vanlig oppdeling av forsøk er: problem/spørsmål, metode og resultat. På neste side er det en oversikt over antall frihetsgrader og hvilke deler av forsøket som er lukkede eller åpne. Gyllenpalm, Wickman og Holmgren, 2010

Frihetsgrader Problem/spørsmål Metode Resultat 0 Lukket Lukket Lukket 1 Lukket Åpen Lukket 1 Lukket Lukket Åpen 2 Lukket Åpen Åpen 3 Åpen Åpen Åpen Gyllenpalm, Wickman og Holmgren, 2010

Typer instruksjon Tabellen viser at selv om graden av åpenhet varierer i ulike deler av forsøket, kan antall frihetsgrader i to ulike forsøk være det samme. Instruksjonen til elevene er avgjørende for denne variasjonen. Jobb sammen to og to. På neste side er det korte beskrivelser av ulike typer instruksjoner (A D). Plasser disse i tabellen med frihetsgrader.

Typer instruksjoner NB: Utfylt tabell på neste side A: Elevene kan velge ulike metoder for å løse et gitt problem. Resultatet er gitt. B: Elevene stiller selv spørsmål som de ønsker å utforske. De velger selv metoder de vil bruke, og de kan komme fram til ulike løsninger. C: Elevene får en instruksjon som de må følge trinnvis for å ledes fram til riktig resultat. D: Elevene får et spørsmål eller ei problemstilling de skal utforske. De velger metoder selv, og det finnes ikke et gitt resultat. E: Elevene får både problem og framgangsmåte for å løse problemet, men det finnes flere forskjellige løsninger som ikke er gitt.

Beskrivende tittel på de ulike typer instruksjoner (A E) Etter Gyllenpalm, Wickman og Holmgren, 2010 Frihetsgrader Type instruksjon Problem/ spørsmål Metode Resultat 0 Kokebok (C) Lukket Lukket Lukket 1 Problembasert (A) Lukket Åpen Lukket 1 Lærerstyrt utforskning (E) Lukket Lukket Åpen 2 Halvåpent forsøk (D) Lukket Åpen Åpen 3 Åpent forsøk (B) Åpen Åpen Åpen

Vurder antall frihetsgrader (5 minutter) Bruk tabellen om frihetsgrader. 1. Vurder antall frihetsgrader i de ulike delene av hver av de tre instruksjonene gruppene fikk utdelt til forsøket. 2. Gi en tittel på hvilken type instruksjon som ble gitt. Noter både tittel på type instruksjon og antall frihetsgrader på tre ulike 5E-plakater under punktet «Tittel».

Oppsummering 5 minutter

Det ikke likegyldig hvordan man legger til rette for utforskende undervisning. Åpne forsøk, uten klare mål og med minimal veiledning kan ha dårlig effekt på elevers læringsutbytte. Kirschner et al., 2006 Lukkede forsøk med få eller ingen frihetsgrader kan også ha dårlig effekt på elevers læringsutbytte. Abrahams og Millar, 2008

Type forsøk og antall frihetsgrader bør bestemmes ut ifra formålet: o Lukkede forsøk kan være hensiktsmessige hvis elevene skal lære metoder eller å følge ei oppskrift, men legger ikke til rette for utforsking. o Åpne forsøk kan likeledes være hensiktsmessige hvis elevene skal lære å være kreative og selvstendige, men kan begrense utforsking på grunn av uklare mål. Didaktiske verktøy som 5E-modellen kan være en støtte til planlegge, gjennomføre og evaluere utforskende undervisning for å bli bevisst på hva man vektlegger.

Realfagsløyper gir kompetanseutvikling i matematikk- og naturfagdidaktikk gjennomføres i fellesskap av de ansatte lokalt på skolen eller i barnehagen deltakerne går steg for steg gjennom fagstoff, praktiske verktøy og ressurser

Klikk selv

Klikk selv

Metoder for å aktivere forkunnskaper Delt lytting Tenk-par-del Forventningsskjema Idémyldring Tenkeskriving Påstandsark Grubletegninger Tankekart

Skriv alt du kommer på om «Tid er noe som er f.eks. på klokka. Det finnes årstid, som er om året. I en time er det 60 minutter. Det finnes også stoppeklokker som vi måler tida med når vi løper fort. Når vi har det moro går tida fort. Når vi kjeder oss går tida sakte.» TID «Tid er alt. Klokke, timer, sekunder, minutter, liv, begynnelse, slutt, årstider. Tidslinje; Jesus, viking, svartedauen, ME, atomkrig, THE END» Stian Mork, S. M., & Erlien, W. (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. Universitetsforlaget.

Realfagsløyper kompetanseutvikling over tid

Eiere og ledere - må sette av nødvendig tid

Animasjonsfilm

Takk for oss!