Skolelederkonferansen Bergen 22.10.18 John Arve Eide, Liedutvalget
Bakgrunn: Bakgrunn Det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94 og elevene møter i all hovedsak fortsatt samme tilbud og organisering i opplæringen som for 20 år siden. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring og prinsippene for trepartssamarbeidet i fagopplæringen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv har også stort sett vært de samme siden Reform 94.
Det er store utfordringer med dagens modell, blant annet: - Frafallet etter fem år har helt siden Reform 94 ligger på rundt 30 prosent av hvert kull, på tross av en rekke satsninger og programmer de siste 20 årene. Selv om gjennomføringen har økt noe de siste to årene, er frafallet fortsatt på 27 prosent. - Frafallet er spesielt stort på yrkesfaglige studieprogrammet, og det er en vedvarende mangel på læreplasser. De siste årene har det hvert år vært mellom 7 000 og 9 000 som ikke har fått læreplass. - Videregående opplæring har over år vært utsatt for større og mindre justeringer for å bøte på ulike utfordringer. Resultatet er blant annet at innretningen på, og kravene til generell studiekompetanse varierer mellom ulike utdanningsprogrammer
Mandat: Videregående opplæring skal gi elevene en opplæring som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel. De studieforberedende utdanningsprogrammene skal legge til rette for at elevene har et best mulig grunnlag for å starte i høyere utdanning og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal ruste elevene slik at de kan møte arbeidslivet med relevant fag- eller yrkeskompetanse
Utvalget skal blant annet vurdere: - om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring - om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets- og samfunnets behov for kompetanse - om dagens modell i tilstrekkelig grad fremmer lærelyst og motivasjon - - behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv - behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå - hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fagbrev/yrkeskompetanse
Utvalgets forslag til modeller for videregående opplæring skal ivareta mangfoldet i elevgruppen. Elevens behov og interesser skal ivaretas, og det skal legges vekt på at opplæringen er relevant for elevenes aktive deltakelse i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning. Hovedinnstillingen skal bygge på delinnstillingen, og minst ett av utvalgets forslag til modell skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.
Retten til videregående opplæring skal videreføres. Det er en forutsetning at opplæringen fortsatt skal være tilrettelagt for alle uavhengig av kjønn, bosted, bakgrunn og funksjonsnivå. Prinsippene som ligger til grunn i den pågående fagfornyelsen skal videreføres. Utvalget skal bygge videre på arbeidet som er gjort i forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen på yrkesfag.
Utvalgets arbeid NOU des. 2018: Kunnskapsgrunnlag. Forskning statistikk erfaring Vurdere styrker og svakheter NOU des. 2019: Forslag til endringer
I tillegg til statistikk, forskning og kartlegginger har vi vært opptatt av å samle inn erfaringsbasert kunnskap, både fra elever og lærlinger, lærere, skoleledere, fylkeskommuner, universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet. Gjennomført en innspillskonferanse i juni 2018 Besøkt en skole i Trondheim og truffet elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, lærere, ledelsen og andre ansatte Besøkt Kongsberg teknologipark for å lære mer om hvordan samarbeid mellom skole og bedrift i fag- og yrkesopplæringen kan organiseres Arrangert en workshop med elever, lærlinger og studenter fra hele landet. Vi arrangerte workshopen i samarbeid med Elevorganisasjonen Arrangert et seminar om digitalisering i opplæringen. Til seminaret inviterte vi hele referansegruppen, og etter seminaret hadde vi et kort oppsummerende møte med referansegruppen. Leder av lovutvalget, Christian Fløysvik Nordrum, deltok også på seminaret sammen med deler av sitt sekretariat. Besøkt Alta videregående skole for å lære mer om videregående opplæring for samiske elever og elever i Finnmark. På møtet var representanter fra opplæringsavdelingen i Sametinget, Sametingets representant i styret for de samiske videregående skolene og representanter fra ledelsen på de samiske skolene i Kautokeino og Karasjok. Hatt fire møter med referansegruppen som består av arbeidslivets parter og lærerorganisasjonene i tillegg til representanter fra universitets- og høyskolesektoren Hatt tre møter med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring - SRY I tillegg til dette har både utvalgsleder, enkeltmedlemmer og sekretariatsleder presentert utvalget, dets mandat og arbeid for ulike organisasjoner og grupper. Også disse foraene har gitt verdifulle bidrag til utvalgets arbeid.
Ungdomsgruppen Sentrale kompetanser i fremtiden - demokrati, medborgerskap, åpenhet og tillit Digitaliseringens betydning for fremtidig arbeidskraftbehov Det grenseløse arbeidsmarkedet Livslang læring Internasjonale trender
De studieforberedende utdanningsprogrammene De yrkesforberedende utdanningsprogrammene 2+2-modellen og alternative modeller Veiene til studieforberedende, inkludert påbygg Grunnkompetanse Tilbudet til voksne Gjennomføring
Kvaliteter ved dagens yrkesfag Kompetanse lærere/instruktører Utstyr Læreplanene relevans fordypning progresjon Innhold fag- og timefordeling
Styrker Fellesfagene (riktige fag til riktig tid?) svakheter Fellesfagene (riktige fag til riktig tid?)
Barne- og Ungdomsskolenes innhold Praktisk nok?
Yrkesveiledning Utfordringer innen rådgivning Kompetanse innad i skole/ekstern kompetanse
- om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets- og samfunnets behov for kompetanse
om dagens modell i tilstrekkelig grad fremmer lærelyst og motivasjon
UngData 2017. NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2017/Ungdata-2017
- om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring
Antall og andel elever i 2012-kullet som valgte yrkesfag, og kompetanseoppnåelse etter fem år Grunnskolekullet 2012 som har vært registrert i vgo Yrkesfag, i alt Høyeste registrering i vgo t.o.m. 1.10.2017 Antall Prosent Antall Prosent Fortsatt i videregående utdanning etter fem år, uten å ha fullført 3399 5,5 2814 9,8 Fullført og bestått med studiekompetanse 37930 61,0 8437 29,2 Fullført og bestått med yrkeskompetanse 10092 16,2 9890 34,3 VG1, Bestått 189 0,3 138 0,5 VG1, Ikke bestått 1500 2,4 1222 4,2 VG2, Bestått 1620 2,6 1491 5,2 VG2, Ikke bestått 1990 3,2 1540 5,3 VG3/lære, Ikke bestått 5475 8,8 3319 11,5 Antall totalt som startet vgo på dette utdanningsprogrammet 62195 100,0 28851 100,0
- behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv
Hovedmodeller Alle 8 yrkesfaglige utdanningsprogram ha samme modell (2+2) Styrker og svakheter ved det? Må alt være likt?
Ny tilbudsstruktur på yrkesfag fra 2020-2021
behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå Videregående opplæring skal lede frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse, jf. opplæringsloven 3-3. Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Dette er ikke et definert nivå utover det at grunnkompetanse er på nivå under full kompetanse. Alle som ikke gjennomfører videregående med vitnemål eller fag-/ svennebrev, har altså oppnådd grunnkompetanse. Utvikling i antall lærekandidater Kilde: Utdanningsdirektoratet År pr. 31.10 Antall personer med opplæringskontrakt 2010 1311 2011 1505 2012 1612 2013 1765 2014 1916 2015 2023 2016 1984 2017 1952
hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fagbrev/yrkeskompetanse?
Ledersamling: Kunnskapsløftet
Medlemmar i utvalet: Ragnhild Lied, leiar (Stranda) Anna Hagen Tønder, forskar (Oslo) Vidar Lande, senior HR-rådgjevar (Kongsberg) Olav Myklebust, lektor (Volda) Siri Halsan, spesialrådgjevar (Oslo) Sylvia Lind, student (Tromsø) Kristine Novak, rektor (Slemmestad) John Arve Eide, fylkesutdanningssjef (Eidsvoll) Liv Charlotte Bjørnson, studierektor (Arendal) Odd Inge Strandheim, rektor (Vikhammer) Tine Sophie Prøitz, forskar (Moss) Anders Bakken, forskar (Oslo) Gjermund Viste, rektor (Nærbø)