Sjøstjerna Synne. Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk

Like dokumenter
Matematikk 1, 4MX25-10

Forstår elevane desimaltal?

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Matematikk 2, 4MX25-10

Skuleåret 2017/2018.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E

Bruk av IKT i spesialundervisninga

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Ja, men han kunne det jo i går!

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Djupnelæring 19. SEPTEMBER. Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret

Ja, men han kunne det jo i går!

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Bok. på Arkimedes og brødskiva Av Hans Sande og Gry Moursund. NyNorskseNteret

Kartlegging og tiltak ved ulike typer matematikkvansker 24. september 2018

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

Ny eksamensordning med nye utfordringar for elevar og lærarar?

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Dyskalkuli hva skal vi se etter? Jeanette Lindhart Bauer og Irina Jensø Sammensatte lærevansker, Statped sørøst

Undervisningsperspektivet

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

«Mestringsforventningar»

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆRAREN. Namnet til eleven:

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Tal tel! NOVEMBER Anne Hj. Nakken MATEMATIKKSENTERET, NTNU

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

Vekeplan 10. klasse. Namn:.. Veke Norsk: Eksamen / På nett. Matte Tal og algebra/eksamen. Samf: Geografi: Australia/Oseania. Eng.

Ungdomsundersøkinga og eigenopplevd helsetilstand

The Function of special education «Speed-Prosjektet»

Bok. på Arkimedes og brødskiva Av Hans Sande og Gry Moursund. NyNorskseNteret

Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald

Stillaste jenta i klassa

Heilt einig. Litt einig

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar mai 2015

Å utforske rom NOVEMBER Anne Hj. Nakken MATEMATIKKSENTERET, NTNU


Vaksenopplæringa i Sula

1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.

Rossland skule. Foreldremøte. Rossland skule. 9A og 9B

Matteangst. Maria van der Weijde, psykolog Hege Moberg, psykologspesialist

«Matematikkforståelse er en gave som noen har og andre ikke har», eller..,? November-16 Lisbet Karlsen

Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim

Regional Satsting Psykisk Helse

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Psykologisk førstehjelp i skulen

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Læraren som medmusikant: ei utforsking av improvisatoriske praksisar i instrumental- og bandundervisning

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

201mate. Matematikk 2.trinn 6. april 2016

Regionalt fagnettverk. Den første lese- og skriveopplæringa Norsk trinn

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Utviklingsplan. Horpestad skule

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

ROBOTLÆRING I MATEMATIKK

Retten til spesialundervisning

Info til barn og unge

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

2P eksamen våren 2018

SAMARBEID HEIM OG SKULE

Informasjon til elevane

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Barneskule elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Strategiplan for arbeid med sosial kompetanse og psykisk helse -Rosseland skule- Sosial kompetanse og psykisk helse

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Vekeplan 8. trinn Veke 35 og 36

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

Undervegsvurdering i fag

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Eksamen REA3026 Matematikk S1

Transkript:

Sjøstjerna Synne Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk

OBS! Filmar, lydopptak m.m. er fjerna frå denne oppsummeringa.

Innhaldet i denne presentasjonen: 1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli 2. Kva var situasjonen til «Synne»? 3. Korleis har vi jobba? 4. Kva blei resultatet? 5. Kva kan vi lære av denne historia?

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Golden retriever

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Læring er varig endring i langtidsminnet.

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Omgrepert dyskalkuli er problematisk av fleire grunnar: Ordet blir brukt ulikt av fagfolk og forskarar. Kjelde: Gunnar Sjöberg Om det inte är dyskalkyli - vad är det då? Doktorgradsavhandling Umeå universitet, 2006

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Omgrepert dyskalkuli er problematisk av fleire grunnar: Desse funna er òg støtta av nyare forsking. Kjelde: Dénes Szűcs, Usha Goswami Developmental dyscalculia: Fresh perspectives Trends in Neuroscience and Education, Volume 2, Issue 2, June 2013, Pages 33 37 University of Cambridge, UK.

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Omgrepet dyskalkuli er problematisk av fleire grunnar: For mange barn får diagnosen dyskalkuli utan at dei som stiller diagnosen har nok kompetanse. Kjelde: Herbert P. Ginsburg, Mathematics Learning Disabilities: A View from Developmental Psychology. Journal of Learning Disabilities, 30 (1)(1997): 20-33

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Omgrepet dyskalkuli er problematisk av fleire grunnar: Forskingslitteraturen om dyskalkuli har i for stor grad vore fokusert på hjerneskader og genetiske årsaker. Kjelde: Olof Magne, Bibliography of Literature on Dysmathematics Department of Educationel and Psychological Research, Malmø, 1996.

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Omgrepet dyskalkuli er problematisk av fleire grunnar: Dette fører då gjerne til at læraren og eleven sjølv trur at eleven ikkje kan lære matematikk. Kjelde: Jo Boaler, Mathematical Mindsets: Unleashing Students Potential through Creative Math, Inspiring Messages and Innovative Teaching. Jossey-Bass/Wiley. Chappaqua, NY, 2015.

1. Litt om omgrepet dyskalkuli Kva er då dyskalkuli?

1. Litt om omgrepa læring og dyskalkuli Akalkuli Manglar heilt evne til å telje og rekne. (Nokre få av elevane.) Dyskalkuli (spesifikke matematikkvanskar) Har store problem med (delar av) den grunnleggande matematikken, trass i normalt til gode prestasjonar i andre fag. (4-5 % av elevane.) Generelle matematikkvanskar Har problem med læring i alle fag, også matematikk. (8-10 % av elevane.) Pseudo-dyskalkuli Matematikkvanskar som skuldast emosjonelle blokkeringar. Desse elevane trur ikkje dei kan lære matematikk, pga negative erfaringar med faget. Kjelde: Björn Adler, Dyskalkyli & Matematik, NU-förlaget, Malmö, 2007.

2. Kva var situasjonen til «Synne»? Ei smart jente med gode karakterar i dei fleste faga. Har hatt problem med tal og rekning sidan barneskulen. Strauk på eksamen i matematikk i 10. kl. Var russ våren 2018.

3. Korleis har vi jobba? Å få ein grei karakter på vitnemålet. Å byggje tillit og redusere angst. Å lære teknikkar for å takle utfordringar med tal i kvardagen. Å byggje sjølvtillit gjennom oppleving av meistring.

3. Korleis har vi jobba? Numikon Kopling av mengde, talsymbol og lyden av talordet.

3. Korleis har vi jobba?

3. Korleis har vi jobba? Numikon

3. Korleis har vi jobba?

3. Korleis har vi jobba?

3. Korleis har vi jobba? Numikon

3. Korleis har vi jobba? De finn alle dei hjelpefilene og filmane som vi brukte på: https://is.gd/basismatte

4. Kva blei resultatet? Resultat på prøvene: Prøve i september 2015: 2 Prøve i november 2015: 3 Tentamen i desember 2015: 4 Prøve i februar 2016: 4 Prøve i april 2016: 3 Tentamen i mai 2016: 3 4

4. Kva blei resultatet? Kjelde: Snorre A. Ostad. Fokus på elever med matematikkvansker, Læreboka forlag, Oslo, 2013

4. Kva blei resultatet? Akalkuli Manglar heilt evne til å telje og rekne. (Nokre få av elevane.) Dyskalkuli (spesifikke matematikkvanskar) Har store problem med (delar av) den grunnleggande matematikken, trass i normalt til gode prestasjonar i andre fag. (4-5 % av elevane.) Generelle matematikkvanskar Har problem med læring i alle fag, også matematikk. (8-10 % av elevane.)? Pseudo-dyskalkuli Matematikkvanskar som skuldast emosjonelle blokkeringar. Desse elevane trur ikkje dei kan lære matematikk, pga negative erfaringar med faget. Kjelde: Björn Adler, Dyskalkyli & Matematik, NU-förlaget, Malmö, 2007.

4. Kva blei resultatet? 8 6 3 1

4. Kva blei resultatet?

4. Kva blei resultatet? Å få ein grei karakter på vitnemålet. Å byggje tillit og redusere angst. Å lære teknikkar for å takle utfordringar med tal i kvardagen. Å byggje sjølvtillit gjennom oppleving av meistring.

5. Kva kan vi lære av denne historia? I ein klasse med 30 elevar er det statistisk sett 1 elev med spesifikke matematikkvanskar og 3 elevar med generelle matematikkvanskar.

5. Kva kan vi lære av denne historia? Om ein elev får diagnosen dyskalkuli (av nokon med kompetanse til dette), så er det IKKJE det same som at eleven ikkje kan lære matematikk!

5. Kva kan vi lære av denne historia? «Kan man då bli botad från dyskalkyli? Ett enkelt svar är ja! Diagnosen dyskalkyli skal ses som en beskrivning av nuläget och maximalt ett år framåt. Barnet är under utveckling och de svårigheter som fanns förra året kan ha blivit mindre eller nästan försvunnit.» Kjelde: Björn Adler, Dyskalkyli & Matematik, NU-förlaget, Malmö, 2007

5. Kva kan vi lære av denne historia? Som lærarar kan vi bidra til å redusere eller forsterke matematikkvanskar hos elevar.

5. Kva kan vi lære av denne historia? Hjelpa er mest effektiv om ein elev og ein lærar jobbar saman systematisk over tid. Vi hadde 70-80 minutt ein gong i veka gjennom heile skuleåret i 1P og 40-45 minutt ein gong i veka i 2P.

5. Kva kan vi lære av denne historia? Læraren må prøve å sjå hindringane gjennnom eleven sine briller.

5. Kva kan vi lære av denne historia? For å få til det, må det vere ein gjensidig tillit mellom eleven og læraren, slik at eleven vågar å vise kva han/ho ikkje forstår.

5. Kva kan vi lære av denne historia?

Sjøstjerna Synne Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk