Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
|
|
- Kato Johansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
2 DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet for å tenkje på kva vi lurte på og få idear om kva vi kunne forske på. Vi skreiv ned alt vi kunne komme på i 20 minutt, så gjekk vi inn og skreiv alle desse ned saman på smartboarden. Vi fekk til saman 31 forslag. Nokre av desse var: Kvifor skiftar graset og blader farge gjennom året? Kvifor luktar boss? Korleis fungerer fuglar sine auge? Kvifor går vi 7 år på barneskulen? Kvifor er himmelen blå? Kvifor blir sand stivt når det er kaldt? Kvifor blir det kaldt? Kvifor har ting fargar? Kvifor har blomster ulike fargar? Korleis blir hav danna? Kvifor er det skyar på himmelen? Kor kjem regnet frå? Kor mykje veks ein eigentleg frå klasse? Vi begynte med å markere dei sakene vi ville jobba med. Vi valde 5 saker kvar vi ville ha. Dette brukte vi i ein avstemming som gjorde at vi kunne begynne å eliminere dei sakane vi ikkje ville ha. Til slutt hadde vi fire forskningsspørsmål igjen, finalistane våre. Vi stemde på kva sak vi ville ha og fann ut at vi ville forske på det siste av dei. Vi på 6.trinn er fadrar i år for 1.klassingane. Faddarborna våre er veldig små og søte, og det er heilt utruleg at vi var slik for berre seks år sidan. Difor landa vi på desse forskningsspørsmåla: - Kor stor forskjell er det eigentleg i høgda, skostorleik og handstorleik på faddarborn og fadrar? - Kor mykje sterkare har vi blitt? - Kor mykje endrar vi oss i utsjånad frå 1. til 6.klasse har 6.klassegutar meir frisyreklipp og voks enn 1.klassingane? Korleis ser jentene ut på håret?
3 SLIK TRUR VI DET ER Så måtte vi lage nokre hypotesar. Vi gjetta kvar for oss, såg på målestokken og linjaler og prøvde å sjå for oss fadderborna og korleis dei var i forhold til oss oss. Vi måtte og gjette litt kor høge vi var gjennomsnittleg, så vi stilte oss på rekkje frå lågast og høgast, og målte dei som var i midten eller som det såg ut som det var flest av. Hypotesane våre: Spørsmål 1: Vi trur vi har vakse mykje sidan vi gjekk i 1.klasse. Det er jo det som er naturleg, så vi trur vi vil finne stor forskjell både på høgde, sko og hender. Spørsmål 2: - Vi trur at vi er ganske mykje høgare enn 1.klassingane. Vi trur at 1.klassingane er gjennomsnittleg 116,52 cm. Vi trur at 6.klassingane er gjennomsnittleg 143,83 cm. Vi ser at mange av oss er nesten eit hovud høgare enn fyrsteklassingane. - Vi trur vi har mykje større sko enn førsteklassingane. Vi trur at 1.klassingane har gjennomsnittleg 27,91 cm i sko. Vi trur at 6.klassingane har gjennomsnittleg 37,30 cm i sko. - Vi trur vi har mykje større hender enn førsteklassingane. Vi trur at 1.klassingane har gjennomsnittleg 9,55 cm i handstorleik. Vi trur at 6.klassingane har gjennomsnittleg 15,00 cm i handstorleik. Vi trur at vi er sterkare enn fadderborna. Nokre grunnar for dette kan vere at kroppane våre er blitt større og har fått meir musklar. Vi har fleire treningar med fritidsaktivitetane våre, og nokre fritidsaktivitetar har begynt litt med styrketrening o.l. Spørsmål 3: Vi trur at gutane i 6.klasse har meir frisyreklipp, sånn som liknar kjendisar, enn 1.klassingane. Og dei bruker nok meir voks og. Dette er fordi at dei er veldig opptatt av idol innan musikk og sport. Det kan og vere på grunn av gruppepress og fordi dei vil imponere dei andre. Vi trur at 1.klassejentene har mykje oppsatt hår med hestehaler og fletter. Dette trur vi er fordi dei får mykje hjelp til å stelle
4 håret sitt heime, medan 6.klassejentene må klare seg sjølv. Kanskje syns 6.klassejentene og at det er finast med laust hår? LITT OM TEMAET Alle veit at barn veks og veks. Det startar allereie i magen til mora. Dei fleste born er om lag 50 cm lang når dei vert fødd. Frå barnet er 0 til 1 år blir barnet ca 25 cm lengre. Så går det litt saktare igjen. For eksempel veks barnet i gjennomsnitt berre 7 cm frå 2 til 4 år. Frå barnet er 6 år veks barnet om lag 5,5 cm per år fram til puberteten. I puberteten får man noko som heiter vekstspurt. Då veks ein mykje på kort tid. Hos jenter starter vekstspurten når dei er om lag 11 år. Hos gutar starter vekstspurten eit par år seinare enn hos jentene. Sånn cirka når dei er 14 år. WHO, verdas helseorganisasjon, har laga nokre kurver for kva som er vanleg høgde, vekt og hovudomkrets for born i verda. Desse kurvene er litt vanskelege å forstå, men slik vi forstår det er gjennomsnittlengda for jenter og gutar slik: Jenter 1. klasse (6 år) Gutar 1.klasse (6 år) Jenter 6.klasse (11 år) Gutar 6.klasse (11 år) 115 cm 116 cm 145 cm 143 cm Så om ein tek gjennomsnittet av dette, så er: Gjennomsnittshøgda til 6-åringane 115,5 cm. Gjennomsnittshøgda til 11-åringane er: 144 cm. Skjema frå WHO. Puberteten er ikkje berre viktig for at man skal bli høgare. Det skjer mykje anna også. Ein får meir musklar. Dette gjeld spesielt gutar. Det blir og mykje om å finne ut korleis ein vil vere og sjå ut, og passe inn med andre. Og sjølvsagt, litt forelsking.
5 PLAN FOR ARBEIDET Vi måtte sjekke alt dette, og då trong vi hjelp av nokre førsteklassingar. Vi ble einige om å ikkje bruke alle 1.klassingane (parallellklassa vår er fadrar for nokre elevar og), berre våre fadderborn. Vi er 24 i klassen, og faddarbarna er 29 stykk. Vi fant ut at vi målte høgde med måleband på veggen. Skostorleik var lett å sjekke. Vi målte handstorleik med linjal, og vart einige frå kor til kor vi skulle måle. Vi skulle berre sjå korleis håret var, og vart einige om kva vi meinte med hårfrisyre (sjå bilete). Med oppsatt hår meinte vi fletter eller hestehale. Ikkje laust hår. Styrke var litt vanskeleg å skulle måle. Mange ting er litt vanskeleg for dei små og har med teknikk å gjere, så vi valde vekk armhevingar og sånn. Vi bestemte oss for noko som heiter «90-grader». Då står ein inntil ein vegg, akkurat som om du sit på ein stol, med beina i 90 grader så lenge ein klarer. Dette kunne vi hjelpe fadderborna med. Slik målte vi henda våre Denne klippen var det vi såg etter. Kort på sidene og mykje lengre hår oppå. Den kjende fotballspelaren Neymar har denne klippen. Først målte vi oss sjølv i klasserommet med læringsvenn og saman heile klassen. Vi tok styrketesten nokre få om gongen for å ha kontroll på tid. Vi hadde nedtelling på Smartboarden. Ulike strategiar for å stå lengst mogleg. Ein slappar av og ein leikar litt. Læringsven måler læringsvenen sin.
6 Vi lagde nokre sjekkskjema som var enkle å fylle ut før vi skulle måle dei små. Ein dag gjekk halve klassen opp i til 1. klasse for å måle dei. Fadrane målte sitt eiga fadderborn. Ein annan dag kom resten av 1. klasse ned for å måle seg nede hos oss. Det gjekk ganske bra. Vi passa på at alle skjønte styrketesten og hadde øvd seg litt før vi starta klokka. Når alle var målt fant vi gjennomsnittet i Excel. Skrivinga og arbeidet i Excel har vi gjort litt saman i klassen og litt i grupper. Då har vi fått ulike jobbar. Vi brukte ein del tid på å finne gode løysingar i Excel som viste tala mest riktig, sånn med kva tal som skulle stå på sida og sånn. Vi har og prøvd oss på å bruke formlar og figurar. Læraren vår har satt alle våre bitar saman til ein tekst. Så las vi gjennom saman og gjorde dei siste endringane. Ikkje alle dei små visste kor store sko dei hadde så då måtte vi sjekke. Styrketest i gong for dei små.
7 DETTE FANN VI UT Det blei mykje informasjon og tal frå undersøkingane, så vi måtte jobba mykje i Excel. Her er tala vi har funne. Styrke - tid Høgde Skostorleik Handstorleik (min) 1.klasse 121,79 31,21 12,71 1,46 6.klasse 148,88 37,92 15,53 3,2 FORSKJELL 27,09 6,71 2,82 1,74 Gutar klipp Gutar voks Jenter oppsatt hår 1.klasse klasse Høgde: Om vi ser på høgda ser vi at gjennomsnittet for 1.klassingane er 121,79 cm og for 6.klassingane er det 148,88 cm. Sånn ser det ut som eit søylediagram: Forskjellen er 27,09 cm. Dette passar med det vi trudde og leste om. Vi veks ganske mykje i høgde på 6 år. Vi tippa at forskjellen var 27,31 cm. 160,00 150,00 140,00 130,00 120,00 110,00 100,00 1.klasse Høgde 6.klasse Vi er jo ikkje så mange, men vi kan sjekke tala våre med gjennomsnittet i verda. Våre 1.klassingar er 6,29 cm høgare enn gjennomsnittet i verda. Og vi i 6.klasse er 4,88 cm høgare. Vi er altså høgare enn gjennomsnittet på begge to. Det kan vere fordi kjem frå eit rikt land med mykje 160,00 næringsrik mat. Vi hadde ikkje det som eit forskingsspørsmål, men vi såg fort noko rart med jentene og gutane sine resultat på 6.trinn. Jentene sitt snitt er på 151,55 cm og gutane er på 146,62 cm. 155,00 150,00 145,00 140,00 Høgde gutar Høgde jenter
8 Dette trur vi er fordi jentene i gang med vekstspurten, men ikkje gutane. Skostorleik Her er eit søylediagram som viser tala vi fekk då vi sjekka skostorleiken: 1.klassingane har i gjennomsnitt skostorleik på 31,21 runda ned til 31. Og 6.klassingane har på 37,92 runda opp til ,00 39,00 38,00 37,00 36,00 35,00 34,00 33,00 32,00 31,00 30,00 Skostorleik 1.klasse 6.klasse Det er ein forskjell på 6,71 runda av til 7 storleikar. Det verkar som at vi veks i heile kroppen, ikkje berre høgda. Vi tippa 9,39 cm i forskjell. Dei i fyrste klasse hadde ikkje så små bein som vi trudde. 42,00 41,00 40,00 39,00 38,00 37,00 36,00 35,00 Her og samanlikna vi resultata frå 6.klassen Skostorleik gutar med jenter og gutar. Jentene har litt større sko enn gutane. Jenter: 38,09 og gutane 37,77. Så her er det litt forskjell, framleis jenter som er størst, men ikkje så mykje. Handstorleik Her er eit søylediagram som viser tala vi fekk då vi sjekka handstorleiken: 1.klasse har i gjennomsnitt 12,71 cm lang hender. 6.klasse har i gjennomsnitt 15,53 cm store hender. Forskjellen er 2,82 cm. 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 Handstorleik 1.klasse Skostorleik jenter 6.klasse Dette og skostorleiken viser at heile kroppen veks. Vi tippa at forskjellen var 5,45 cm. Forskjellen i virkeligheten var ikkje så stor som vi trudde. 17,00 16,00 15,00 14,00 Her og samanlikna vi resultata frå 6.klassen med jenter og gutar. Jenter: 15,68 cm. Gutar: 15,40 cm. Her var ikkje 13,00 12,00 11,00 10,00 Handstorleik gutar Handstorleik jenter
9 forskjellen så stor. Det trur vi er fordi hender ikkje veks så raskt. Styrke: Her var det nokre veldig høge tal som skilte seg ut. Rekorden på 6.trinn var til dømes over 8 minutt og over 3 minutt på 1.trinn. Men vi tok gjennomsnittet og her er eit søylediagram som viser tala. 1.trinn: 1,46 minutt. 6.trinn: 3,2 minutt. 3,50 Styrke - tid (min) Vi tippa at vi ville vera sterkast, så det passar. Kanskje er dette fordi at dei små nettopp har begynt med aktivitetar som fotball, medan vi har heldt på i 6 år. Eller så kan det vera at med puberteten kjem meir musklar. 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1.klasse 6.klasse Her og samanlikna vi resultata frå 6.klassen med jenter og gutar: 3,00 Det var ikkje mykje forskjell. Jenter: 3,27 minutt. 2,00 Gutar: 3,14 minutt. 1,00 0,00 Styrke gutar Styrke jenter Dette trur vi er fordi at både jentene og gutane er aktive, og at puberteten ikkje er heilt i gong enno. Klipp/voks/oppsatt hår Vi talte opp og her er tala som viser dette: Voks var det heilt likt. Det var ikkje som vi trudde. Vi trudde fleire 6.klassingar ville ha det. Kanskje det Gutar klipp Gutar voks Jenter oppsatt hår
10 er fordi at det regner mykje her vi bur og då går voksen ut. Gutane i 6.klasse hadde mykje meir «kjendisklipp» enn 1.klassingane. Det var som vi trudde. Vi trur det er fordi dei ikkje er like opptatt av idolar som oss. Jentene i første klasse hadde mykje meir fletter og hestehaler enn 6.klassejentene. Det var og som vi trudde, og det trur vi har med å gjere at mødrene hjelper dei på badet om morgonen. Oppsummering: Alt i alt ser vi at 6.klassingane er mykje høgare, har større sko og større hender enn 1.klassingane. Vi ser og litt annleis ut. Fleire gutar har «kjendisklipp» i 6.klasse. Jentene på 6.trinn har ofte laust hår, medan jentene på 1.trinn har fletter og hestehalar. KJELDER
Årets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Kvifor synes jentene det er viktigare å sjå pen ut enn gutane? Klasse: 6. og 7. klasse Skole: Skåbu Oppvekst (Nord-Fron, Oppland) Antall deltagere (elever): 2 Dato:
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Kva påverkar reaksjonsevna vår? Klasse: 6. og 7. Skole: Lægreid skule (Eidfjord, Hordaland) Antall deltagere (elever): 17 Dato: 31.05.2010 Side 1 Undersøkingane
DetaljerVintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerVel nynorsk for barnet ditt!
Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva
DetaljerKvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?
Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,
DetaljerSÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND
SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg
FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Er det ei grense for kor lenge vi kan klare å halde auga opne utan å blunke?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Er det ei grense for kor lenge vi kan klare å halde auga opne utan å blunke? Forskere: 5. og 6. klasse ved Kvinlog skule (Kvinesdal, Vest-Agder) Nysgjerrigper-konkurransen
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
DetaljerVidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerVidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerMobbing på mindre og større skular
Mobbing på mindre og større skular Innlevert av 5.trinn ved Austebygd Skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Eg er så heldig at eg er kontaktlærar for ein veldig kjekk 5.klasse. Dei er alltid
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Kva er det som luktar så ekkelt?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Kva er det som luktar så ekkelt? Forskere: 1. og 2. klasse ved Valsvik skule og barnehage (Vik, Sogn og Fjordane) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres
DetaljerUngdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva
Detaljerav Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk
av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med
DetaljerKvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?
Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande
DetaljerBok. på Arkimedes og brødskiva Av Hans Sande og Gry Moursund. NyNorskseNteret
Bok på 1-2-3 Arkimedes og brødskiva Av Hans Sande og Gry Moursund Tverrfagleg opplegg for 1. 4. trinn i faga norsk, matematikk og naturfag. Tid: 90 minutt Utstyr og førebuing Kople opp pc med tilgang til
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerKvifor luktar hundebæsj og kattebæsj vondare enn menneskebæsj?
Kvifor luktar hundebæsj og kattebæsj vondare enn menneskebæsj? Innlevert av 4.klasse ved Hornnes barneskule (Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder) Årets nysgjerrigper 2015 Elevane i 4.klasse vil gjerne
DetaljerForord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerInfo til barn og unge
Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt
DetaljerNysgjerrig på det meste
Nysgjerrig på det meste Innlevert av 5 ved Austebygd skule (Radøy, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Kirsten Skage Mellingen Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 14.03.2016
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerResultat trivselsundersøkinga våren 2019
Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerVeljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?
Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme
DetaljerStillaste jenta i klassa
Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerUprisen: med hjartet i vurderingskriteria
Uprisen: med hjartet i vurderingskriteria Utgangspunkt 1 Ein roman er ei lang forteljing som er ofte delt inn i kapittel. Den kan ha fleire handlingar og hovudpersonar. Hilde Hagerup har skreve tre bøker
DetaljerLindiwe Matshikiza Meghan Judge Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 3
Eselbarnet Lindiwe Matshikiza Meghan Judge Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 3 Det var ei lita jente som først såg den mystiske skikkelsen i det fjerne. 2 Etter kvart som skikkelsen
DetaljerMe har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.
I november har me hatt fokus på språk og språkleik. Mykje av barna si språklæring går føre seg i dei kvardagslege samtalane våre, men ved å nytta nokre konkrete leikar, samt bilde og objekt å undre seg
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
for born 1 NYNORSK Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. DENNE BOKA TILHØYRER Her
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
Minnebok for born 1 NYNORSK Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. Når vi
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerInformasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober
Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle
Detaljerbuss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen.
KAPITTEL 4 EIN DAG PÅ FAGERSJØ SKULE 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR. t-banen buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Skulevegen Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. Jamil og Chaima
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerKvifor maler katten? Årets nysgjerrigper 2012
Kvifor maler katten? Innlevert av 6. og 7. klasse ved Høre skule (Vang, Oppland) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Anna Bartczak-Monsen Antall deltagere (elever): 2 Innlevert dato: 04.01.2013
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerMånedsbrev for April
Månedsbrev for April April månad suste forbi med alle dei røde fridagane midt i månaden. Me har hatt ein travel og spanande månad. I forbindelse med påske hadde me med oss ein journalist på tur i Ekornskogen.
DetaljerElevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.
Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerÅ læra mange ulike måtar å måla bilete på
Å læra mange ulike måtar å måla bilete på Å måle eit bilete med tre fjør Eg ville læra å lage trykk med den gamle klesrulla i Lars og Peter sin garasje, Det heile gjekk veldig bra, avtrykket viste tre
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerElevar utforskar proporsjonar i møte med målarkunsten
Evy Prestegård Elevar utforskar proporsjonar i møte med målarkunsten Figur 1 Tema for denne artikkelen er eit utviklingsarbeid ved Lægreid skule der fokuset var å utvikle 2 Evy Prestegård Lægreid Skule
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerEksamen matematikk S1 løysing
Eksamen matematikk S1 løysing Oppgåve 1 (3 poeng) Løys likningane a) 6 4 0 6 6 44 6 36 3 4 6 4 1 b) lg lg lg4 lg lg4 lg 10 10 lg4 4 8 0 4 4 8 6 4 må vere større enn null fordi den opphavlege likninga inneheld
DetaljerVeslefrikk. Mai Helsing Oddbjørg, Vibeke, Gunn-Iren og Elida
Veslefrikk Mai 2018 Den siste tida har me hatt mykje bra vær, og det har me nytta oss av. Å få vera ute og leika og gå i ulendt terreng er bra for motorikken til alle barn. Me ser framgang hos alle, både
DetaljerMEDVERKNAD FOR BARN. Nokre funn frå ein kvalitativ studie
MEDVERKNAD FOR BARN Nokre funn frå ein kvalitativ studie DISPOSISJON Litt om studien Nokre grøfter Nokre funn kva synes de om ulike løysingar? STUDIEN Styring, organisering og leiing i barnehagesektoren
DetaljerUngdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011
Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2008
Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Kvifor er det berre nokre kyr som har horn? Klasse: 3. Skole: Svelgen oppvekst (Bremanger, Sogn og Fjordane) Antall deltagere (elever): 18 Dato: 24.04.2008 Side
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerKvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?
Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.
Detaljer2P-Y eksamen våren 2017 løysingsforslag
2P-Y eksamen våren 2017 løysingsforslag Tid: 2 timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillatne. Oppgåve 1 (2 poeng) I ein klasse er det 16 elevar. Tabellen
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerMindre av det same og meir av noko anna
Petter Holm-Olsen og Liv Storheim Mindre av det same og meir av noko anna Vi er to lærarar som i 8 år har vore heldige å få arbeida saman på småskuletrinnet. Vi har hatt klassar som har vore like over
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerForslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?
Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer
DetaljerMånadsbrev for Blå, april 2016
Månadsbrev for Blå, april 2016 Oppsummering/ evaluering av april Me har i april hatt fokus på friluftsliv. Før me starta på denne månaden var det få av oss som visste kva ei grandekule er, no er det begrepet
DetaljerMånadsbrev for Februar
Månadsbrev for Februar Februar månad er over, og me har fått opplevd mykje forskjellig. Me starta månaden med eit lite kunstprosjekt. Naturmateriale henta me på tur, og la til tørk. Me mala namnet vårt
DetaljerLesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5
Magozwe Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 I den travle byen Nairobi, langt frå det trygge livet heime, budde det ein gjeng heimlause gutar. Dei
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerSØTT OG SUNT? Kor sunt er det å eta honning?
SØTT OG SUNT? Kor sunt er det å eta honning? Innlevert av 4 A ved Tau skule (Strand, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2014 Ansvarlig veileder: Maryanne Berge Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato:
DetaljerMatematikk 1, 4MX25-10
Skriftleg eksamen i Matematikk 1, 4MX25-10 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 31. mai 2013. Sensur fell innan tysdag 25. juni 2013. NYNORSK Resultatet blir tilgjengeleg på studentweb første kvardag etter sensurfrist,
DetaljerKvifor høyres stemma vår annleis ut når vi høyrer på eit opptak, enn slik den høyres ut når vi snakkar?
Kvifor høyres stemma vår annleis ut når vi høyrer på eit opptak, enn slik den høyres ut når vi snakkar? Innlevert av Ei gruppe frå 5. og 6. klasse ved Heggebø skule ved Heggebø skule (Øystre Slidre, Oppland)
Detaljer2016 Det Norske Samlaget
2016 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Trine + Kim designstudio Skrift: Questa Epub-produksjon: Specialtrykkeriet Viborg A/S Isbn: 978-82-521-9388-6 Forfatta ren har mottatt støtte frå Det faglitterære
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerPsykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar
Psykologisk Førstehjelp - barneskulen Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar 0 Psykologisk Førstehjelp Kan eg gjera noko sjølv for å bli meir trygg, modig og glad? Du kan læra deg
DetaljerJon Fosse. Olavs draumar. Forteljing
Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til
DetaljerDø D e n i D ø r a. leseserie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet. Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Nynorsk Dø D e n i D ø r a Norsk for barnetrinnet 15800_Dodenidora_NN.indd 1 05-12-07 08:17:16 Fuglen hans er død. Kim spring over markene og
DetaljerForslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?
Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
Detaljer