Info til barn og unge
|
|
- Oskar Corneliussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt oss Kvardagar mellom 9-15 Tlf: Mobil: E-post: Følg oss på Facebook Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane Vi takkar dei tilsette i Sparebanken Sogn og Fjordane for gåva som gjorde det mogleg å utarbeide denne brosjyren. Info til barn og unge Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane
2 Kva er Smiso SF og kven er vi til for? Smiso SF står for Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane. Smiso er til for: Alle som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Familiar til utsette barn og vaksne. Privatpersonar og fagfolk som treng informasjon og rettleiing angåande seksuelle overgrep. Det er gratis å bruke senteret, og du kan ta direkte kontakt med oss. Vi som jobbar her har lyst til å hjelpe deg som har blitt eller blir utsett for seksuelle overgrep. Slik kan du får ein betre livssituasjon.
3 Så fint at du vil lese dette! Du lurer kanskje på kva det vil seie å vere utsett for incest eller seksuelle overgrep? Når nokon tvingar, truar eller lurer barn til å vere med på sexhandlingar, så kallast det for seksuelle overgrep. Om ein vaksen har sex med eit barn uansett årsak, er det eit overgrep. Dersom dei som gjer dette mot deg er nokon i familien din så kallast det for incest. Det kan vere mor, far, stemor, stefar, bror, søster, bestfar, onkel, søskenbarn eller andre i familien. I dette heftet brukar vi ordet seksuelle overgrep. Om nokon gjer noko med kroppen din som dei ikkje har lov til, så opplever du kanskje ei vond berøring. Vi skal prøve å forklare deg kva vi meiner med ordet berøring. Berøring tyder å ta på noko. Nokre berøringar er gode og nokre berøringar er vonde.
4 Gode berøringar Vonde berøringar Mange berøringar kan vere gode, og om du synest den er god eller ikkje, vil du merke i følelsane dine, som er inne i kroppen din. Når du likar det, så kjenner du i følelsane dine at du er glad og trygg. Gode berøringar kan vere: Å stryke nokon på kinnet Gje ein klem Klappe nokon på skuldra Halde i handa Det motsette av ei god berøring kallast ei vond berøring. Det finst mange vonde berøringar som ikkje er seksuelle overgrep. Dette er nokre berøringar som er vonde, men som IKKJE er seksuelle overgrep: Om nokon luggar deg i håret eller dytter deg. Om nokon slår deg eller klyper deg. Dette er nokre berøringar som er vonde og som ER seksuelle overgrep: Om ein ungdom eller vaksen person tek på kroppen din, ofte på tissen eller rumpa di, på ein måte du ikkje likar. Om ein ungdom eller vaksen person tar fram tissen sin for å vise den til deg utan at du vil det. Om ein ungdom eller vaksen ber deg om å ta på tissen deira utan at du vil det. Om ein ungdom eller vaksen viser deg bilete eller film av nakne menneske og du MÅ sjå på dette. Om ein ungdom eller vaksen ber deg om å slikke på tissen deira, eller ha den inn i munnen din mot din vilje. Om ein ungdom eller vaksen prøvar å ha samleie med deg, eller har samleie med deg mot din vilje. Sei det til nokon det nyttar å snakke om det.
5 Det er ikkje di skuld. Dersom du opplever vonde berøringar som er seksuelle overgrep, så kan du kjenne: At du blir lei deg, redd og usikker. At du ikkje likar det. At du får ein vond klump i magen. Fysisk smerte / at du får vondt. Ungdom eller vaksne har ikkje lov til å gjere vonde berøringar som er seksuelle overgrep. Det er ALDRI barn si skuld at seksuelle overgrep skjer, det er alltid den vaksne eller ungdommen sitt ansvar. «Eg var redd for at mamma skulle bli sint, for det hadde bestefar sagt at ho ville bli om eg fortalde det.»
6 Vanskar ein kan få etter overgrep Mange som opplever seksuelle overgrep fortel at dei får det vanskeleg etterpå. Kor vanskeleg ein får det varierer frå person til person. Eksempel på dette kan vere: Problem med å konsentrere seg Skyldfølelse Skamfølelse Dårleg sjølvtillit Sjå på seg sjølv som verdilaus Problem med å stole på andre Søvnproblem / mareritt Problem med mat Uroleg og mykje lei seg / trist Vondt i kroppen / hovud / mage Skader seg sjølv «Eg var redd for at nokon skulle erte meg om eg fortalte om det som skjedde heime.»
7 Snakk saman! No som du har lese dette har du kanskje nokre spørsmål? Vi håpar du kan vise dette heftet til nokon du stolar på, slik at du kan få snakka om det som står her. Dersom du opplever at ein ungdom eller ein vaksen har gjort vonde berøringar med kroppen din, som er seksuelle overgrep, er det VELDIG VIKTIG at du fortel det til nokon du stolar på, slik at du kan få hjelp. Vi veit at det er veldig vanskeleg å fortelje om dette. Det kan vere spesielt vanskeleg for deg å fortelje om det dersom det er ein i familien din som har gjort seksuelle overgrep mot deg. Mange barn fortel oss også at den som gjer seksuelle overgrep ofte skremmer eller truar barn til å ikkje skulle seie det til nokon. Dette er fordi den som gjer dette veit at den gjer noko som ikkje er lov, og då er det viktig at du fortel dette til nokon. Bruk den tida du treng og fortel det til den personen du synest det er best for deg å sei det til. Uansett kven som gjer det, har dei ikkje lov til å gjere seksuelle overgrep mot barn. Den vaksne som gjer det treng hjelp til å slutte å gjere seksuelle overgrep mot barn. Du treng nokon å snakke med om det du har opplevd. Nokre barn som opplever seksuelle overgrep fortel det til ein ven. Om din ven fortel det til deg, er det viktig at du hjelper venen din med å fortelje det til ein trygg vaksen. Ein trygg vaksen kan vere ein lærar, ei helsesyster eller ein i familien. v Ein gut på 11 år, som har vore utsett for seksuelle overgrep, vil fortelje deg noko: Første gongen eg høyrde om senteret var på skulen. Det var to damer der som skulle lære oss om at vi bestemte over vår eigen kropp. Eg skjønte ingenting, og at dei torde å prate om det. Eg lurte på kvifor dei andre i klassen ikkje lo av det dei sa, for eg var veldig redd for at dei skulle le av meg, dersom dei fekk vite kva eg hadde opplevd. Eg hadde veldig lyst til å seie til damene at dei skulle ta meg med frå skulen, slik at eg slapp å reise heim, men det torde eg ikkje. Eg ville vente til ein annan dag og sjå om det vart betre då. Det faren min gjorde med meg var ikkje så ille no, etter at damene hadde vore der, for no visste eg at eg kunne ringe dei når eg ville. Eg var ikkje så redd og aleine lenger. Når pappa heldt på, så tenkte eg på dei som skulle hjelpe meg, og eg tenkte at no held pappa på med meg for siste gang. Eg torde å ringe senteret etter, eg veit ikkje heilt eg, men eg trur det var 3 veker etter at dei hadde prata til oss i klassen. Det var ikkje fælt å ringe dit. Eg var glad for at eg no endeleg hadde våga å fortelje om det pappa gjorde med meg. Gut, 11 år
8 Kven kan hjelpe? Landsdekkande telefon for incest og seksuelt misbrukte Du kan ringje og få hjelp av nokon der. Dette er ein telefon som er open heile døgnet, og som hjelper menneske som har opplevd seksuelle overgrep. Dei hjelper også pårørande til seksuelt misbrukte. Det er gratis å ringje frå fasttelefon og frå Telenor mobil. Alarmtelefonen for barn og unge Mange barn opplever vald, overgrep og mykje alkohol heime. Slik skal det ikkje vere og, du skal ikkje halde det for deg sjølv. Ring alarmtelefonen , det er gratis. Andre som òg kan hjelpe Helsesøster og lærar på skulen din. Barneverntenesta i kommunen din. Nettsider: Barneombodet Barneombodet si hovudoppgåve er å fremje barn sine interesser ovanfor det offentlege og private, og følgje med i utviklinga av barn sine oppvekstkår. Barn og unge Barn og unge er ein nettstad for barn og unge som lever i ein familie der nokon misbruker alkohol, tablettar, eller brukar narkotika. Her kan du møte andre som har det på same måten som deg, og få vete meir om rusmisbruk og korleis det påverkar heile familien. «Politiets røde knapp» Å varsle politiet om uønska innhald, åtferd eller hendingar på internett er berre eit tastetrykk unna. Trykk på «Politiets røde knapp». Ring for å kontakte ditt lokale politi og politiet sin nødtelefon 112 dersom du er i nød.
BARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerSofies hemmelegheit.
Sofies hemmelegheit. Emma og Sofie går i 1. klasse på Soltun skule. Dei er bestevennar og er alltid saman. 2 Ein dag blir Emma med Sofie heim etter skulen. Det er ikkje så langt, berre forbi det store
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerTil deg som bur i fosterheim år
Til deg som bur i fosterheim 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsførar: Saksbehandlar i barneverntenesta: Forord til dei vaksne Denne brosjyren er laga for barn i aldersgruppa 0 12 år som bur i fosterheim.
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
for born 1 NYNORSK Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. DENNE BOKA TILHØYRER Her
DetaljerMinnebok. Minnebok. for born NYNORSK
Minnebok for born 1 NYNORSK Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. Når vi
DetaljerBarnerettane i HEIMEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i HEIMEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginal DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerHAR DU BARN ELLER UNGDOM SOM PÅRØRANDE? Når nokon i familiaen blir alvorleg sjuk
HAR DU BARN ELLER UNGDOM SOM PÅRØRANDE? Når nokon i familiaen blir alvorleg sjuk NÅR EIN I FAMILIEN BLIR ALVORLEG SJUK, vil det berøre heile familia. Alvorleg sjukdom inneber ofte ei dramatisk endring
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerResultat trivselsundersøkinga våren 2019
Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod
DetaljerUngdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
DetaljerVidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerVidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.
DetaljerRukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5
Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerBilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.
26. 5. 2010 Bilde 1 Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus. Sofus får vere med Marius nesten over alt Det er tidleg på dagen. Marius
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerNeste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare.
Denne månaden har me på Marihøno hatt fokus på den frie leiken og leiken si betyding for barna si utvikling og høve til å danne gode venskap. I tillegg har me vaksne hatt fokus på trass og kva dette inneber
DetaljerSkolemiljøet til elevane. Til deg som er elev
Skolemiljøet til elevane Til deg som er elev Godt skolemiljø De som elevar har rett til eit godt skolemiljø der de er trygge, trivst og kan lære. Dette er bestemt i ei lov som heiter opplæringslova. Elevar
DetaljerBjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?
Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett
DetaljerMartins pappa har fotlenke
Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er
DetaljerMin egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk
Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerER DET OM ULOVLEG DELING AV BILETE BLANT UNGDOMMAR
ER DET OM ULOVLEG DELING AV BILETE BLANT UNGDOMMAR DET KAN DELAST. MEN BURDE DET? Politiet lanserer i 2019 eit nytt undervisningsopplegg til ungdomsskuleelevar for å førebygge deling av seksualiserte bilete.
DetaljerVi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.
1 Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringslova 9a-1) Det vil seie at alle elevane : har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerForslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?
Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer
DetaljerSamspel og livsmeistring
Samspel og livsmeistring Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Hovudansvarlege; Britt Siri, Petter, Marion og Heidi Mål; Skape tryggleik og tilknyting Bidra til god psykisk
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerForslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?
Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan
DetaljerInnsats i BTI Barnevern
Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for
DetaljerHeilt einig. Litt einig
Trivsel Korkje eller u u u Barnet mitt trivst på skolen Barnet mitt har medelevar å være saman med i friminutta https://elfu.udir.no/administrasjon/order/preview.aspx?acid=1003&sid=364&bid=124660&did=1933&roleid=57&ugid=861002&qid=0&aid=0&lid=1&demo
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerOppsummering trivselsundersøking våren 2016
Oppsummering trivselsundersøking våren 2016 Svarprosent: 89% - der det er ungdomsskulen som "trekkjer ned". Småskuletrinn og mellomtrinn har 100% svarprosent. Korleis trivst du på skulen Svært godt Mykje
DetaljerSÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND
SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerVeljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?
Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerForeldregruppe i barnehagen
Foreldregruppe i barnehagen Barnehagen - ein naturleg stad å ha fokus på læring og mestring. Janett Lillås Mathiassen Brukarrepresentant FOUSAM Foto: colourbox Anita Weltzien Dalaker Styrar Aksdal barnehage
DetaljerI. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING
I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel
SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte
DetaljerMånadsplan for Hare November
Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Kvifor synes jentene det er viktigare å sjå pen ut enn gutane? Klasse: 6. og 7. klasse Skole: Skåbu Oppvekst (Nord-Fron, Oppland) Antall deltagere (elever): 2 Dato:
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE EMPATI - SAMARBEID SJØLVHEVDING SJØLVKONTROLL ANSVARLEGGJERING Dimensjonar i sosial kompetanse I Kunnskapsløftet (LK06) heiter det at opplæringa skal
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerDet Norske Samlaget Omslagsdesign: Torill Stranger / Blæst design. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015
Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslagsdesign: Torill Stranger / Blæst design Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8760-1 Om denne boka Dagny har blitt storesøster,
DetaljerBirger og bestefar på bytur til Stavanger
Birger og bestefar på bytur til Stavanger Denne dagen var heilt spesiell, for i dag skulle Birger få lov å bli med bestefar frå Hjelmeland der dei bur, til Stavanger, for å selja plommer på torget. Kvelden
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerQ1 Eg er : 1 / 21. Ungdom i Stordal sitt syn på kommunereforma m.m. Besvart: 44 Hoppet over: 0. Gut. Jente 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Q Eg er : Besvart: Hoppet over: 0 Gut Jente valg Gut Jente,8% 8,8% 0 Totalt / Q Kor gamal er du? Besvart: Hoppet over: 0 år år år år år 7 år 8 år 9 år valg år år år år år 7 år 8 år 9 år 0,00% 0 9,09% 9,09%
DetaljerTrivsel og vekstvilkår
Trivsel og vekstvilkår Det me veit heilt sikkert: Vaksne sitt samspel med barna pregar barna, og legg grunnlaget for deira mentale helse. Det me skal utforska: Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår?
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerGjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjende med temaet rus, og få høyre at barn i Noreg er rørte av dette. Mange barn vil også kjenne seg att.
Velkomstside for lærarar Velkommen til TV-aksjonens sider for lærarar. Her vil du finne skuleprogrammet Større openheit mindre skam med lærarrettleiing, idébank for oppgåver og kompetansemål. Gjennom årets
DetaljerVedtatt i Skulemiljøutvalet
Vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.2010 FELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerSamspel og livsmeistring
Samspel og livsmeistring Hovudansvarlege; Stine-Marie, Marion, Anne-Marte og Heidi Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Mål; Skape tryggleik og tilknyting Bidra til
DetaljerDEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet.
Preike Matt 18, 12-18 Molde Domkirke 5.s i treenigheitstida, 23.06.2013 DEN GODE HYRDEN Eg vil starte med å vise eit bilete i dag. Det er eit bilete som i ein eller annan variant heng i mange heimar og
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerSTOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.
STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. Ved å prate om disse temaene ufarliggjør vi, og skaper naturlighet
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerKva vil det seie å vere buddhist?
KAPITTEL 2 Buddhismen 1 KORTTEKST Side 38 49 i grunnboka Kva vil det seie å vere buddhist? Ein verdsreligion som begynte i Nord-India Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år sidan. På den tida
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerAv 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet
DetaljerKafédialog Ungdommens kommunestyre
Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerBARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE
1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga
DetaljerPsykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar
Psykologisk Førstehjelp - barneskulen Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar 0 Psykologisk Førstehjelp Kan eg gjera noko sjølv for å bli meir trygg, modig og glad? Du kan læra deg
DetaljerAVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS
AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: Helland AVDELING: Kanutten FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg til rette
DetaljerMangschou AS, Bergen 2017 Omslagsdesign: Charlotte Helgeland, c-illustrasjoner.no
Mangschou AS, Bergen 2017 Omslagsdesign: Charlotte Helgeland, c-illustrasjoner.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-8238-166-6 (epub) ISBN 978-82-8238-160-4 (trykk) www.mangschou.no Bente
DetaljerIngen forsto oss ingen hørte på oss!
Ingen forsto oss ingen hørte på oss! Tekst: Anne Jorunn Økland Foto: Jarle Eknes Hei alle saman, mitt namn er Anne Jorunn Økland, og eg bur på Stord som ligg cirka 2,5 timars reise herifrå, eg er 40 år
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
Detaljer