Samspel og livsmeistring

Transkript

1

2 Samspel og livsmeistring Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Hovudansvarlege; Britt Siri, Petter, Marion og Heidi Mål; Skape tryggleik og tilknyting Bidra til god psykisk helse som gjer borna betre rusta til å forstå seg sjølv, og kunne samspele med omgjevnadane og meistre livet sitt i framtida. Førebyggje mobbing Oppdage og hjelpe dei borna/ familiane som har større utfordringar enn andre. FORDI: Nyare forsking syner at samspelet med barna sine næraste omsorgspersonar er avgjerande for utviklinga deira. Tidleg innsats er ei god investering i framtida! Tiltak og arbeidsmetodar; -Vere positive vaksne som hjelper borna å bli trygge på seg sjølv, omgjevnadane og andre barn. - Snakke med borna i ulike situasjonar og setje ord på det ein opplever at barnet kjenner og opplever. Bruke «Tryggleikssirkelen» og «8 tema for godt samspel» (ICDP) -Vere sensitive og omsorgsfulle vaksne som er gode på å fange opp mimikk, tolke rørsler, kjensler og tale, og setje ord på det saman med borna. (Tryggleikssirkelen, sjå vedlegg ) ( ICDP, sjå vedlegg ) I Steia jobbar vi spesielt med: - «Raude og grøne tankar» - «Det er lov å seie nei» - «Gode og dårlege hemlegheiter» Britt Siri, Petter, Eldrid og Gro lagar evalueringsskjema som skal nyttast for å evaluere på avdelingsmøter og personalmøter. Korleis brukar og forstår vi tryggleikssirkelen? Setje av tid på personalmøta til refleksjon kring korleis vi nyttar og forstår Tryggleiksirkelen. Erfaringar, observasjonar og dokumentasjon 2

3 Leik Deltakarar; Både små og store, men på ulike måtar Hovudansvarlege: Maren, Tonje, Nina og Sven Mål; Barna skal oppleve glede og meistring i leiken og i samspel med andre barn. Utvikle; eigen identitet, kreativitet, samspel sjå sola! Barna får auka sin leikekompetanse. Leiken er ein aktivitet med eigenverdi, og må få tid og rom. Barna skal få erfaring med å leike i ulike miljø, og inspirasjon til leik. Tiltak og arbeidsmetodar; Avdelingane vel ulike bedrifter / stader i nærområdet dei vitjar for å få inspirasjon til leiken. Vi skal vere motiverande vaksne som skal være til stades «her-og-no» i leiken, for å gje næring til leiken og stimulere til utfalding og kommunikasjon. Dei vaksne må legge til rette for at leiken skapar venskap. Bruke smågrupper bevisst. Støtte barna i å utvikle leikekompetanse: Korleis starte, utvikle leiken vidare og vere ein god leikekamerat? Avdelingane skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik. - inne og ute - i ulike miljø - ved å bytte ut leikar ved jamne mellomrom -tilpasse til barnas alder. Avdelinga lagar leikevegg, med bilete og fortelingar frå leiken. Evaluering ; Pedagogisk dokumentasjon, gjennom praksisforteljing, bilete og barnesamtalar/intervju. Når: På avdelingsmøte og med ungane i smågrupper. Sjå sola s. 5. 3

4 Personalutvikling Rammeplan Implementere ny rammeplan som kjem i Tiltak (kva) Heile personalgruppa får avsett tid til å lese den nye rammeplanen. Bruke planleggingsdag til opplæring i ny rammeplan. Bruke personalmøter til å reflektere, diskutere og planlegge korleis vi tolkar og brukar den nye rammeplanen i Sande barnehage. Leik Kurs for dei tilsette om leikekompetanse. Lese om og reflektere kring leik og leikeutviklinga til ungane. Kurs og temakveld med foreldra. Jobbe med utviklingsarbeidet: Leik- frå plan til praksis. Samspel, livsmeistring og helse Kurs for personalet om «Raude og grøne tankar» Jobbe med tilknytning. Opplæring i barneintervju, vanskelige hemmelegheiter og «Det er lov å sei nei». fylje opp utsette barn. Lage rutinebeskrivingar for situasjonar som krev litt ekstra og som ynskjer å vere gode på. Bruke tverrfagleg team. Pedleiar rolla. Innhald i bunden og ubunden arbeidstid Prøve ut nye arbeidstider Innhald i rolla; avklare forventningar og ansvarsfordeling. Drøfte vaksenrettleiing; kva og korleis gjere vi det? Kva tid har vi til disposisjon? Jobbe med utviklingsarbeidet: Leik- frå plan til praksis. PERSONALUTVIKLING VIDARE: Pedagogrolla å vere pedagogisk leiar Realfag Samspelskompetanse- førebyggje mobbing Teknikk og eksperimentering Overgang barnehage-skule Realfag IKT i barnehagen Språk og kulturelt mangfald Barnehagen sitt læringsmiljø 4

5 VEDLEGG 1 TRYGGLEIKSIRKELEN Fokus på barnets behov VEDLEGG 2 5

6 Åtte tema for godt samspel Vis positive kjensler vis at du er glad i barnet. Juster deg til barnet og følg barnet sitt initiativ. Snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang ein kjenslemessig samtale. Gje ros og anerkjenning for det barnet klarer å gjere. Hjelp barnet til å samle merksemda si, slik at de har ei felles oppleving av det som skjer. Gje meining til det barnet opplever ved å setje ord på det, med kjensler og entusiasme. Utdjup og gje forklaringar til det du opplever saman med barnet. Hjelp barnet å kontrollere seg sjølv ved å planlegge saman og ved å setje grenser på ein positiv måte. Kjelde: Karsten Hundeide, International Child Development Programme. 6

7 Raude og grøne tankar Å ha ord for å kunne uttrykkje tankar og kjensler som barn, og å bli trygge på å bruke dei, kan få stor betyding gjennom livet. Psykiske helseplager er eit av dagens store utfordringar. For at det skal bli enklare for ungane å sortere tankane og kjenslene sine, har vi tenkjebamse «Raud» og «Grøn». «Grøn» tenkjebamse symboliserer dei grøne gode tankane, dei som skaper trivsel, glede og tryggleik. Dei raude tankane er vonde tankar som gjer at vi blir redde, triste eller mister trua på kva vi kan få til. Solfrid Raknes, forskar ved Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge (RKBU) Vest har laga opplegget i samarbeid med barnehagar og andre fagfolk. Ho seier; Jeg ønsker at barna skal lære å gjenkjenne følelser både hos seg selv og hos andre. Historiene kan sette i gang samtaler mellom barn og voksne om for eksempel: Hva skjer med kroppen min når jeg blir redd? Hva kan jeg gjøre for å bli mindre redd? Små filmsnutter og ulike digitale oppgaver skal sammen med boka om Emil, Trine og Roald hjelpe barna til å gjenkjenne følelser som for eksempel glede og redsel, tristhet og stolthet Du kan lese meir om «Raude og grøne tankar» på Det er lov å sei nei! Vi vil lære ungane at det ikkje er lov å bite og dytte, og at dersom andre gjer det mot dei, skal dei seie «Nei». Vi skal også lære andre å akseptere «Nei». Men kva viss den andre er ein vaksen, ein som gjer ting med kroppen deira som dei ikkje ein gong veit kva er? Barn har rett til å bli beskytta mot vald og overgrep. Ein viktig del av dette er å snakke med dei, og å gje dei naudsynt kunnskap. Barna må vite at dei sjølv rår over kroppen sin. Ingen skal gjere noko mot kroppen deira som dei sjølv ikkje vil. Viss det skjer, skal dei seie «stopp» og seie frå til ein vaksen. Det er ikkje alltid lett for eit barn. Vaksne kan true dei til å ikkje fortelje, eller dei kan få ungane til å tru at dette er deira vesle hemmelegheit. Difor må barn lære at det er skilnad på gode og vonde hemmelegheiter. Hemmelegheiter som gir klump i magen og som ein gruar seg til er ikkje gode hemmelegheiter. Vaksne må få vite om vonde hemmelegheiter. Den vaksne kan vere mamma eller pappa, eller ein av oss som jobbar i barnehagen. Koselege hemmelegheiter derimot, om kva ein har kjøpt i bursdagsgåve til storesyster, om alt gullet dei grov med i skogen, eller opplevingsturen under stovebordet med piknik og kakao er fint å ha saman. Barneintervju I barnehagar vert barneintervju brukt for å bli kjende med borna sine interesser og deira tankar om ting som hender i kvardagen, kva dei likar å gjere osv. Barneintervju kan også ha ein oppklarande og avdekkande men også førebyggjande effekt med tanke på barn som vert utsett for overgrep eller andre ubehagelege hendingar. Vi vil difor gjennomføre barneintervju ved om lag 50% av dei eldste borna våre kvart år. 7