Kommunedelplan Stokke Larvik Anbefaling av korridor mellom Stokke og Virik 05.12.2018, Sandefjord
Dagens agenda Rammer og muligheter: Vestfold vil få et moderne togtilbud Bakgrunn for anbefalingen: Nytte, kostnader og reisetid Illustrasjonsfilmer og «ikke-prissatte»-konsekvenser Kort om anleggsperioden Anbefaling av korridor mellom Stokke og Virik Veien videre mot en vedtatt kommunedelplan Spørsmål fra salen Vi vil gjerne prate med dere møt oss i foajeen! 2
Vi planlegger klimavennlig og effektiv transport Østlandet trenger et transportnett mellom byene som er grønt, raskt og effektivt. Dette tilbudet må kunne løse følgende oppgaver: Frakte mange mennesker samtidig. Sørge for god trafikkflyt i rushtiden. Styrke bykjernen, forhindre byspredning og skape attraktive regioner. Samfunnet må ha råd til investeringene, og teknologien må være tilgjengelig for utbygging i stor skala Den eneste transportformen som svarer på disse utfordringene er: moderne jernbane. 3
Fra stortinget: Om InterCity-satsingen (Nedfelt i Nasjonal transportplan 2018-2029 og statlige planer og retningslinjer for arealbruk) Pålitelig og punktlig togtilbud med kort reisetid, høy kapasitet og flere avganger. Et miljøvennlig og trafikksikkert transportsystem. Begrense inngrep i natur, dyreliv, matjord og kulturminner. Gjøre regionen mer attraktiv for etablering av nye arbeidsplasser og boliger. Bidra til kompakte byer og tettsteder med sentralt lokaliserte kollektivknutepunkter. Øke tilgjengeligheten mellom byene langs Vestfoldbanen og mot Osloområdet. 4
Fra Stortinget om økonomi Så høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet som mulig. Det er satt klare rammer for investeringskostnadene. Økonomi blir en stadig viktigere forutsetning for gjennomføring av prosjektene i InterCity-satsingen. Brukes det mer penger på en delstrekning, må vi finne rimeligere løsninger et annet sted. 5
Store muligheter for byutvikling! Sentralt lokaliserte jernbanestasjoner gir: flest passasjerer størst potensiale for vekst og fortetting redusert transportbehov internt i kommunen mindre byspredning Sentralt lokaliserte stasjoner skal: være enkelt tilgjengelig for flest mulig være et knutepunkt for kollektivtrafikken bidra til fremveksten av nye boliger, arbeidsplasser, handel og kulturtilbud Dette gir mer attraktive og klimavennlige byer! 6
Sagt om InterCity-satsingen: «I dag spør ikke store arbeidsgivere Moss kommune om parkeringsplasser. De ønsker tvert imot arealer i nærheten av kollektivknutepunktet. Det er faktisk en revolusjon!» Tage Pettersen (H), tidligere ordfører i Moss, nåværende stortingsrepresentant «Vi har vunnet i lotto! Follobanen kommer til å gi oss et fantastisk løft. I praksis blir Ski som en sentral bydel i Oslo. Tid er langt viktigere enn avstand for folk» Tuva Moflag (Ap), tidligere ordfører i Ski, nåværende stortingsrepresentant 7
«Dette betyr utrolig mye for hele den nye regionen og også for oss i Skien. Det er gull for framtiden». Hedda Foss Five, ordfører i Skien 8
9
10
11
12
13
Vekst og fortetting eksempel fra Lillestrøm Slik så området rundt stasjonen ut i 2003. Neste bilde viser hva som har skjedd de siste 15 årene. 14
Lillestrøm 2003 15 Lillestrøm 2017
Planprosessen 16
Slik er planprosessen plan og bygningsloven Bane NOR er forslagsstiller, mens kommunene er planmyndighet og skal vedta planene. Planprogrammet: En «plan for planleggingen» og avtalen mellom Bane NOR og kommunen om hva som skal utredes. Nå er vi her! Kommunedelplanen: Her velges det hvilken korridor og hvilke stasjoner som skal bygges ut. 17
Det store puslespillet Nærmiljø Samfunnsøkonomisk analyse Parkering Friluftsliv Samfunnsøkonomisk nytte Støy Anleggsgjennomføring Trafikksikkerhet Sikkerhet på byggeplassen Kulturminner Landskapsbilde Risiko og sårbarhetsanalyse Investeringskostnader Økonomiske rammer Regionale virkninger Nasjonale hensyn Klimabudsjett Byutvikling Knutepunktutvikling Dyreliv Massetransport Planfri kryssing Stasjonslokalisering Økt frekvens Jernbaneteknikk Reisetid Pålitelighet Oppetid Dyrka mark Grunnforhold 18
Anbefalingen basert på faglig, solide utredninger 19
Nytte, kostnader og reisetid Fra fagrapportene om «Prissatte konsekvenser», «Samfunnsøkonomisk analyse» og «Andre samfunnsmessige virkninger». 20
Forutsetninger for planleggingen Krever helhetlig planlegging over fylkes- og kommunegrenser. Strenge krav til trasé: Hastighet: 250 km/t mellom byene. Minste svingradius: 2900 meter. Maks stigning: 12,5 meter per kilometer. Grunnforholdene er utfordrende. 21
22 Delstrekningene Stokke Virik
Hvorfor er reisetid så viktig? Kortere reisetid Et bedre togtilbud Flere passasjerer Høyere samfunnsøkonomisk nytte 1 minutt spart reisetid = rundt 1 milliard kroner i samfunnsøkonomisk nytte. 23
Kortere reisetid gir store gevinster! Med nytt dobbeltspor får vi følgende nye reisetider: Fra Sandefjord til 2017 2032 Larvik 0:15 0:06 Porsgrunn 0:59 0:18 Tønsberg 0:25 0:14 Oslo 1:37 1:16 Før InterCity-prosjektet var reisetiden Oslo Tønsberg på 1 time og 30 minutter. Et moderne dobbeltspor kan få store positive konsekvenser både lokalt og regionalt! 24
Flere positive effekter gir til sammen store utslag Kortere reisetid + Flere avganger + Tog som kommer og går når de skal = Mange flere togpassasjerer 25
Vestfoldbanen står foran en sterk vekst Antall reiser per år 2013 2032 Stokke 115.000 235.000 Torp 130.000 625.000* Sandefjord 450.000 1.400.000 Larvik 300.000 975.000 * Bane NORs prognoser viser en sterk trafikkøkning på Torp. En betingelse for denne veksten er valg av korridoren Torp Vest, der togstasjonen legges rett ved flyplassen. I de øvrige korridorene ligger togstasjonen på Råstad. Derfra må passasjerene ta buss til flyplassen. Det gir en langt lavere økning: 33 prosent mindre trafikkvekst. Svært liten forskjell på antall passasjerer i Sandefjord. Gokstadkorridoren gir 1,5 prosent flere reisende sammenlignet med Torp Vest- og Unnebergkorridoren. 26
Hvor kommer alle de nye passasjerene fra? 1/3 1/3 1/3 Parkerer bilen Går fra buss til tog Nye reisende (naturlig trafikkvekst) 27
Lokale virkninger av: Torp Vest og Torp Vest via Storås Fremtidige muligheter i Sandefjord: Utbyggingspotensialet kan gi 4400 nye bosatte og 3000 arbeidsplasser i gangavstand fra stasjonen. Tallene innebærer utbygging og fortetting to steder: ved den nye stasjonen og i området ved dagens stasjon. Dette vil dekke 45 prosent av boligbehovet og 70 prosent av arbeidsplassbehovet i Sandefjord kommune fram til 2040. Ny stasjon ved Torp ligger plassert i gangavstand til flyterminalen. Dette gir langt høyere samfunnsøkonomisk nytte enn stasjon ved Råstad. 28
Lokale virkninger av: Unneberg Samme utbyggingspotensial som i Torp Vestkorridoren. Går til stasjon ved Råstad. Dette gir langt lavere samfunnsøkonomisk nytte enn stasjon ved flyplassen. 29
Lokale virkninger av Gokstad Fremtidige muligheter i Sandefjord: Utbyggingspotensialet kan gi 2500 nye bosatte og 1600 arbeidsplasser i gangavstand til stasjonen. Det vil dekke 25 prosent av boligbehovet og 40 prosent av arbeidsplassbehovet i Sandefjord fram til 2040. Går til stasjon ved Råstad. Dette gir langt lavere samfunnsøkonomisk nytte enn stasjon ved flyplassen. 30
Et raskt og moderne togtilbud Reisetid Stokke Virik i minutter Torp Vest via Storås 11,56 Torp Vest 11,56 Unneberg 11,50 12,33 Gokstad 31
Økonomisk nytte for samfunnet Økt nytte i forhold til referansen (Gokstadkorridoren) Torp Vest via Storås 1270 Torp Vest 1270 Unneberg 420 Gokstad (referanse) 0 32
Hva koster det å bygge korridorene? Investeringskostnader Torp Vest via Storås 9300 Torp Vest 8480 Unneberg 8300 Gokstad 7990 Summene er oppgitt i millioner norske kroner og er basert på foreløpige vurderinger av kostnader (P50). 33
Reisetid Nytte Investeringskostnader Torp Vest via Storås 11,56 Torp Vest via 1270 Torp Vest via Storås 9300 Torp Vest 11,56 Torp Vest 1270 Torp Vest 8480 Unneberg Gokstad 11,50 12,33 Unneberg Gokstad 0 420 Unneberg Gokstad 8300 7990 Konklusjon «prissatte konsekvenser»: 1. Torp Vest (stasjon ved flyplassen og kort reisetid gir høyest nytte) 2. Unneberg (kort reisetid, men lav nytte på grunn av stasjon på Råstad) 3. Torp Vest via Storås (lik Torp Vest, men det dyreste alternativet) 4. Gokstad (lengst reisetid og stasjon på Råstad gir lavest nytte) 34
Illustrasjonsfilm og «ikke-prissatte»-konsekvenser 35
36 Delstrekningene Stokke Virik
Illustrasjonsfilm av korridorene Film om Torp Vest-korridoren: https://youtu.be/fqoq7kenmoc Film om Unnebergkorridoren: https://youtu.be/djjrvawywuw Film om Gokstadkorridoren: https://youtu.be/dynw6yrdjbk 37
Konsekvenser for eksisterende bebyggelse Torp Vest og Unnebergkorridoren 85-90 boliger blir berørt. Dette gjelder hovedsakelig i områdene Pinakroken, Lunden, ved den nye stasjonen og Virik. Gokstadkorridoren 80-85 boliger blir berørt. Dette gjelder hovedsakelig i områdene langs linjen mellom Unneberg og ny stasjon, vest for Sandefjordsveien og Virik. Dette er foreløpige anslag: Dobbeltsporet kan bli flyttet mange meter i forhold til dagens foreløpige linje. Nøyaktig plassering av dobbeltsporet blir ikke bestemt før i reguleringsplanen. Det vil avgjøre hvor mange og hvilke boliger som blir berørt. 41
Hva skjer i Hjertås? Bane NOR kjenner områdets verdi for friluftslivet og ønsker å ta særlig hensyn til det under bygging. Gjennom de sørlige delene av Hjertås planlegges dobbeltsporet på bro eller i tunnel. Jernbanen blir derfor ingen barriere gjennom dette området. Øvrige deler av Hjertås: må sees nærmere på behov for over- /underganger. Sti- og løypenett vil opprettholdes, trolig også i anleggsfasen. Vi ønsker å legge anleggsveier til eksisterende veier. Etter byggeperioden kan disse brukes som turløyper, landbruksveier eller fjernes. 42
Tiltak i anleggsperioden Dette skal Bane NOR gjøre: Gi informasjon til naboer, dialog og samarbeid med velforeninger/borettslag/nabolag. Vi skal følge fastlagte støy- og støvkrav. Ta ansvar for oppfølging av sikkerheten på og rundt anleggsområdet. Sørge for fremkommelighet på veinettet rundt anleggsområdet. Vi skal sørge for trafikksikkerhet for alle trafikanter, med et særlig fokus på barna og andre myke trafikanters sikkerhet. Bane NOR skal jobbe for at perioden med støy, støv og veiomlegginger blir så kort og skånsom som mulig. 43
Hvor lenge varer anleggsperioden? Ca. 4-5 års byggetid for den korridoren som velges (uavhengig av valg). Bane NOR bygger etappevis noen områder av gangen. Trafikk og vanlig aktivitet kan foregå rundt utbyggingsområdet. Når en delstrekning er ferdig, ryddes det opp slik at området raskt kan tas i bruk. 44
Konklusjon «ikke-prissatte» verdier Hvitt = ingen negative konsekvenser. Lyserødt = noe negative konsekvenser. Rødt = negative konsekvenser. Antall minus indikerer grad av negativt bidrag (eksempel: --/--- = mellom to og tre i negativt bidrag). 0 = nøytral. 45
Samlet vurdering samfunnsøkonomisk analyse Verdier: Torp Vest: Torp Vest via Storås: Unneberg: Gokstad: Prissatte 1 3 2 4 Ikke-prissatte 3 1 2 3 Samlet rangering 1 3 2 4 46
47 Anbefaling av korridor mellom Stokke og Virik
Kategorier for anbefalingen Anbefaler: Bane NORs anbefalte korridor. Anbefalt korridor legges til grunn for planforslaget ved høring og kommunene henstilles om å vedta disse korridorene ved den politiske sluttbehandlingen av kommunedelplanen. Anbefaler ikke: Denne korridoren anbefales ikke, og vurderes som samlet sett dårligere enn anbefalt korridor. Dersom kommunen har gode grunner til å velge dette alternativet eller det ved høring fremkommer ny informasjon vil imidlertid Bane NOR kunne akseptere at korridoren legges til grunn for videre planlegging. Fraråder: Disse korridorene er vurdert til å være vesentlig dårligere enn øvrige alternativer, og Bane NOR vil fremme innsigelse. 48
Bane NOR presenterer sin anbefaling: 5. desember 12.desember 49
Anbefaler: Torp Vest + Størst nytte. + Nytten blir enda høyere med innføring av fjerntog. + Kort reisetid. + Svært sentral stasjonsplassering ved Torp lufthavn. + Godt tilrettelagt for knutepunktutvikling i Sandefjord. + Gode jernbanetekniske løsninger og kort stengetid. - Mest negativ for de ikke-prissatte verdiene (sammen med Gokstadkorridoren). Forskjellene er imidlertid små. - 85-90 boliger blir berørt (tilnærmet likt for alle korridorer). - Litt mindre sentral stasjonsplassering i Sandefjord (sammenlignet med Gokstadkorridoren). 50
Anbefaler ikke: Gokstadkorridoren + Lavest investeringskostnader. + Litt bedre stasjonslokalisering i Sandefjord (sammenlignet med Torp Vest og Unneberg). - Lavest nytte. - Lengst reisetid. - Mest negativ for de ikke-prissatte verdiene (sammen med Torp Vest). Forskjellene er imidlertid små. - 80-85 boliger blir berørt (tilnærmet likt for alle korridorer).. - Nytt dobbeltspor vil legges der dagens spor ligger. - Ikke sentral stasjonsplassering ved Torp lufthavn, forutsetter buss mellom stasjonen og flyplassen. - Mindre gode jernbanetekniske løsninger og lang stengetid. 51
Frarådes: Torp Vest via Storås + Svært sentral stasjonsplassering ved Torp lufthavn. + Minst negative konsekvenser for ikke-prissatte tema. Forskjellene er imidlertid små. + Godt tilrettelagt for knutepunktutvikling i Sandefjord. + Gode jernbanetekniske løsninger og kort stengetid. - Vesentlig dyrere enn de andre korridorene. - Litt mindre sentral stasjonsplassering i Sandefjord (sammenlignet med Gokstadkorridoren). - 85-90 boliger blir berørt. Bane NOR mener korridoren ligger utenfor investeringsrammen for InterCity. 52
Frarådes: Unnebergkorridoren + Nest best på ikke-prissatte konsekvenser. Forskjellene er imidlertid små. + Kortest reisetid. + Gode jernbanetekniske løsninger og kort stengetid. - Ikke sentral stasjonsplassering ved Torp lufthavn, forutsetter buss mellom stasjonen og flyplassen. - Litt mindre sentral stasjonsplassering i Sandefjord (sammenlignet med Gokstadkorridoren). - 85-90 boliger blir berørt. - Må bygges langs spor i drift Korridoren har verken god samfunnsnytte eller sentral stasjonsplassering. 53
Veien videre 54
Kommunedelplanen - Dette arealet blir båndlagt Når kommunedelplanen blir vedtatt, legger vi bort de brede korridorene og det fastlegges smalere båndleggingssoner. Båndleggings -sone Korridor Foreløpig trasé Båndleggingssonen er vist i plankartet. Båndleggingssonen varierer i utstrekning, fra 50 meter til 150 meter, noen steder bredere. Båndleggingssonen medfører: Søknadspliktige tiltak blir sendt til Bane NOR for uttalelse. 55
Grunnerverv - en strengt regulert prosess Bane NOR kan erverve arealer: Midlertidig til anleggsområder. Permanent til nye dobbeltspor, stasjoner og øvrige anlegg. Prosessen er forankret i lovverket og følger prinsippet om likebehandling. Bane NOR utbetaler erstatning etter markedspris Vi varsler grunneiere og tar direkte kontakt etter vedtatt reguleringsplan. Nå er vi her! 56
Høringsperioden i Sandefjord husk å sende merknad! Bane NOR legger saken ut til offentlig ettersyn 13. desember Høringsfrist 13. februar 2019 I henhold til omforent fremdriftsplan: Vedtak av kommunedelplanen i juni 2019. 57
Slik vil vi informere og involvere I høringsperioden planlegges: Åpne kontordager i Sandefjord kommune: 13. desember, kl 13-19. Øvrige kontordager: 8. januar og 22. januar (foreløpige datoer) Møter med lokale lag og foreninger Involvering av barn og ungdom 58
59 Spørsmål?
Informasjon om strekningen Tønsberg - Larvik Nettside: banenor.no/tonsberg-larvik acebook.com/banenorintercity/ 60