Presentasjon åpen kontordag

Transkript

1 Presentasjon åpen kontordag Planleggingssjef Hanne Sophie Solhaug, Bane NOR Oppdragsleder Terje B. Grennes, NOAV Grunnerverver Rikard Lund, Bane NOR Larvik, 20. april 2018

2 Agenda Den offentlige planprosessen hva skjer nå? v/planleggingssjef Hanne Sophie Solhaug, Bane NOR Grunnforhold og byggemetoder i Indre havn og Kongegata v/oppdragsleder Terje B. Grennes, Rådgiver Norconsult & AsplanViak Derfor utreder vi ikke Bergeløkka v/oppdragsleder Terje B. Grennes, Rådgiver Norconsult & AsplanViak Grunnerverv v/grunnerverver Rikard Lund, Bane NOR 2

3 Slik er planprosessen plan og bygningsloven Tønsberg - Stokke Bane NOR er forslagsstiller, mens kommunene er planmyndighet og skal vedta planene Planprogrammet: En «plan for planleggingen». Angir hvilke korridorer som skal vurderes og utredes Stokke - Larvik Kommunedelplanen: Her velges det hvilken korridor som skal bygges ut Reguleringsplanen: Bestemmer nøyaktig plassering av dobbeltsporet innenfor korridoren 3

4 Det store puslespillet Kulturmiljø Grunnforhold Nærmiljø Investeringskostnader Dyrka mark Reisetid Jernbaneteknikk Samfunnsøkonomisk nytte Økt frekvens Naturressurser Planfri kryssing Stasjonslokalisering Naturmangfold Friluftsliv Byutvikling Landskapsbilde Anleggsgjennomføring Parkering Knutepunktutvikling Støy Redusere klimautslipp Massetransport Trafikksikkert system Dyreliv 4

5 Statlige føringer til Bane NOR og InterCity-kommunene: Et pålitelig og punktlig togtilbud med kort reisetid, høy kapasitet og flere avganger Et miljøvennlig og trafikksikkert transportsystem Begrense inngrep i natur, dyreliv, matjord og kulturminner Gjøre regionen mer attraktiv for etablering av nye arbeidsplasser og boliger Bidra til kompakte og klimavennlige byer med sentrale kollektivknutepunkt Øke tilgjengelig mellom byene langs InterCity-korridoren og mot Oslo-området Krav om samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger Det er satt klare rammer for investeringskostnadene 5

6 Store muligheter for byutvikling! Jernbanestasjoner i sentrum av byene gir: flest passasjerer størst potensiale for vekst og fortetting redusert transportbehov internt i kommunen mindre byspredning Konklusjon: mer attraktive og klimavennlige byer Sentrale stasjonene skal: være enkelt tilgjengelig for flest mulig være et knutepunkt for kollektivtrafikken bidra til fremveksten av nye boliger, arbeidsplasser, handel og kulturtilbud 6

7 Sagt om InterCity-satsingen: «I dag spør ikke store arbeidsgivere Moss kommune om parkeringsplasser. De ønsker tvert imot arealer i nærheten av kollektivknutepunktet. Det er faktisk en revolusjon!» Tage Pettersen (H), tidligere ordfører i Moss, nåværende stortingsrepresentant «Vi har vunnet i lotto! Follobanen kommer til å gi oss et fantastisk løft. I praksis blir Ski som en sentral bydel i Oslo. Tid er langt viktigere enn avstand for folk» Tuva Moflag (Ap), tidligere ordfører i Ski, nåværende stortingsrepresentant 7

8 Vekst og fortetting eksempel fra Lillestrøm Slik så området rundt stasjonen ut i Neste bilde viser hva som har skjedd de siste 15 årene. 8

9 Lillestrøm 2017 Legg særlig merke til området rundt stasjonen: her har det skjedd mye! Fra stasjonen kan reisende gå rett ut til: busstasjonen og sentrumsgatene i nord til nye hoteller og varemesseområdet i sørøst. 9

10 10

11 Foreløpig fremdriftsplan kommunedelplan Januar november 2018: Arbeid med tekniske løsninger og konsekvensutredning Årsskiftet 2018/2019: Oversendelse og presentasjon av Bane NORs anbefaling av korridor Januar 2019: Førstegangs politisk behandling av planen Februar mai 2019: Offentlig høring Juni 2019: Annengangs politisk behandling og fastsettelse av kommunedelplanen 11

12 Grunnforhold og byggemetoder 12

13 Kongegatakorridoren Åpen Løsmassetunnel byggegrop / Åpen Løsmassetunnel byggegrop med støpt betongtunnel Åpen byggegrop og støpt betongtunnel InterCity

14 Kongegata - oversiktsbilde InterCity

15 Indre Havnkorridoren InterCity

16 Indre havn - oversiktsbilde InterCity

17 Prinsippsnitt Skjæring i fjell og løsmasser Anleggsfasen InterCity Driftsfasen

18 Kongegata - oversiktsbilde InterCity

19 Kongegata InterCity

20 Kongegata Høy løsning InterCity

21 Prinsippsnitt åpen skjæring InterCity

22 Byggemetode: Åpen byggegrop Utgraving sikres med dype støttevegger, for eksempel sekantpeler eller rørspunt Etter at kulverten er støpt tilbakefylles med løsmasser opp til terrengnivå Bygninger over byggegropa rives før installasjon av støttevegger. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med midlertidig flytting av bygninger. (Eksempel fra Strindheimtunnelen i Trondheim på bildene under) InterCity

23 Byggemetode: Kulvert i åpen byggegrop (løsmassetunnel) Som alternativ til å grave ut hele gropa fra overflaten kan det være aktuelt å støpe takplate fra terreng, for deretter å grave ut som en tunnel. Mer skånsomt mot omgivelsene enn tradisjonell åpen byggegrop, men alle bygninger på overflaten må rives/flytte Bildene er fra Fv.32 i Porsgrunn InterCity

24 24 Åpen byggegrop med lokk-metoden Illustrasjonen viser en metode for etablering av kulvert (betongtunnel) i løsmasser. Dette er en variant av åpen byggegrop, dvs. at banen bygges ovenfra. Denne byggemetoden med etablering av lokk brukes gjerne i bygater, hvor overflaten skal forstyrres i en så kort periode som mulig. Illustrasjonen er hentet fra plandokumentasjonen til reguleringsplan for Fornebubanen.

25 Byggemetode mulig etappevis inndeling Løsmassetunnelen InterCity

26 Kongegata Lav løsning InterCity

27 Byggemetode: Løsmassetunnel Måle inn bygninger og foreta midlertidig grunnerverv Grave sjakter Installere utstyr og brakker Injeksjon i grunnen InterCity

28 Byggemetode løsmassetunnel Generelt lite erfaring med løsmassetunneler i Norge, og ingen eksempler på tilsvarende tunneler i bystrøk Gode erfaringer med Joberget løsmassetunnel (ferdigstilt 2016) på E39 i Granvin kommune. Her var det gunstige grunnforhold og ingen bebyggelse over tunnelen. Bildet viser boring av rørskjerm ved Joberg løsmassetunnel InterCity

29 Indre havn Betongtunnel i spuntet byggegrop InterCity

30 Derfor utreder vi ikke stasjon på Bergeløkka 30

31 En teknisk svært vanskelig og kostbar løsning I konflikt med E18 og veisystemet i Hammerdalen Omfattende inngrep i boligområdet i Martineåsen Svært lang og kostbar tilknytning til havnesporet 31 Krever svært dyp byggegrop på hele Bergeløkka

32 Potensiale for konsekvenser i Bøkeskogen Åpen byggegrop: Ca. 30 meter dyp Ca. 30 meter bredt anlegg gjennom Bøkeskogen Kulvert under området kan føre til senket grunnvannstand, Fare for at trærnes røtter ikke lenger når ned til grunnvannet 32

33 Grunnerverv 33

34 Hva er grunnerverv? Bygging av ny jernbane krever plass. Konsekvensen er at flere grunneiere kan miste hele eller deler av sin eiendom. Bane NOR kan erverve arealer midlertidig (til anleggsområder) eller permanent (til nye dobbeltspor, stasjoner og øvrige anlegg). Vi tar direkte kontakt med alle grunneiere som blir berørt og informerer om: hvilke planer vi har og hva de innebærer hvilke regler som gjelder hvilke rettigheter grunneier har Lovverket og rettspraksis forteller oss hva som skal erstattes og prinsippene for hvordan erstatningen utmåles. 34

35 Når starter prosessen med grunnerverv? Nå er vi her! Grunnerverv tar utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan, men informasjon og forhandlinger om frivillige avtaler starter ofte før planen er vedtatt normalt ett til to år før anleggsstart. Bane NOR starter med saker som omhandler innløsning av hele eiendommer, deretter saker som gjelder deler av eiendommer (for eksempel deler av en hage). 35

36 Slik avgjøres erstatningen Erstatningen skal minimum dekke eiendommens salgs/markeds- eller bruksverdi. Erstatningen skal normalt dekke kjøp av eiendom med tilnærmet samme standard og type i samme område (gjelder også fritidsboliger og egen virksomhet). Bane NOR dekker dokumentavgift/tinglysningsgebyr, flytteutgifter og nødvendige tilpassinger ved kjøp av ny bolig. Normalt vil den enkelte grunneier og Bane NOR innhente hver sin takst som grunnlag for forhandlingene. Verdsettingen tar utgangspunkt i eiendommens markedsverdi uten påvirkning av jernbaneutbyggingen eller planene for denne utbyggingen. Bane NOR dekker normalt utgifter til nødvendig teknisk og juridisk bistand ved forhandlinger om erstatninger. 36

37 Mulige utfall av forhandlinger om grunnerverv Aksepterer avståelse og erstatning Aksepterer avståelse, ikke enig i erstatning Aksepterer ikke avståelse 37