Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide
Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Attraktivitetsbarometeret Måler attraktivitet som bosted: Nettoflytting i forhold til arbeidsplassvekst
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Nettoflytting Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst i offentlig sektor Arbeidsplassvekst i næringslivet NæringsNM Attraktivitet for ulike grupper Størrelse Kafetetthet Arbeidsmarkeds integrasjon Boligbygging Næringsstruktur Klynger Innovasjon
Mange omstillingskommuner gjorde det ganske bra i NæringsNM 2010. Ål og Tysnes blant de 100 beste. Men de en del gjorde det ganske dårlig. Ibestad, Bø og Berlevåg blant de ti dårligste 428 427 424 419 416 403 398 388 366 359 357 354 340 330 292 285 274 261 209 200 187 173 149 146 141 129 125 124 111 71 69 Ål (111) Tysnes (226) Sunndal (96) Vikna (144) Porsanger (266) Kvam (130) Øksnes (285) Vågsøy (90) Vestre Toten (81) Lyngen (261) Karmøy (89) Leka (326) Vanylven (342) Båtsfjord (251) Lebesby (384) Nærøy (350) Jevnaker (216) Høyanger (265) Hyllestad (195) Meråker (330) Søndre Land (403) Skjervøy (308) Vardø (427) Loppa (422) Nesset (369) Torsken (378) Gamvik (401) Vaksdal (398) Berlevåg (405) Bø (429) Ibestad (421) 89 651 211 181 258 102 252 41 Lønnsomhet 398 310 185 76 170 99 Etablering 338 87 83 307 248 21 12 Vekst 202 124 Størrelse 220 302 62 136 241 212 230 47 188 191 289 65 165 349 8 260 76 196 302 236 279 292 93 164 196 147 315 187 395 242 237 76 158 167 352 293 295 321 107 272 274 185 242 307 363 338 85 294 334 334 321 121 348 362 96 335 126 382 234 406 320 368 325 143 25 411 373 365 421 385 77 362 407 405 233 245 411 391 344 168 403 307 328 354 302 358 412 347 426 335 420 264 377 415 352 342 332 426 409 367
En del omstillingskommuner gjør det faktisk ganske bra i NæringsNM for hele perioden 2000-2009. De svakeste kommunene som ikke er omstillingskommuner: 430 Bjarkøy 429 Røyrvik 425 Holtålen 423 Roan 422 Bindal 421 Rendalen 420 Flakstad 418 Masfjorden 417 Leirfjord 416 Dyrøy 415 Karlsøy 414 Kvalsund 413 Tjeldsund Vestre Toten Sunndal Karmøy Kvam Vikna Ål Jevnaker Vågsøy Tysnes Høyanger Båtsfjord Porsanger Lyngen Meråker Øksnes Vanylven Skjervøy Hyllestad Nærøy Lebesby Nesset Vaksdal Søndre Land Leka Torsken Ibestad Berlevåg Gamvik Vardø Loppa Bø 60 64 103 110 122 129 141 161 243 269 278 287 296 301 308 321 330 332 340 348 364 374 379 381 391 404 408 419 424 426 428 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Kommuner kan gjøre det bra i NæringsNM og likevel ha nedgang i arbeidsplasser
Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 19.10.2011 8
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 120 115 110 105 100 95 Lokal Besøk Bedrift Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 10
Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Mange omstillingskommuner har generelt både lav arbeidsplassvekst og lav bostedsattraktivitet. 15,0 10,0 5,0 Men ikke alle Karmøy 0,0-5,0 Loppa y = 0,2152x + 0,0931 R² = 0,2658-10,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Perioden 2005-2007
I siste periode, er de fleste, men langt fra alle, lite attraktive som bosted. En del har over middels arbeidsplassvekst. 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-15,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Perioden 2008-2010
Noen av omstillingskommunene har vært attraktive som bosted over tid. Meråker og Vaksdal blant de 100 beste. Men 8 av omstillingskommunene er blant de 10 minst attraktive som bosted. Attraktivitetsindeksen i de tre siste 3- årsperiodene. 12 4 85 77 14 2 16 8 19 3 19 6 19 8 23 4 23 6 24 0 24 5 28 8 31 2 32 4 33 3 33 6 34 2 36 5 37 7 38 3 38 8 41 7 42 1 42 2 42 3 42 4 42 5 42 6 42 7 42 9 2002-2004 2005-2007 2008-2010 Meråker Vaksdal Jevnaker Vestre Toten Ål Karmøy Hyllestad Søndre Land Sunndal Kvam Vikna Bø Tysnes Lyngen Ibestad Høyanger Nærøy Nesset Skjervøy Lebesby Øksnes Vågsøy Berlevåg Porsanger Torsken Vanylven Vardø Gamvik Leka Båtsfjord Loppa -15-10 -5 0 5
Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive
Bostedsattraktivitet Hvorfor tar vi med innvandring nå og ikke tidligere? 50000 45000 Økt innvandring til Norge: Er dette et blaff, eller starten på svært mye høyere mobilitet i Europa? Hva om de reiser tilbake? 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Netto innvandring til Norge
Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Direkte innvandring 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nett innvandring i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36
En del kommuner i distriktene får nå ny vekst som resultat av økt innvandring, uten at innvandrerbefolkningen flytter ut igjen. Er tilgang på lavkompetansearbeidsplasser nøkkel til vekst i distriktskommuner? Træna Nesna Vang Ulstein Salangen Hemsedal Engerdal Hitra Lødingen Sande (M. og Austrheim Kvæfjord Finnøy Frøya Stordal -10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Andre Innvandrerbef. Dir innvandring Attraktivitetsbarometeret splittet opp på tre grupper. Kommuner med høyest attraktivitet for direkte innvandring.
Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 140 130 120 110 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 22
40 Bedriftsattraktivitet 35 Storfjord Hitra/Frøya Ytre Helgeland Fisk har vekst Offshore har vekst Tradisjonell industri sliter Basisnæringenes andel av sysselettingen 30 25 20 15 Nordfjord Søre Sunnmøre Kongsbergregionen Akershus Vest Stavangerregionen Øygarden og Sotra 10 5-12 -8-4 0 4 8 12 Vekst basisnæringenes andel fra 2000-2009 Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i basisnæringene og vekst i basisnæringene fra 2000 til 2009.
Mange omstillingskommuner har hatt en god utvikling i basisnæringer de siste tre årene. Vekst i basisnæringer i perioden 2008-2010, i prosentpoeng av samlet sysselsetting 10 5 54 48 34 20 19 17 12 4 14 6 22 1 23 0 23 2 25 8 27 4 28 1 29 2 29 8 33 2 35 2 35 3 38 1 38 3 38 4 39 5 39 7 40 9 41 4 41 5 42 3 42 5 42 9 Berlevåg Båtsfjord Tysnes Vikna Øksnes Lyngen Vågsøy Gamvik Leka Vardø Porsanger Ål Bø Ibestad Vanylven Torsken Kvam Meråker Hyllestad Søndre Land Skjervøy Vaksdal Loppa Karmøy Nesset Jevnaker Vestre Toten Nærøy Sunndal Lebesby Høyanger Natur Industri Tekn tjenester -20-15 -10-5 0 5
Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 115 100 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009
15 Besøksregioner: Turistregioner Byer Handel øker raskt i mange distriktsregioner og kommuner Hyttebygging Besøksnæringens andel av sysselsettingen 10 5 0-5 Lillehammer Ringerike/Hole Hallingdal Valdres Voss Kongsbergregion en Drammensregione n Midt-Buskerud Setesdal -10-3 -2-1 0 1 2 3 4 Vekst i besøksnæringenes andel fra 2000 til 2009 Besøksnæringenes bidrag til sysselsettingen i regionene i 2009, og endringer fra 2000 til 2009.
Handel Overnatting Servering Aktivitet Mange omstillingskommuner har besøkslekkasje. 13 4 97 71 49 14 4 16 0 17 5 17 6 18 4 19 4 19 5 19 6 21 5 25 2 25 4 26 1 27 6 29 0 29 7 30 5 31 6 31 7 33 6 34 3 35 0 35 1 37 3 40 0 40 2 41 0 41 5 Porsanger Vikna Kvam Ål Vågsøy Sunndal Jevnaker Båtsfjord Lebesby Vardø Berlevåg Karmøy Øksnes Nærøy Loppa Tysnes Skjervøy Vanylven Meråker Vestre Toten Høyanger Lyngen Nesset Hyllestad Leka Gamvik Bø Vaksdal Ibestad Torsken Søndre Land -12-9 -6-3 0 3 6 9
Profiler Hvilken type attraktivitet er ditt sted grunnlagt på? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Mange omstillingskommuner er utpregede bedriftskommuner. Høy risiko i bedriftskommuner. Bosted 1 51 101 151 201 251 301 351 401 Vestre Toten Torsken Vikna Sunndal Båtsfjord Besøksnæringene er mye mer stabile. Bedrift Besøk Kommunenes rangering mht andel av samlet sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og netto utpendling.
Flere bedriftskommuner Bosted 1 51 101 151 201 251 301 351 401 Hyllestad Leka Øksnes Vågsøy Bedrift Besøk
Noen omstillingskommuner er likevel mest besøkskommuner Bosted 1 51 101 151 201 251 301 351 401 Porsanger Kvam Ål Bedrift Besøk
Noen omstillingskommuner er bostedskommuner Bosted 1 51 101 151 201 251 301 351 401 Nesset Jevnaker Søndre Land Bedrift Besøk
Noen kommuner endrer profil Kvam var en bedriftskommune Nå er Kvam en besøkskommune. Bedrift 100 154 Bosted 1 51 101 151 201 263 251 301 351 293 401 127 2000 2010 97 Besøk Kvam kommune
Noen strategiske betrakninger
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling Besøk 5. Omdømme? 19.10.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 36 Telemarksforsking
Takk for meg! Knut Vareide