Lasted ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10 Ålesund kommune Sak: 2010/4008 Dato: 03.02.2011 Tilsynsgruppe: Jørn Thomassen, Nicolai Støren, Jorunn Øen Nesje, Liv Marie Opstad 1
Innholdsfortegnelse 1. Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever...3 Tema for tilsynet...3 Formålet med tilsynet...3 Begrunnelse for valg av tema...3 2. Om gjennomføringen av tilsynet...3 Rettslig grunnlag for tilsynsmyndigheten og for dette tilsynet...3 Overordnet om metoden brukt i tilsynet...4 Tilsynets dimensjonering: objekter, tilsynsform...4 Oppsummering av tilsynets gang:...4 Dokumentasjonsgrunnlag for konklusjonene i tilsynet...5 3. Etterlevelse av lovkrava i oppll. 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 5 Rettslige krav...5 Vurdering og konklusjon...8 4. Etterlevelse av lovkrava i 13-10, 2. ledd om forsvarlig system relatert til 2-8...9 Rettslige krav...9 Dokumentasjon...10 Vurdering og konklusjon...10 5. Pålegg om endring...10 Pålegg i forbindelse med etterlevelse av lovkrava i 2-8...10 6. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet...11 7. Klageadgang...11 2
1. Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Tema for tilsynet Fylkesmannen har hatt tilsyn med Ålesund kommune med bakgrunn i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, lov nr. 61 1998 (oppll.), 2-8. Bestemmelsen i opplæringslova omhandler særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Tilsynet gjelder også oppll. 13-10 andre ledd om kommunens plikt til å ha et forsvarlig system for å sikre elevenes rettigheter iht. 2-8. Formålet med tilsynet Fylkesmannen vil med dette sikre at kommunen og skolene følger reglene når det gjelder rett til særskilt språkopplæring for elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk. I denne forbindelse vil vi også se til at kommunen har et forsvarlig system for å sikre at elevenes rettigheter etter 2-8 blir oppfylt, jf oppll. 13-10 andre ledd. Begrunnelse for valg av tema Oppfyllelse av kravene i opplæringsloven 2-8 er et sentralt virkemiddel for integreringspolitikken. Det er viktig for minoritetsspråklige elevers opplæring, liv og virke i det norske samfunn at de snarest mulig får tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære undervisningen. Effektiv undervisning forutsetter god kjennskap til opplæringsbehovet, og avvikling av tilbudet når behovet/ retten ikke lenger foreligger. Det er derfor viktig at det etableres gode rutiner for kartlegging både før opplæringen starter og underveis i opplæringsløpet. Manglende enkeltvedtak og prosedyrer i forbindelse med dette fører til at elevene/ foreldrene ikke kan vurdere om barnas rettigheter blir oppfylt. Konsekvensene av svikt i lovoppfyllelsen på dette området vil kunne ha betydning for elevens rettssikkerhet med hensyn til læringsutbytte i skolen. 2. Om gjennomføringen av tilsynet Rettslig grunnlag for tilsynsmyndigheten og for dette tilsynet Tilsynet er en del av fylkesmannen sin samlede tilsynsvirksomhet, og er hjemlet i opplæringslova 14-1 og kommunelova kap. 10A, jf. delegasjonsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 04.07.07 og delegasjonsbrev fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av13.09.07. Lovparagrafen lyder (sitat): 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i 3
skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Overordnet om metoden brukt i tilsynet Tilsynet fokuserer på kommunens etterlevelse av lovkrav innen oppgitte emner. Rapporten omtaler og begrunner lovbrudd som ble avdekket i tilsynet. Den gir dermed ingen uttømmende tilstandsvurdering av kommunen som skolemyndighet. Tilsynet har ikke vurdert kvaliteten på opplæringen ute på skolene. Vi presiserer at fremstillingen av observasjoner i hovedsak avgrenser seg til områder der det er avdekket lovbrudd. Tilsynet er gjennomført på bakgrunn av tilsendt skriftlig dokumentasjon fra kommunen. Det har i denne sammenheng ikke vært aktuelt å gjøre mer dyptgående datainnsamling, slik som intervjuer. Tilsynets dimensjonering: objekter, tilsynsform I denne omgangen har vi valgt ut 12 kommuner fra fylket, 3 fra hver region. Utvalget av kommuner er gjort på grunnlag av antall minoritetsspråklige elever rapportert i GSI høsten 2009. I tillegg har en søkt å få en variasjon i kommunestørrelse og geografisk spredning. En har også tatt hensyn til hyppigheten av tilsyn med opplæringsloven i kommunene. Skriftlig tilsyn er på dette temaet vurdert som formålstjenlig for å få undersøkt tilstanden i flere kommuner på kortere tid. Oppsummering av tilsynets gang: Varsel om tilsyn til kommunen, 15. april 2010 Kommunenes svarfrist, 26. mai 2010 Varsel om svartid fra FM Utsending av foreløpig rapport m/ eventuelt varsel om enkeltvedtak, 17. desember 2010 Frist for tilbakemelding fra kommunene, 10. januar 2011 Utsending av rapport m/ eventuelt enkeltvedtak, 02. februar 2011 Offentliggjøring av rapporter etter klagefristens utløp Frist for erklæring om oppfølging av eventuelle pålegg 10. mars 2011 4
Dokumentasjonsgrunnlag for konklusjonene i tilsynet Følgende dokumentasjon fra Ålesund kommune danner grunnlaget for konklusjonene i tilsynet: Skriv fra kommunenivå som gjør rede for kommunens praksis på området som omfattes av opplæringslova 2-8. Rapport om organiseringen av opplæring etter oppll 2-8 med overordnet målsetting: Hvordan sikre innhold, kvalitet og god organisering i opplæringen for fremmedspråklige Dokumentasjon som viser innhold i informasjonsmøte for ansatte om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring avholdt 3. juni 2008, samt referat fra samme møte. Dokumentasjon som viser innhold i temadag for ansatte om kartleggingsverktøy og om språkkompetanse i grunnleggende norsk avholdt 13. oktober 2010. Eksempel på brev om ressurstildeling til en skole hva gjelder særskilt språkopplæring. I tildelingsbrevet instrueres rektor om at språkkartlegging skal gjennomføres før vedtak fattes. Utfylte skjema om antall elever med enkeltvedtak etter 2-8 fra skolene. Data Ålesund kommune har rapportert i GSI. Eksempler på enkeltvedtak etter 2-8 fra skolene. Eksempler på vedlegg til enkeltvedtak med utfyllende informasjon om opplæringa. Skriftlige rutiner for arbeid med elever som er tospråklige fra de ulike skolene. 3. Etterlevelse av lovkrava i oppll. 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Rettslige krav Elever fra språklige minoriteter har etter oppll. 2-8 rett til særskilt språkopplæring. Innholdet i bestemmelsen utdypes i Ot.prp. nr. 55 (2003-04): Etter opplæringslova 2-8 har kommunane plikt til å gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring inntil dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Elevar som fyller desse vilkåra, har rett til alle tre typar opplæring så sant det er eigna undervisningspersonale i kommunen. Kommunen må derfor tilby alle tre typar opplæring nemnde i føresegna. Når det ikkje finst eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring, tilpassa dei føresetnadene elevane har. Målsetjinga med føresegna er å lære eleven å nytte norsk som reiskapsspråk så raskt som mogleg. Når eleven har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa, tek også rettane etter føresegna slutt. Morsmålsopplæringa kjem i tillegg til den vanlege undervisninga og kan leggjast til ein annan skole enn den skolen eleven til vanleg går på. Tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring skal tilbydast ved skolen der eleven til vanleg går. Når kommunen tek stilling til kva rettar ein elev har etter opplæringslova 2-8, er det eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2. For å avgjere om ein elev har rett til særskild språkopplæring etter 2-8, må det avklarast om eleven har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Det er ikkje fastsett kriterium i opplæringslova 2-8 for 5
kva som er «tilstrekkelege kunnskapar i norsk». Det må derfor gjerast ei skjønnsmessig vurdering av om eleven har slike kunnskapar. Føresegna krev ikkje sakkunnig vurdering, men skolen må gjennomføre ei kartlegging av den språklege dugleiken eleven har i norsk, og ei vurdering av kva slags språkopplæring som vil vere det beste for denne eleven for å kunne oppnå den beste norskdugleiken. Særskilt norskopplæring Elever fra språklige minoriteter har etter oppll. 2-8, 1. ledd, rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følgje den vanlige grunnskoleopplæringen. Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følgje opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og skal sees i sammenheng med læreplanen i norsk og i morsmål for språklige minoriteter. Opplæringen i grunnleggende norsk skal ivareta lese- og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal tas utgangspunkt i. Samordning med lese- og skriveopplæring i morsmål og tospråklige fagopplæring kan styrke opplæringen i grunnleggende norsk Forutsetningene for at minoritetsspråklige elever får tilpasset opplæring, er at kommunen gjennomfører en kartlegging av elevenes norskferdigheter før det fattes vedtak om rett til særskilt norskopplæring. Bare på den måten vil elevene være sikret at de faktisk får opplæring som samsvarer med ferdigheter og behov. Plikten til slik kartlegging går fram av oppl. 2-8 fjerde ledd første punktum. For at lærerne skal kunne kartlegge og følge elevenes norskspråklige utvikling, er det utviklet kartleggingsmateriell tilknyttet læreplanen i grunnleggende norsk: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Materiellet er et hjelpemiddel for at eleven skal få tilpasset opplæring etter det språklige nivået hun/han befinner seg på. Materiellet skal ellers gi støtte for beslutningen om overgang til ordinær opplæring, samt gi foresatte innsikt i barnas utvikling av norskspråklige ferdigheter. Det følger av lovens formål at rettigheten til særskilt norskopplæring opphører når eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i/på norsk. Etter oppl. 2-8 fjerde ledd andre punktum skal elevenes norskferdigheter også kartlegges underveis i opplæringen for å kunne vurdere om læringsmål er nådd. Lovgiver ønsker på denne måten å sikre at minoritetsspråklige elever går over til ordinær norskopplæring så snart elevene har tilstrekkelig dugleik i norsk. Lovbestemmelsen definerer ikke hva som er tilstrekkelig dugleik i norsk, men læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter sier noe om dette. Under Vurdering står det følgende (sitat): Det er utarbeidet kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen. Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring og bli vurdert i samsvar med denne. Det gis derfor ikke vurdering med karakter. 6
Morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Etter oppl. 2-8 har eleven om nødvendig også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklige fagopplæring. Tospråklige fagopplæring er faglig støtte på morsmålet i de ulike fagene. Slik opplæring skal tilbys ved den skolen eleven til vanlig går på, mens morsmålsopplæring kan legges til en annen skole og komme i tillegg til den ordnære fag- og timefordelingen. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til bestemmelsene i opplæringsloven. Skoleeier/skolen velger om morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal være en del av den særskilte norskopplæringen. Også læreplanen i morsmål er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket - og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. Rett til spesialundervisning Elever med rett til særskilt språkopplæring etter oppl. 2-8 kan også ha rett til spesialundervisning etter oppl. 5-1. Dette blir en konkret vurdering som må gjøres for hvert enkelt tilfelle og er ikke gjenstand for vurdering i dette brevtilsynet. Forvaltningsloven Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10.2.1967, forvaltningsloven (fvl.), regulerer hvordan kommunen skal gå fram i sin saksbehandling. Kommunen må sørge for at det blir fattet skriftlige enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for de elever som har rett til slik opplæring, jf fvl. 23. Enkeltvedtak skal fattes både ved innvilgelse, avslag og opphør, jf fvl. 2, 1. ledd, bokstav b. I underretningen om enkeltvedtaket skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter, jf fvl. 27, 3. ledd. Foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes, og samtykke til at vedtak settes i verk, jf fvl. 16 og oppl. 2-8. Samtykke til iverksettelse av vedtak betyr ikke fraskrivelse av klagerett. Enkeltvedtakene må fattes etter gjeldende regler i forvaltningsloven og opplæringsloven med forskrifter. Det følger av god forvaltningsskikk at vedtakets innhold klargjøres for mottaker, slik at klageretten blir reell. Innhold, omfang og organisering skal derfor klargjøres. Vedtakene skal begrunnes individuelt, og det skal begrunnes hvorfor særskilt språkopplæring gis, alternativt ikke gis, jf fvl. 24. Det kreves ikke sakkyndig vurdering. Skolen må imidlertid kartlegge elevens språklige ferdigheter i norsk, og gi en vurdering av hva slags språkopplæring som vil være mest egnet for eleven. Manglende kartlegging vil innebære en feil ved saksbehandlingen, jf fvl. 17 og 24 vedrørende utredning og begrunnelse for vedtak. 7
I dette dokumenttilsynet har en ikke grunnlag for å undersøke alle lovkravene knyttet til opplæringslovens 2-8. En søker først og fremst å avklare følgende forhold: Blir det gjort kartlegging av elevenes norskferdigheter før det blir fattet vedtak om særskilt språkopplæring? Blir det gjort kartlegging underveis i opplæringen, for å finne ut når elevene har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den ordinære opplæringen? Blir det gjort enkeltvedtak for alle som får særskilt språkopplæring? Inneholder enkeltvedtakene både vedtak om særskilt norskopplæring, og vedtak om morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller annen tilpasset opplæring (jf. 2-8, 3. ledd)? Er enkeltvedtakene (tildeling/avslag) begrunnet? Tilfredsstiller enkeltvedtakene formkrava i forvaltningsloven? Vurdering og konklusjon Kartlegging av språkferdigheter Dokumentasjonen viser at det er gjennomført opplæring i bruk av kartleggingsverktøy. Redegjørelsen for kommunens rutiner viser at det er innarbeidet krav om kartlegging av elevene før det gjøres enkeltvedtak. Kartleggingene blir gjentatt årlig. Det er laget system for oppfølging av elevenes språkferdigheter gjennom såkalte Språkmapper. Innsendt dokumentasjon fra skolene sannsynliggjør at språkkartlegging blir gjennomført etter intensjonen. Konklusjon: Ålesund kommune oppfyller lovkravet i opplæringslova 2-8, 4. ledd om kartlegging av norskferdigheter for minoritetsspråklige elever. Enkeltvedtak GSI-tall for høsten 2009 viser at det i Ålesund kommune er 207 elever som mottar særskilt språkopplæring. Kommunen/ skolene rapporterer at det er gjort enkeltvedtak for 202 elever for skoleåret 2009/10. Forskjellen her er såpass liten at en antar at dette kan skyldes forhold som flytting eller lignende. Dokumentasjonen viser at det er godt innarbeidede rutiner for å gjøre enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og at det er grunnlag for å konkludere med at dette blir gjort for alle elever det gjelder. Konklusjon: Ålesund kommune oppfyller lovkravet i opplæringslova 2-8 og forvaltningslova 2 om at det skal gjøres enkeltvedtak når en tar stilling til om en elev har rett til særskilt språkopplæring. Enkeltvedtakas form og innhold Ved en gjennomgang av innsendte eksempler på enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fra skoler i kommunen, har en vurdert form på og innholdet i enkeltvedtakene. Enkeltvedtakene for de ulike skolene er noe utlikt utformet, og tilfredsstiller i varierende grad de krav som stilles til form og innhold. En kan liste opp variasjonen i følgende punkter : 8
Det er opplyst om hjemmel for vedtaket. I noen eksempler er det brukt feil hjemmel og ikke helt oppdatert tekst. Andre eksempler viser korrekt til at hjemmelen er oppll 2-8. Vedtakene avklarer rett eller ikke rett til henholdsvis særskilt norskopplæring, morsmålsundervisning og/eller tospråkleg fagopplæring. For noen av vedtakene er omfanget ikke oppgitt. Her blir det i vedtaket opplyst at plan for organisering og oversikt over antall timer skal utarbeides før skolestart. Andre eksempler på vedtak angir omfanget. Noen vedtak viser til kartleggingsresultater i sin begrunnelse, mens andre oppgir generelt at slik kartlegging gjennomføres årlig. Organiseringen av opplæringen beskrives i ulik grad i de ulike eksemplene på vedtak. Fra en henvising til at plan for organisering skal utarbeides til en viss grad av informasjon om organiseringen. Det er korrekt lagt opp til at samme vedtaket avklarer retten til både særskilt norsk og morsmålsundervisning m.m., men det gis ingen individuell begrunnelse for hvorfor noen får bare særskilt norsk og andre også morsmålsundervisning og eller tospråklig fagopplæring. Alle vedtakene inneholder informasjon om klageretten. Satt opp mot kravet om at enkeltvedtaket skal være så klart og tydelig at mottaker som skal ta stilling om de har fått oppfylt retten sin eller ikke, ikke skal være i tvil om hvilken hjelp barnet får, finner en altså noen mangler ved vedtakene. Konklusjon: Det foreligger her lovbrudd. Innsendte enkeltvedtak tilfredsstiller ikke fullt ut forvaltningslovens krav om at innhold, omfang og organisering skal klargjøres. Opplysninger om omfagn og organisering mangler i flere av vedtakene. Begrunnelser for manglende tilbud om morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller annen tilpasset opplæring mangler i vedtakene. 4. Etterlevelse av lovkrava i 13-10, 2. ledd om forsvarlig system relatert til 2-8 Rettslige krav Forsvarlige systemer Etter oppll. 13-10, 2. ledd skal kommunen ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp praksis i forhold til lovkravene i opplæringsloven. Etter lovforarbeidene står kommunen fritt til å uforme systemet ut fra sine behov, så lenge systemet kan oppfattes som forsvarlig. Om systemet for vurdering og resultatoppfølging er forsvarlig, kommer an på en konkret og helhetlig vurdering. Systemet skal være egnet til å forebygge brudd på lovkrav og sikre tiltak for oppfølging dersom kommunen finner at kravene i oppll. 2-8 ikke blir ivaretatt. Kommunen kan ikke delegere ansvaret etter oppll. 13-10, 2. ledd til skolenivået. Imidlertid kan og bør oppgaver bli delegert så langt dette er formålstjenlig og forsvarlig. 9
I dette dokumenttilsynet har en ikke grunnlag for å undersøke alle sider knyttet til lovkravet i opplæringslova 13-10. En søker først og fremst å avklare følgende forhold: Har kommunen utarbeidet prosedyrer/ retningslinjer for ivaretaking av elevrettene etter 2-8 både for kommune-/ og skolenivå? Er rutinene skriftlige? Inneholder prosedyrene tilstrekkelig informasjon til å sannsynliggjøre at elevrettene blir oppfylt som for eksempel: o Informasjon om rettene etter 2-8? o Informasjon om foreldresamarbeid? o Informasjon om saksgang? o Avklaring av hvem som har ansvar for hva? o Nødvendige skjema og maler (vedtak, rapportering etc.) Finnes det prosedyrer/ retningslinjer for kartlegging i forhold til 2-8? Er det gjort tydelig hvem som har ansvaret for kartlegginga? Dokumentasjon Innsendt dokumentasjon av kommunens system viser at kommunen har system for informasjon og opplæring av ansatte som arbeider på området. Det blir gjort rede for kommunens system for å følge opp skolene i forhold til kartlegging, vurdering og enkeltvedtak. Det informeres om opplegg med innføringsklasser. Det er lagt fram maler og skjemaer som viser saksgang og ansvarsfordeling i forhold til elever som kan ha rett til særskilt språkopplæring. Videre er det dokumentert at kommunen har et bevisst forhold til opplæringen av disse elevene og at kommunens system og praksis jevnlig blir vurdert. Det er også vedlagt eksempler på skolenes system for å ivareta elevenes retter etter oppll 2-8. Vurdering og konklusjon Innsendt dokumentasjon er vurdert opp mot kravet listet opp i avsnittet om rettslige krav som i dette tilsynet blir undersøkt i forhold til oppll 13-10 andre ledd. En finner at rutinene tilfredsstiller disse kravene. Konklusjon: Innsendt dokumentasjon tilfredsstiller kravene til forsvarlig system for oppfølging av elevenes retter etter oppll 2-8, jamfør opplæringslova 13-10. 5. Pålegg om endring På bakgrunn av det som framgår av kapitlene 3 til og med 4 gir Fylkesmannen følgende pålegg: Pålegg i forbindelse med etterlevelse av lovkrava i 2-8 Ålesund kommune pålegges å sørge for at enkeltvedtak som gjøres i forbindelse med retter etter 2-8 fullt ut tilfredsstiller forvaltningslovens krav om at innhold, omfang og organisering av opplæringen skal klargjøres. Alle enkeltvedtakene skal begrunnes ut fra foretatt kartlegging, og omfang og organisering skal oppgis. Begrunnelser for eventuelt 10
manglende tilbud både om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller annen tilpasset opplæring må komme fram i vedtakene. 6. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Ålesund kommune skal inngi en skriftlig erklæring på at lovbruddene er rettet i henhold til påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er 10.03.2011. 7. Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til forvaltningsloven 32. Med hilsen Jørn Anders Thomassen (e.f.) Assisterande utdanningsdirektør 11