Støyberegning Grunnane boliger Utgave: 2 Dato: 2012-08-13
Støyberegning Grunnane boliger 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning Grunnane boliger Utgave/dato: 2 / 2012-08-13 Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport-Grunnane Oppdrag: 522563 Grunnane boliger støy Oppdragsbeskrivelse: Støyvurdering av nye leilighetskompleks med inntil 10 mindre leiligheter på Grunnane, gnr 37/bnr 130 og bnr 74. Oppdragsleder: Anna Wathne Fag: Samferdsel Infrastruktur Tema Støy Leveranse: Støyvurdering Skrevet av: Kvalitetskontroll: Stian Ruud Vaktdal Trond Norén www.asplanviak.no
Støyberegning Grunnane boliger 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyberegninger og vurderinger i forbindelse med ny reguleringsplan for et leilighetskompleks med inntil 10 mindre leiligheter på Grunnane i Bergen kommune. Per Aas Moen har vært Bergen Tomteselskap sin kontaktperson for oppdraget. Stian Ruud Vaktdal har utført støyberegningen for Asplan Viak. Anna Wathne har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, 13/8 2012 Anna Wathne Oppdragsleder Trond Norén Kvalitetssikrer
Støyberegning Grunnane boliger 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Inneldning... 4 2 Regelverk... 5 3 Forutsetninger og metode... 7 3.1 Generelt... 7 3.2 Trafikktall... 8 3.3 Andre forutsetninger... 9 4 Resultater...10 4.1 Støysonekart...10 4.2 Dagens situasjon 2012...10 4.3 Fremskrevet situasjon 2032 uten områderegulering...10 4.4 Fremskrevet situasjon 2032 med områderegulering...10 5 Konklusjon...11 6 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...12
Støyberegning Grunnane boliger 4 1 INNELDNING Det er laget forslag til reguleringsplan for gnr 37/bnr 130 og 74 og det ønskes å bygge et leilighetskompleks med inntil 10 mindre leiligheter på Grunnane i Bergen kommune. Støysonekartene skal utarbeides for nåværende situasjon og for en prognosesituasjon 10 20 år frem i tid. Vegdirektoratet krever 20 års framskrivning for alle riks- og fylkesveier. Det er derfor valgt å fremskrive trafikktallene 20 år frem i tid, frem til år 2032. Den primære støykilden er Steinsvikvegen (FV179). Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og digitale tegninger av områdereguleringen. Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten.
Støyberegning Grunnane boliger 5 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1521. Denne retningslinjen erstatter T-1442 fra og med 2.7.2012. Med retningslinje T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. LRDENR er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1521 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. I kap. 6, Definisjoner for uteoppholdsareal, står det videre: Defineres i byggteknisk forskrift 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. T-1521 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1521 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling vei er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.
Støyberegning Grunnane boliger 6 Tabell 1 Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Kravene er gjengitt i Tabell 2. Tabell 2: Utdrag av NS 8175, tabell 4. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder LRp,Aeq,24h (db) 30 LRp,AFmax (db) Natt, kl. 23-07 45
Støynivåøkning [dba] Støyberegning Grunnane boliger 7 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.1.137. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå skulle dette bli aktuelt. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1521 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene for oversiktskartene brukt rutenett på 2 x 2 meter mellom beregningspunktene. Det er beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN i frittfelt for planlagt bygning. Dette gir mer nøyaktige resultater enn støykotene. Man har at for boenheter bygd etter TEK10 vil krav til støynivå innendørs i oppholds- og soverom som regel alltid være oppfylt hvis fasadenivå L DEN < 62 db. For beregning av innendørs støynivåer skal man ta hensyn til fasaderefleksjon samt omgjøre L DEN til A-veid lydtrykknivå. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Figur 1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået.
Støyberegning Grunnane boliger 8 Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert veitrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. 6TØkning 6TReaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall 1 Underlagsdata for veitrafikk for Steinsvikvegen (FV179) er hentet fra NVDBF P og er vist i Tabell 4. Trafikktall er fremskrevet til år 2032 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra 2 NTPF P. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1521 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet 10-20 år fram i tid. For riks- og fylkesveier forlanger Statens Vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. For de kommunale veiene inne i boligområdet Grunnane finnes det ikke trafikktellinger. Det er gjort en trafikkvurdering mht. antall boenheter i området og sykehjemmet. Det er antatt at det ikke er gjennomkjøring til områdene sør for Grunnane. Antagelsen er basert på at det er en liten vei med 30-sone og fartsdumper. Det antas at det er mer hensiktsmessig å følge FV179 enn å kjøre gjennom Grunnane. Tungtrafikkandelen på disse veiene er nesten fraværende, men den er satt til 1 % for å ha med i beregningen hvis det innimellom skulle passere en lastebil for eksempel for levering av byggematerialer til en bolig eller lignende. For fremskrevet situasjon i 2032 og fremskrevet situasjon etter regulering i 2032 er det tatt hensyn til at 53 nye boliger skal bygges på tomta til Haukeland Gartneri (Gartneriet er per i dag nedlagt). En trafikkvurdering av denne utbyggingen medfører anslagsvis en økning i ÅDT på 200 kjøretøy per døgn. 100 er fordelt nordover på Grunnane mens resten er fordelt sørover ned Aurdalslia. 1 Nasjonal Vegdatabank 2 Norsk Transportplan
Støyberegning Grunnane boliger 9 Tabell 4: Underlagsdata for vegtrafikk basert på NVDB og fremskriving av trafikktall basert på NTP. Støykilde Dagens situasjon (År 2012) Fremskrevet situasjon (År 2032) Uten utbygging Fremskrevet situasjon (År 2032) Etter utbygging ÅDT Andel Hastighet tungtrafikk [km/t] [%] ÅDT Andel Hastighet tungtrafikk [km/t] [%] ÅDT Andel Hastighet tungtrafikk [km/t] [%] Steinsvikvegen (FV179) 6438 6 50 7864 6 50 7884 6 50 Grunnane fra kryss nord for sykehjem til FV179 550 1 30 650 1 30 690 1 30 Grunnane fra kryss nord for sykehjem til avkjørsel nye boliger 100 1 30 200 1 30 240 1 30 Grunnane øst for sykehjem, fra avkjørsel nye boliger og sørover 100 1 30 200 1 30 200 1 30 Grunnane vest for sykehjem, fra kryss og sørover 450 1 30 450 1 30 450 1 30 For vegtrafikk er det benyttet normalfordeling gjennom døgnet, se Tabell 5. Tabellen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1521). Tabell 5: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % 3.3 Andre forutsetninger Ny bolig er lagt inn manuelt etter beskrivelse i rapport «522563_Planbeskrivelse_120217». Max gesimshøyde er satt til 11 meter over planert terreng, kote +38. Kotene på tomta er tilpasset etter skjønn basert på illustrasjonsplanen og planoppgaven.
Støyberegning Grunnane boliger 10 4 RESULTATER 4.1 Støysonekart Beregningsresultatene med støysonekart i 1,5m og 4m høyde er vist i følgende vedlegg: - Vedlegg B viser dagens situasjon for 2012 for beregningshøyde 4m over terreng. - Vedlegg C viser dagens situasjon for 2012 for beregningshøyde 1,5m over terreng. - Vedlegg D viser fremskrevet situasjon for 2032 uten områderegulering for beregningshøyde 4m over terreng. - Vedlegg E viser fremskrevet situasjon for 2032 uten områderegulering for beregningshøyde 1,5m over terreng. - Vedlegg F viser fremskrevet situasjon for 2032 med områderegulering for beregningshøyde 4m over terreng. - Vedlegg G viser fremskrevet situasjon for 2032 med områderegulering for beregningshøyde 1,5m over terreng. 4.2 Dagens situasjon 2012 Vedlegg B viser dagens sitasjon i 2012 for beregningshøyde 4 meter over terreng som er kravet i T-1521. Vedlegg C viser beregningshøyde 1,5m over terreng for å vise støynivå på uteplass. Tomta ligger delvis i rød sone og delvis i gul sone for begge beregningshøyder. 4.3 Fremskrevet situasjon 2032 uten områderegulering Vedlegg D viser fremskrevet situasjon for 2032 med 4m beregningshøyde uten områderegulering. Vedlegg E viser fremskrevet situasjon for 2032 med 1,5m beregningshøyde uten områderegulering. Tomta ligger delvis i rød sone og delvis i gul sone for begge beregningshøyder. 4.4 Fremskrevet situasjon 2032 med områderegulering Vedlegg F viser fremskrevet situasjon for 2032 med 4m beregningshøyde og med områderegulering. Fasade mot nord, sør og øst ligger helt eller delvis i gul sone ved standard beregningshøyde 4m over terreng. For å vurdere innendørs støy mot NS 8175 er det også beregnet høyeste fasadenivå. Man har et høyeste fasadenivå på utstikkeren med fasade mot FV179 på L DEN = 66 db, hoveddel av fasaden mot øst har høyeste fasadenivå på L DEN 64 db, mens resten av fasadene har høyeste fasadenivå på L DEN 62 db. Vedlegg G viser fremskrevet regulert situasjon for 2032 med 1,5m beregningshøyde over terreng og med områderegulering. Støynivå i denne høyden er beregnet for å kunne vurdere støy på uteplassene. Denne viser at parkeringsplassen øst for boligen er delvis i gul og rød sone. Vestsiden av boligen ligger i hvit sone.
Støyberegning Grunnane boliger 11 5 KONKLUSJON Vedlegg F viser fremskrevet regulert situasjon for 2032 med 4m beregningshøyde over terreng. Dette tilsvarer en lav 2. etasje. Fasade mot nord, sør og øst ligger helt eller delvis i gul sone ved standard beregningshøyde 4m over terreng. For å vurdere innendørs støy mot NS 8175 er det også beregnet høyeste fasadenivå. Man har et høyeste fasadenivå på utstikkeren med fasade mot FV179 på L DEN = 66 db, hoveddel av fasaden mot øst har høyeste fasadenivå på L DEN 64 db, mens resten av fasadene har høyeste fasadenivå på L DEN 62 db. Denne utstikkeren nærmest FV179 er dermed ikke egnet til støysensitive rom, men kan for eksempel brukes til trappegang/heis/boder. Man har at for boenheter bygd etter TEK10 vil krav til støynivå innendørs i oppholds- og soverom som regel alltid være oppfylt hvis fasadenivå L DEN < 62 db. Fasade mot vest, nord og sør har fasadenivå som ligger under dette støynivået. Rom innenfor fasader hvor L DEN > 62 db må beregnes når arealplanen foreligger. Innenivået er her sannsynligvis tilfredsstilt, men må kontrolleres. Ved gjennomgående leiligheter har alle leilighetene en stille side mot vest hvor man kan plassere støysensitive rom, slik som soverom, med vindu på vestsiden. Vedlegg G viser fremskrevet regulert situasjon for 2032 med 1,5m beregningshøyde over terreng. Støynivå i denne høyden er beregnet for å kunne vurdere støy på uteplassene. Beregningen viser at parkeringsplassen øst for boligen er delvis i gul og rød sone. Uteplassen på vestsiden av boligen ligger i hvit sone. Reguleringsplanen tilfredsstiller dermed krav til stille side, hoveduteplassen/lekeplassen er utenfor gul sone.
Støyberegning Grunnane boliger 12 6 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LRAR, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LRDEN alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 LR5AF LR5AFR er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå LRekv,T LRA,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå LRmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. LRmaksR er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert LRmaks Rtil det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes ÅDT en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.
295020 295020 Veitrafikkstøy Grunnane Beregnet Lden i 4 m høyde over terreng, dagens ÅDT (år 2012), uten tiltak > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Stian Vaktdal Utført for: Rev. nr : 2 Målestokk: 1:1000 (A4) Dato: 31.7.2012
295020 295020 Veitrafikkstøy Grunnane Beregnet Lden i 1,5 m høyde over terreng, dagens ÅDT (år 2012), uten tiltak > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Stian Vaktdal Utført for: Rev. nr : 2 Målestokk: 1:1000 (A4) Dato: 31.7.2012
295020 295020 Veitrafikkstøy Grunnane Beregnet Lden i 4 m høyde over terreng, fremskrevet ÅDT (år 2032), uten tiltak > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Stian Vaktdal Utført for: Rev. nr : 2 Målestokk: 1:1000 (A4) Dato: 31.7.2012
295020 295020 Veitrafikkstøy Grunnane Beregnet Lden i 1,5 m høyde over terreng, fremskrevet ÅDT (år 2032), uten tiltak > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Stian Vaktdal Utført for: Rev. nr : 2 Målestokk: 1:1000 (A4) Dato: 31.7.2012
295020 57 59 64 660 62 61 66 58 62 295020 Veitrafikkstøy Grunnane Beregnet Lden i 4 m høyde over terreng, regulert, fremskrevet ÅDT (år 2032), uten tiltak > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Stian Vaktdal Utført for: Rev. nr : 2 Målestokk: 1:1000 (A4) Dato: 31.7.2012
295020 57 59 64 660 62 61 66 58 62 295020 Veitrafikkstøy Grunnane Beregnet Lden i 1,5 m høyde over terreng, regulert, fremskrevet ÅDT (år 2032), uten tiltak > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Stian Vaktdal Utført for: Rev. nr : 2 Målestokk: 1:1000 (A4) Dato: 31.7.2012