Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor Hilde Eide
KUPP (Kompetanse Utvikling for Praktiske Prosedyrer) Teoretisk rammeverk Ida Torunn Bjørk (modell for praktiske prosedyrer, 1999, 2013, www.rins.dk ). Personorientert tilnærming inspirert av McCormack og McCance (2010). Timperly, Hattie (2007). The power of feedback.. Del 1.. Guidelines Best practice (VAR Healthcare og SHB (sykepleiehåndboka). Del 2.Overordnet - flyt, omsorgsfull væremåte, personsentrert. Del 3.Kunnskapsgrunnlaget (Hensikt, komplikasjoner, pasientsikkerhet, observasjoner, dokumentasjon, etisk og juridisk aspekt). Feedback: Godt utført, Delvis utført og Mangler. I tillegg til kommentarfelt.
Bakgrunn Vår erfaring med KUPP i Vitensenteret, HSN Forskningsartikkel (Solheim*, Plathe*, Eide, 2017), kvantitativt deskriptivt studie, under high-fidelity simulering (4 case). KUPP potensiale i klinikken? Hensikt Prøve ut KUPP som hjelpeverktøy for formativ vurdering og veiledning i klinikken, og undersøke student og praksisveileders erfaringer med dette. Forskningsspørsmål: - Hvordan kan KUPP stimulere studentenes læringsprosess? - Hvordan kan KUPP stimulere til veiledning?
Design: Kvalitativ deskriptiv design. Innholdsanalyse (Graneheim, Lindgren, & Lundman, 2017; Graneheim & Lundman, 2004) Utvalg; 21 studenter og deres veiledere. Inklusjonskriterier; 1. praksisperiode og 4. praksisperiode i bachelor sykepleie. To prosedyrer hver, en selvvalgt og en felles ; Personlig hygiene. 2 utfyllt KUPP fra student og 2 fra veileder. Lydbånd av veiledningene. 2 notat fra student og 2 fra veileder.
Resultat pilotstudie Deltagere: 5 studenter; 19 25 år 5 veiledere; Tre sykepleiere, 20-25 år, med 1, 3og 4 års erfaring. To med dagskurs i veiledning og en av disse nettopp påbegynt videreutdanning i veiledning. En har ikke veiledet tidligere de andre fra 6-10 ganger. To hjelpepleiere over 55 år, med over 30-34 års erfaring, en ikke veiledet studenter tidligere. Kontekst; tre i sykehjem, en i hjemmetjeneste( 1. praksis), og en på sykehus (4. praksis).
Resultat TEMA: Ærlighet og åpenhet Gjennomgående latent i materialet. 4 kategorier Dialog «Hvordan syns du det gikk?» (veileder) «Du er et omsorgsfullt menneske,, du anerkjenner og har respekt for pasienten» (veileder) Refleksjon over handling «Det var jo en pasient jeg aldri hadde vært hos, så det var utfordringer» (student) «Jeg visste ikke, jeg trodde han var sengeliggende» (student) «Jeg må utfordre pasienter hvis de har ressurser, at de gjør ting selv» (student) Feedback «Godt utført på overordnet vurdering» (veileder). «På holdbarhet har jeg skrevet mangler» (student). Refleksjon over egen læring «Jeg kunne ha vært mer forberedt» (student) «Jeg må øve så jeg får den rette filingen» (student) «Vi har jo lært på skolen at vi skal bruke hansker» (student) «Så blir jeg jo litt nervøs når det er første gang» (student)
Veien videre Planlegger nytt studie vår 2018 uke 10; Kvantitativt deskriptivt studie, med spørreskjema. Studie godkjent av NSD (23.01.18) Utvalg: Studenter og deres veiledere i klinisk praksis: - 1. år, disse skal ut på sykehjem og hjemmesykepleie, ca. 150 stk. - 2. år, disse skal ut i spesialisthelsetjenesten i kirurgisk og medisinsk praksis, ca. 100 stk. Samlet antall: ca. 250 studenter og 250 veiledere.
Litteratur Bjørk, I.T. (1999) Practical skill development in new nurses. Nursing Inquiry, 6 (1), 34-47. Bjørk, I.T. Lomborg, K., Nielsen,M. C., Brynildsen, G., Frederiksen, A M. S, Larsen, K., Reierson, I. A., Sommer, I., Stenholt, B. (2013). From theoretical model to practical use: an example of knowledge Translation. Journal of Advanced nursing. 69(10), 2336 2347. Graneheim, U. H., Lindgren, B.-M., & Lundman, B. (2017). Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse education today, 56, 29-34. Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse education today, 24(2), 105-112. Hattie, J. Timperly H. (2007) The power of feedback. Review of educational reseach, 77(1), 81-112. McCormack, B. McCance, T. (2010). Person-centered nursing: theory, models and methods. Wiley-Blackwell. Solheim, Elisabeth*; Plathe, Hilde*, Eide, Hilde. Nursing students' evaluation of a new feedback and refection tool for use in high-fidelity simulation - Formative assessment of clinical skills. A descriptive quantitative research design. Nurse Education in Practice 27 (2017) 114-117. * To førsteforfattere.