Scenarier 2037 Framtidsbilder for kommunesektoren

Like dokumenter
Kommunesektorens utvikling

Mellom Marked og Myndighet Hvor går kommune-norge?

Kommunereformen og stortingsvalget. Jon Helge Lesjø SAMPLAN

Østre Agder Vegarheim, 3. april 2014 Andreas Hompland

Samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter i Norge

Kommuneproposisjonen 2019

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Innovasjon i og med offentlig sektor. Nettverksamling Byregionprogrammet Tromsø, 4. oktober 2016 Henrik D. Finsrud Une Tangen KS

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

IPT løftet, en nasjonal satsing Tommy Hernes KS avd. samfunnsutvikling

Stat og kommune. Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre

Demografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren. Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009

Agenda møte

«Bygge ny kommune» et tilbud fra KS. Versjon 2, 5. februar 2015 FID og REK v/agder

Sigdal kommunestyre 12. desember 2014

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Case: Makt og demokrati i Norge

Hvorfor 4 folkemøter?

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

Kommunereform i Finnmark

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Kommunereformen. Kommunestyret

Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring.

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Ny regjering, samhandling og ny region.

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

Gruppeoppgave 5 dag 2

Prosjektplan for kommunereformen

Kyst- og havnekonferansen

KOMMUNEREFORMEN sett fra regionalt nivå. Lars Dahlen, KS Dag Petter Sødal, Fylkesmannen i Vest-Agder

Kommunereformen innhold og status

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling

Kommune og regionreform Synspunkter fra KS til pågående prosesser. Helge Eide, KS Sør Trøndelag strategikonferanse

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Hva forventer staten av kommunene?

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Ny kommunelov hva betyr dette for kommunene? Høstkonferanse Nordland Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør KS

Likeverdighet mellom stat og kommunesektor. Presentasjon av sluttrapporten

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Kommunereforma felles formannskapsdag i Sogn regionråd

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

KS Folkevalgtprogram Asker kommunestyre november Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?

Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformprosessen Innherred

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Framtid i Land SØNDRE LAND BYGDELISTE PROGRAM

Videre arbeid med kommunereformen

Kommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kriterier for god kommunestruktur

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Kommunereformen. Drammen kommune

8 Det politiske systemet i Norge

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Vi ber om råd: Hvordan styrke innovasjonsevnen i norske kommuner?

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester

Transkript:

Scenarier 2037 Framtidsbilder for kommunesektoren Jon Helge Lesjø Lillehammer kommunestyre 25.04.13

Scenarioprosjektet Et oppdragsprosjekt for KS FOU Gjennomfører Østlandsforskning Forskningsgruppa: Tor Dølvik (Agenda Kaupang), Andreas Hompland (sosiolog/ skribent), Jon Helge Lesjø (HiL), Toril Ringholm (NORUT) og Tor Selstad (prosjektleder, ØF/HiL) Hallvard Skauge, illustrasjoner (Scenariene)

Hva scenarier kan si om framtida? Ingen «eksakt vitenskap» - selvfølgelig Scenarier er «å sette framtida i scene» Det er på bakgrunn av eksisterende kunnskap og historiske erfaringer å tenke i mulige utviklingsbaner framover Det er å tenke i «realistiske» alternativer Det er å «åpne horisonten» for muligheter de skal ikke «vedtas» men bidra til mer reflekterte handlinger Et «ubehagelig» scenario like verdifullt som et «godt» Er det slik vi vil ha det? Eller dit vi ikke vil?

Inngang: K-historie 1837-2012 Vår moderne kommuneinstitusjon feiret 175 år i fjor Formannskapslovene av 1837 Embetsmannsstatens kommuner Partistyret kommer Det kommunale hamskifte (1964-75) Informasjons- og servicesamfunnets kommuner

Utfordringene Demografi og økonomi «Rikdommens dilemma» Verdiendringer Regional utvikling, europeisering og globalisering Klimautfordringene Lokaldemokratiet under press Behovet for innovasjon

Velstandsvekst Konsum 1970-2010 i faste 2000-priser. Mill kr. (SSB)

«Den kringsatte kommunen» Stortinget. Regjeringen. Direktorater. Fylkesmannen. Tilsyn Fylkeskommunen Helseforetak RÅDMANN (ADM) Innbygger Rådmann (Adm) Statlige etater #/+ ## Bruker Marked KOMMUNESTYRE Kommunestyre Klient Partier ombud ombud Velger Interessegrupper myndighet Sivilsamfunn arbeidsgiver samfunnsutvikler samfunnsutvikler Kommunale selskap IKS Legale rettigheter EU/EØS/ESA Ansatte Fagorganisasjoner

Bekymringer på Rådhuset Gode tjenester til alle Ta vare på de gamle Attraktiv for ungdom og innflyttere Integrere innvandrere Lokalt handlingsrom eller statlige pålegg? Vil vi ha nok penger? Bygge billig og ivareta estetiske krav? Klarer vi å være innovative? Hvem skal vi samarbeide med og hvordan? Fortsette som egen kommune eller funsjonere? Vil folk delta og stemme? Hvem vil sitte i kommunestyret?

Balansekunst Oppgaver Initiativtaker Bestiller Fornyelse Individualitet Handlefrihet Legalitet Tilsyn Ressurser Utfører Produsent Stabilitet Tilhørighet Likebehandling Legitimitet Tillit

Det nye hamskiftet Et nytt kommunalt hamskifte 2013 2037? Hva skjer med norske kommuneinstitusjonen? En unik institusjon! En del av den nordiske modellen Hvordan vil de drivkrefter og utfordringer vi kan identifisere i dag bidra til å forme det framtidige Kommune-Norge?

Scenario 1: Kjøpesenter -Valgfrihet og mangfold

Drivkrefter og utfall Økt velstand økte forventninger Rike og velferdsbevisste eldre Fra rolleblanding til: Kommunal tildeling/ privat produksjon av velferdstjenester Aksept for ulikhet Staten viser kommunene tillit Antall kommuner i 2037: 100

Scenario 1 2037: Tjenestene Kommunal velferdsproduksjon avviklet: mangfold av private tilbydere Innvandring, innovasjon og entreprenørskap hånd i hånd Teknologien er en venn Fleksible arbeidsmarkeder («oljeturnus») i omsorgssektoren «Det handler om mennesker»

Scenario 1 2037: Samfunnsutvikling Større selvstyre innen plan og miljøsaker Redusert statlig kontroll: innsigelsesretten falt bort Kommunene større kapasitet til samfunnsutviklingsrollen Aktiv tilrettelegger og dialog med næringslivet Forhandlingspart og innovasjonsdriver i forhold til leverandører av velferdstjenester

Scenario 1 2037: Lokaldemokrati Demokratiets nye veier: fra ombud til anbud E-forvaltning og bruker-/«kundedemokrati» Stort engasjement i plansaker/konflikter Delt stemmegivning og skatt Kommunene stor frihet til å fastsette skattøre Aksjonister, fra miljøprotester til og «fattigdomsopprør»

Scenario 1 2037 Entusiasme og resignasjon Men måtte det gå slik - var det dette folk ville?

Scenario 2: StatKOM Rettsliggjøring på norsk

Drivkrefter og utfall Drivkrefter: Krav om likhet og rettigheter Skjerpet mediedrevet konkurranse mellom partiene i velferdspolitikken Internasjonal bølge av rettighetstenkning slår inn Staten fester grepet: Direktorater og tilsyn i vekst Stor kommunal reform: nye oppgaver til kommunene Antall kommuner: 100

Scenario 2 Den store kommunalreformen Presset mot ny struktur lot seg ikke stoppe Statlig styrt kommunalreform i 2020 100 «regionkommuner» Fylkeskommunen nedlagt Fylkesmannen styrket - i 9 nye fylker Skatteøkninger sikring av velferdskommuen

Scenario 2 2037: Tjenestene Kommunene styrker sin produsentrolle og får ansvar for videregående opplæring Den grenseløse eldreomsorgen - Det store ombyggings-prosjektet og demensreformen - Samhandlingsreform men spesialisthegemoni - Klare individuelle rettigheter for de omsorgstrengende Permanent «Kunnskaps- og Klimaløft» kommunene iverksettere Innvandrerne integrert gjennom opplæring og statlig fordeling til kommunene

Scenario 2 2037 Samfunnsoppdraget Samfunnsoppdrag og styringsdialog Det profesjonelle apparatet et kunnskapssamfunn Planlegging strenge normkrav/og statlige handlingsplaner Rådmannen som rapportør og koordinator Myndig fagsjefer sterkt fagstyre Controlleren og hans stab «juristånden» Men «Det handler om mennesker»

Scenario 2 2037 Lokaldemokrati «Demokrati uten selvstyre» - i den statsstyrte kommunen Forvaltningsdomstolen Partipolitisk konsensus mot statlig overstyring Partipolitiseringen fullført og oppblomstring av lokaliseringstvekamper Likestilt, grunnlovsfestet folkestyre Men måtte det gå slik - var det dette folk ville?

Scenario 3: Modulen Norge er et ulagelig land

Drivkrefter og utfall Kommunene er forskjellige press og uttynning Sentralisering og demografisk polarisering Selvbevisste kommuner sterk politisk periferi Kommunene finner vei staten krever kvalitet Fra enhetlig til differensiert system Staten fra kommunepolitikk til tjenestepolitikk: samhandlingsreformen danner modell Antall kommuner i 2037: 428

En ny lokalsamfunnsreform Mangfoldig forvaltningsstruktur generalistkommuneprinsippet avvikles Lovregulert system for differensiering, som tilpasning til mangfoldet av lokalsamfunn Brukerne og oppgavene i sentrum Fleksibelt: Oppgaver kan flyttes mellom kommune, fylkeskommune og stat Et system av flyttbare moduler

Kommunesystemet MODUL Antall Befolkning Rolle M 0-5 000 210-220 500 000 Basisoppgaver O 5 000-25 000 150-160 1 730 000 Normaloppgaver D 25 000-100 000 50 2 208 000 Normal (+FK) U Over 100 000 7 1 950 000 L Fylkeskommuner 19 Kommunale og fylkeskommunale Overtar fra kommuner FK-oppgaver

Scenario 3 2037 Tjenestene Kommunene leverer tjenester av høy kvalitet Et attraktivt sted å jobbe Effektivisering gjennom stordrift og profesjonalisering Kommunene rendyrker forskjellige roller og oppgaver Ulike samarbeidsordninger i ulike regioner Fylkeskommunene viktige hjelpeorganer for velferdstjenester i mange kommuner

Scenario 3 2037 Samfunnsutvikling Vellykket kompetanse- og utviklingspolitikk i mange kommuner Høy planleggingskompetanse i FK, interkommunalt og i store kommuner Fylkeskommunen sentrale partnere for småkommunene (barnevern, skole, omsorgstjenester) og i utviklerrollen «Det handler om mennesker»

Scenario 3 2037 Lokaldemokrati Vitalisert lokaldemokrati lokalt tilpasset Frivillighet og lokalsamfunnsengasjement parlamentarisme i de store kommunene Fylkeskommunene indirekte valgt en ny arena for kommunepolitikerne Kommunene styrket som identitetsområder Status 2037: «Standardisert differensiering» Men måtte det gå slik - var det dette folk ville?

Utgang Dette bare tre av utallige mulige framtider Litt dramatisert men ikke helt urealistisk gitt en del forutsetninger som er rimelige i dag Det kan komme hendelser som helt endrer disse forutsetningene Men like viktig: den bestemmes av handlinger - også av deres; hvordan dere vil påvirke framtida for kommunesektoren Scenarienes hensikt er å bidra til en debatt dere i mellom - og bevisste handlinger om hva dere vil!