Vurderingsrapport Burholtoppen barnehage uke 43/2018

Like dokumenter
Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Nordli barnehage uke 9/2018

Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017. Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.»

Vurderingsrapport Fjellbovegen barnehage uke 45/2017

Vurderingsrapport Bråtebakken barnehage uke 9/2017

Vurderingsrapport Festningsåsen barnehage uke 42/2016

Vurderingsrapport Flatbyjordet barnehage uke 10/2016

Vurderingsrapport Setskog oppvekstsenter avd.barnehage uke 43/2017

Vurderingsrapport Forneburingen barnehage uke

Vurderingsrapport Aursmoen barnehage uke 12/2018

Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avd. barnehage uke 46/2018

Kom i gang med skoleutvikling

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Vurderingsrapport Idrettsparken barnehage uke 44/2016. Tema: Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn?

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Kom i gang med skoleutvikling

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Vurderingsrapport Sørum skole uke 44/2018

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Løken skole uke 44/2017

Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018

VURDERINGSRAPPORT BIRTAVARRE BARNEHAGE. Vurderingstema: «Inkluderende barnehagemiljø og voksenrollen» Dato for vurderingen:

Kom i gang med skoleutvikling

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Vurderingsrapport Setskog oppvekstsenter, avd.skole uke 15/2018

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Tema: Hvordan påvirker skolens organisering elevenes læring?

Tema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling?

VURDERINGSRAPPORT. Sømna barnehage avdeling Vik. Emne for vurdering: Personalet er flinke til å lære barna å vise omsorg for hverandre

Vurderingsrapport Frogner skole og kultursenter uke 47/2017. Tema: Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.

Klasseledelse og relasjoner. Rapport fra ekstern skolevurdering på Finneid skole i uke 17/2018

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Kom i gang med skoleutvikling

Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016

Ståstedsanalyse. Cecilie Intelhus & Monica Andersen 07. desember 2017

TILSYNSRAPPORT DEL - B

VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016. Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Ekstern skolevurdering - et verktøy for skoleutvikling

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune

Kom i gang med skoleutvikling

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

VURDERINGSRAPPORT. Fossen barnehage. Vurderingstema: «Inkluderende barnehagemiljø og voksenrollen» Dato for vurderingen:

i gang med skoleutvikling

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Krøderen skole i uke 10/2018

Kom i gang med skoleutvikling

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 45/2018

Blåbærskogen barnehage

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Vestmyra skole i uke 17/2018

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune

Årsplan Sigerfjord Barnehage

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Barnehagen mål og satsingsområder.

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 47/2018

Kom i gang med skoleutvikling

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Virksomhetsplan

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Kom i gang med skoleutvikling

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato:

Skoleutvikling i Fosen-regionen

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Kom i gang med skoleutvikling

Transkript:

REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Burholtoppen barnehage uke 43/2018 Tema: Personalet gir alle barna mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av dagen Styrer: Hilde Torre Adresse: Dalhaugveien 29b, 1940 Bjørkelangen E-post: hilde.torre@ahk.no

I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten 2014. Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår 2016. En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på www.udir.no, og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 2 Ansvar og roller Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk,jf.barnehageloven 7 første ledd. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Kapittel 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Ekstern vurdering er et verktøy for å støtte barnehagen i sitt arbeid med pedagogisk kvalitetsutvikling og vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -

Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Burholtoppen barnehage er en kommunal barnehage bygget i 1992 med tre avdelinger, og den ligger i et boligfelt på Bjørkelangen. Barnehagen er godkjent for 62 plasser. Det er gangavstand til skogen, der vi har en lavvuplass, akebakke, slalombakke, Bjørkelangen sentrum, skoler og idrettsanlegg. Innafor eget gjerde har vi en gapahuk med bålplass. Barnehagen har tre avdelinger som for tiden har slik aldersfordeling: Tyttebærtua for barn fra 0-3 år Rognebærstubben for barn fra 2,5-6 år Kantarellen for barn fra 2,5-6 år Hos oss har leken en viktig plass og vår visjon er «vi leker oss kloke». I 2018 skal vi avslutte et felles kommunalt kvalitetsprosjekt der barns utvikling av sosial kompetanse har hatt fokus. Prosjektet har vært retta mot oss voksne som rollemodeller for barn, og hvordan vi kan tilrettelegge for at barn skal utvikle gode sosiale ferdigheter. Som teori for kvalitetsprosjektet har vi brukt utviklingsmodellen «Du og jeg og vi to» som er utviklet av Kari Lamer. De siste årene har vi også hatt fokus på lederutvikling for å skape et trygt og utviklende arbeids- og fagmiljø i barnehagen. Som grunnlag for gode hverdager for barna er trygget og tilknytning viktig for oss. Vi bruker teori fra Circle of Security (COS), som i utgangspunktet er et foreldreveiledningsprogram, som bakgrunn for vår jobb med trygg tilknytning. I tillegg til grunnbemanning har vi spesialpedagog som også er sertifisert COS-veileder. Denne kompetanser brukes også i foreldreveiledning. Vi ønsker å framstå som en barnehage som tilrettelegger for lek og aktiviteter på tvers av avdelingene. Det vil føre til at barna får mange muligheter til å danne vennskap som er viktig for at barna skal «leke seg kloke». Sammen med foreldrene jobber vi tett for at ungene skal oppleve glede og trivsel i hverdagen. - 3 -

III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: Personalet gir alle barna mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av dagen IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barn: Barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile skal ivaretas. (Rammeplan kap.3, side 20) Personalet: Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile. (Rammeplan kap.9, side 50) Tegn på god praksis Barna opplever at de har steder for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen Barna har steder de kan finne hvile, ro og avslapping Barna møter voksne som fanger opp barnets behov både ute og inne Barna respekterer de som ønsker en rolig stund Barnehagen er tilrettelagt både fysisk og organisatorisk, for å gi ro, hvile og avslapping Personalet møter barns behov for ro, hvile og avslapping ved å se, observere og lytte til dem Personalet bidrar til å innarbeide gode rutiner for barns ro, hvile og avslapping Personalet har god praksis for helsefremmende arbeid knyttet til ro, hvile og avslapping Foresatte: Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen er et felles ansvar og Foresatte opplever at de ansatte tar hensyn til det enkelte barns behov for ro, - 4 -

skal alltid ha barnets beste som mål. (Rammeplan kap.5, side 29) Lærende organisasjon: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. (Rammeplan kap.7, side 38) hvile og avslapping Foresatte opplever at deres innspill og forslag følges opp av personalet Foresatte opplever at ro, hvile og avslapping er tema i møte mellom foresatte og personale Alle ansatte har en felles forståelse av hva ro, hvile og avslapping betyr i praksis Alle ansatte har felles forståelse av hva barns medbestemmelse innebærer i forhold til ro, hvile og avslapping Hele personalgruppen er involvert i felles refleksjoner rundt det pedagogiske arbeidet Pedagogene følger opp slik at refleksjonsarbeidet fører til endret praksis - 5 -

V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile skal ivaretas. Barna opplever at de har steder for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen. Barna forteller at de har steder hvor de kan hvile seg og ha det rolig i barnehagen både inne og ute. De nevner bl.a. smårom på avdelingen, sofaen, - 6 -

golvet, madrass, teppe, leke med lego og i familiekroken. Ute nevner de at de kan ligge eller stå på huska. Rammeplanen sier at personalet skal -ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile -organiserer rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek. I barnehagens årsplan står det at personalet skal -lage skjerma lekemiljøer ut fra barnas behov og ønsker -legge til rette for lek der barna får brukt hele kroppen og alle sansene. I samtale med personalet forteller de at de har eget rom på hver avdeling hvor de prøver å skjerme til rolige aktiviteter og avslapping. Barnehagen har flere rom der det er mulig å dele opp. De nevner også sofa, tepper, puter og fang. På spørsmål til foresatte om hvordan de oppfatter at barnehagen er tilrettelagt fysisk for å gi ro hvile og avslapping svarer mange at de oppfatter at det er bra. De nevner også eget rom med madrass. Vurdererne har observert en velutstyrt og ryddig barnehage med rom til ro, hvile og avslapping både ute og inne. Både rom og utstyr er tilgjengelig for barna. Vurdererne har i tillegg observert mange åpne fang der barna får sitte når de gir signaler om at de trenger det. Personalet veileder barn over i andre aktiviteter eller til andre areal når de ser behovet for dette. Kvalitetsmål: Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile. Personalet har god praksis for helsefremmende arbeid knyttet til ro, hvile og avslapping. I rammeplanen står det at barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Dette er også nedfelt i barnehagens årsplan. Personalet forteller at de har fokus på psykisk helse og at ro og hvile minsker stress. De har ryddet i timeplanen for å få mindre stress ved bl.a. redusert arbeid på tvers. De nevner også at trøtte barn får legge seg på sofaen. På spørsmål til foresatte om hva Burholtoppen barnehage gjør bra i sitt arbeid for å sikre det enkelte barns behov for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen nevner de: -tilpasser barnas behov - 7 -

-mye bordaktiviteter -dempet belysning inne høst og vinter -lesing/film etter frukt -rolige måltider Observasjon bekrefter at personalet er opptatt av barna og det miljøet de gir dem. Kvalitetsmål: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Hele personalgruppen er involvert i felles refleksjoner rundt det pedagogiske arbeidet. Ståstedsanalysen viser 51. Hele personalgruppen er involvert i felles refleksjoner rundt det pedagogiske arbeidet 70.6 % 29.4 % 0% 0% I samtale med personalet forteller de at de snakker med hverandre daglig, deler synspunkter, reflekterer og prøver å legge mest mulig til rette for barnets behov. De bruker avdelingsmøter og teammøter. De drøfter saker felles først og forgrener det utover. Vurdererne har observert et avdelingsmøte der det foregikk felles refleksjon knyttet til ulike saker. Alle i møtet var aktive og ble hørt. Vurdererne ser åpne dører mellom avdelingene, og har opplevelse av at det er åpen dialog og en god delingskultur i barnehagen. Pedagogene følger opp slik at refleksjonsarbeidet fører til endret praksis. Personalet forteller at de bruker avdelingsmøter, her- og nå-veiledning, oppfølging fra avdelingsmøter og åpen dialog mellom de ansatte. Barnehagen har to pedagoger på hver avdeling. Vurdererne har observert tydelige og likeverdige ledere på alle avdelinger. Det oppleves at oppgaver og ansvarsområder er avklart og fordelt. Observasjon på et avdelingsmøte viser tydelig og ryddig saksliste og at sak fra tidligere møte ble fulgt opp og det ble gjort avtaler i det videre arbeidet. - 8 -

VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Alle ansatte har en felles forståelse av hva ro, hvile og avslapping betyr i praksis. I årsplanen står det at barnehagen tilbyr barna ro, hvile og avslapping gjennom dagen. I ståstedsanalysens drøftingsdel er det enighet om at personalet kan ha ulikt innhold i begrepene ro, hvile og avslapping. Personalet føler at de ikke får det helt til bortsett fra at de alle yngste sover ved behov. I samtale med personalet forteller de at de ikke i fellesskap har definert ordene og at de derfor ikke er helt enige om betydningen. Majoriteten av de foresatte vurdererne snakket med, forteller at de ikke vet noe om dette grunnet mangel på informasjon. - 9 -

Vurdererne har ikke funnet dokumentasjon på at begrepene er definert i virksomheten. Utfordring for barnehagen er å drøfte seg fram til en felles forståelse av hva ro, hvile og avslapping betyr i praksis slik at dette blir forutsigbart og kjent for alle. Kvalitetsmål: Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile. Barnehagen er tilrettelagt både fysisk og organisatorisk, for å gi ro, hvile og avslapping. I dette tegnet vil fokus legges på den organisatoriske delen. I ståstedsanalysen vurderer personalet delt oppfatning av nåværende praksis 11. I vår barnehage får alle barn mulighet til ro, hvile og avslapning 41.2 % 41.2 % 17.6 % 0% I samtale med vurdererne forteller personalet at det er gjort noen grep for å minske stress i barnehagedagen bl.a. ved færre aktiviteter på tvers av avdelinger. De sier at de deler inn i mindre grupper, men at organiseringen er en utfordring. På småbarnsavdelingen ser de flere muligheter for å dekke det enkelte barns behov. På storbarnsavdelingene sier de at det er en større utfordring spesielt i utetid pga pauseavvikling og flere barn i gruppene. Barnesamtalene bekrefter personalets oppfatning. Barna sier at de ikke kan gå inn når de er ute hvis de føler behov for det, eller velge å være ute hvis de opplever at det er bråkete inne. Personalet bidrar til å innarbeide gode rutiner for barns ro, hvile og avslapping. Personalet forteller at de minste barna har fast sovetid, ellers ingen faste rutiner. De forteller også at de samarbeider med foresatte om rutiner for soving. - 10 -

Foresatte forteller at de opplever rutinene som bra fram til soving i barnehagen opphører. Siden får de lite informasjon. I møtet med vurdererne kom det fram at noen foresatte har ønske om fast hviletid midt på dagen. Barnehagens dagsrytme for de tre avdelingene viser fast sovetid for småbarnsavdelingen. Utover dette vises ingen rutiner for ro, hvile og avslapping. Samtalen med barna bekrefter at de ikke opplever at det er rutiner knyttet til ro, hvile og avslapping i løpet av dagen bortsett fra at noen barn sover. Under observasjon har vurdererne sett at barn som har behov for soving, blir godt ivaretatt med gjeldende rutiner. Vurdererne har sett enkeltbarn som trenger å trekke seg litt unna eller har behov for ro, bli møtt på sitt behov av personalet uten at det er registrert rutiner for dette. Utfordring for barnehagen er å utarbeide gode rutiner for hele virksomheten knyttet til ro, hvile og avslapping for å ivareta det organisatoriske og synliggjøre at dette gjelder mer enn soving. Kvalitetsmål: Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen er et felles ansvar og skal alltid ha barnets beste som mål. Foresatte opplever at ro, hvile og avslapping er tema i møte mellom foresatte og personale. Foresatte forteller at de får beskjed ved henting om sitt barns soving i løpet av dagen. De sier at temaet blir borte når dagsoving slutter. De opplever å få informasjon om soving, men ellers lite. De spør seg samtidig om de som foresatte er flinke nok til å ta opp temaet med barnehagen. Personalet forteller at det er ulik praksis på småbarnsavdeling og avdelingene for store barn. De sier at temaet føles mer aktuelt på småbarnsavdelingen både i foreldremøter og i samtaler. Vurdererne oppfatter at det i gjeldende praksis er soving som i hovedsak er tema i kommunikasjonen mellom personalet og foresatte. Utfordring for barnehagen er å skape og bruke arenaer der temaet ro, hvile og avslapping generelt blir drøftet med foresatte for å kvalitetsutvikle samarbeidet hjem - barnehage til det beste for barna. - 11 -

Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering Jeg er stolt av denne gjengen som er så modige at de turte å ta avgjørelsen på at vi skulle vurderes på et område der vi har lite systematisk og begrunnet praksis. Det viser at vi har bevisste voksne i barnehagen som ser barns behov, tør å ta et oppgjør med læringstrykket som henger over oss fra flere kanter og tør å utfordre etablert praksis og sine egne handlinger. Vi mener at barn leker og lærer best når de er opplagte og da må ro, hvile og avslapping balanseres mot andre aktiviteter. Begrepene ro, hvile og avslapping har fått større plass i Rammeplanen for barnehage. Derfor skal begrepene også få større plass hos oss, både som forståelse av hva det betyr, men ikke minst skal den forståelsen vises i vår praksis hver dag. Når det gjelder tilbakemeldingen på valgte tegn er jeg spesielt glad for at det er synlig i vår praksis at vi har arenaer som brukes til refleksjoner over vår praksis for hele personalet det har vi jobbet systematisk med over tid for å få til. Jeg er også stolt av at det synes hvem som er ledere ute på avdelingene. De pedagogiske lederne har jobbet grundig med utvikling av egen lederrolle over tid. Barnehagen trenger trygge og tydelige ledere for at hele personalgruppa sammen skal gå i den retningen som vi har bestemt oss for det har lederne et spesielt ansvar for å følge opp. Disse tegnene gir oss et godt utgangspunkt for å utvikle etablert praksis. Praksis som kan forbedres er veldig i tråd men en del refleksjoner som kom opp når personalet valgte område for vurdering. For å jobbe videre med dette tenker jeg at vi framover skal: Tydeliggjøre temaet i barnehagens årsplan for 2019 Legge rapporten tilgjengelig for personalet og foreldrene Jobbe med begrepene ro, hvile og avslapping for å finne ut hva det skal bety hos oss. Vi har arenaer der dette skal reflekteres over Avdelingene må se på barnegruppenes behov for ro, hvile og avslapping og også snakke med ungene om det for å høre hva de tenker Se på barnehagens organisering og rutiner for å skape muligheter for ro, hvile og avslapping Fortsette samarbeidet med foreldrene i forhold til de ungene som sover på dagen, og også innføre dette som et tydeligere tema i samtaler med foreldrene til de ungene som ikke sover lenger. Drøfte, sammen med SU, om vi skal ha et foreldremøte med dette som tema vi deler jo på ansvaret for innholdet i barnets hverdag Tørre å endre vår praksis og begrunne våre valg til de som spør (endring tar lang tid og når noe nytt skal innføres blir ofte noe annet borte. Dette har allerede vært oppe i SU i høst) Benytte engasjementet i personalgruppa til å si «ja» til ideer og tanker som kommer opp knytta til dette området uten å vite hva vi ender opp med til slutt det skaper utvikling - 12 -

Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppen 4-5år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Elin Asbjørnsøn, Lillian Nybråten og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderingsuke:43 Hva skal skje? Ansvar Mandag 22.10.18 08.00 09.00 10.00 Samtale med styrer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Turdag Rognebærstubben Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Vurderere Vurderere Vurderere 14.30 Oppsummering av dagen med styrer 17.00-18.30 Forberedelse til personalmøte Personalmøte Tirsdag 23.10.18 08.00 08.15 Samtale med styrer Barnesamtaler Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene Vurderere Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og - 13 -

10.00-11.30 13.15-14.15 14.30 Avdelingsmøte Kantarellen Teammøte (én ped. fra hver avd) Oppsummering av dagen med styrer to. Navnelapper til barna Vurderere 18.30-20.00 Foreldremøte Onsdag 24.10.18 08.00 14.30 Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Vurderere Etterarbeid og rapport Torsdag 25.10.18 08.00 14.30 17.00-18-00 Rapportskriving Møte med styrer. Overlevering av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede (rapportframlegg) Vurderere Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen 07.11.18 Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrer Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vurdererne fått tilgang til bl.a. årsplan, foreldreundersøkelsen og månedsbrev. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. - 14 -

Refleksjonsmøte med styrer og stedfortreder for styrer hver dag. Møte med foresatte dag 2 Samtale med barnegrupper dag 2 Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1 og 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna Barnet forteller 1.Hva liker du å gjøre når du er i barnehagen? 2.Hva betyr det å hvile når du er i barnehagen? -Hva gjør du da? 3.Hva betyr det å ha det rolig i barnehagen? -Hva gjør du da? 4.Opplever du at du blir forstyrret av andre når du vil slappe av og ha det litt rolig? -Forstyrrer du andre 5.Kan du gå inn hvis du er ute og vil hvile deg litt? 6.Kan du gå ut hvis du syns det er bråkete inne? 7.Hvor kan du hvile deg og ha det rolig i barnehagen? 8.Hvis du vil ha det rolig eller hvile deg litt, snakker du med de voksne om det? -Hva sier eller gjør de da? Spørsmål til personalet 1.Hvordan fanger de voksne opp barns behov for ro, hvile og avslapping ute og inne? -Hva gjør dere med dette? 2.Hvilken praksis har barnehagen hvis barn spør om å få gå inn og hvile hvis de er ute eller omvendt? 3.Hvordan jobber dere for at barna skal respektere de som ønsker hvile, ro eller avslapping? 4.Hvordan er barnehagen tilrettelagt fysisk for å gi ro, hvile og avslapping? 5.Hvordan er barnehagen tilrettelagt organisatorisk for å gi ro, hvile og avslapping? 6.Hvilken praksis har dere for helsefremmende arbeid knyttet til ro, hvile og avslapping? 7.Hvordan innarbeides gode rutiner for ro, hvile og avslapping? - 15 -

8.Hvordan ivaretar dere foresattes innspill og forslag knyttet til barns behov for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen? 9.Opplever dere at det er lik forståelse hos foresatte og personalet av hva barns behov for ro, hvile og avslapping betyr i praksis? Utdyp og gi eksempler 10.På hvilken måte blir temaet barns behov for ro, hvile og avslapping tatt opp med foresatte 11.Har alle ansatte felles forståelse av hva ro, hvile og avslapping innebærer i praksis for ulike aldersgrupper? -Hvis ja, utdyp med eksempler 12.Hvordan ivaretas barns medbestemmelse i forhold til behov for ro, hvile og avslapping? 13.Har dere en felles forståelse av dette? Hvis ja, utdyp med eksempler 14.Gi eksempler på hvordan felles refleksjon sikres i hele personalgruppen knyttet til temaet 15.Hvordan sikrer pedagogene at refleksjonsarbeidet fører til endret praksis? Spørsmål til foresatte 1.Hvordan oppfatter dere at barnehagen er tilrettelagt fysisk for å gi ro, hvile og avslapping? 2.Hvilken informasjon får dere om barnehagens praksis for å gi barn ro, hvile og avslapping i løpet av dagen? 3.Hva tenker dere at begrepet «barn trenger ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen» innebærer? 4.Opplever dere at de ansatte tar hensyn til det enkelte barns behov? Utdyp og gi eksempler 5.Har dere oppfatning av at barna får dekket sitt behov for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen? 6.Hvordan ivaretar de ansatte foresattes innspill og forslag knyttet til barns behov for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen? 7.Hvordan og på hvilke arenaer blir temaet barns behov for ro, hvile og avslapping tatt opp med dere som foresatte? - 16 -

(Aldersavhengig, på generelt grunnlag, i forhold til enkeltbarn osv.) 8.Opplever dere at alle ansatte har en felles forståelse av hva ro, hvile og avslapping betyr i praksis? 9.Opplever dere at barnet har overskudd etter dagen i barnehagen? 10.Hva gjør Burholtoppen barnehage bra i sitt arbeid for å sikre det enkelte barns behov for ro, hvile og avslapping i løpet av dagen? - 17 -