Gruppen som redskap for læring
Dagens tekst Gruppa som metode og som «fenomen» Læring og mestring kreative oppgaver gruppelederen
Åpent spørsmål og refleksjon i gruppa Hva kjennetegner ei gruppe du har vært i som fungerer godt? Svarene som kommer skrives på flipover. Gruppa vet ofte hva som skal til ut fra egen erfaring med å være i grupper, synliggjør denne kunnskapen
Refleksjon i gruppa. Hva kjennetegner ei gruppe som ikke fungerer? Vi skriver på flip- over Noe av det som kom frem etter refleksjon er Hersketeknikker Allianser i gruppa. Usikkerhet om hva som forventes Usikkert mål/mening Osv.
Hva kjennetegner en gruppe som fungerer godt ifølge litteratur? Samsvarer det med det denne gruppa allerede vet? Alle blir sett Alle får mulighet å komme til ordet Det er tydelig for deltakerne hva vi skal gjøre Samtalen flyter godt Aktive deltakere Atmosfæren er avslappet, komfortabel og uformell McGregors
Helsepedagogikk Definisjon: Helsepedagogisk aktivitet er pedagogisk virksomhet i helsetjenesten som er basert på fag- erfarings- og brukerkunnskap, samt kunnskap om endringsfokusert arbeid. Målet er å fremme læring om helse og sykdom, styrke mestring og gode livsvalg når sykdom eller skade oppstår. (LMS Fagnettverk- Nord 2018)
Mange former for opplæring Individuell opplæring Skriftlig informasjonsmateriale Manualbaserte kurs E-læring Gruppebasert opplæring
Didaktikk Didaktisk modell for å forklare læringsprosessen
Læring og læring
Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og sette deg i stand til å se forskjellen på - Det du må leve med - Det du selv kan være med på å endre
Læring Læring defineres ofte av endring i atferd, og som den prosessen der individet tilegner seg kunnskaper, egenskaper og holdninger. Å lære er å oppdage Sissel Tveiten 04.09.18
Hvordan lærer vi?
Når gis informasjonen?
Tell me and I forget, teach me and I may remember, involve me and I learn Benjamin Franklin Dato: 14.09.2018
Pedagogiske virkemidler/ tilnærminger Malcolme Knowles en pioner i studiet av voksnes læring, har sett at voksne lærer best når: De forstår hvorfor noe er viktig å vite eller gjøre De har frihet til å lære på sin egen måte Læringen er erfaringsbasert Tiden er riktig for dem å lære Prosessen er positiv og oppmuntrende
Gruppe redskap for læring Deltakelse i grupper kan styrke den enkeltes mestringskompetanse. Erfaringer fra dagliglivet og utfordringer knyttet til helse og sykdom kan gjøres til gjenstand for refleksjon og bearbeidelse. Opplevelsen av samhørighet med andre og gruppen kan styrke selvfølelsen og troen på egen kompetanse. S. Tveiten
Læringsmiljø med et godt læringsmiljø understøttes deltakernes egen læringsprosess slik at det tas hensyn til deltakernes oppfatninger og læringsmuligheter. Dette krever et trygt miljø der motstand mot læring kan overvinnes og forsvarmekanismer brytes ned. Læringsmiljøer har dermed avgjørende betydning for at læringen omsettes til ny eller endret kompetanse i deltakernes hverdag.
Hensikten med gruppen som redskap for læring er at deltakerne gjennom samhandling både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å: - Dele følelser og opplysninger - sammenligne holdninger og erfaringer - Støtte hverandre - Ta risiko og endre - Utveksle ideer, forslag og løsninger - Gi hverandre motforestillinger - Å utvikle personlige forhold seg imellom K. Heap
Gruppas betydning Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre Gjenkjennelse Sosial læring Håp Informasjon Være i samme båt Fellesskap, kilde til styrke Fremmer selvfølelse og identitet kursdeltakere
- Dele følelser og opplysninger - sammenligne holdninger og erfaringer - Støtte hverandre - Ta risiko og endre - Utveksle ideer, forslag og løsninger - Gi hverandre motforestillinger - Å utvikle personlige forhold seg imellom Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre Gjenkjennelse Sosial læring Håp Informasjon Være i samme båt Fellesskap, kilde til styrke Fremmer selvfølelse og identitet K. Heap Kursdeltakere på LMS kurs
Faktorer som påvirker gruppen Innhold Størrelse Homogen/ hetrogen Formell/uformell Styrt/ fri
Gruppestørrelser Gruppe på 4-5 oppleves som mest trygge og egner seg best når man snakker om emner av sosio-emosjonell karakter. 4-6 medlemmer: best i stand til å gi uttrykk for følelser og personlig anliggende og eksponere oss selv. Over 7 medlemmer: Minskes opptatthet med følelser og relasjoner. Mest opptatt av oppgaven og produktivitet. Over 7 medlemmer: gruppen blir preget av statusfordelinger. Interaksjonen svekkes. Store grupper på over 7 medlemmer gir øking i tilgjengelig viten og idèomfang. Kilde: Ken Heap«GRUPPEMETODER»
Psykologiske behov i en gruppe 1.Bekreftelse: Det første behovet handler om å få bekreftelse fra andre gruppemedlemmer, det vil si at man får selvbildet styrket, noe som er ekstra viktig for forandringer. 2.Tilhørighet: Opplevelsen av at man hører til, betyr noe og kan gjøre at den enkeltes stemme blir hørt. 3.Trygghet: Trygghet er nok et behov vi har med oss fra barnsben av. I gruppesammenheng blir dette blant annet det samme som å slippe å være på vakt mot angrep, utstøtning, og nedsettende kommentarer. 4.Utvikling: Et fjerde behov er utvikling: Å kunne vokse i gruppen, å kjenne at man blir klokere, og at man får noe ut av gruppesamværet.
Flere faktorer som påvirker Hvordan gruppen kommuniserer: -Hvem snakker, hvor lenge og hvor ofte -Hvem ser folk på når de snakker (grupper, støttespillere) -Hvem snakker etter hvem? -Hvem avbryter hvem -Hvordan kommuniserer man?
«Verdien av gruppa» Gjensidig læring, støtte og håp Opplevelse av fellesskap og felles utfordringer på tross av alder, livsituasjon, symptombelastning og sosioøkonomisk status. Erfaringsutveksling viktigere å høre om andres erfaringer enn å dele egne. Solidarisk aspekt å dele gir mening til erfaring. Godt «å bli trodd på» en slags validering av erfaringer. Håp og tro på framtiden Kjenne seg mindre alene, ensom og mindre opplevelse av skam. Patient Education and Counselin, www.elsevier.com/locate/plateducou
Gruppen befinner seg på to plan: Bevisst/ubevisst
Aktivisere den tause Direkte spørsmål (Hva tenker du om dette? Kjenner du deg igjen i det Pål sier? ) Dele inn i små grupper Be dem snakke sammen to og to Be hver og en skrive ned sine refleksjoner/tanker/mål for seg selv Jobbe litt i pausen med vedkommende (Hvordan har du det, vært på slike kurs før.) Skape tillit Invitere til ikke tvinge
Hvordan begrense den pratsomme/ivrige? Eksempler på hva man kan si for å begrense på en hyggelig måte: Tusen takk, nå går vi videre Jeg hører du har mye på hjertet men jeg må dessverre stoppe deg Nå går tiden vi må høre flere kommentarer Anerkjenne innholdet
Hva menes med gruppe samvittighet?
T I L L I T Er grunnlaget for all god læring og mestring.
Å være kursleder
Helsepedagogen/Kurslederens oppgaver Ha regien Sørge for at alle får en stemme tidlig i kurset Planlegge hvordan gruppen skal komme i gang Passe tiden Tydelig ledelse kurs over to eller flere dager: Viktig å notere ned det man ikke kommer i mål med til neste dag Ta opp tråden dagen etterpå. Er det noen som vil regulere noe fra gårsdagen?
Hva sier pasienten om en god Helsepedagog?
What is a good educator?» A qualitative study on the perspective of individuals with coronary heart disease. Forskning/intervju av pasienter 17 pasienter /PCI To hovedfunn i undersøkelsen Tillit/troverdighet Individualisert undervisning/ veiledning. ref; M.Svavarsdottir, A Sigurdardottir, A Steinsbekk. European Journal of Cardiovascular Nursing 22016 Vol 15
Hva fremmer tillit/troverdighet til veiledere og forelesere Pasientperspektiv - ny forskning. Følelse av personlig kontakt øker troverdigheten Vise interesse, lytte, se hvordan sykdommen har innvirkning i deres «hele liv» Privatsnakk(personlig) ble sett på som en «ice - breaker» Helsepedagog med tilstedeværelse, som har god tid, som er oppmerksom på hva pasienten/pårørende har gått igjennom, som bidrar til at deltagerne slapper av og blir trygg Dette fører til at de tør å stille spørsmål og diskutere Helsepersonell som ser at pasientens nære og pårørende er en del av pasienten. Personlig kontakt Ref; Forskning «How to become an exspert educator». Aslak Steinsbekk, Margret Svavarsdottir, Arun Sigudardottir.2015
Hva menes med kurslederkompetanse? Den formelle kunnskapen Den uformelle erfaringsbaserte kunnskapen Ferdighetskunnskapen Personlige egenskaper
Finn din egen stil! Hva trives du med å gjøre? Hvordan jobber du mest komfortabelt i samhandling med andre? Hvilke metoder bruker du i ditt møte med deltakerne i en gruppe? Hvilke styrker har du? Hvilket syn har du på læring? Hvilket syn har du på helse?
Å danse med gruppa Hvilken dans byr du opp til? Enn om du får nei? Hva om du som kursleder blir bydd opp av gruppa?
Gruppe dans
Gruppa er alle som tilhører den Også gruppelederen! Husk: Det er alltid et VI.
Vi opplever kanskje gruppene sånn
MENS DEN EGENTLIG SER SÅNN UT
Det å innta manesjen Styre Begrense Sette tonen Bryte isen Trekke i tråder Introdusere Takle følelser Passe tiden
Alle følelser har kroppslig gjenklang
Overivrig
Rødming
Må på do
Stamming
Svette
Hvordan forberede seg til å innta manesjen? Oppmerksomhetstrening Jording eller sentrering Hopp i det!
Hva gjør du for å sentrere deg når du skal lede en gruppe, undervise eller holde en tale? Skriv ned noen refleksjoner
Arbeidsoppgave Vurder deg selv som gruppeleder på en skala fra 1 til 10 (10 er best)
Lærings- og mestringssenteret, UNN Hvem sitter på din heiabenk?
Involvere deltakerne IGP Inividuell gruppe- plenum Be om forslag fra gruppa, bruk pedagogisk sol eller flip-over Still åpne spørsmål Summe 2 & 2, eventuelt plenum etterpå Tegne seg selv som et tre med røtter, jordsmonn og frukter Samtale i smågrupper Refleksjon, skrive ned
Den gode helsepedagogen Kjenn ditt fag Brenn for faget ditt Kjenn deg selv og dine ressurser
Anbefalt litteratur og nettsider. Helsepedagogikk- pasient og pårørende opplæring, Sidsel Tveiten, fagbokforlaget 2016 Det gode vertskap. Kunsten å få mennesker til å føle seg velkommen, Jan Gunnarson og Olle Blohm, Akademiske forlag 3. opplag Gruppen som redskap for læring, Eva Nordland, Gyldendal akademiske 6. opplag 2008 Gruppemetod, Ken Heap,Gyldendal akademisk 5.utgave 2012 Ekte Lykke, Martin Seligman universitetsforlaget 2009 2. opplag http://mestringforalle.no/kategori/helsepedagogikk/ http://mestringforalle.no/pedagogikk-for-helsepersonell/estringforalle.no https://mestring.no/helsepedagogikk/film-om-planlegging-av-nytt-gruppetilbud/