Tilstandsrapport for Grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for Grunnskolen 2017 Leirfjord kommune - muligheter på land og på vann

Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Tilstandsrapporten... 4 1.2 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem... 4 1.3 Krav til tilstandsrapporten... 4 1.4 Det generelle systemkravet... 4 1.5 Personvern... 5 2. Sammendrag... 6 2.1 Læringsmiljø... 6 2.2 Læringsresultater... 6 2.3 Overgang til videregående skole... 7 2.4 Spesialundervisning... 7 3. Elever og undervisningspersonale... 8 4. Læringsmiljø... 9 4.1 Mobbing på skolen... 10 4.2 Mestring... 12 4.3 Støtte fra lærer... 12 4.4 Støtte hjemmefra... 13 4.5 Vurdering for læring... 13 4.6 Læringskultur... 14 4.7 Elevdemokrati og medvirkning... 14 4.8 Utdanning og yrkesveiledning... 16 5. Læringsresultater... 16 5.1 Nasjonale prøver kartlegging og vurdering... 16 5.1.1 Resultater 5.trinn... 21 5.1.2 Resultater 8. trinn... 22 5.1.3 Resultater 9. trinn... 24 5.2 Avgangskarakterer... 26 5.2.1 Standpunktkarakterer... 26 5.2.2 Eksamenskarakterer våren 2017... 27 5.2.3 Grunnskolepoeng... 27 6. Spesialundervisning... 28 6.1 Om spesialundervisning... 28 7. Overgang til videregående skole... 29 2

7.1 Overganger... 29 7.2 Frafall... 29 8. Miljørettet helsevern og helsefremmende skoler... 30 9. Andre tilsyn... 30 10. System for oppfølging... 30 10.1 Rollene i oppfølgingssystemet... 30 10.2 Rapporter... 30 10.3 Faste tiltak... 31 10.4 Årshjul... 31 3

1. Innledning 1.1 Tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal som minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret, jf opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med utarbeidelse av tilstandsrapporten til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. 1.2 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene finnes indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. 1.3 Krav til tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31(2007-2008) at skoleeier og skoler oppfordres til å konkretisere egne målsettinger innafor de ulike målområdene. I St.meld.nr. 16(2006-2007) framgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Tilpasset opplæring og den spesialpedagogiske innsatsen er sentral. De data som er tilgjengelig i Skoleporten inneholder ikke data om spesialundervisningen. Skoleeier må derfor benytte andre kilder for datainnhenting. 1.4 Det generelle systemkravet Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf Opplæringsloven 13-10 andre ledd. Kravet om internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapporten dekker. 4

1.5 Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr.1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Leirfjord, september 2017 Maidi Lill Andersen Kommunalsjef oppvekst 5

2. Sammendrag Rapporten presenterer resultater for Leirfjord kommune i to dimensjoner: utvikling over tid (sammenligninger over flere år) og sammenligning med Nordland fylke og Nasjonen Norge (landet). For 9. trinn er sammenligningen med kommunegruppe 2 og ikke Nordland fylke fordi det mangler tall på fylkesnivå for dette årstrinnet. Rapporten beskriver i tillegg noen lokale mål, og gir en kort analyse av, og noen forslag til tiltak for å forbedre resultatene. Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Dialogen om hva som er god kvalitet er sentral, først da kan mål konkretiseres og i neste omgang evalueres. Dette gjelder både på kommune (eier) nivået og på virksomhetsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamensresultat viser at Leirfjord gjennomgående har dårligere resultat en landsgjennomsnittet. Det er fortsatt sprik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter. Skolene våre trenger å fortsatt å utvikle egen analysekompetanse for å kunne si noe om hvorfor resultatene er blitt som de er blitt. Først da kan vi sett inn de riktige tiltakene på gruppe og individ nivå. Samtidig må eier konkretisere mål og retning for kvaliteten og kvalitetsutviklingen i våre skoler. 2.1 Læringsmiljø Læringsmiljøet i skolene i Leirfjord er i all hovedsak godt. Mobbing: både 7. og 10.trinn scorer under landsgjennomsnittet med 0,2 poeng. Ellers varierer resultatene for både 7. og 10. trinn, noe over landsgjennomsnittet, noe på snittet og noe under. Det som skiller seg mest negativt ut er vurdering for læring. Tidligere år har vi også scoret dårlig på Elevdemokrati og medvirkning, men her er det noe bedre resultat nå. For 7.trinn er det spesielt områdene mestring, støtte fra lærer og vurdering for læring denne elevundersøkelsen setter søkelyset på. Når det gjelder 10.trinn er det spesielt vurdering for læring som skiller seg ut. Det er satt i gang et arbeid med analyse av resultatene fra elevundersøkelsen sammen med klassene. I 2017 ble det gjennomført elevkonferanse for første gang, med godt resultat. Bare ungdomstrinnet deltok i 2017. Fra og med 2018 blir også mellomtrinnet engasjert i dette arbeidet. Kommunen har også engasjert Med Ungdom for å få undersøkt ungdomstrinnet sin kunnskap om det samla tjenestetilbudet for barn og unge i kommunen, hva de savner og hva som kan forbedres. Denne temadagen følges opp i skolen. Det er også etablert elevråd for mellomtrinnet på LBU fra skoleåret 2017/2018. Ulvangen og Tverlandet har elevråd for barne - og mellomtrinnet. 2.2 Læringsresultater Innenfor kapitlet læringsresultater presenteres resultatene fra nasjonale prøver og avgangskarakterer ( standpunkt og eksamenskarakterer) for elevene. Nasjonale prøver gjennomføres på 5.trinn, etter at elevene er ferdige med småskolen og nettopp begynt på mellomtrinnet, og på 8. trinn, etter at elevene er ferdige med mellomtrinnet og begynt på ungdomstrinnet. Det gjennomføres i tillegg prøver på 9. trinn. 6

Resultatene fra de nasjonale prøvene, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng har i mange år ligget under landsgjennomsnittet. Særlig har resultatene på 5.trinn vært svake, men det scores svakt også på 8. og 9. trinn. Rapport 2017/2 Er det forskjell i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? analyserer skolene i Norge sine resultat og elevgrunnlaget. For Leirfjord sin del ser det ut til at svake resultat på småtrinnet påvirker resultatene hele skoleløpet. Skolen klarer likevel å hente bedre resultater på mellom- og ungdomstrinnet enn vi kunne forvente med bakgrunn i resultatene på 5. trinn. Resultatet på 5.trinn er godt under landsresultatet også når det korrigeres for elevsammensetningen. Det er med andre ord ikke trekk ved klassen og elevsammensetningen alene som kan forklare våre resultater. 2.3 Overgang til videregående skole Alle kommunens ungdommer starter i videregående skole etter gjennomført grunnskole. Frafall er omtrent på landsgjennomsnittet. Det er forskjell i gjennomføringsgraden på studiespesialisering og de yrkesretta studieretningen. Vårt fokus må spesielt være yrkesfagene og frafallet der. Kommunen har søkt om, og fått innvilget økonomisk støtte til Oppfølgingsog Losfunksjonen for ungdom (bufdir) Dette er en ordning for ungdom 14 23 år, og har som formål å samordne tjenestetilbudet for unge. Målet er bedre skoleprestasjoner og økt gjennomføring i videregående opplæring. Vi planlegger oppstart på LBU i november 2017, og vil da ha tilgjengelig 100 % ressurs som skal ha sitt fokus på unge i hjem, på skole og i fritid. Ressursen vil kunne følge ungdom som har behov for det over i videregående skole. 2.4 Spesialundervisning Leirfjord kommune har tidligere år brukt en meget stor andel av lærerressursene sine til spesialundervisning. Høsten 2013 var hver tredje undervisningstime i Leirfjord en spesialundervisningstime. Ettersom skolenes samlet ressurs til undervisning er ganske konstant, har dette som konsekvens at det blir mindre ressurser igjen til den ordinære undervisningen. Høsten 2016 var Leirfjord sin andel elever med spesialundervisning 7,7. Fordelingen og organisering er endret fra mange med relativt få årstimer til færre elever med relativt mange årstimer. Med andre ord har de som i dag får spesialundervisning omfattende behov for tilrettelegging og spesielt tilpasset undervisning. 7

3. Elever og undervisningspersonale Elever og undervisningspersonale omfatter: Tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) Lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn og lærertetthet 8.-10. trinn) Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon Antall elever og lærerårsverk Antall elever som er registrert ved grunnskoler per. 1. oktober hvert år danner grunnlaget for antall klasser og organisering ved skolene. Indikator og nøkkeltall 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Tallet på elever 219 227 223 239 234 Tallet på skoler 3 3 3 3 3 Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon 18 17 16 18 16 Tallet på lærere 32 33 26 32 30 Lærertetthet 1.-7.trinn 9,0 10,2 9,2 9,4 9,6 Lærertetthet 8.-10.trinn 12,0 10,3 15,9 17,6 14,8 Lærertettheten i Nordland fylke var for 1.-7- trinn i 2016/2017 10,9. For perioden 2012 2016 varierer den fra 11,2 til 10,8. For 8. -10. trinn 2016/2017 var lærertettheten i fylket 11,4. I perioden varierer den fra 12 til 11,7. Dette betyr konkret at Leirfjord har færre elever pr lærerårsverk 1.-7. trinn enn gjennomsnittet i Nordland Fylke, og vi har ganske mange flere elever pr. lærerårsverk på ungdomstrinnet en fylket. For barnetrinnet henger dette blant annet sammen med at vi har to oppvekstsenter med svært få elever pr lærerårsverk. Gjennomsnittet for kommunen blir dermed lavere enn tallene for Leirfjord barne- og ungdomsskole som er 11,4 for året 2016/2017 og dermed over fylkesgjennomsnittet. Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-4. trinn Formålet med ordningen er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på 1.-4. trinn. Leirfjord kommune har i 2016 fått 320.749 for å styrke lærertettheten 1.-4.trinn. Ordningen videreføres i 2017 med et større beløp, 527.000, og forventes videreført i årene som kommer. 8

Utviklinga i årene som kommer. Barnetallsutviklingen i kommunen viser en trend til nedgang i barnefødsler fra og med 2017, som stabiliserer seg på 2017nivå i årene framover mot 2040. Om denne trenden holder seg, får den som konsekvens at behovet for barnehageplasser reduseres. For skolene er imidlertid situasjonen en annen. Det relativt høge antall fødte Leirfjord har hatt de siste årene fører til en betydelig økning av elever (fra 1 klasse til 2 klasser pr årstrinn) fra og med høsten 2017. 4. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. trinn og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen vises i egen rapportportal. For skoleåret 2015/2016 inkluderer tallene ikke Leirfjord barne- og ungdomsskole. Elevundersøkelsen ble gjennomført våren 2016 og ikke høsten 2015. Resultatene er derfor ikke tilgjengelig i rapporteringsportalen. Det betyr konkret at tall for 7.klasse dette året omhandler bare Tverlandet og Ulvangen. 9

Lokale mål Elevundersøkelser og andre trivselsundersøkelser: Leirfjord skal ligge på nasjonalt nivå eller bedre. I tilstandsrapporten er følgende områder obligatoriske: - Mobbing på skolen - Mestring - Støtte fra lærer - Støtte hjemmefra - Vurdering for læring - Læringskultur - Elevdemokrati og medvirkning Barnehagene og skolene i Leirfjord har fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø, samordning av tiltak og tverrfaglig samarbeid. Kommunen deltar i KS-Midt sitt læringsnettverk Sammen for barn og unge der vårt satsingsområde er brukermedvirkning og samordning av tjenestetilbudet. Målet er bedre samhandling og voksne som er tilgjengelig for barn og unge på deres arena når de trenger en voksen å snakke med. 4.1 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing på skolen. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. trinn, 2013 2016 Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Leirfjord Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Nasjonalt 1,1 1,0 1,7 1,1 1,3 1,2 1,2 1,3 10

Indikatorene for 7.trinn ligger 0,2 poeng under landsgjennomsnittet. Dette er i samsvar med lokale mål, men et resultat vi kan være helt fornøyd med bør være 0. Ingen barn skal oppleve mobbing og utenforskap i skolen. Ett av tiltakene som barnetrinnet / mellomtrinnet på LBU har iverksatt, er Trivselsledere. Trivselsprogrammets mål er å: Gi økt trivsel Gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene Gi økt og mer variert aktivitet i undervisningen Bygge vennskap Forebygge konflikter og mobbing Gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever Resultater fra elevundersøkelsen på 10.trinn, 2013 2016 Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Leirfjord Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Nasjonalt 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 1,0 1,9 1,1 1,3 1,2 1,2 1,3 Indikatorene for 10.trinn er 0,2 poeng under landsgjennomsnittet. Det er ganske bra, og i tråd med lokale mål. For ungdomstrinnet har de gjennom prosjektet Slik vil vi ha det fokusert på klassemiljø, tilhørighet og foreldresamarbeid blant annet. Tiltak for å unngå mobbing - Skolene fokuserer på å skape positivt læringsmiljø og god klasseledelse - Leksehjelp/aktivitetstilbud hver tirsdag etter skolen på LBU. Her deltar voksne fra skolen, ruskoordinator, skolehelsetjeneste, folkehelsekoordinator m..fl. - Fokus på Trivselsledere og Slik vil vi ha det - Elevsamtaler - Målrettet tiltak for klassemiljø med og uten bistand fra PPT - Bekymringsmeldinger fra foreldre og elever behandles i samsvar med kommunens system for oppfølging i hht Opplæringslovens 9-A. 11

4.2 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Skolene i Leirfjord skal gi elevene individuell tilpasset opplæring og medvirkning i samsvar med evner, interesser og behov. Det skal fokuseres på barn og unges opplevelse av å mestre samhandling med andre barn som en del av grunnlaget for læring og utvikling. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Mestring 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,9 4,1 Nasjonalt 4,1 4,0 Elevene I leirfjord opplever god mestring. For 10.trinn skårer kommunen noe over landssnittet, og er dermed i samsvar med lokale mål.. For elevene på 7.trinn er resultatet noe under landssnittet, og må framtidig få et sterkere fokus hos oss. Her skårer vi noe under lokale mål. 4.3 Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Støtte fra lærer 7. trinn 10. trinn Leirfjord 4,2 4,0 Nasjonalt 4,4 4,0 12

Elevene på 7. og 10.trinn opplever å få god støtte fra sine lærere, og også her skårer vi i samsvar med lokale mål for 10.trinn. For 7.trinn er vi noe under landssnittet. 4.4 Støtte hjemmefra Indeksen viser elevens opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra når det gjelder skole og skolearbeid. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Støtte hjemmefra 7. trinn 10. trinn Leirfjord 4,7 3,9 Nasjonalt 4,4 4,0 Elevens opplevelse av støtte hjemmefra ligger godt over landsgjennomsnittet for 7. trinn og like under for 10. trinn. Også her skårer vi i samsvar med lokale mål. Skolenes satsing på likeverdighet i foreldresamarbeid og medvirkning har som mål å styrke elevenes opplevelse av foreldrestøtte i skolehverdagen. 4.5 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Leirfjord kommune har vært med i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring 2010-2016» der vi deltok i pulje 5 i perioden 2014-2016. Kommunens samla effekt av deltagelsen i prosjektet, var noe begrenset i forhold til lokale mål. Skolene kom imidlertid godt i gang med VFL på slutten av prosjektperioden, og Leirfjord har derfor valgt å fortsette med VFL som et felles satsingsområde over 2-3 år. Skolebasert Vurdering for Læring/ kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og hele det pedagogiske personalet, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. MOOCen retter seg altså ikke mot enkeltdeltakere, men mot skoler som ønsker å utvikle egen organisasjon og videreutvikle lærerkollegiets vurderingskompetanse. 13

Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Vurdering for læring 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,4 3,0 Nasjonalt 3,9 3,3 Som det framgår av resultatene her, er både 7.trinn og 10.trinn godt under landsgjennomsnittet. Det ble samme periode gjennomført en lærerundersøkelse med et helt annet resultat. Gapet mellom elevenes og lærernes oppfatning av hvordan vurdering for læring fungerer i skolene våre, er tatt tak i og arbeidet systematisk med, særlig på 10. trinn. For skoleåret 2017/2018 er det å minske dette gapet et av målene for LBU. For 2017 2018 involveres også 7.trinn på LBU mer i det systematiske analyse- og etterarbeidet av elevundersøkelsen. For de to andre skolene er elevene allerede delaktige i vurdering av resultat og forbedringspunkter. 4.6 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Læringskultur 7. trinn 10. trinn Leirfjord 4,4 3,8 Nasjonalt 4,1 3,8 Elevene rapporterer her samlet sett at Leirfjord ligger godt over landsgjennomsnittet. Dette betyr i praksis at elevene opplever at lærerne både motiverer for læring og legger til rette for et godt læringsmiljø. 4.7 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. På LBU har det ikke vært fungerende elevråd på barne- og mellomtrinnet. Dette skal skolen få på plass fra høsten 2017. 14

Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn høsten 2016 Elevdemokrati og medvirkning 7. trinn 10. trinn Leirfjord 3,8 3,2 Nasjonalt 3,8 3,3 Elevene på 7. trinn skårer sammenfallende med landsgjennomsnittet mens 10.trinn er like under snittet. Resultatet er imidlertid uansett ikke godt nok. Elevundersøkelsen ble våren 2017 arbeidet grundig med på alle skolene. For LBU sitt vedkommende, ble det også arrangert elevkonferanse for ungdomstrinnet der gruppene diskuterte tre tema: - Hva skal til for at jeg skal ha det enda bedre med medelevene mine? - Hva skal til for at jeg skal ha det enda bedre med lærerne mine? - Hva skal til for at jeg skal ha det enda bedre med fagene? Våren 2017 arrangerte vi en Fokusdag på ungdomstrinnet på LBU der formålet var å høre ungdommenes syn og få deres meninger om tjenestetilbudet til barn og unge i kommunen. Vi valgte da å bruke MED ungdom i fokus. MED ungdom i fokus er en tjeneste som gjør denne innsikten tilgjengelig for voksne, gjennom bruk av fokusdag. En fokusdag gir unge brukere av tjenester og tilbud mulighet til å komme med verdifulle innspill til forbedring og utvikling av tjenestene og tilbudene. Samlet sett ga elevkonferansen og Fokusdagen verdifull informasjon om det elevene tenker, mener og ønsker også hva de tenker de selv kan bidra med for at fellesskapet skal oppleve en forbedret hverdag. Elevkonferansen er lagt inn i skolens årshjul og skal arrangeres hvert år. Temaene er knyttet til elevundersøkelsen og resultatene derfra. Fra 2018 skal også mellomtrinnet delta i elevkonferansen. 15

4.8 Utdanning og yrkesveiledning Elevene blir stilt spørsmålet om de har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen. Resultater fra elevundersøkelsen 10. trinn, høsten 2016 Leirfjord 3,9 Nasjonalt 3,8 Elevene gir tilbakemelding om at de er omtrent like fornøyd eller litt mer fornøyd med veiledningen skolen gir som gjennomsnittet for landet. 5. Læringsresultater Om resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: Nasjonale prøver i engelsk Standpunkt- og eksamenskarakterene har også med norsk sidemål, naturfag og samfunnsfag. 5.1 Nasjonale prøver kartlegging og vurdering På nasjonale prøver plasseres den enkelte elev på et mestringsnivå ut fra hvor mange poeng han/hun fikk på den aktuelle prøven. 1 er lavest og mestringsnivå 3 (5.trinn) og 5 ( 8. og 9. trinn) er høyest. Generelt er å si at elevtallet i Leirfjord er så vidt lavt at tall fra det ene året til andre kan være påvirket av enkeltresultat og / eller bestemte sammensetninger av elevene på de ulike trinn. Det betyr at vi må se resultatene over flere år, før vi kan si om resultatene er en tendens i en eller annen retning, eller om de er så vidt forskjellige fra år til år at vi må vurdere og analysere hvert enkelt år for seg og sette inn tiltak deretter. 16

Nasjonale prøver lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag LK06.Nasjonale prøver i lesing omfatter tre aspekter. Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Vurdering Resultatene på nasjonale prøver i lesing ligger under landsgjennomsnittet for både 5. 8. og 9. trinn for hele perioden 2014 2017. Målet for kommunen er at vi skal ha færre elever i mestringsgruppe 1 for 5. trinn og 1 og 2 for 8. og 9. trinn kommende år. For 5. trinn 2016/2017 har Leirfjord fortsatt en betydelig større andel elever i mestringsgruppe en enn både fylket og landet. Mestringsgruppe to er omtrent som gjennomsnittet, mens vår andel elever i mestringsgruppe tre er lavere en gjennomsnittet Hvis vi ser på resultatene over en lengre periode (2014 2017), har 5.trinn redusert andelen i mestringsgruppe en betydelig (fra 42,9 til 33,3). Andelen i mestringsgruppe to er omtrent 50 i perioden, mens andelen i mestringsgruppe 3 nesten er doblet. For 8.trinn 2016/2017 er andelen som skårer under fylkets- og landsgjennomsnittet noe høg.. Vi har en større andel i mestringsgruppe en og to enn de andre (42,8. Fylket har 29,4 og landet 27,4) Mestringsgruppe tre er nærmest gjennomsnittet, mens vi har en mindre andel elever i mestringsgruppe fire og fem (Leirfjord: 17,9, fylket: 27,9 og landet: 31,1) Resultatene i perioden 2014 2017 viser at Leirfjord stort sett har samme andel elever i mestringsgruppe en og to. Resultatet i 2015/2016 er litt bedre. Andelen elever i mestringsgruppe tre, fire og fem har variert mye, med svakest resultat for skoleåret 2016/2017 For 9.trinn 2016/2017 er andelen elever i mestringsgruppe en og to 33,3. Kommunegruppe to og landet har hhv 17,5 og 16,5. Vi har en noe lavere andel elever i mestringsgruppe tre en gjennomsnittet, større andel elever enn både landet og kommunegruppe to i mestringsgruppe fire og lavere andel elever i mestringsgruppe fem. Slår vi sammen mestringsgruppe 4 og 5 er Leirfjord sin andel elever 33, mens kommunegruppe 2 har en andel elever på 45 og landet sin andel er 47. Som vi ser er altså forholdet mellom Leirfjord og de vi sammenligner oss med stort sett konstant selv om de relative tallene endrer seg. Vi nærmer oss med andre ord ikke landsgjennomsnittet for 9.trinn, selv om andelen i mestringsgruppe fire og fem øker. Resultatene i perioden 2014 2017 viser så store variasjoner fra det ene året til det andre, at dette neppe kan forklares på annen måte enn trekk ved klassen/ enkeltelevers prestasjoner. 17

Nasjonale prøver regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre områder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de : - kan løse en gitt utfordring - kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner - kan vurdere om svarene er rimelige - kan ha effektive strategier for enkel tallregning Realfagsstrategien Den nasjonale realfagsstrategien er en målrettet og spisset strategi som retter seg mot barn og unge i barnehager og skoler. Realfagsstrategien har fire overordna mål: - Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres - Andel barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres - Flere barn og unge skal prestere på høgt nivå - Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Realfagsbarometeret Forbedret kompetanse kan ikke alene måles gjennom kvantitative indikatorer. Barnehagers og skolers kunnskap om og analyse av egen praksis gir også verdifull informasjon. Det er et mål i strategien at realfag får økt relevans for og gir mening i barn og unges liv, og bidrar til engasjement og deltakelse i samfunnslivet, videre utdanning og arbeid. Realfagsbarometret samler kommunens resultater på nasjonale prøver, standpunkt og eksamen og sammenligner resultatene over tid. Her vil vi kan se hvordan Leirfjord plasserer seg i forhold til målene i realfagsstrategien. Leirfjord er ikke med i den nasjonale satsingen Realfagkommune. Vurdering Resultatene for nasjonale prover i regning for 5. 8. og 9.trinn ligger under landsgjennomsnittet. Målet for kommunen er at vi skal ha færre i mestringsgruppe en for 5. trinn og færre i mestringsgruppe en og to for 8. og 9. trinn kommende år. For 5.trinn 2016/2017 er andelen elever i mestringsgruppe en høgere enn fylket og landet. Både i mestringsgruppe to og tre er andelen elever i Leirfjord lavere enn gjennomsnittet. For perioden 2014 2017 har imidlertid utviklingen vært positiv. Vi har en mindre andel elever i mestringsgruppe en høsten 2016 enn i 2014, og større andel elever i mestringsgruppe 18

tre. Dette betyr at for 5.trinn har utviklingen i Leirfjord vært i tråd med målene i realfagsstrategien. For 8.trinn 2016/2017 er andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 større enn gjennomsnittet for landet og fylket. Andelen elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 er lavere enn gjennomsnittet. Utviklingen i perioden 2014 2017 viser at vi har fått en større andel elever på mestringsnivå en og to, og en lavere andel elever på mestringsnivå fire og fem. Her kan vi ikke konkludere med at noen av målene i realfagsstrategien er nådd. Tallene varierer også her så vidt mye fra år til år at det er vanskelig å se noen klar sammenheng. For 9.trinn 2016/2017 finner vi et noe annet resultat. Leirfjord har også her en større andel elever på mestringsnivå en og to enn landet og kommunegruppe to. Andelen elever er lavere enn gjennomsnittet på mestringsnivå tre. For mestringsnivå fire er andelen elever som gjennomsnittet. Andelen elever er noe under gjennomsnittet på mestringsnivå fem. Ser vi mestringsnivå fire og fem sammen, nærmer Leirfjord seg landsgjennomsnittet og er nesten på nivå med kommunegruppe 2. For perioden 2014 2017 er imidlertid ikke utviklingen så positiv. For 9.trinn har vi fått en større andel elever på mestringsnivå en og to og en lavere andel elever på mestringsnivå fire og fem i perioden. Her kan vi heller ikke konkludere med at noen av målene i realfagsstrategien er nådd. Tallene varierer også her så vidt mye fra år til år at det er vanskelig å se noen klar sammenheng. Nasjonale prøver engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag, engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til følgende ferdigheter: - finne informasjon - forstå hovedinnholdet i enkle tekster - forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid - forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i - bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: - finne informasjon - forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere - beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner - forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i - forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper 19

Vurdering Resultatene i engelsk ligger under landsgjennomsnittet for både 5. og 8. trinn. Mål for Leirfjord er færre elever som plasserer seg i mestringsgruppe en for 5. trinn og mestringsgruppe 1 og 2 for 8.trinn. For 5.trinn 2016/2017 er andelen elever omtrent på landsgjennomsnittet for mestringsnivå 2 og over gjennomsnittet for Nordland fylke. Vi har en større andel elever i mestringsgruppe en og en lavere andel elever i mestringsgruppe tre enn de vi sammenligner oss med. For perioden 2014 2017 har tallene endret seg lite. For 8.trinn 2016/2017 er Leirfjord sin andel elever i mestringsgruppe en og to nesten 60 %.. Landsgjennomsnittet sin andel elever er 26,7 og Nordland fylke sin andel elever er 29,5. Vår andel elever er lavere i mestringsgruppe tre, fire og fem enn landsgjennomsnittet og snittet for fylket. For perioden 2014 2017 har ikke utviklingen vært i positiv retning. De foregående årene har kommunen hatt en lavere andel elever på mestringsnivå en og en større andel elever andel på mestringsnivå fire og fem. Generelle tiltak for å forbedre resultatene i nasjonale prøver - Skolene bør utarbeide et eget årshjul knyttet til arbeidet med nasjonale prøver - Forberedelsene til prøvene kan fokuseres ytterligere. - Elevene bør trene på oppgaveformen gjennom å løse eksempeloppgaver, trene på prøveformen og arbeide med oppgaveløsning gjennombruk av digitale verktøy - Elevene bør gjennomføre egenvurdering av innsats og mestring umiddelbart etter prøven. - Elevenes motivasjon for prøvene kan forbedres ved å forklare viktigheten av prøven som en del av vurderingsgrunnlaget - Skolenes og lærernes analyse av den gjennomførte prøven må fokuseres og forsterkes. Avdekker analysen at en stor del av elevene svarer feil på delområder av prøven, må dette få konsekvenser for undervisningen. - Flerspråklige elever som gjennomfører prøven må forberedes særskilt 20

5.1.1 Resultater 5.trinn Resultatene for 5. trinn viser fagene lesing, regning og engelsk. Det første bildet viser Leirfjord sine resultater sammenlignet med Nordland fylke og landet som helhet. Bilde 2 viser Leirfjord kommune sine resultater i perioden 2014 2017. 5.1.1.1Resultater lesing 5.trinn Leirfjord, Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2016 Lesing M1 M2 M3 Landet 25,4 50,7 23,9 Nordland Fylke 28,8 52,4 18,8 Leirfjord 33,3 50,0 16,7 5.1.1.2 Resultater lesing 5.trinn 2014 2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 3 2 1 2014-2015 7,1 50,0 42,9 2015-2016 7,1 57,1 35,7 2016-2017 16,7 50,0 33,3 5.1.1.3 Resultater regning 5.trinn Leirfjord, Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2016 Regning M1 M2 M3 Landet 23 51,9 25,0 Nordland Fylke 29,5 53,0 17,6 Leirfjord 45,8 41,7 12,5 21

5.1.1.4 Resultater regning 5. trinn 2014-2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 3 2 1 2014-2015 7,1 28,6 64,3 2015-2016 0,0 46,7 53,3 2016-2017 12,5 41,7 45,8 5.1.1.5 Resultater engelsk 5.trinn Leirfjord kommune, Nordland fylke og landet nasjonale prøver høsten 2016 Engelsk M1 M2 M3 Landet 24,4 51,4 24,2 Nordland Fylke 30,9 48,8 20,3 Leirfjord 37,5 50,0 12,5 5.1.1.6 Resultater engelsk 5. trinn 2014 2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 3 2 1 2014-2015 14,3 42,9 42,9 2015-2016 14,3 42,9 42,9 2016-2017 12,5 50,0 37,5 5.1.2 Resultater 8. trinn Resultatene for 8. trinn viser fagene lesing, regning og engelsk. Det første bildet viser Leirfjord sine resultater sammenlignet med Nordland fylke og landet som helhet. Bilde 2 viser Leirfjord kommune sine resultater i perioden 2014 2017. 22

5.1.2.1 Resultater lesing 8.trinn Leirfjord kommune, Nordland fylke og landet,nasjonale prøver høsten 2016 Lesing M1 M2 M3 M4 M5 Landet 9,7 17,7 41,5 19,4 11,7 Nordland Fylke 10,5 18,9 42,6 18,7 9,2 Leirfjord 32,1 10,7 39,3 14,3 3,6 5.1.2.2 Resultater lesing 8.trinn 2014-2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 5 4 3 2 1 2014-2015 18,2 18,2 18,2 27,3 18,2 2015-2016 0,0 28,6 35,7 21,4 14,3 2016-2017 3,6 14,3 39,3 10,7 32,1 5.1.2.3 Resultater regning 8.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2016 Regning M1 M2 M3 M4 M5 Landet 7,3 22,4 39,0 20,6 10,7 Nordland Fylke 7,8 26,4 40,4 17,7 7,7 Leirfjord 17,9 28,6 32,1 14,3 7,1 23

5.1.2.4 Resultater regning 8.trinn 2014 2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 5 4 3 2 1 2014-2015 11,8 14,7 35,3 14,7 23,5 2015-2016 14,3 21,4 35,7 14,3 14,3 2016-2017 7,1 14,3 32,1 28,6 17,9 5.1.2.5 Resultater engelsk 8.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2016 Engelsk M1 M2 M3 M4 M5 Landet 9,0 17,7 42,8 19,8 10,6 Nordland Fylke 10,1 19,4 43,8 18,7 8,3 Leirfjord 20,7 37,9 27,6 10,3 3,4 5.1.2.6 Resultater engelsk 8.trinn 2014 2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 5 4 3 2 1 2014-2015 9,4 12,5 34,4 31,3 12,5 2015-2016 7,7 38,5 15,4 30,8 7,7 2016-2017 3,4 10,3 27,6 37,9 20,7 5.1.3 Resultater 9. trinn Sammenligning av resultater mellom 8. og 9. trinn I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører den samme nasjonale prøven som elevene på 8. trinn. Når vi ser på resultatene for 9. trinn, er det viktig å huske at 24

prøvene er laget etter kompetansemålene på 7. trinn. Elevene på 9. trinn har gått på skolen ett år lenger, og er blitt ett år eldre, og vi kan forvente at disse elevene vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn. 5.1.3.1 Resultater lesing 9.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2016 Lesing M1 M2 M3 M4 M5 Landet 5,4 11,1 35,9 24,6 23,0 Kommunegruppe 2 5,2 12,3 37,5 24,0 21,0 Leirfjord 8,3 25,0 33,3 25,0 8,3 5.1.3.2 Resultater lesing 9.trinn 2014 2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 5 4 3 2 1 2014-2015 12,0 20,0 52,0 8,0 8,0 2015-2016 18,8 12,5 34,4 9,4 25,0 2016-2017 8,3 25,0 33,3 25,0 8,3 5.1.3.3 Resultater regning 9.trinn Leirfjord kommune Nordland fylke og landet, nasjonale prøver høsten 2016 Regning M1 M2 M3 M4 M5 Landet 4,2 15,4 34,2 25,2 20,9 Kommunegruppe 2 4,7 16,2 36,1 24,3 18,7 Leirfjord 16,7 25,0 16,7 25,0 16,7 25

5.1.3.2 Resultater regning 9.trinn 2014 2017 Leirfjord kommune Indikator og nøkkeltall 5 4 3 2 1 2014-2015 27,3 18,2 31,8 13,6 9,1 2015-2016 9,7 38,7 19,4 19,4 12,9 2016-2017 16,7 25,0 16,7 25,0 16,7 5.2 Avgangskarakterer For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. Variasjoner i elevgruppen kan også være med å forklare endringer i karakterer fra år til år. 5.2.1 Standpunktkarakterer Våren 2017 Indikator og nøkkeltall Leirfjord kommune Nordland fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig standpunkt 3,6 3,9 3,9 Engelsk muntlig standpunkt 4,3 4,2 4,2 Matematikk standpunkt 3,7 3,6 3,6 Naturfag standpunkt 4,2 4,2 4,1 Norsk hovedmål standpunkt 4,0 3,8 3,8 Norsk sidemål standpunkt 3,8 3,6 3,7 Norsk muntlig standpunkt 3,9 4,2 4,3 Samfunnsfag standpunkt 3,9 4,2 4,3 Vurdering: Resultatene knyttet til standpunktkarakterer for elevene viser at elevene som gikk ut av grunnskolen våren 2017 oppnådde resultater under landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, norsk muntlig og samfunnsfag. Over snittet i engelsk muntlig, matematikk, norsk hovedmål og norsk sidemål. 26

5.2.2 Eksamenskarakterer våren 2017 Indikatorer og nøkkeltall Leirfjord kommune Nordland fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,4 3,7 3,8 Engelsk muntlig eksamen 4,2 4,6 4,5 Naturfag muntlig eksamen 4,0 4,2 4,3 Samfunnsfag muntlig eksamen 3,9 4,5 4,4 Vurdering: Resultatene fra eksamen for elevene i grunnskolen våren 2017 viser i alle aktuelle fag at Leirfjord ligger under gjennomsnittet for både Nordland fylke og landet. Hvis vi sammenligner resultatene fra standpunkt og eksamen, gjør Leirfjord sine elever det dårligere på skriftlig eksamen i engelsk enn standpunktkarakteren. Det gjelder også for fylket og landet. For de muntlige fagene er det imidlertid sånn at Leirfjord i engelsk muntlig og naturfag har dårligere resultat på eksamen enn standpunkt. Eksamensresultatet for fylket og landet er bedre enn resultatet på standpunkt. I Leirfjord sammenfaller standpunkt i naturfag med eksamenskarakteren. Også her er resultatet bedre for eksamen- enn standpunktskarakter i fylket og landet. 5.2.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer multiplisert med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med en desimal. Lokale mål: Kommunens samlede gjennomsnittlige resultater målt i grunnskolepoeng ved utgangen av 10. trinn skal ligge på landsgjennomsnittet (i år 41,4) Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Leirfjord kommune skoleeier Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 02 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 41,9 37,3 36,7 38,2 40,8 39,3 39,5 40,2 40,6 41,0 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nordland fylke 39,9 40,3 40,7 40,8 41,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt 40,0 40,3 40,7 41,1 41,4 27

Som vi ser av tabellen har Leirfjord vært over gjennomsnittet både for landet, fylket og kommunegruppe 2 ( 2012-2013). Vi har ligget godt under alle gjennomsnitt i perioden 2013/2014 2015/2016, men nærmer oss landsgjennomsnittet igjen i 2016/2017. Målet må være at den positive utviklingen skal fortsette i årene som kommer. 6. Spesialundervisning 6.1 Om spesialundervisning Jamfør 5-1 i Opplæringsloven har elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Før kommunen kan gjøre et vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Dette skal gjøres av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste. Spesialundervisning kan ikke settes i gang uten samtykke fra foresatte. Det finnes ingen indikatorer på dette området i skoleporten. Datakildene her er GSI. Andel elever med spesialundervisning pr trinn fordelt på kjønn. Perioden 2015-2017 Leirfjord Trinn 1-4 trinn 5-7 trinn 1-7trinn 8-10 trinn Total Jenter Gutter 2015/2016 6,06 16,92 10,37 8,00 9,60 26,00 74,00 2016/2017 3,00 15,52 7,59 7,89 7,70 33,33 66,67 For landet som helhet var andelen elever med spesialundervisning skoleåret 2015/2016: 7,9 og skoleåret 2016/2017: 7,8. Leirfjord er nå på landsgjennomsnittet med en andel på 7,7. Til sammenligning var Leirfjord sin andel med spesialundervisning i 2013 ca 13 %. Størstedelen av elevene som fikk vedtak om spesialundervisning i 2014 / 2015 fikk 76 190 årstimer (2 5 undervisningstimer per uke). Dette var normalen i kommunen. En liten andel av elevene hadde vedtak om 1 75 årstimer (1 undervisningstime per uke eller mindre). En 28

del av elevene som fikk spesialundervisning hadde behov for mer omfattende tilrettelegging og var innvilget fra 191 270 årstimer (5 7 undervisningstimer per uke), og noen fikk 271 timer eller mer, det vil si mer enn 7 undervisningstimer pr. uke. For 2016/2017 er tallene noe annerledes. 33,33 % av elevene har vedtak med en timeprofil på 76-190 timer. 16,67 % har 191 270 timer og 44,44 % har 271 timer eller mer. Når det gjelder assistentressursen er det bare innvilget assistent for 271 timer eller mer. Andelen elever er her 33,33. Antallet elever med spesialundervisning er 18. Dette betyr at vi har relativt få elever med omfattende behov for tilrettelegging og spesielt tilpasset undervisning i skolen. 7. Overgang til videregående skole 7.1 Overganger Indikatorene for overgang til videregående opplæring gir informasjon om direkte overgang fra grunnskolen og til videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor den delen som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Overganger Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Leirfjord kommune Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Kommunegruppe 02 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Nordland fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt 2012-2012 2013-2013 2014-2014 2015-2015 2016-2016 97,6 96,2 95,0 100,0 100,0 98,7 98,5 98,0 98,2 98,5 96,7 97,3 97,6 98,2 98,4 97,8 97,8 98,0 98,0 98,1 Som det framgår av denne tabellen, har alle våre 10. klassinger fortsatt sin skolegang i videregående skole. Det er veldig bra. Leirfjord ligger over landsgjennomsnittet, kommunegruppe 2 og Nordland fylke på dette parameteret. 7.2 Frafall Frafallsindikatoren gir informasjon om den delen som ikke er i utdanning to år på rad, og gir en indikasjon på den gruppe elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Indikatoren for frafall i videregående opplæring i Norge tar utgangspunkt i alle som var elever pr. 1. oktober de to etterfølgende årene. Det er relativt vanlig at elever og lærlinger har opphold i utdanningsløpet og forsvinner ut av utdanningssystemet fra tid til annen. Noen av dem kommer tilbake til utdanning igjen, mens andre blir borte i lengre tid eller for alltid. Som teoretisk begrep blir frafall som regel brukt om fenomen som kan tyde på at det ligger noe mer alvorlig bak et opphold i utdanningsløpet. 29

Fravær i to år på rad blir derfor kategorisert som frafall, og indikatoren gir informasjon om hvor stor del av elevgruppa som tilhører en særlig utsatt gruppe. Leirfjord sin andel som registreres som frafall har steget fra 22 for periode 2011/2013, 25 for 2012/2014 til 27 for 2013/2015. Antallet er imidlertid omtrent det samme. Med et noe lavere elevtall, vil antallet holde seg ganske konstant, selv om andelen øker noe. Folkehelseprofilen for Leirfjord viser at Leirfjord ikke har et frafall som er entydig forskjellig fra landsnivået. For Nordland fylke er andelen frafall høgere enn landet som helhet. 8. Miljørettet helsevern og helsefremmende skoler Arbeidet med å få på plass prosedyrer og rutiner for å fylle kravene i Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager og kriteriene for å kunne være en helsefremmende skole, har fortsatt for fullt skoleåret 2016 / 2017. Ved skoleårets start høsten 2017, ble Tverlandet oppvekstsenter godkjent etter Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager og som helsefremmende skole og barnehage. Dette ble markert med egen tilstelning på oppvekstsenteret. Ulvangen oppvekstsenter har levert søknad om godkjenning etter Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager i oktober 2017. Det planlegges tilsynsbesøk i Ulvangen innen utgangen av oktober. LBU vil ventelig søke om godkjenning innen utgangen av 2017. 9. Andre tilsyn Det har ikke vært eksterne tilsyn ved noen av våre skoler / oppvekstsentra i 2016 / 2017. I forbindelse med arbeidet for å få skolene godkjent etter Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager, gjennomføres det systemtilsyn fra skoleeier i virksomhetene. Det har vært kommunalt tilsyn på Tverlandet. Ingen avvik eller mangler ble registrert. Rapport fra tilsynet forelegges kommunestyret som referatsak. 10. System for oppfølging Gjennom opplæringsloven er skoleeier pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Tilstandsrapporten er en del av denne oppfølgingen.. 10.1 Rollene i oppfølgingssystemet Skoleeierrollen ivaretas av kommunestyret, og den løpende kontrollen med grunnskolen ivaretas av administrasjonssjefen. Kommunalsjef oppvekst ivaretar i hovedsak skoleeieransvaret på vegne av administrasjonssjefen. 10.2 Rapporter Tilstandsrapporten inngår i systemet for skolebasert vurdering i kommunen. I tillegg rapporterer skolene gjennom årsmelding til administrasjonssjefen. Det rapporteres også månedlig og kvartalsvis på økonomi, sykefravær, avvik og klager. Administrasjonssjefen legger fram rapport for formannskap og kommunestyret hvert tertial. 30

10.3 Faste tiltak Systemet består av følgende faste tiltak som er plassert i et årshjul: - Virksomhetsvise vurderinger av elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen, nasjonale prøver, standpunkt og eksamensresultat, lokale kartlegginger og virksomhetens mål oppnåelse. Periode: januar april - Med utgangspunkt i konklusjonene i den virksomhetsbaserte vurderingen skal virksomhetsleder utarbeide en årsplan for skolen som beskriver områdene det har vært satset på, resultatene de har oppnådd, på hvilke områder det skal drives utviklingsarbeid, hvilke konkrete mål de vil oppnå og hvordan utviklingsarbeidet skal evalueres. Årsplanen skal presenteres i et felles møte mellom virksomhetsledere og kommunalsjef oppvekst i juni hvert år. - Kommunens skolefaglige ansvarlige skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for skolene i Leirfjord. Tilstandsrapporten som leveres hver høst, presenterer resultatene fra kartlegginger, undersøkelser, eksamen mm fra forrige skoleår. Tilstandsrapporten inneholder også en vurdering av grunnskolens resultat og beskriver kommunes / virksomhetene sine satsingsområder kommende skoleår. - 13.10.no Navnet kommer fra Opplæringsloven 13-10 som pålegger skoleeier å ha et system for å sikre at loven blir fulgt. Systemet har med årshjul hvor gjøremålene er lenket til lovverket. 1310 har to brukernivåer: kommuneansvarlig og virksomhetsleder, og gir oversikt over enhetenes gjøremål og status. - Ut over dette vil kommunens skolefaglige ansvarlige gjennomføre tilsynsbesøk i skolene, og ha regelmessige møter med virksomhetslederne og andre ansatte i oppvekstsektoren på ulike nivå. 10.4 Årshjul Deler av årshjulet som styrer aktivitetene i kommunens forsvarlige system for vurdering og oppfølging av skolene: Hva Tidspunkt Ansvarlig Politisk behandling Virksomhetsbasert vurdering Januar april Virksomhetsledere SU/FAU Årsmelding Januar Administrasjonssjefen FSK/KST Årsplan for skolen Juni Virksomhetsledere SU/FAU Tilstandsrapport for grunnskolen Oktober / november Kommunalsjef oppvekst FSK/KST Brukerundersøkelser / elevundersøkelser/ nasjonale prøver Høst årlig Virksomhetsledere Ingen Lokalt tilsyn Hele året Kommunalsjef oppvekst Ingen 31